Beredskapsproduksjon av legemiddel og medisinsk utstyr

Det er fabrikkar i Noreg som kan produsere ei rekkje viktige legemiddel, men ingen av dei har avtale med norske myndigheiter i tilfelle krise, krig eller konflikt. Det same kan gjelde for medisinsk utstyr. Trass i fleire stortingsvedtak om beredskapsproduksjon av legemiddel og inngåing av beredskapsavtalar er det i dag ikkje inngått ein einaste beredskapsavtale mellom myndigheitene og norske legemiddelprodusentar.

Erfaringane frå pandemien, auka geopolitisk usikkerheit og vedvarande legemiddelmangel i Europa har synleggjort kor sårbare globale forsyningskjeder for legemiddel kan vere. Fleire land arbeider derfor aktivt med å styrke eigen produksjonskapasitet eller etablere beredskapsordningar for produksjon av kritisk viktige legemiddel. Men i Noreg inngår i dag ikkje nasjonal produksjonskapasitet som eit operativt verkemiddel i legemiddelberedskapen.

I Dagens medisin 10. mars 2026 svarar departementet på manglande beredskapsavtalar for produksjon av legemiddel ved å vise til DMP (Direktoratet for medisinske produkt) som har ansvar for legemiddelberedskap. DMP svarar på si side at dei ikkje er kjende med at det føreligg offentlege avtalar om beredskapsproduksjon. Slike avtalar har heller ikkje DMP myndigheit til å opprette.

Ifølgje Legemiddelindustrien (LMI) er det fullt mogleg å få opp beredskapsproduksjon av legemiddel i Noreg i løpet av kort tid, om det er gjort avtalar med fabrikkane og kjøpt inn råvarer og emballasje på førehand. I 2020 konkluderte dåverande Statens legemiddelverk med at eksisterande norske fabrikkar på kort sikt kunne produsere paracetamol og metformin (blodsukkersenkande medisin), og norske fabrikkar kunne til dømes også produsere infusjonspreparat til bruk i ein masseskadesituasjon, lokalbedøving og sterke smertestillande. Også medisinsk utstyr vil fort gå tomt i ein krisesituasjon, og beredskapsavtalar for norsk produksjon vil også kunne vere aktuelt her.

Lagring av verkestoff av legemiddel og ny kartlegging

Lagring av legemiddel er innført og er viktig for å styrke legemiddelberedskapen. Men i tillegg til lagring av ferdig medisin bør ein lagre verkestoff (API, Active pharmaceutical ingredient). API-ar har lengre haldbarheit og er billegare å kjøpe inn, og vil bidra til å styrke legemiddelberedskapen og moglegheita til å raskt få produsert medisin. Det bør difor bli krav til lagring av verkestoff, og ikkje berre ferdig medisin. Dette vil gi grunnlag for beredskapsavtalar som kan fungere godt og enklare auke produksjonen nasjonalt av kritisk viktige legemiddel.

DMP sit i dag på ei kartlegging som ikkje viser moglegheitene for norsk produksjonskapasitet for legemiddel. For å få framgang i nordisk samarbeid m.m. vil det vere viktig med ei ny kartlegging. Kartlegginga av produksjonskapasitet som blei gjennomført våren 2020, tok utgangspunkt i kva for legemiddel det kunne etablerast produksjon av i løpet av nokre få månader. Omstilling av legemiddelproduksjon tek normalt vesentleg lengre tid om det ikkje er førebudd. Ei kartlegging med så korte tidshorisontar vil derfor i stor grad reflektere eksisterande produksjon, og gjev eit avgrensa bilete av kva produksjonspotensial som finst i Noreg.

Helseberedskap viktig for totalberedskapen

I totalberedskapsåret 2026 hastar det meir enn nokon gong å sikre auka nasjonal legemiddelberedskap og auka beredskap for nødvendig medisinsk utstyr. Nasjonal politikk må støtte opp om legemiddelproduksjonen og kompetansemiljøa som finst i Noreg, og lage beredskapsavtalar med tanke på krisesituasjonar som kan kome. Legemiddelberedskap må ikkje berre vurderast ut frå ein normalsituasjon og normalbruk. Vurderingar av norsk legemiddelberedskap må også omfatte scenario som katastrofar, ulukker, krigstilstandar eller andre større akutte hendingar. Beredskapslager er nødvendige, men ikkje tilstrekkelige. Auka lagring gir viktig tidsgevinst i ei krise. Beredskapsproduksjon i Noreg vil styrke beredskapen ytterlegere og gi større handlingsrom over tid.