Bakgrunn

I fremtidens skole har elevene en praktisk og variert skoledag hvor det i tillegg til den fagspesifikke kunnskapen i fagene også vil være større fokus på kompetanse i å kommunisere, samhandle, utforske, skape, kritisk tenkning og problemløsing på tvers av fag. Man må da ha vurderingsformer som favner denne kompetansen. Da kommer en tradisjonell 5 timers skriftlig eksamen til kort.

Regjeringen Solberg satte ned en gruppe som så på eksamen i sammenheng med fagfornyelsen, men alternative sluttvurderingsformer til eksamen ble ikke skikkelig utredet. Eksamensgruppa pekte i sin sluttrapport fra 2020 på at eksamen bør fornyes. En god sluttvurdering må både være pålitelig, gyldig, håndterbar og rettferdig. Dagens eksamensordning har ifølge rapporten svakheter på alle disse områdene, som gjør at sluttvurderingen på sikt vil ha en utfordring med å leve opp til de forventningene skolen og samfunnet har til ordningen.

Forslagsstillerne ønsker at det skal utredes mer læringsfremmende og rettferdige måter å vurdere elevenes kompetanse på, som er i tråd med de nye lærerplanene. Både elever og lærere trekker fram positive sider ved for eksempel mappevurdering. Denne formen for vurdering kan omfatte flere typer dokumentasjon av elevenes kompetanse, og kan åpne for at elevene blir vurdert breiere, inkludert progresjon. Et øyeblikksbilde som for eksempel en 5-timerseksamen gir, kan byttes ut med flere komponenter i en mappe som er utviklet over tid og kan romme refleksjon over egen utvikling. Andre eksamensformer kan være tverrfaglig eksamen eller langtidsoppgave. Det er altså flere vurderingsformer der dagsform ikke vil kunne avgjøre resultatet, og eleven får vist det hun/han faktisk kan. Dette er eksempler på mer rettferdige vurderingsformer som gir flere elever større mulighet til å lykkes.

Forslagsstillerne peker på at det kan være aktuelt for enkelte fylker å gjennomføre forsøksordninger. Dette bør regjeringen legge til rette for, og om nødvendig fremme de nødvendige forslag for å gjøre dette mulig. Slike forsøk bør følges av forskning. Det er avgjørende at eventuelle forsøk gjøres i nær dialog med elever og ansatte i skolene.

Det foregår også utredningsarbeid om vurderinger i skolen, både i den varslede gjennomgangen av Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og et eget arbeid i Utdanningsdirektoratet. Forslagsstillerne ønsker fortgang i arbeidet, at det å finne gode, alternative sluttvurderingsformer til dagens eksamensform skal være et tydelig mål, og at Stortinget skal orienteres om resultatene av arbeidet.