Utfordringer med dagens sykepengeordning

Dagens sykepengeordning har flere utfordringer. En sykemeldt arbeidstaker kan som hovedregel motta sykepenger fra trygden i inntil 248 dager. Når denne perioden er over, må arbeidstakeren være helt arbeidsfør i 26 uker før en ny rett til sykepenger er opptjent. De 26 ukene er svært sårbare for mange langtids- og alvorlig syke, der senskader/tilbakefall eller kronisk sykdom gjør at mange strever med å kunne jobbe i en fulltidsstilling, og derfor blir stående uten trygg inntektssikring. Dessuten, ved overgang til arbeidsavklaringspenger, dekkes kun 66 prosent av beregningsgrunnlaget, noe som medfører en betydelig nedgang i inntekt for de fleste.

Flere ønsker å ha en fortsatt tilknytning til arbeidslivet gjennom å jobbe i en redusert stilling, men dette lønner seg ikke i henhold til sykepengeordningen.

Sykefraværsstatistikk viser eksempelvis at personer som er rammet av kreft, har gjennomsnittlig lange behandlingsforløp og flere sykefraværsperioder. Dette kan føre til at arbeidstakere kan ha varierende grad av arbeidsevne i løpet av sykdomsperioden. I tillegg kan mange oppleve store svingninger i sykdomsforløpet som kan gjøre det svært utfordrende å forutsi hvor lenge en arbeidstaker vil være sykemeldt. Kreftforeningen har ved flere anledninger tatt til orde for å innføre en mer fleksibel ordning for sykepenger. Det samme har Rådet for psykisk helse og LHL, som representerer viktige og store pasient- og brukergrupper.

Økt fleksibilitet

En mer fleksibel sykepengeordning vil være et verdifullt tiltak for å løse disse utfordringene ved at arbeidstakere gis mulighet til å være i jobb til tross for varierende arbeidsevne. Det foreslås at sykepengeperioden utvides inntil to år avhengig av sykemeldingsgrad, og at den organiseres som en tidskontoordning som sikrer gode muligheter for å stå delvis i arbeid under sykemelding. Antall dager med rett til sykepenger utvides ikke, men tidskontoordningen sikrer økt fleksibilitet og mulighet til en fortsatt tilknytning til arbeidslivet.

Parallelt må oppsigelsesvernet ved sykdom beholdes og utvides til å gjelde hele sykepengeperioden (inntil to år). Partssamarbeidet i oppfølgingen må også forsterkes for å forhindre frafall fra arbeidslivet. Dialog og samspill mellom arbeidsgiver, arbeidstaker, lege/sykemelder og Nav er svært viktig. De som står utenfor arbeidslivet når de blir syke, må også sikres oppfølging fra Nav og lege/sykemelder. Dette vil igjen føre til større mulighet for oppfølging, og en mer fleksibel sykemelding vil kunne motivere flere til å «spare» dager og dermed beholde tilknytningen til arbeidsstedet i en tidligere fase.