Bakgrunn

Folkeregisterloven setter rammene for grunnleggende infrastruktur i norsk forvaltning og berører alle landets borgere. Loven regulerer registrering av bosted, flytting og sentrale personopplysninger – som navn, adresse, sivilstand, barn, fødselsdato og oppholdsstatus – og legger dermed viktige premisser for både offentlige tjenester og den enkeltes rettigheter. Dagens lovverk har sitt utgangspunkt i loven fra 1970 og ble sist revidert i 2016, da primært for å legge til rette for digitalisering og effektivisering i offentlig sektor.

Samfunnsutviklingen gjør det nødvendig med en ny gjennomgang for å sikre et mer tidsriktig og fleksibelt regelverk. Blant områdene som skaper utfordringer i dag, er reglene om bosted for ektefeller, foreldre og pendlere. I enkelte tilfeller har lovverket ført til at ektefeller risikerer å måtte formelt skille seg for å kunne registreres med ulike adresser dersom de ikke omfattes av unntaksreglene om særbo. Slik registrering kan eksempelvis være nødvendig for å tiltre et folkevalgt verv.

Dagens regler er i for liten grad tilpasset moderne familieliv og mobilitet, og de kan bidra til unødvendig byråkrati og uheldige utslag for vanlige familier. Forslagsstillerne mener folkeregisterlovens bostedsbestemmelser bør moderniseres. Et slikt forslag kan utarbeides i et mindre lovutvalg, en enpersonsutredning eller internt i departementet.