Bakgrunn
Sommeren 2023 annonserte regjeringen at den
vil elektrifisere Melkøya med kraft fra land. Regjeringen, den gang
bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, la fram et såkalt
industri- og kraftløft for Finnmark, som innebar massiv utbygging
av både vindkraft og kraftlinjer, noe som kommer i konflikt med
eksisterende næringer og naturhensyn.
Stortinget fikk ikke saken til behandling, da
endret plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift
(PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG så vidt falt under kostnadsgrensen
for stortingsbehandling på 15 mrd. kroner. I regjeringens budsjettforslag
for 2025 hadde kostnadsanslaget allerede passert grensen og er nå
oppe i 16,3 mrd. kroner. Det er i seg selv et demokratisk problem
at Stortinget aldri fikk adgang til å behandle prosjektet fra starten
av.
Sokkeldirektoratet (den gangen Oljedirektoratet) har
gjort en vurdering av karbonfangst og -lagring, etter pålegg fra
Stortinget, men uten egentlig å komme med en ny utredning. Det var
også bemerkelsesverdig at Gassnova, statens foretak for karbonfangst,
ikke ble konsultert.
Elektrifisering av sokkelen vil ha store konsekvenser
for kraftsystemet, for tilgang på rimelig strøm og for natur i Nord-Norge,
gjennom storstilt utbygging av vindkraft og kraftlinjer.
Dette taler for at et nytt stortingsflertall
tar stilling til den videre elektrifiseringen av Melkøya.