Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Mitt spørsmål går til arbeidsministeren.
I statsministerens nyttårstale uttalte han:

«Det er arbeidet som er grunnlaget for vår velferd. Derfor må vi hele tiden sikre at flest mulig er i arbeid.»

Videre uttalte statsministeren at vi må leve av hverandres arbeid, ikke av andres arbeid.
Dette ble også grundig understreket da statsministeren var i Stortinget for kort tid tilbake og presenterte sitt nye prosjekt: Dugnad for arbeid.
Jeg skal være den første til å innrømme at flest mulig i arbeid er et godt mål. Men fra nyttår får ingen funksjonshemmede som skal ut i ny jobb eller som er i en utdanningssituasjon, arbeids- og utdanningsreiser. Folk må slutte i arbeidslivet eller takke nei til arbeid. Det vedtatte statsbudsjettet gir ikke rom for å innvilge en eneste ny søknad om transport til og fra jobb eller utdanning – disse opplysningene ifølge Blindeforbundet.
For hver dag som går blir flere funksjonshemmede rammet. De faller ut av arbeidslivet eller mister muligheten til å ta en jobb de har blitt tilbydd. Regjeringen og Arbeiderpartiet har jo også et annet slagord: Alle skal med. Dette gjelder tydeligvis ikke funksjonshemmede.
Hvorfor er det slik at funksjonshemmede ikke skal få muligheten til å leve av sitt eget arbeid?

Les hele debatten