Bakgrunn
1. januar 2020 markerte et sluttpunkt for Solberg-regjeringens
kommunereform. 428 kommuner var blitt til 354 kommuner. Nær én av
tre innbyggere opplevde endringer i sin kommune. I etterkant ble
det gjort noen få oppdelinger, men hoveddelen av reformen ligger
fast. Reformen innebar den største endringen av kommunestruktur
i Norge siden 1960-tallet. I alle landsdeler ble kommuner berørt,
både svært små og flere av landets største.
Reformen er foreløpig ikke blitt evaluert.
Startskuddet for reformen gikk mer enn seks år tidligere. i Sundvolden-plattformen
slo den ferske Solberg-regjeringen i oktober 2013 fast at regjeringen
hadde som mål å «gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for
at nødvendige vedtak blir fattet i perioden».
I juni 2015 behandlet Stortinget Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen
– nye oppgaver til større kommuner, hvor prinsippene for reformen
ble slått fast.
I juni 2017 behandlet Stortinget Prop. 96 S (2016–2017) Endringer
i kommunestrukturen, hvor det ble fattet en lang rekke vedtak om
sammenslåinger, inkludert mange tvangssammenslåinger.
I 2017 ble det, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
avlevert en såkalt nullpunktmåling fra Senter for økonomisk forskning
ved NTNU i samarbeid med flere andre forskningsinstitusjoner. Den
hadde som formål å legge et grunn for at det i ettertid skulle kunne
evalueres om eller i hvor stor grad kommunereformen oppnådde sine
mål.
Etter at reformen ble sluttført er det utført forskningsrapporter
på enkelte avgrensede områder, spesielt knyttet til valgdeltakelse.
Viktige sider ved reformen og reformen som helhet er imidlertid
ikke blitt oppsummert og evaluert. Man mangler et skikkelig kunnskapsgrunnlag
om de samfunnsmessige konsekvensene.
I kommuneproposisjonen 2022 (Prop. 192 S (2020–2021)) skrev daværende
regjering:
«Nullpunktundersøkelsen for kommunereformen ble ferdigstilt
i 2017, og departementet vil gjennomføre en helhetlig evaluering
av kommunereformen på et senere tidspunkt.»
Dette var sist gang en slik helhetlig evaluering er blitt omtalt
i en kommuneproposisjon.
Nå er det gått seks år siden reformen var gjennomført. Den nye
kommunestrukturen har satt seg og gamle kommuner er fullt integrert
i nye, sammenslåtte kommuner. Det er gjennomført lokalvalg med ny
kommunestruktur. Samtidig er det kort nok i tid siden reformen til
at hoveddelen av både vanlige ansatte og ledere også har arbeidet
i de gamle kommunene. Også hoveddelen av lokalpolitikerne har erfaring
fra gamle og nye kommuner.
Det er rett og slett på tide å evaluere kommunereformen.
En slik evaluering bør vurdere sentralisering, altså i hvilken
grad tjenester og tilbud er blitt eller er på vei til å bli sentralisert
internt i de nye kommunene. Videre bør den vurdere hvordan innbyggere,
ansatte, ledere og lokalpolitikere har opplevd sammenslåingen og
hvordan dette har påvirket beslutningsprosesser og lokaldemokrati.
Hvordan er for eksempel den geografiske representasjonen i de nye
kommunestyrene, og har dette påvirket beslutningsprosessene? Videre
bør den vurdere hvordan sammenslåingen har påvirket kommunenes økonomiske
situasjon, og den bør vurdere hvordan fagmiljøene fungerer og hvordan
sammenslåing har påvirket kvaliteten i tjenester og tilbud. Videre
bør den også vurdere om det i dag er forskjell på kommuner som ble slått
sammen med tvang og de øvrige kommunene, samt om det er forskjell
på sammenslåtte kommuner og øvrige kommuner.
Behovet for en slik evaluering forsterkes av Kommunekommisjonen.
Den ble satt ned i mai 2025 av regjeringen og avga sin første delrapport
i januar 2026. Den andre og siste delrapporten skal etter planen
legges frem i løpet av 2026. Kommisjonen skriver i første delrapport
at blant annet kommunestruktur er noe av det den vil se på i den
andre rapporten.
Kommune-Norge står nå i en svært krevende økonomisk situasjon.
Det er riktig å snakke om en krise. Sektoren har, ikke minst gjennom
KS, gitt klar beskjed om hvor presset økonomien i mange kommuner
faktisk er. Antall kommuner på ROBEK-listen øker, og i mange kommuner
er disposisjonsfond oppbrukt. Senja kommune i Troms kan stå som
eksempel. Kommunen er en sammenslåing av fire tidligere kommuner.
Der har kommunestyret nylig vedtatt å legge ned fem av seks sykehjem.
Bare i det nye kommunesenteret, Finnses, skal det i fremtiden være
ordinært sykehjem.
Nåværende regjering har ved flere anledninger uttrykt seg positiv
til nye kommunesammenslåinger. Den har avvist tvangsbruk eller en
sentralt initiert kommunereform, men har bekreftet gjennom mediene
at den er i dialog med enkeltkommuner om mulige nye sammenslåinger
og kobler selv dette ikke minst til den økonomiske situasjonen.
For eksempel uttalte kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran
følgende til Aftenposten 16. januar 2026:
«Jeg er ganske sikker på at det kommer til å bli færre kommuner,
fordi det som kommunene står overfor nå, det krever såpass mye av
kommunene.»
Med dette som bakteppe er det helt nødvendig å få på plass en
evaluering av forrige runde kommunesammenslåinger.