Nærmere om straffeforfølgelse av ledere for angrepskrig

Da et tilstrekkelig antall stater ratifiserte Kampala-tillegget til Roma-vedtektene, fikk ICC jurisdiksjon til å dømme ledere som er ansvarlige for folkerettsstridig angrepskrig etter bestemmelsen om aggresjonsforbrytelser. En aggresjonsforbrytelse er i Roma-vedtektene definert som

«planlegging, forberedelse, iverksettelse eller utførelse av en aggresjonshandling av en person i posisjon til effektivt å utøve kontroll over eller å styre en stats politiske eller militære handling, som ved sin karakter, alvorlighet og omfang representerer en klar krenkelse av FN-pakten».

En aggresjonshandling er definert som

«bruk av væpnet makt av en stat mot en annen stats suverenitet, territorielle integritet eller politiske uavhengighet, eller som på annen måte er uforenelig med FN-pakten».

I tillegg til aggresjonsforbrytelser har ICC jurisdiksjon over krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Opprettelsen av ICC som en permanent internasjonal domstol, ofte kalt «krigsforbryterdomstolen», og definisjonen av de fire forbrytelsene domstolen har jurisdiksjon over, er basert på erfaringene fra rettsoppgjøret med Nazi-Tyskland etter andre verdenskrig, der en aggresjonsforbrytelse, den gang kalt «forbrytelse mot freden», ble definert som den største av alle krigsforbrytelser.

ICC undersøker i dag blant annet krigsforbrytelser begått på ukrainsk territorium. Men på grunn av særskilte jurisdiksjonsbegrensninger har domstolen per i dag ikke jurisdiksjon til å etterforske og straffeforfølge aggresjonsforbrytelsen. Det betyr at dersom det ikke opprettes et spesialtribunal for aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina, er det stor risiko for at de øverste ansvarlige for beslutningen om å angripe Ukraina slipper unna rettsforfølgelse for dette.

Norsk ratifikasjon av Kampala-tillegget til Roma-vedtektene

I tillegg til å opprette et spesialtribunal for aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina foreslås det at Norge ratifiserer Kampala-tillegget til Roma-vedtektene, som gir ICC jurisdiksjon til å dømme ledere for en aggresjonsforbrytelse, og at aggresjonsforbrytelse tas inn i den norske straffeloven, slik Nobels fredsprisvinner CCL, DNH og ICJ Norge ber om i brevet til regjeringen.

Norge tilhører i dag mindretallet av Russlands europeiske naboland og mindretallet av NATOs medlemsland som ikke har ratifisert denne tilleggsavtalen om straffeforfølgelse av ledere som står bak folkerettsstridig angrepskrig.

Forslagsstillerne mener det er viktig at et spesialtribunal for aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina har størst mulig oppslutning og legitimitet. For å oppnå det bør statene som bidrar til opprettelsen av et slikt tribunal, også bidra til at kriminaliseringen av aggresjonsforbrytelser gjøres mest mulig universelt gjeldende, ved å ratifisere tilleggsavtalen til Roma-vedtektene. Dette er også i tråd med løftet som ble gitt under rettsoppgjøret med Nazi-Tyskland etter andre verdenskrig, der budskapet fra seiersmaktene som ledet rettsprosessen, var at straffebestemmelsene som ble brukt til å dømme det tyske nazilederskapet, måtte gjøres permanent gjeldende for alle for å ha den tilsiktede preventive effekten mot angrepskrig i fremtiden. Men først i juli 2018, på tyveårsdagen for Roma-vedtektene, hadde tilstrekkelig mange stater gitt sin tilslutning til at ICC fikk jurisdiksjon til å dømme i saker om individuelt straffansvar for angrepskrig, og verden fikk for første gang en permanent domstol som kan dømme i saker om aggresjonsforbrytelser. Imidlertid ble det gitt særskilte jurisdiksjonsbestemmelser for denne forbrytelsen, som bidrar til at ICC per i dag ikke kan straffeforfølge det russiske lederskapet for beslutningen om å gå til krig mot Ukraina.

Videre er det viktig at Norge får en bedre nasjonal og internasjonal juridisk beskyttelse mot angrep fra fremmede makter. Ettersom Norge ennå ikke har ratifisert Kampala-tillegget, har ikke Norge adgang til å be ICC om å etterforske et eventuelt angrep på Norge som en aggresjonsforbrytelse.

Snart 82 år etter det tyske angrepet på Norge har Stortinget heller ikke vedtatt en adekvat bestemmelse om straffbar angrepskrig (aggresjonsforbrytelse) som vil kunne håndheves i norsk rett. En statlig aggresjonsforbrytelse mot Norge vil derfor kunne skje uten at norsk justisvesen får mulighet til å etterforske og straffeforfølge denne folkerettslige forbrytelsen. Det betyr at det mangler lovgrunnlag for nasjonal rettsforfølgelse av ansvarlige for en aggresjonsforbrytelse mot Norge, og at Norge heller ikke vil ha en internasjonal domstol å gå til. Forslagsstillerne mener at det i lys av Russlands brutale angrep på Ukraina haster å sikre et bedre juridisk vern mot angrep på Norge, samtidig som også den nasjonale forsvarsevnen styrkes.

Forslagsstillerne viser til at representant Bjørnar Moxnes fra Rødt to ganger har fremmet forslag om å ratifisere Kampala-tillegget. Begrunnelsen har vært å styrke Norges juridiske vern mot angrepskrig og bidra til at ledere som står bak folkerettsstridig angrepskrig, kan straffeforfølges for denne forbrytelsen. I lys av Russlands brutale og folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina bør Norge bidra til mest mulig universell håndhevelse av straffebudet mot aggresjonsforbrytelse for å forebygge angrepskrig i framtida.

Det vises til bakgrunnen i Representantforslag 63 S (2019–2020) og Representantforslag 122 S (2021–2022) for ytterligere redegjørelse om ratifikasjon av Kampala-tillegget og kriminalisering av folkerettsstridig angrepskrig i norsk straffelov.