Investeringstilskudd for omsorgsboliger og sykehjem

Investeringstilskuddet skal hjelpe kommunene med å bygge opp kapasiteten i omsorgstjenestene i tråd med økende antall eldre og pleietrengende. Forslagsstillerne mener derfor at ordningen skal gjelde nye plasser. Mange kommuner rapporterer at kravene som stilles i ordningen, gjør byggene unødvendige dyre og hindrer nytenking mht. hvordan byggene skal utformes. Dersom kommunen bygger en omsorgsbolig uten investeringstilskudd, stiller staten ingen særskilte krav. Det bør derfor være tilstrekkelig at investeringstilskuddet kun krever at det er reelt nye plasser som bygges.

Søknadsbaserte ordninger

I 2017 gjennomførte regjeringen Solberg en områdegjennomgang av øremerkede tilskudd til kommunesektoren. Den viste at det var nærmere 250 tilskuddsordninger, og at det ble gitt 44,4 mrd. kroner til kommuner og fylkeskommuner utenom de frie inntektene. En tilsvarende undersøkelse fra Menon Economics på oppdrag fra KS i 2022 fant 182 ulike tilskuddsordninger, der 70 av disse var på under 10 mill. kroner. Tilskuddsordninger medfører at administrasjonen må bruke mye ressurser på å både søke og rapportere på hvordan de omsøkte midlene er brukt. I mange tilfeller kan det derfor være bedre for kommunene at de får bevilgninger over rammetilskuddet ved tilpassede utgiftsnøkler.

Terskelen for rapportering på tilskudd har stått stille på 100 000 kroner siden 2003. Det fører til at det skrives rapporter for praktisk talt alt, på toppen av en detaljert søknad.

Omfanget av søknadsbaserte ordninger øker behovet for byråkrati hos både tildeler og mottaker. Det totale antallet ordninger må ned, slik at kommunene og staten bruker færre ressurser på dette. Forslagsstillerne mener staten må ha tillit til at kommunene bruker midlene i tråd med søknadsformålet. Rapporteringskravene må bli færre, og det må vurderes om stikkprøvekontroller i stedet er bedre.

Bemanningsnormer

Innføringen av bemanningsnormer i skole og barnehage har vært viktig for å øke bemanningen. Samtidig er de rigid innrettet, slik at ett ekstra barn over normens grense utløser krav om et helt ekstra årsverk. Det gir kommuner svært liten fleksibilitet til å prioritere ressursene der behovene er størst. Normene bør gjøres mer fleksible.

Statlig detaljstyring, tilsyn og veiledning

Kommunene får tildelt sine oppgaver gjennom en lang rekke lover og forskrifter. I tillegg har ulike myndigheter og fagorgan etablert retningslinjer og veiledere som detaljerer hvordan oppgaver bør gjennomføres. Mange kommuner opplever at når statsforvalteren gjennomfører tilsyn, legger statsforvalteren til grunn tjenestestandarden som er gitt i ulike veiledere, selv om dette ikke er lovfestet. Faglige veiledere kan være til stor nytte, men når statusen på dokumentene er uklar og omfanget totalt sett er svært stort, går vinningen opp i spinningen.

Kommuner rapporterer at de opplever økende mengder tilsyn fra statsforvalter og andre statlige myndigheter, og at det krever store ressurser å følge opp dette. Samtidig rapporterer også flere at tilsyn kan ha positive sider ved at kvaliteten i tilbudet blir vurdert. Hovedinntrykket til forslagsstillerne er likevel at tilsynsmengden og -metodikken medfører at kommuner bygger opp unødvendig mye dokumentasjonskrav, for å være klare dersom det kommer tilsyn.

Forslagsstillerne mener den totale mengden statlige retningslinjer bør reduseres, og statusen til ulike dokumenter bør tydeliggjøres. Videre mener forslagsstillerne at i mange tilfeller vil veiledning fra myndighetene være mer hensiktsmessig enn tilsyn, og at ressursene bør vris i den retningen.

Forsøk

Frikommuneforsøket som Stortinget ba om, har ikke kommet godt nok i gang. En av årsakene ser ut til å være at forsøksloven ikke åpner for tilstrekkelig omfattende forsøk, som er det kommunene ønsker. En annen ser ut til å være at staten ikke er delaktig i forsøkene. Forslagsstillerne mener at flere ideer bør prøves ut, og at regelverket bør mykes opp.

Plan og bygg

Kommunene opplever å bruke mye tid og ressurser på plan- og arealsaker. Det skyldes både et komplisert regelverk og at statsforvalteren i for stor grad fremmer eller varsler innsigelse. Forslagsstillerne mener dette regelverket må forenkles, og at statsforvalteren må vektlegge lokale vedtak og lokalt skjønn i større grad. I den grad det trengs nasjonale vedtak, bør regjeringen foreslå det.

Digitale fellesløsninger

Norge er et lite land, selv om det har 357 kommuner. Der det er hensiktsmessig, bør man etterstrebe digitale fellesløsninger, slik at ikke alle må lage sin egne. Det er fortsatt et stort behov for slike løsninger, som kan forenkle mye for kommunene.