Representantforslag om nullutslippshurtigbåter

Dette dokument

  • Representantforslag 187 S (2025–2026)
  • Fra: Lars Haltbrekken, Marthe Hammer, Anne Lise Gjerstad Fredlund og Ingrid Fiskaa
  • Sidetall: 2
Søk

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

Hurtigbåter er en viktig del av samferdselstilbudet i Norge og avgjørende for folk som bor langs kysten. I Norge er det om lag 100 hurtigbåtsamband og rundt 200 hurtigbåter.

Hurtigbåter med fossil framdrift er det transportmiddelet som har høyest utslipp per passasjerkilometer, også høyere enn fly. Regjeringen forslo i 2021 å innføre nullutslippskrav til hurtigbåter fra 2025. I 2025 innførte regjeringen krav til nullutslipp for ferjer, men nullutslippskrav til hurtigbåter er ikke fulgt opp. I Industrimeldingen (Meld. St. 16 (2024–2025) Industrien – konkurransekraft for en ny tid) viser regjeringen til at hurtigbåtsegmentet er krevende å omstille på grunn av krav til strekningslengde og høy fart, og viser til dette som begrunnelse for å avvente med å innføre krav til nullutslipp for hurtigbåter. Det henger sammen med at batterier i mindre grad er egnet som nullutslippsteknologi for hurtigbåter over lengre distanser, mens det er godt egnet for ferjer.

En rekke fylkeskommuner har valgt å satse på batterielektriske hurtigbåter, og midler som er bevilget gjennom Klimasats og Hurtigbåtprogrammet er i sin helhet gått til dette. Satsingen på batterielektriske hurtigbåter har i stor grad ført til tekniske og operasjonelle utfordringer der de er tatt i bruk.

Ny modell for utvikling av framtidens nullutslippsteknologi i hurtigbåt

Utfordringer med batterielektriske hurtigbåter har ført til at flere fylkeskommuner har pekt på at staten må ta større ansvar i utviklingen av nullutslippsløsninger for hurtigbåter. Fylkeskommunen er ikke blitt satt økonomisk eller teknisk i stand til å drive fram ny teknologi. Statens vegvesen er den offentlige aktøren som har hatt ansvar for, og har drevet fram, batterielektriske ferjer. Statens vegvesen har også ansvar for de første hydrogenanskaffelsene med MF Hydra og Vestfjordfergene og anskaffelse av den første autonome ferjen. Statens vegvesen har den kompetansen og erfaringen som kreves for å drive fram egnet nullutslippsteknologi for hurtigbåtsegmentet.

En satsing på nullutslippshurtigbåter vil gi investeringer og arbeidsplasser i Kyst-Norge og eksport av norsk kompetanse og teknologi.

Tydelige politiske prioriteringer har gjort Norge til et foregangsland for utvikling av nullutslippsteknologi i maritim sektor. En satsing på nullutslippshurtigbåter er et naturlig neste steg som vil bidra til å styre Norges posisjon ytterligere og løfte Norge fram som en ledene maritim nasjon. En slik satsing vil sikre nye milliardinvesteringer og arbeidsplasser flere steder langs kysten og med det også bidra til å styrke norsk beredskap. En satsing på nullutslippshurtigbåter vil styrke både norsk energisikkerhet og aktivitet og kompetansebygging for norsk verftsindustri.

Det er viktig å videreføre arbeidet som til nå er blitt gjort på hurtigbåter, slik at man ikke mister opparbeidet kompetanse og posisjon i markedet. Videre er det vesentlig at hurtigbåter også kan bidra til å nå regjeringens uttalte mål for reduserte klimagassutslipp inn mot 2035. Det betyr at en pilot bør være på plass senest 2030, og at en deretter kan rulle ut flere ruter fortøpende i takt med kontrahering av nye rutepakker.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:
  1. Stortinget ber regjeringen videreføre arbeidet med å utvikle nullutslippsløsninger for hurtigbåter gjennom en ny satsing på nullutslippshurtigbåter.

  2. Stortinget ber regjeringen sikre at ansvaret for anskaffelse, utvikling og demonstrasjon av nullutslippshurtigbåter tillegges en aktør som har nødvendige ressurser, kompetanse og erfaring til å kunne gjennomføre en slik satsing.

  3. Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for kontrahering og utvikling av nullutslippsteknologi på krevende ruter som Nordlandsekspressen og en plan for videre demonstrasjon og utrulling av teknologien som gir nødvendig forutsigbarhet for involverte aktører, slik at satsingen bidrar til en utvikling som vil komme norsk næringsliv og norske arbeidsplasser til gode. Det skal tas sikte på at piloten kommer i drift innen 2030.

19. mars 2026

Lars Haltbrekken

Marthe Hammer

Anne Lise Gjerstad Fredlund

Ingrid Fiskaa