Bakgrunn

Det finnes i dag rundt 450 000 hytter i Norge. Det vil si én hytte per 12 innbyggere. I tillegg kommer fritidsboliger som ikke er regulert som fritidsboliger. Det er også regulert store arealer til nye fritidsboliger. Behovet for ytterligere nye hyttefelt utover det som allerede er regulert, er derfor lavt.

Norsk institutt for naturforskning kom i 2022 med en rapport som viser at det er svært store områder satt av til nye hyttefelt, både regulerte og ikke regulerte:

«Resultat av analysen viste at 1 560 km² (dvs. 1 560 000 dekar) landareal er satt av til byggeområde for fritidsbebyggelse i de tilgjengelige kommunale arealplandata. Av det totale arealet satt av til fritidsbebyggelse, kan 1 187 km² anses som tomtereserve. Av tomtereserven er 643 km² (54 %) uregulert, men avsatt i kommuneplan, mens 544 km² (46 % av tomtereserven) er regulert. Den regulerte tomtereserven omfatter både hele planområder som ennå ikke er bygd ut, og ledige byggearealer i områder som allerede er delvis bebygd.»

Bygges disse arealene ut, vil det forverre naturkrisen betydelig, og føre til at samfunnet bruker svært store ressurser på å bygge infrastruktur for å legge til rette for nye hytter. Nye hyttefelt krever mer kraft, og dermed også mer nettutbygging. Samtidig fører det også til økt behov for veier ut til områdene med hytter, som igjen fører til mer naturnedbygging.

Halvparten av tomtereservene for nye hytter er i dag plassert i områder med få eller ingen inngrep. Kun 0,9 prosent er plassert i allerede tett bebygde områder. Mange av de regulerte tomtereservene kan være i områder hvor man ikke ønsker utbygging. Stortinget har vedtatt at det skal komme et forbud mot nedbygging av myr, likevel er rundt 10 prosent av planlagte nye hytter plassert i myrområder. Derfor er det viktig å få på plass en gjennomgang og planvask av gamle reguleringsplaner.

Nye hyttefelt er mange steder også en utfordring for både den samiske tamreindrifta og for villreinen. Hyttefeltene splitter opp arealene og gjør det vanskelig å drive med rein, samt at både tamrein og villrein presses inn på mindre områder og opplever økt forstyrrelse.

Nye hyttefelt har ofte høy standard, og dermed også et høyt strømforbruk. Forslagsstillerne ønsker å prioritere krafta til andre formål enn til hyttefelt, og ønsker derfor at regjeringen vurderer å ikke gi nye hyttefelt nettilknytning.