Spørretimespørsmål m.m.

Liste over muntlige spørsmål og spørretimespørsmål fra representantene til statsrådene, spørsmål til presidentskapet og spørsmål ved møtets slutt.

Avgrens utvalget

Finn spørretimespørsmål etter

Alle (1 - 20 av 16812)

  • Spørretimespørsmål fra Mani Hussaini (A) til kunnskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 19.10.2017

    Til behandling

    Statistisk sentralbyrås tall sier at andelen privatskoler har økt med 51,6 prosent de siste ti årene. Flere privatskoler har blitt opprettet mot vertskommunens vilje. Dette gjør det vanskeligere for lokalpolitikere å planlegge sitt eget skoletilbud. Hva er det totale elevtallet ved de private barne- og ungdomsskolene, hvor mye har det økt siden endringene av privatskoleloven, og hvor mange av disse har blitt opprettet mot vertskommunens vilje?
  • Spørretimespørsmål fra Arne Nævra (SV) til olje- og energiministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 19.10.2017

    Til behandling

    Per i dag er det ingen havner som tilbyr landstrøm til store cruiseskip. Norge bør ta en lederrolle i dette arbeidet, med stor cruisetrafikk og ambisjoner for en grønn skipsfart og reduserte utslipp av klimagasser og luftforurensning. Vil regjeringen sørge for at det blir tilstrekkelig støtte fra Enova til å gjennomføre utbygging av landstrøm til alle skip i alle viktige turisthavner?
  • Spørretimespørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 19.10.2017

    Til behandling

    Kveite på Sklinnabanken på Namdalskysten er så full av miljøgifter at det er nedlagt fiskeforbud. Mattilsynet vet ikke hvorfor. Avisutklipp fra tidlig 70-tall viser at disse områdene ble brukt som dumpingplass for europeisk industri. Hva vil statsråden gjøre for å få oversikt over områder langs norskekysten som er brukt som avfallsplass i tidligere tider, og hva vil bli gjort for å rydde opp?
  • Spørretimespørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 19.10.2017

    Til behandling

    Ubåtvraket U-864 utanfor Fedje fekk etablert ei støttefylling som var ferdigstilt juli 2016. Støttefyllinga og havbotnen under ho må setje seg i 18 månader før vidare tiltak kan gjennomførast. I januar 2018 er ein difor klar for vidare tiltak. Regjeringa er pålagt å vurdere to alternative miljøtiltak: heving av last og tildekking av vrak, eller tildekking av vrak. Kva er årsaka til at regjeringa har trenert denne viktige saka, og kva miljøtiltak vil bli sett i verk i januar?
  • Spørretimespørsmål fra Une Bastholm (MDG) til innvandrings- og integreringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 19.10.2017

    Til behandling

    I svaret på mitt skriftlig spørsmål om en 11-åring fra Dokka som må vente i Kabul mens asylsaken avklares, svarer statsråden at hun ikke griper inn i enkeltsaker. Spørsmålet handlet imidlertid ikke om rettssaken, men om ivaretakelse av barnets beste i saker hvor staten er den som anker og dermed setter barnets liv på vent. Hvorfor kan ikke et barn som venter på endelig avklaring, fortsette utdanningen sin i Norge imens, og hva gjør regjeringen for å sikre barnets beste i slike tilfeller?
  • Spørretimespørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til justis- og beredskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 19.10.2017

    Til behandling

    Vik fengsel har fått pålegg frå Arbeidstilsynet om å rive ei gamal brakke som vert nytta til kontor og butikk i fengselet, innan 31. desember 2017, då ho ikkje oppfyller HMS-krava og brannforskriftene. Vik kommune har stilt nytt areal til rådvelde, men Kriminalomsorgsdirektoratet vil ha mellombelse løysingar. Vil statsråden syte for at brakka vert erstatta med nye lokale heller enn å bruke millionar på mellombelse tiltak, og at dette skjer utan at ein reduserer allereie tronge areal til lufting og aktivitetar for dei innsette?
  • Spørretimespørsmål fra Eirik Sivertsen (A) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 19.10.2017

    Til behandling

    I skriftlig spørsmål til statsråden forsøkte jeg å få klarhet i bakgrunnsvurderinger, prosess og mulige alternativer for Svalbard lufthavn. Svaret var ikke fyllestgjørende, så jeg vil gi statsråden ytterligere en mulighet til å svare Stortinget. Hvorfor har man endret status på Svalbard lufthavn, hvilke analyser av konsekvensene er gjort, hva viser disse analysene, og hva skal til for å opprettholde statusen som internasjonal lufthavn av økonomiske og andre ressurser?
  • Spørretimespørsmål fra Julia Wong (A) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 19.10.2017

    Til behandling

    I statsbudsjett for 2018 ser det ut til at bevilgninger til tiltak for å bedre studenters psykiske helse er flyttet til rusmiddelforebyggende tiltak. Mener statsråden arbeid med studenters psykiske helse hovedsakelig handler om rusmiddelforebygging?
  • Spørretimespørsmål fra Ivar Odnes (Sp) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 19.10.2017

    Til behandling

    Regjeringa skriv i statsbudsjettet at løyvinga til Posten er tilstrekkeleg til å dekkje postombering fem dagar i veka. Postkom meiner Posten er underfinansiert med om lag 540 millionar kroner, og at løyvinga såleis ikkje er tilstrekkeleg. Regjeringa halverer òg tilskotet til utbyggjing av breiband. Meiner statsråden satsinga på post og ekom gjev eit styrka eller svekka kommunikasjonstilbod for folket i heile landet, eller er det slik at ikkje alle skal få delta i informasjonssamfunnet?
  • Spørretimespørsmål fra Carl-Erik Grimstad (V) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 19.10.2017

    Til behandling

    Ved flere norske sykehus pågår det forskning der pasienter har fått tilbud om naltrexon til erstatning for annen LAR-medisin. Publiserte resultater er lovende. Slike studier er det viktig å videreføre og utvide med tanke på å utvikle og forbedre LAR for de tyngste opiatavhengige brukerne. Vil statsråden legge til rette for at slike forskningsprosjekter kan videreføres og utvides, og vurderes bruk av naltrexon i LAR-behandling i den pågående revideringen av de nasjonale retningslinjene?
  • Spørretimespørsmål fra Abid Q. Raja (V) til utenriksministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 19.10.2017

    Til behandling

    Mener utenriksministeren at regjeringens beslutning om ikke å tiltre FNs forbud mot atomvåpen er forenbart med anmodningsvedtak nr. 623 (26. april 2016) hvor 'Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen [...]'?
  • Spørretimespørsmål fra Maria-Karine Aasen-Svensrud (A) til justis- og beredskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 19.10.2017

    Til behandling

    God rehabilitering og innhold i soningen forebygger kriminalitet. En viktig del av rehabiliteringen er kontakt med familie og barn. Derfor har vi lenge hatt nærhetsprinsippet som en kjøreregel for hvordan vi som samfunn tilrettelegger soningsforholdene og muliggjør rehabilitering av innsatte i våre fengsler. Soningen skal foregå nærmest mulig den innsattes lokalsamfunn og familie. Dette har vært et godt og viktig prinsipp, som blant annet gjør tilbakeføring til samfunnet og rehabilitering enklere. Noe som igjen minsker risikoen for gjentagende kriminalitet. Mener statsråden at nærhetsprinsippet ivaretas ved soning i nederlandsk fengsel?
  • Spørretimespørsmål fra Jan Bøhler (A) til innvandrings- og integreringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 19.10.2017

    Til behandling

    I filmen Hva vil folk si og NRKs reportasjer om barn fra Norge på koranskoler i Somalia er det blitt vist at utsending av barn til familiens opprinnelsesland er et redskap for sterk sosial kontroll som hindrer god integrering. I rapporten Transnasjonal oppvekst fra Institutt for samfunnsforskning framgår det at et stort antall barn sendes på lengre utenlandsopphold, særlig i Somalia, Irak og Pakistan. Hvilke tiltak vil statsråden sette inn for å ta vare på disse barnas rett til en trygg oppvekst i Norge?
  • Muntlig spørsmål fra Espen Barth Eide (A) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 18.10.2017

    Besvart: 18.10.2017 av statsminister Erna Solberg

    I går møtte energi- og miljøkomiteen lederen for FNs klimapanel, doktor Hoesung Lee. Det møtet ble en bekreftelse på hvor sentralt arbeidet med karbonfangst og -lagring er for klodens klima. Lykkes vi ikke med CO2-håndtering, vil det bli både langt dyrere og langt vanskeligere å nå målene i Parisavtalen, påpeker doktor Lee. Norge har et særlig ansvar på dette feltet. Vår velstand er i stor grad basert på betydelige bidrag til CO2-utslipp til atmosfæren gjennom mange tiår. Dertil har vi i Norge en lang rekke lovende CCS-prosjekter knyttet til så vel prosessindustri som avfallsgjenvinning, som teknologisk sett ligger helt i front. Prosjektene har blitt til gjennom godt offentlig-privat samarbeid. Satsingen er klimapolitisk riktig og dertil industripolitisk fornuftig. Ved å bli verdensledende innen denne teknologien åpner det seg nye muligheter også for norsk næringsliv i framtiden. Jeg vil derfor spørre statsministeren om hvordan det kan ha seg at regjeringen i statsbudsjettet kutter 340 mill. kr i støtten nettopp til pågående CCS-prosjekter. Som statsministeren vil ha registrert, har forslaget møtt kraftig kritikk fra mange og svært ulike hold. Fra Bellona til Norsk olje og gass, fra LO til NHO har protestene haglet. Det synes å være ualminnelig bred enighet der ute om at karbonfangst og -lagring fortsatt skal være et viktig satsingsområde for Norge. Etter mitt syn legger regjeringen i dette budsjettet opp til at 2018 skal være et hvileskjær i dette viktige arbeidet. Med dette sender regjeringen et negativt signal til markedet og til omverdenen om at den er ikke helt overbevist om at CCS er veien å gå. Men skal vi stoppe oppvarmingen av kloden i tide, er det ingen tid å miste. Så hva er statsministerens begrunnelse for å kutte på dette feltet nettopp nå, når bevisstheten om dramatikken i klimaendringene og betydningen av CO2-håndtering er større enn noensinne?
  • Muntlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 18.10.2017

    Besvart: 18.10.2017 av statsminister Erna Solberg

    Jeg vil tilbake til temaet frivillighet, og jeg skal gjøre det med en litt annen inngang. I trontalen la jeg merke til at regjeringa brukte et begrep – eller en overskrift – på det: «bærekraftig velferdssamfunn». Mange sier bærekraftig velferdsstat, og det er viktig i seg selv, men for samfunnet som helhet er frivilligheten en veldig viktig del, for det handler om hvordan en skal løse oppgavene, og det handler om hva slags samfunn vi vil ha. Jeg tenker alltid: Et samfunn med en sterk sivil sektor, der mange er frivillige, er et samfunn som er mye bedre enn et samfunn der det ikke er sånn. For det handler om at det er mennesker som bruker fritida si enten på fotballtreninga eller på koret, eller iallfall skaper aktivitet for ungdommene, som er utrolig viktig, eller det er at mennesker bruker tid og krefter på å hjelpe dem som trenger det mest. Begge deler skaper utrolig mye positivt i samfunnet. Jeg tror også det ofte er sånn – hvis en tenker over det selv – at når vi gjør ting som er meningsfullt for andre, gir det mye tilbake, så summa summarum tror jeg en skaper et mye bedre samfunn. Så derfor mener jeg at frivillighet, eller en sterk sivil sektor, faktisk er et mål i seg selv, og skal en skape et bærekraftig velferdssamfunn, er en avhengig av en sterk sivil sektor. Derfor er Kristelig Folkeparti så tydelige på at vi ønsker å kjempe for frivilligheten, for ideelle aktører, for kirka, for folkehøyskolene, ja, for alle deler av sivilsamfunnet. 60 pst. av innbyggerne i Norge bruker tid på å jobbe frivillig. Det er fantastisk. Statsministeren snakker om trange budsjetter og at det blir mer krevende. Ofte kan en jo også si at én krone brukt på frivilligheten, gir 10 kr tilbake. Så mitt spørsmål er: Når regjeringa bruker begrepet «bærekraftig velferdssamfunn», er statsministeren enig i at vi trenger mer frivillighet, en sterkere sivil sektor – og ikke kutte?
  • Muntlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 18.10.2017

    Besvart: 18.10.2017 av statsminister Erna Solberg

    Jeg har spørsmål om følgende til statsministeren: Kunnskap er en nøkkel til omstilling og en nøkkel til vekst. For over 130 år siden, da Venstre vant valg i denne salen med helt flertall, var Norge et av Europas fattigste land, og det viktigste Venstre-prosjektet for å løfte oss opp var en massiv satsing på skole og kunnskap. NRK refererer til et nytt historieverk som kommer nå på denne tida, som analyserer utviklingen av Norge på den tida. Nå er Norge et av verdens rikeste land, men står også foran enorme omstillinger og veldig krevende prosesser både i møte med ny teknologi og i møte med en ny og grønnere hverdag. Det som det historieverket løftet fram igjen, var undersøkelsen fra 2005 i Sogn og Fjordane som viste at det er noen fylker som har en kultur som gjør at man klarer å bryte det bildet som alltid gis, om at det er bokhylla til foreldrene som avgjør om barn lykkes i skolen. Det er fire ting som gjør at skolen i Sogn og Fjordane lykkes bedre enn andre. Det første og viktigste er en grunnleggende respekt for læreren. Det andre er foreldre som støtter elever gjennom skolegangen sjøl om de sjøl ikke har lang skolegang. Det er trygge jenter. Og det er fordelen ved å ha nynorsk. Noen politiske formler står seg over tid. Så mitt spørsmål til statsråden er: Er ikke det å satse på skole, kunnskap, respekt for læreren og det å satse på disse kunnskapsdriverne i et samfunn en evig formel som er like aktuell i dag som det den var da Venstre-staten gjaldt?
  • Muntlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 18.10.2017

    Besvart: 18.10.2017 av statsminister Erna Solberg

    Nå skal vi snakke om familier med alvorlig syke barn. For mens det er sånn at folk med aksjeformuer går gode tider i møte, er det en god del familier med alvorlig syke barn som er bekymret for konsekvensene av omleggingen av pleiepengeordningen. Når statsministeren diskuterer dette, pleier hun å være opptatt av de forbedringene som har kommet. Dem er vi også glade for. Det er ikke derfor vi tar denne saken opp igjen. Men vi er bekymret for det dramatiske inntektskuttet som den nye ordningen innebærer, med lavere inntekt etter ett år, og også begrensningen på fem år, som rammer familier som har alvorlig syke barn lenger enn denne grensen. I dag har jeg møtt tre mødre som alle har alvorlig syke barn. Midt i tøffe situasjoner og tøffe hverdager står de opp, snakker høyt og tar kampen for at vi skal ha en god pleiepengeordning som sikrer folk trygghet i vanskelige tider, og alle de barna som trenger det. Det er sterke historier. Det er familier som advarer om hva slags håpløs situasjon disse regelendringene vil skape, hvis de blir satt ut i livet. Jeg synes statsministeren skal lytte til dem. Vi må ta vare på disse familiene. Vi må sørge for at familier med alvorlig syke barn vet at de har trygghet, at de skal slippe å velge mellom å være der for barna sine når de trenger det eller å kunne betale regningene sine. Det henvises til kommunale ordninger, som veldig ofte ikke er gode nok, og det er også åpenbart at kostnadene fort vil bli store ved å skulle stole på at det offentlige hjelpeapparatet kan gjøre dette istedenfor de som er nærmest barna, nemlig foreldrene. Derfor er mine spørsmål til statsministeren: Anerkjenner hun at omleggingen av pleiepengeordningen slår dårlig ut for alvorlig kronisk syke barn, barn som er alvorlig syke over lang tid, eller blir syke flere ganger gjennom oppveksten? Og vil hun vurdere å snu og be Høyre og Fremskrittspartiets stortingsgrupper stemme for SVs forslag om å rette opp disse kuttene?
  • Muntlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 18.10.2017

    Besvart: 18.10.2017 av statsminister Erna Solberg

    Vi skal fortsette på samme tematikken. Jeg må si jeg er litt overrasket over at statsministeren bagatelliserer dette temaet. Ja, det er nok småpenger på det store statsbudsjettet, men det har svært store konsekvenser for de organisasjonene som nå blir rammet av kutt. Frivillig sektor kan ikke avløses av statlige tiltak. Frivillig sektor spiller en uvurderlig rolle, staten kan ikke løse alt. Gjennom frivillig sektor får vi tifold ut av de ressursene som settes inn – samhold, og folk jobber gratis for samfunnet, for samfunnsengasjementet. På bloggen sin i fjor sommer skrev statsministeren om frivillighet at «Frivilligheten er en viktig kraft i Norge. Å gjøre en innsats for andre gir også noe tilbake. Samtidig løfter det samfunnet vårt.» Jeg kunne ikke vært mer enig. Men desto mer uforståelig er det jo at en reduserer støtten til så mange organisasjoner. Det gjelder Skogselskapet, Dyrebeskyttelsen, Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, Hageselskapet, Matsentralen i Oslo, Natur og Ungdom, NOAH, Birøkterlaget, Norges Vel, Bygdeungdomslaget, Norske lakseelver, Norsk Kulturarv, Spire, Ungt Entreprenørskap, 4H, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Juridisk rådgivning for kvinner, Jussbuss, Jussformidlingen i Bergen, Jusshjelpa i Nord-Norge, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, NOAS, Pro Sentret, Støttesenter mot Incest, Kirkens Bymisjon, Gatejuristen i Stavanger, Tromsø, Bergen, Kristiansand, Trondheim og Innlandet, for å nevne noen. Det er jo ikke sånn at dette er store penger i det store statsbudsjettet, men spørsmålet gjenstår fortsatt: Hvorfor var dette nødvendig, og hvilke konsekvenser tror regjeringen at dette vil få for de enkelte organisasjonene og for frivilligheten som sådan?
  • Muntlig spørsmål fra Jonas Gahr Støre (A) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 18.10.2017

    Besvart: 18.10.2017 av statsminister Erna Solberg

    Statsbudsjettet som vi så forrige uke, inneholder en rekke smålige kutt, kan vi nå lese. De rammer de svake hardt, men det har svært lite å si for budsjettets balanse. Det kuttes i bevilgningene til organisasjoner som Dyrevernalliansen, Geitmyra matkultursenter og Matsentralen i Oslo. Jeg har besøkt Matsentralen, og det er et sted som får til mye for veldig lite. Det er en type initiativ som støttes av offentlige midler noe og utløser mye privat. De reduserer matsvinn, de sørger for at folk som ikke er i arbeidsmarkedet, får jobb, og de sørger også for at det kommer mat til folk som trenger det. Jeg har vært vitne til et underlig skue den siste uken. Stortingsrepresentanter for Høyre og Fremskrittspartiet og til og med regjeringsmedlemmer som har laget budsjettet, er nå ute og avlyser kutt til de organisasjonene som de til sin overraskelse ser har fått kutt, og som de liker. Retretten, Wayback og Matvett skal nå likevel få støtte. Vi får høre at dette er et arbeidsuhell. Jeg er glad for at disse organisasjonene nå kan fortsette å gjøre sitt arbeid, som gjør samfunnet vårt varmere og mer miljøvennlig for en veldig billig penge, hjelper folk med rusproblemer tilbake til arbeid, tidligere straffedømte osv. Men listen er lengre, for det er et mønster at det kuttes til organisasjoner som nettopp stiller opp for de svakeste, som Gatejuristen, Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, Jussbuss, Kirkens Bymisjon, krisesentrene, Norsk Organisasjon for Asylsøkere og Fri rettshjelp i Oslo. Men nå har altså regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene satt oss på sporet: Her handler det om arbeidsuhell. Da er mitt spørsmål: Kan statsministeren avklare om kutt til de organisasjonene jeg her nevnte, også handler om arbeidsuhell?
  • Spørretimespørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 18.10.2017

    Til behandling

    Vista Analyse har på oppdrag fra regjeringen laget en rapport om samfunnsmessige kostnader av vold og overgrep mot barn. Ut fra sine beregninger utelukker ikke Vista Analyse at vold og overgrep mot barn koster samfunnet nærmere 75 milliarder kroner. Forebygging av vold og overgrep, samt å jobbe for å oppdage dette tidlig for å hjelpe de barna som blir utsatt, vil spare mye lidelse, men også penger. Bestrider Helse- og omsorgsdepartementet innholdet i rapporten, eller er statsråden enig i konklusjonene?