Bakgrunn
Den sikkerhetspolitiske situasjonen krever rask og målrettet
styrking av Forsvarets kapasitet, ikke minst evnen til å øke antall
rekrutter og gjennomføre utdanningen effektivt. I regjeringens langtidsplan
for forsvarssektoren 2025–2036 (Prop. 87 S (2023–2024)) er det fastslått
at Haslemoen leir skal vurderes som et midlertidig supplement for
raskt å kunne øke utdanningskapasiteten ved rekruttutdanningen,
frem til Terningmoen er fullt utbygd innen planhorisonten. Haslemoen
er et tidligere militært område med betydelig areal og eksisterende
bygningsmasse (eiendom, bygg og anlegg (EBA)) som er holdt i god
stand etter at leiren ble avviklet som fast base i 2004. Gjenbruk
av eksisterende infrastruktur på Haslemoen gir potensial for rask
opptrapping og lavere kostnader enn ved rene nyetableringer.
Allerede i dag brukes Haslemoen leir til forlegning og understøttelse
for Heimevernet, under øvelser, og leiren kan videreutvikles for
NATO-interoperabilitet og mottak av allierte med fokus på øving,
forsterkning og logistikk. Dette styrker totalforsvaret, øker tempoet
i utdanningen og avlaster kritiske kapasiteter i en periode med
økt sikkerhetspolitisk usikkerhet.
Forsvarsløftet bekrefter alvoret i den sikkerhetspolitiske situasjonen
Norge står i. Det forplikter til rask oppbygging. I dette bildet
mener forslagsstillerne at Haslemoen leir fremstår som en strategisk
nøkkelressurs – tilgjengelig, kosteffektiv og operativt relevant.
Ved gjenbruk av leirens betydelige EBA-kapasiteter kan Forsvaret
umiddelbart få tilgang til forlegning for om lag 800 soldater og
100 befal, omfattende kurs- og øvingsfasiliteter, et stort antall
skytebaner, sprengningsfelt, ammunisjonsbunkere, landingsbane, samt
lager- og verkstedsarealer – uten vesentlige nyinvesteringer i nye, kostbare
EBA-kapasiteter. Forslagsstillerne mener samtidig at Haslemoen ikke
bare bør vurderes som en midlertidig løsning, men som et strategisk
supplement til Terningmoen leir og Rena leir, med mulighet for fremtidig
aktivitet knyttet til blant annet Brigade Sør.