Full gjennomgang av planer om nedbygging

Norsk naturpolitikk leverer ikke på ambisjonene i naturavtalen. Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at det foreligger planer om å bygge ned 2 777 km² natur i årene som kommer, inkludert 1 600 km² skog og over 200 km² myr. Hvis arealene som er satt av til hyttebygging, utnyttes, innebærer det for eksempel en tredobling av arealet som brukes til tettbygde fritidsboligområder.

Den naturen Norge faktisk verner, har heller ikke god nok beskyttelse. En rapport¹ fra Naturvernforbundet viser at hele 94 prosent av de som søker, får tillatelse til å sette opp bygninger, ta ut masser, drive med fiskeoppdrett og gruvevirksomhet og en lang rekke andre inngrep i norske verneområder. Bare 6 prosent av søknadene får avslag. Når Norge behandler egne verneområder på denne måten, bidrar man til å ødelegge den mest verdifulle naturen landet har, samtidig som man undergraver effekten og troverdigheten av naturavtalens målsetting om at 30 prosent av land og hav skal vernes.

Forslagsstillerne foreslår derfor en full gjennomgang av planlagte naturinngrep i Norge med mål om å redusere nedbyggingen av natur og gjøre Norge arealnøytralt. I tillegg foreslås det at Stortinget ber regjeringen ta grep for å stanse dispensasjonene til inngrep i verneområder.

Nei til vindkraft i Norges nest største inngrepsfrie naturområde

Davvi vindkraftverk er planlagt i området Laksefjordvidda-Rásttigáisa i Lebesby kommune i Finnmark og vil utgjøre et stort inngrep i Norges nest største inngrepsfrie naturområde. Bare 11 prosent av Norge er inngrepsfri natur, og en vindpark i dette området vil redusere denne andelen ytterligere. Området mellom Tanadalen og Laksefjorden er fullt samisk. Der er det flytteveier og vandreveier, og en utbygging kan påvirke reindriften i flere reinbeitedistrikter. Vindparken planlegges rett ved Rásttigáisá, som er et hellig samisk fjell. Grenselandet AS søkte² den 15. august 2022 om konsesjon for bygging og drift av vindkraftverket. Forslagsstillerne foreslår at konsesjonen avvises.

E16 og ny Ringeriksbane må legges utenom verdifulle våtmarker

Traséen for fellesprosjektet for ny E16 og Ringeriksbanen mellom Sandvika/Oslo og Hønefoss vil innebære svært store inngrep i verdifull natur, inkludert internasjonalt vernede våtmarksområder ved Storelvas utløp nord i Tyrifjorden. Traséen krysser igjennom Synneren naturreservat, hvor deler av verneområdet derfor må oppheves, og overlapper også med det foreslåtte Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat³. Videre berører traséen også utenfor verneområdene et elveslettelandskap av internasjonal verdi og som det bare finnes ett tilsvarende av i Sør-Norge. Forslagsstillerne mener inngrepet er uakseptabelt, og at andre løsninger må utredes. Da Stortinget i 2002 behandlet en sak om trasévalg for ny Ringeriksbane, konkluderte flertallet med at ny toglinje burde legges nordover langs østre bredd av Tyrifjorden og inn til Hønefoss via Åsa. En annen mulighet er å legge ny togtrasé, via Nittedal og Jevnaker. Når det gjelder utbedringen av E16, bør prosjektet nedskaleres, og det bør vurderes utbedringer av eksisterende trasé, slik at store nye naturinngrep unngås. Forslagsstillerne viser til at regjeringen utsatte hele prosjektet høsten 2022⁴. Denne utsettelsen bør utnyttes til å utrede andre trasévalg som kan bidra til å senke reisetiden på Bergensbanen og forbedre trafikksituasjonen i området.

Hordfast-utbyggingen i Vestland må stanses

Forslagsstillerne mener Hordfast-prosjektet på E39 mellom Stord og Os i Vestland vil føre til uakseptable naturinngrep. I dag går E39 mellom Os og Stord via ferjesambandet Halhjem–Sandvikvåg, mens den nye planen er å bygge bro over Bjørnafjorden og legge ny veitrasé over flere øyer. Dette vil blant annet bety store inngrep på Reksteren og Vestre Tysnesøy. Fylkesmannen i Hordaland⁵ har advart mot utbyggingen og pekt på at området har en sjeldent høy konsentrasjon av boreal regnskog i tillegg til kystmyr og sumpskoger, som begge er truede naturtyper. Denne regnskogen er en type temperert kystfuruskog som er sterkt truet. Naturen på øya Reksteren utgjør kjerneområdet for denne regnskogtypen i Norge og verden. I sitt høringsinnspill til planprogrammet fra februar 2022 peker Statsforvalteren i Vestland⁶ på omfattende funn av truede dyre- og plantearter, herunder 30 boreonemorale regnskoger, 38 kystmyrer og åtte rike sumpskoger innenfor planområdet for den nye veien, samt 375 registreringer av ulike truede dyre- og plantearter fordelt på 30 arter.

Skianlegg i villreinområder på Hardangervidda

Kommunaldepartementet ga i 2019 tillatelse⁷ til bygging av en helårs alpinlandsby i Sysendalen i Eidfjord kommune. Tillatelsen ble gitt til tross for at prosjektet får negative konsekvenser for villreinen på Hardangervidda, som er den største bestanden i Norge og en av de siste livskraftige bestandene av den opprinnelige ville fjellreinen i Europa⁸. For å ta vare på villreinen, er det avgjørende å beskytte områder med tilstrekkelig størrelse, kvalitet og variasjon slik at villreinen kan klare seg gjennom kriser og under vekslende værforhold. Alpinlandsbyen i Sysendalen er planlagt i et område villreinen brukte senest i 2021, og vil redusere villreinens livsgrunnlag enda et hakk. Etter at tillatelsen ble gitt i 2019, har villreinen havnet på rødlista over norske arter som er truet av utryddelse, og det har blitt klart at kvalitetsnormen for villrein ikke er nådd. Norsk institutt for naturforskning (NINA) sin vurdering⁹ av villreinområdet på Hardangervidda fra 2022 viser at tilstanden i dette området er klassifisert som dårlig. Forslagsstillerne mener det er uforsvarlig å svekke villreinen ytterligere ved å tillate utbyggingen av Eidfjord Resort, og at tillatelsen fra 2019 må trekkes.