Prop. 141 S (2016-2017), Innst. 445 S (2016-2017)

• Forslag nr. 6 fra Hansson, Rasmus på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  
  «Stortinget ber regjeringen innlede nye forhandlinger med jordbrukets organisasjoner og legge frem et nytt oppgjør i tråd med følgende prinsipper:
  
  - Den samlede rammen for oppgjøret økes til 900 millioner kroner.
  - Målprisen på norsk korn økes med 25 øre, og arealtilskuddet til grovfôr økes.
  - Bunnfradraget fjernes for å styrke de minste brukene.
  - Regjeringen sikrer en utvikling i tråd med ressursgrunnlaget ved å påbegynne en gradvis
  gjeninnføring av toppavgrensingene på husdyrtilskuddet, arealtilskuddet og
  distriktstilskuddet til frukt, bær og grønnsaker. Tilskuddssatser ved økende driftsomfang
  justeres og toppavgrenses i samsvar med dyrevelferdhensyn, bærekraftsnivå og lokalt
  fôrgrunnlag, og kvotetaket i melkeproduksjonen senkes.
  - Regjeringen påbegynner arbeidet med en flerårig jordbruksstrategi for oppjustering av
  inntektsnivået, slik at matprodusenter tjener like mye som sammenlignbare grupper innen sju
  år.
  - Utmarksbeitetilskuddet trappes opp for alle dyreslag slik at det ikke er mindre lønnsomt å ha
  beitedyr på utmarksbeite enn på fulldyrka mark. Tilskuddet gis per beitemåned, og satsen er
  høyest for de første dyrene og deretter gradvis avtakende. Innmarksbeitetilskudd beholdes,
  og gjøres ikke produksjonsvolumorientert. Tilskuddene til tradisjonelle og bevaringsverdige
  husdyrraser som er bedre tilpasset norske forhold og beitebruk økes.
  - Støtten til økologisk jordbruk trappes opp, og det settes ned en bredt sammensatt
  arbeidsgruppe hvor avtalepartene inngår for utarbeidelse av strategien for økologisk
  landbruk. Strategien skal være ferdigstilt i forkant av jordbruksoppgjøret 2018 og behandles
  av Stortinget i forbindelse med behandlingen av jordbruksavtalen. Det gis omleggings- eller
  innfasingsrådgivning, og omleggingsstøtten utformes slik at karensperioden ikke er så
  kostbar at folk ikke tør å legge om til økologisk; og over flere år slik at både produsentene
  og matjorda får nødvendig tid til å omstille seg. Debiogebyret fjernes, og tiltak for bedret
  jordkvalitet gis prioritet.
  - Midlene til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og regionale miljøprogram (RMP) økes
  for å sikre det biologiske mangfoldet, hindre forurensing og ta vare på kulturlandskapet.
  Kulturlandskapsstøtten økes, og ordningen med utvalgte kulturlandskap utvides. Begge
  ordningene målrettes mest mulig konkret mot viktige miljøverdier.
  - Målprisene på grønnsaker og frukt økes, og arealtilskuddet økes for grønnsaker, frukt og
  bær.
  - Det etableres en ny støtteordning for investeringer i dyrevelferd utover minstekravene.
  - Det innføres driftsvansketilskudd.
  - Tilgang på lokale fôrressurser settes som krav for å motta støtte til store nyinvesteringer over
  jordbruksoppgjøret slik at det stimuleres til en bruksstruktur i samsvar med lokalt
  ressursgrunnlag.
  - All støtte til pelsdyravl fjernes fra jordbruksoppgjøret.
  - Regjeringen sikrer finansiering av klimainvesteringer i landbruket, herunder
  klimarådgivning, datafangst på gårdsnivå, arbeid med å finne gode modeller for beregning
  av klimautslipp og investeringer i utslippsfrie landbruksmaskiner.
  - Bevilgningen til handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler økes til 10
  millioner kroner.
  Økningen øremerkes arbeid som reduserer avdrift av plantevernmidler. Midlene avsatt over
  jordbruksavtalen skal brukes til jordbruksformål.
  - Det etableres et satsningsprogram for andelslandbruk, besøksgårder og urban dyrkning
  under LUF.»