Beredskapsproduksjon av legemiddel og medisinsk
utstyr
Det er fabrikkar i Noreg som kan produsere ei
rekkje viktige legemiddel, men ingen av dei har avtale med norske
myndigheiter i tilfelle krise, krig eller konflikt. Det same kan
gjelde for medisinsk utstyr. Trass i fleire stortingsvedtak om beredskapsproduksjon
av legemiddel og inngåing av beredskapsavtalar er det i dag ikkje inngått
ein einaste beredskapsavtale mellom myndigheitene og norske legemiddelprodusentar.
Erfaringane frå pandemien, auka geopolitisk
usikkerheit og vedvarande legemiddelmangel i Europa har synleggjort
kor sårbare globale forsyningskjeder for legemiddel kan vere. Fleire
land arbeider derfor aktivt med å styrke eigen produksjonskapasitet
eller etablere beredskapsordningar for produksjon av kritisk viktige legemiddel.
Men i Noreg inngår i dag ikkje nasjonal produksjonskapasitet som
eit operativt verkemiddel i legemiddelberedskapen.
I Dagens medisin 10. mars 2026 svarar departementet
på manglande beredskapsavtalar for produksjon av legemiddel ved
å vise til DMP (Direktoratet for medisinske produkt) som har ansvar
for legemiddelberedskap. DMP svarar på si side at dei ikkje er kjende
med at det føreligg offentlege avtalar om beredskapsproduksjon.
Slike avtalar har heller ikkje DMP myndigheit til å opprette.
Ifølgje Legemiddelindustrien (LMI) er det fullt
mogleg å få opp beredskapsproduksjon av legemiddel i Noreg i løpet
av kort tid, om det er gjort avtalar med fabrikkane og kjøpt inn
råvarer og emballasje på førehand. I 2020 konkluderte dåverande
Statens legemiddelverk med at eksisterande norske fabrikkar på kort sikt
kunne produsere paracetamol og metformin (blodsukkersenkande medisin),
og norske fabrikkar kunne til dømes også produsere infusjonspreparat
til bruk i ein masseskadesituasjon, lokalbedøving og sterke smertestillande.
Også medisinsk utstyr vil fort gå tomt i ein krisesituasjon, og
beredskapsavtalar for norsk produksjon vil også kunne vere aktuelt
her.