Bakgrunn
Seksuallovbrudd er alvorlig for ofrene og for samfunnet.
Det er svært viktig at politiet har kapasitet og kompetanse til
å sikre effektiv etterforskning av voldtekt og seksuallovbrudd,
og at domstolene har kapasitet til å håndtere sakene raskt. Det
er viktig at seksuallovbrudd har et straffenivå som er i samsvar
med allmennhetens rettsfølelse, og at domstolene har mulighet til
å ilegge høy straff i de alvorligste sakene.
I forbindelse med behandling av Prop. 132 L
(2024–2025) Endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang
m.m.) (samtykkeloven) ble det vedtatt å senke strafferammen for
enkelte seksuallovbrudd. Det gjelder for grov voldtekt fra 21 år
til 15 år, for grovt uaktsom voldtekt fra 6 år til 3 år, og for
særlig grove overtredelser av grovt uaktsom voldtekt fra 10 år til
6 år.
Når det gjelder senkning av strafferammen for
grov voldtekt, ble det gjort unntak for tilfeller der fornærmede
som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller
helse. I realiteten vil da flere grove overgrepstilfeller ikke falle
inn under dette unntaket. Dommere bør gis større handlingsrom i
straffeutmålingen ved å både redusere minstestraffer og øke maksstraffene.
Derfor bør strafferammen for disse seksuallovbruddene igjen heves
til sitt tidligere nivå.
I samme proposisjon ble det – på bakgrunn av
utvidelsene av voldtektsbestemmelsen – foreslått at unntaket fra
foreldelse av straffansvar i straffeloven § 91 begrenses til å gjelde
grove voldtekter som nevnt i straffeloven § 293. Forslagsstillerne
mener voldtekt er et så alvorlig lovbrudd at det ikke bør foreldes.