De økonomiske sanksjonene Norge har innført etter Russlands invasjon av Ukraina, har truffet ulike deler av landet med ulik kraft. De delene av landet som er geografisk nærmest og har vært tettest økonomisk integrert med Russland, er hardest rammet. Finnmark, og spesielt Øst-Finnmark, står her i en særstilling.

Det er riktig og helt nødvendig å innføre strenge sanksjoner for å svekke den russiske økonomien og landets evne til å føre angrepskrig i Ukraina, men konsekvensene av et sanksjonsregime bør fordeles jevnt. Man må stille opp for den delen av Norge som nå er hardest rammet.

Forslagsstillerne ser positivt på tiltakspakken som ble vedtatt av Stortinget gjennom behandlingen av Prop. 78 S (2021–2022), jf. Innst. 270 S (2021–2022), hvor det blant annet ble vedtatt å etablere en lånegarantiordning, og forventer at tiltakene blir evaluert og evalueringen blir forelagt Stortinget.

Tiltakene er likevel etter forslagsstillernes syn ikke tilstrekkelige. Uansett utfall av krigen i Ukraina er det vanskelig å forestille seg at handelen og samarbeidet mellom Norge og Russland skal normaliseres i overskuelig framtid.

Forslagsstillerne mener derfor det er nødvendig med en mer gjennomgripende omstilling over til et næringsliv i Finnmark som er mest mulig uavhengig av Russland, og som samtidig sikrer grønn omstilling og vekst i nye næringer. Det vil derfor være behov for økonomiske incentiver for økt næringsaktivitet og tilflytning, i tillegg til videreutvikling av etablerte næringer. Staten må også ha en aktiv rolle i å legge til rette for flere statlige arbeidsplasser i Øst-Finnmark, for å skape et samlet sett mer robust og attraktivt arbeidsmarked.