Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
De siste årene har høye og ustabile strømpriser skapt betydelige utfordringer for både folk og næringsliv. De høye strømprisene har særlig vært krevende for dem med lave inntekter og eldre boliger. Strømstøtteordningen fra Arbeiderpartiet-Senterpartiet-regjeringen har fungert som en støtpute for husholdningene mot de aller høyeste strømprisene, men svakhetene i selve strømsystemet er i liten grad tatt tak i.
Senterpartiet foreslår derfor i en rekke representantforslag tiltak som vil gjøre noe med svakhetene i selve strømsystemet.
Forslagsstillerne er opptatt av at det uansett system ikke fremstår som rimelig at staten i den krevende situasjonen Norge står overfor, med høye og ustabile kraftpriser, skal kreve inn en høy særavgift på strøm. Under Solberg-regjeringen ble elavgiften og norske strømforbrukere benyttet som en ekstra lommebok for å få budsjettene til å gå opp, og elavgiften ble økt mer enn prisstigningen i 2014, 2015 (to ganger) og 2016. Etter at Høyre og Fremskrittspartiet dannet regjering i 2013, økte elavgiften med 44 prosent, fra 11,61 øre/kWt til 16,69 øre/kWt i 2021 eller omtrent det dobbelte av den generelle prisstigningen. Solberg-regjeringen økte altså gjennom regjeringsperioden avgiftstrykket på strømkundene betydelig – til stor ulempe for både folk og næringsliv.
Da Senterpartiet høsten 2021 gikk inn i regjering sammen med Arbeiderpartiet, var en av de kraftigste prioriteringene å få ned elavgiften. I statsbudsjettet for 2022 fikk Senterpartiet gjennomslag for å redusere elavgiften med 2,9 mrd. kroner, bl.a. gjennom å halvere avgiften på vinteren. Dette tilsvarer en besparelse på drøyt 700 kroner inkludert mva. for en gjennomsnittlig husholdning i Sør-Norge per år. I tillegg var det betydelige besparelser for næringslivet. Elavgiften gir likevel fortsatt staten inntekter på ca. 10,8 mrd. kroner per år. Forslagsstillerne mener det bør være et mål å trappe avgiften ytterligere ned. En slik utfasing vil innebære en betydelig besparelse for husholdninger, hytter og fritidshus, jordbruk, havbruk, tjenesteytende næringer og offentlig sektor. Besparelsen vil variere ut fra strømforbruk og når strømmen brukes, men en gjennomsnittlig husholdning i Sør-Norge vil spare i gjennomsnitt ca. 2 800 kroner inkludert mva. i året dersom hele elavgiften fjernes. For en enebolig vil besparelsen i gjennomsnitt kunne være ca. 3 700 kroner per år.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2026 fortsette utfasing av avgift på elektrisk kraft (elavgiften).
|
Geir Pollestad |
Trygve Slagsvold Vedum |
Gro-Anita Mykjåland |