I Stortingets møte 4. mars 2010 ble det gjort slikt
§ 1 Lovensformål
Formålet med loven er å bidra til effektiv løsning av politiets
og påtalemyndighetens oppgaver, beskyttelse av personvernet og forutberegnlighet
for den enkelte ved behandlingen av opplysninger.
§ 2 Definisjoner
I denne lov forstås med:
1. personopplysning: opplysning og vurdering som kan
knyttes til fysisk person,
2. behandling av opplysninger: enhver elektronisk eller
manuell bruk av opplysninger, som for eksempel innsamling, registrering,
systematisering, oppbevaring, tilpasning, endring, gjenfinning, søking,
videreformidling ved overføring, spredning eller andre former for
tilgjengeliggjøring, sammenstilling eller samkjøring, sperring,
sletting eller tilintetgjøring eller en kombinasjon av slike bruksmåter,
3. register: en samling av opplysninger som er lagret systematisk
på en slik måte at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen,
4. behandlingsansvarlig: den som etter lov eller forskrift
alene eller sammen med andre bestemmer formålet med behandlingen
og hvilke hjelpemidler som skal brukes,
5. databehandler: den som behandler opplysninger på vegne
av den behandlingsansvarlige,
6. registrert: fysisk eller juridisk person som en opplysning
i et register eller i en behandling kan knyttes til,
7. samtykke: en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring
fra den registrerte om at denne godtar behandlingen av opplysninger,
8. ikke-verifisert opplysning: opplysning som ikke er avklart,
9. merking: markering av lagrede opplysninger uten at hensikten
er å begrense den fremtidige behandlingen av disse opplysningene,
10. sperring: markering av lagrede opplysninger i den hensikt
å begrense den fremtidige behandlingen av disse opplysningene,
11. straffesak: sak som behandles etter straffeprosessloven,
12. vandelskontroll: bruk av opplysninger for å vurdere
om en fysisk eller juridisk person er egnet til en bestemt stilling,
virksomhet, aktivitet eller annen funksjon,
13. politimessige formål:
a) politiets kriminalitetsbekjempende virksomhet, herunder
etterforskning, forebyggende arbeid og ordenstjeneste, og
b) politiets service- og bistandsfunksjon samt føring av
vaktjournaler.
§ 3 Lovens virkeområde
Loven gjelder for politiets og påtalemyndighetens behandling
av opplysninger, med unntak av behandling av opplysninger som
1. reguleres av lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem
(SIS),
2. er del av politiets forvaltningsvirksomhet eller sivile
gjøremål.
Forvaltningsvirksomhet i Politiets sikkerhetstjeneste er
likevel omfattet av loven.
Loven gjelder elektronisk behandling av opplysninger, og
manuell behandling av opplysninger når disse inngår eller skal inngå
i et register.
For opplysninger om gjenstand gjelder kapittel 4 og reglene
om taushetsplikt i den grad opplysninger omfattes av § 23.
Loven gjelder også for Svalbard, Jan Mayen og de norske
bilandene, med de endringer som Kongen fastsetter av hensyn til
de stedlige forhold.
§ 4 Formålsbestemthet
Opplysninger kan behandles til det formålet de er innhentet
for eller til andre politimessige formål, med mindre det er bestemt
i lov eller i medhold av lov at retten til behandling er begrenset,
eller at opplysninger kan behandles til andre formål enn de politimessige.
§ 5 Nødvendighetskravet
Opplysninger kan bare behandles når det er nødvendig ut
fra formål som nevnt i § 4. I tillegg gjelder følgende begrensninger:
2. Til kriminalitetsbekjempelsen utenfor den enkelte
straffesak kan det behandles opplysninger om en person som
a) er knyttet til et miljø hvor en vesentlig del av virksomheten
består i å begå lovbrudd, eller ut fra andre objektive holdepunkter
kan antas å begå slike. Dette gjelder selv om personen er under den
kriminelle lavalder eller de personlige forutsetninger for straffansvar
for øvrig ikke er til stede,
b) har særlig tilknytning til personer som nevnt i bokstav
a,
c) er blitt, eller sannsynligvis vil bli, utsatt for et lovbrudd,
eller
d) er informant.
§ 6 Krav til opplysningenes
kvalitet
Opplysninger som behandles, skal
1. være tilstrekkelige og relevante for formålet
med behandlingen,
2. være korrekte og oppdaterte, og
3. ikke lagres lenger enn nødvendig ut fra formålet med
behandlingen.
Ikke-verifiserte opplysninger kan behandles, dersom det
er nødvendig ut fra formålet med behandlingen.
Opplysninger som behandles etter § 5 nr. 2, skal markeres
med kildens pålitelighet og opplysningenes holdbarhet, og det skal
fremgå hvilken kategori personer den registrerte tilhører.
For politiets etterforskning, føring av vaktjournal og
lignende betyr kravet i første ledd nr. 2 til korrekte opplysninger
at opplysningene skal være gjengitt slik kilden ga dem. Kravet i
første ledd nr. 2 om at opplysningene skal være oppdatert, betyr
for etterforskningen at opplysningene så vidt mulig skal oppdateres når
de brukes som bevis.
§ 7 Behandling av særlige kategorier
av
personopplysninger
Behandling av personopplysninger om nasjonal eller etnisk
bakgrunn, politisk, religiøs eller filosofisk overbevisning, fagforeningstilhørighet
eller opplysninger om helsemessige eller seksuelle forhold kan bare
finne sted dersom det er strengt nødvendig ut fra formålet med behandlingen.
§ 8 Tidsbegrenset unntak fra
kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans
Opplysninger kan uansett behandles i 4 måneder dersom det
er nødvendig for å avklare om kravene i § 4, § 5 nr. 2 og § 6 første
ledd nr. 1 er oppfylt.
Opplysningene skal snarest mulig underlegges kontroll,
slik at de enten slettes eller behandles etter annet rettslig grunnlag
enn § 8. Som ledd i kontrollen kan opplysningene gjøres kjent for
andre tjenestemenn i politiet og påtalemyndigheten. Opplysningene kan
også utleveres til andre dersom det er strengt nødvendig for kontrollen.
Tidsbegrensningen gjelder ikke behandling av opplysninger
i den enkelte straffesak.
§ 9 Reaksjonsregister
Politiet skal føre et reaksjonsregister med opplysninger
om fysiske eller juridiske personer som har vært ilagt straff eller
andre strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av
lovbrudd. Det skal registreres personalia, reaksjoner og tiltak.
Taushetsplikten i § 23 er ikke til hinder for at opplysninger i
registeret brukes til kriminalstatistikk. Kongen gir i forskrift
nærmere regler om registrering av utenlandske reaksjoner og tiltak.
§ 10 Vaktjournal
Politiet skal føre registre som gir en fortløpende og døgnkontinuerlig
oversikt over alle vesentlige opplyninger om ordning og utførelse
av polititjenesten på vedkommende sted. Registeret kan brukes til
politimessige, forvaltningsmessige og administrative formål.
§ 11 Kriminaletterretningsregister
Politiet kan føre kriminaletterretningsregistre dersom
vilkårene i § 5 nr. 2 og lovens øvrige vilkår er oppfylt.
§ 12 DNA-register
Politiet skal føre et DNA-register som består av et identitetsregister,
et etterforskningsregister og et sporregister.
I identitetsregisteret kan registreres den som
1. er ilagt en straff som nevnt i straffeloven §
15 for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff. Registrering
kan først skje når avgjørelsen er rettskraftig eller saken er endelig
avgjort. Handling som det er utferdiget forenklet forelegg for,
gir ikke grunnlag for registrering,
2. på grunn av reglene i straffeloven §§ 44 eller 46 ikke
kan dømmes til straff for en handling som kvalifiserer for registrering.
Det samme gjelder når tilstanden har medført at vedkommende ikke har
utvist skyld,
3. arbeider eller oppholder seg i Norge, og som i utlandet
er ilagt en straff som svarer til dem som er nevnt i straffeloven
§ 15, og den begåtte handling kunne ha medført frihetsstraff om
den hadde vært begått i Norge, eller
4. begjærer det av grunner som finnes fyllestgjørende.
I etterforskningsregisteret registreres alle DNA-profiler
som er fremstilt på grunnlag av biologisk materiale innhentet i
medhold av straffeprosessloven § 158 første ledd. Så snart politiet
har truffet vedtak om registrering i identitetsregisteret, skal
vedkommendes DNA-profil overføres fra etterforskningsregisteret
til identitetsregisteret.
I sporregisteret kan det registreres opplysninger om personer
med ukjent identitet når opplysningene antas å ha tilknytning til
uoppklart straffesak.
Politiet kan føre et eliminasjonsregister. I eliminasjonsregisteret
kan det registreres opplysninger innhentet i medhold av straffeprosessloven
§ 158 annet ledd om ansatte i politiet, analyseinstitusjoner og
andre med kjent identitet som regelmessig kommer i kontakt med åsteder
og bevismateriale.
Opplysningene i registeret skal kun brukes i strafferettspleien.
Kongen kan i forskrift likevel bestemme at opplysningene også kan
brukes i forskningsøyemed og gi nærmere regler om slik bruk.
Kongen gir forskrift med nærmere bestemmelser om DNA-registrering,
som for eksempel regler om registrering i henholdsvis identitetsregisteret,
etterforskningsregisteret og sporregisteret, om føring og bruk av
registrene, om søk i registrene og om oppbevaring av DNA-profiler.
§ 13 Fingeravtrykk- og fotoregister
Politiet skal føre et register med fingeravtrykk og fotografi
som er innhentet i samsvar med straffeprosessloven § 160 og bestemmelsene
i påtaleinstruksen.
Politiet kan føre et register med fingeravtrykk av ansatte
i politiet som kan få kontakt med åsteder eller bevismateriale.
§ 14 Krav om forskriftsregulering
av en behandling (register)
Før etablering av registre som nevnt i §§ 9 til 13, eller
før annen behandling som nevnt i § 57 iverksettes, gir Kongen forskrift
om
1. hvilket rettslig grunnlag som hjemler behandlingen,
2. formålet med behandlingen,
3. hvem som er behandlingsansvarlig,
4. hvilke opplysningskategorier som kan registreres,
5. hvem i politiet og påtalemyndigheten som har tilgang
til opplysningene,
6. adgangen til å utlevere opplysningene,
7. innsyn, retting, sperring og sletting av opplysninger,
og
8. informasjonssikkerhet og internkontroll.
§ 15 Informasjonssikkerhet
Den behandlingsansvarlige og databehandleren skal gjennom
planlagte og systematiske tiltak sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet
med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved
behandling av opplysninger.
For å oppnå tilfredsstillende informasjonssikkerhet skal
den behandlingsansvarlige og databehandleren dokumentere informasjonssystemet
og sikkerhetstiltakene. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for medarbeiderne
hos den behandlingsansvarlige og hos databehandleren. Dokumentasjonen
skal også være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene.
En behandlingsansvarlig som lar andre få tilgang til opplysninger,
skal påse at disse oppfyller kravene i første og annet ledd.
§ 16 Internkontroll
Den behandlingsansvarlige skal etablere og holde ved like
planlagte og systematiske tiltak som er nødvendige for å oppfylle
kravene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder sikre opplysningenes
kvalitet.
Den behandlingsansvarlige skal dokumentere tiltakene. Dokumentasjonen
skal være tilgjengelig for medarbeiderne hos den behandlingsansvarlige
og hos databehandleren. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig
for tilsynsmyndighetene.
§ 17 Kravet til sporbarhet
Bruk av opplysninger skal kunne spores.
Opplysningene om bruk av systemet kan benyttes til å
1. administrere systemet,
2. avdekke og oppklare brudd på sikkerheten i systemet,
eller
3. avdekke og sanksjonere urettmessig behandling av personopplysninger.
Opplysninger om bruk av systemet skal registreres og lagres
i minst 1 år og slettes senest etter 3 år.
§ 18 Databehandlerens rådighet
over personopplysningene
En databehandler kan ikke behandle personopplysninger på
annen måte enn den som følger av skriftlig avtale eller instruks.
Opplysningene kan heller ikke uten slik avtale overlates til andre
for lagring eller bearbeidelse.
I avtalen med den behandlingsansvarlige skal det fremgå
at databehandleren plikter å gjennomføre slike sikringstiltak som
følger av § 15.
Den som er ansatt hos, eller utfører tjeneste eller arbeid
for databehandler, og som får tilgang til opplysninger som er underlagt
taushetsplikt i henhold til denne loven, skal pålegges taushetsplikt
etter § 35. En slik plikt skal fremgå av avtalen med den behandlingsansvarlige.
Det kan kreves uttømmende og utvidet politiattest av enhver som
er ansatt hos eller utfører tjeneste eller arbeid for databehandler.
Databehandler plikter å oppgi hvem som får tilgang til de taushetsbelagte
opplysningene.
§ 19 Generelt om utlevering
av opplysninger
Politiet og påtalemyndigheten kan utlevere opplysninger
dersom det er adgang til dette etter reglene om taushetsplikt i
kapittel 6, og vilkårene for utlevering i § 8 annet ledd og § 20
er oppfylt for opplysninger som der nevnt.
§ 20 Særlige regler for utlevering
av ikke-verifiserte opplysninger
Opplysningene skal så vidt mulig verifiseres før de utleveres.
Opplysningene skal fortrinnsvis utleveres i skriftlig form, og i
så fall skal det fremgå at de er ikke-verifiserte. Dersom ikke-verifiserte
opplysninger utleveres muntlig, bør det gjøres oppmerksom på at opplysningene
er ikke-verifiserte.
Ved utlevering til bruk i den enkelte straffesak, jf. §
26, gjelder kun første ledd annet punktum.
Bestemmelsen i § 53 gjelder tilsvarende.
§ 21 Tilgang til opplysninger
innad i politiet og
påtalemyndigheten
Tjenestemenn i politiet og påtalemyndigheten kan gis tilgang
(rett til direkte søk) til opplysninger, eller opplysninger kan
på annen måte gjøres tilgjengelig for dem, i den utstrekning det
er et tjenestemessig behov, og det er til formål som omfattes av
denne loven.
Opplysninger som etter sin art er sensitive, eller som
er gitt av noen med særskilt beskyttelsesbehov, eller som er ikke-verifiserte,
bør underlegges særskilt tilgangsbegrensning.
§ 22 Utlevering av opplysninger
til utlandet
Opplysninger kan utleveres til utenlandske myndigheter
til formål som nevnt i § 26. Opplysninger kan også utleveres til
utenlandske samarbeidende politimyndigheter og sikkerhets- og etterretningstjenester for
å avverge eller forebygge lovbrudd eller dersom det er nødvendig
for å verifisere opplysningene. Bestemmelsene i § 27 tredje og femte
ledd gjelder tilsvarende.
Opplysninger kan for øvrig utleveres til eller på annen
måte gjøres tilgjengelig for utenlandske myndigheter når dette følger
av lov eller konvensjon eller avtale som er bindende for Norge,
eller av avtale inngått mellom norske og andre nordiske myndigheter.
§ 23 Omfanget av taushetsplikten
Enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid
for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre
får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten
eller arbeidet får vite om
1. noens personlige forhold, eller
2. tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts-
eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning
å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår.
Taushetsplikten gjelder også for opplysninger som det ut
fra hensynet til etterforskningen i den enkelte sak, hensynet til
spanings- og etterretningsvirksomheten eller hensynet til politiets
operative virksomhet og organiseringen av denne er nødvendig å holde
hemmelig. Begrensningene i taushetsplikten i § 22 og §§ 24 til 34
kommer bare til anvendelse så langt de passer.
Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet
tjenesten eller arbeidet. Opplysninger som nevnt i paragrafen her
kan heller ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller
arbeid for andre.
Taushetsplikten gjelder også overfor andre i politiet og
påtalemyndigheten, med mindre § 21 kommer til anvendelse.
For taushetsplikt i tilknytning til kommunikasjonskontroll
gjelder straffeprosessloven kapittel 16a.
§ 24 Taushetsplikt når det ikke
er behov for
beskyttelse
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene
1. gjøres kjent for andre, i den utstrekning den
som har krav på taushet samtykker,
2. brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt
ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende
kjennetegn utelates på annen måte, eller
3. brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes
hemmelig, for eksempel når de er alminnelig kjent eller alminnelig
tilgjengelig andre steder.
§ 25 Taushetsplikt i forhold
til parter eller den
opplysningen gjelder, og til bruk i sak om
erstatning
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene
i en sak gjøres kjent for sakens parter, for fornærmede eller for
etterlatte, eller deres representanter, og ellers for dem som opplysningene
direkte gjelder.
Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger
brukes i sak om erstatning etter straffeforfølgning etter straffeprosessloven
kapittel 31.
Dette gjelder ikke for opplysninger som kan skade politiets
arbeid med å forebygge eller avdekke lovbrudd eller opprettholde
ro og orden dersom de blir kjent, med mindre annet følger av straffeprosesslovens
regler om dokumentinnsyn.
§ 26 Taushetsplikt i den enkelte
straffesak
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene
brukes i den enkelte straffesak, herunder til etterforskning, saksforberedelse,
avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll.
§ 27 Taushetsplikt ved avvergende
og forebyggende virksomhet
Taushetsplikten er ikke til hinder for at politiet utleverer
opplysninger, dersom det er nødvendig for å avverge et lovbrudd.
Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger
utleveres til
1. offentlige organer, for å forebygge lovbrudd,
eller
2. private, dersom det er nødvendig for å forebygge lovbrudd
og andre løsninger må antas å være utilstrekkelige.
Utlevering må uansett være forholdsmessig i den konkrete
situasjon, og det skal særlig legges vekt på om opplysningene formidles
til en mottaker som er underlagt taushetsplikt, hvordan det kan
forventes at mottaker benytter opplysningene og om opplysningene
etter sin art eller kilde er beheftet med usikkerhet. Dersom det
er mulig og hensiktsmessig å varsle den registrerte, bør dette gjøres
før utlevering skjer.
Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysningene
utleveres, dersom det er nødvendig for å verifisere opplysningene.
Utlevering av opplysninger etter annet ledd skal besluttes
av den behandlingsansvarlige. Opplysningene skal fortrinnsvis utleveres
i skriftlig form. Den behandlingsansvarlige skal nedtegne hvilke
opplysninger som utleveres, hvem de utleveres til og årsaken til at
de utleveres. Dersom opplysningene er ikke-verifisert, skal dette
fremgå særskilt. Nedtegningsplikten gjelder også for utlevering
av opplysninger etter første ledd.
§ 28 Taushetsplikt ved politiets
andre oppgaver
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger
utleveres til offentlige organer og private dersom det er nødvendig
for å utføre oppgaver med andre politimessige formål enn kriminalitetsbekjempelse.
Bestemmelsene i § 27 tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 29 Taushetsplikt ved utlevering
til politiets
forvaltningsvirksomhet mv.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger
gjøres kjent for andre tjenestemenn i politiet og påtalemyndigheten
i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet
og sivile gjøremål.
Kongen gir i forskrift nærmere regler om utlevering av
opplysninger til politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål.
§ 30 Taushetsplikt ved utlevering
til offentlige
organer i deres interesse
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger
utleveres til andre offentlige organer i deres interesse, dersom
dette er nødvendig for å fremme mottakerorganets oppgaver etter
lov eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig
måte.
Bestemmelsene i § 27 tredje ledd første punktum og femte
ledd gjelder tilsvarende.
Kongen gir i forskrift nærmere regler om utlevering av
opplysninger til offentlige organer i deres interesse, herunder
hvem det skal utleveres opplysninger til, hvilke kategorier opplysninger
som kan utleveres, hva som er kriteriene for at utlevering er nødvendig,
den behandlingsansvarliges informasjonsplikt etter § 48 og den registrertes
innsynsrett etter § 49 første ledd.
§ 31 Taushetsplikt ved utlevering
til private i deres interesse
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger
utleveres til private i deres interesse, dersom dette er nødvendig
for å fremme mottakerens oppgaver etter lov eller for å hindre at
virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte.
Bestemmelsene i § 27 tredje ledd første punktum og femte
ledd gjelder tilsvarende.
Kongen gir i forskrift nærmere regler om utlevering av
opplysninger til private i deres interesse, herunder hvem det er
plikt til å utlevere opplysninger til, hvilke kategorier opplysninger
som kan utleveres, hva som er kriteriene for at utlevering er nødvendig,
den behandlingsansvarliges informasjonsplikt etter § 48 og den registrertes
innsynsrett etter § 49 første ledd. Kongen gir for øvrig i forskrift
nærmere regler om utlevering av opplysninger fra avsluttede straffesaker
av hensyn til tungtveiende private eller offentlige interesser.
§ 32 Taushetsplikt ved statistisk
bearbeiding,
utrednings- og planleggingsoppgaver mv.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger
brukes for statistisk bearbeiding, utrednings- og planleggingsoppgaver
eller i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll.
§ 33 Taushetsplikt ved forskning
Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdmessig
ulempe for andre interesser, kan det bestemmes at opplysninger i
det enkelte tilfelle gis til bruk for forskning, uten hinder av
taushetsplikten i § 23.
I straffesaker treffes beslutning etter første ledd av riksadvokaten
og for øvrig av Politidirektoratet, eller av Justisdepartementet
for så vidt gjelder opplysninger i saker som behandles av Politiets
sikkerhetstjeneste.
Bestemmelsene i forvaltningsloven § 13d annet og tredje
ledd og § 13e kommer til anvendelse så langt de passer.
§ 34 Taushetsplikt ved utlevering
til allmennheten i straffesak
Taushetsplikten som nevnt i § 23 første ledd er ikke til
hinder for at allmennheten gis opplysninger fra straffesak på følgende
vilkår:
1. Når dette er nødvendig for å ivareta straffeforfølgningens
allmennpreventive virkning, for offentlig kontroll med myndighetsutøvelsen
og for å gi saklig og nøktern informasjon om hendelser av allmenn
interesse. Det kan også gis opplysninger med det siktemål å bidra
til oppklaring av lovbrudd, jf. § 26.
2. Opplysninger skal gis uten bruk av navn og andre identifiserende
opplysninger, med mindre dette er nødvendig ut fra formålet, eller
for å forhindre forveksling, eller opplysningene allerede er alminnelig
kjent.
3. Opplysninger som ikke har vært etterforsket, skal normalt
ikke offentliggjøres. Bestemmelsen i § 20 første ledd første punktum
gjelder tilsvarende.
Kongen gir i forskrift nærmere regler om opplysninger til
allmennheten i straffesak.
§ 35 Pålegg om taushetsplikt
Politiet eller påtalemyndigheten kan pålegge taushetsplikt
når mottaker får opplysninger undergitt taushetsplikt i forbindelse
med at de uttaler seg til eller på annen måte bistår politiet eller
påtalemyndigheten.
Politiet eller påtalemyndigheten kan pålegge enhver som
utfører tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ,
taushetsplikt om opplysninger som nevnt i § 23 annet ledd når organet
mottar opplysninger som er taushetsbelagt i henhold til denne loven.
Brudd på taushetsplikten etter første og annet ledd straffes
etter straffeloven § 121 dersom vedkommende er gjort oppmerksom
på at overtredelse kan få slik følge. Vedkommende myndighet skal
sørge for at taushetsplikten og straffetrusselen blir kjent for
dem den gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner
og vil respektere reglene.
§ 36 Vandelskontroll
Vandelskontroll kan bare foretas når den har hjemmel i
lov eller i forskrift gitt i medhold av lov. Opplysninger fra kontrollen
gis på følgende måter:
1. Som politiattest. Dokumentet utstedes til bruk
i mottakers interesse og kan inneholde opplysninger om hvorvidt
en fysisk eller juridisk person har vært ilagt straff eller andre
strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av lovbrudd, eller
er under straffeforfølgning. Politiattest utstedt i annet EØS-land
likestilles med norsk politiattest. For utlevering av nye eller
oppdaterte opplysninger etter at politiattest er utstedt gjelder §
43.
2. Som vandelsvurdering. Vurderingen gis til en mottaker
som har rett til å innhente opplysninger om en person, fordi denne
person er eller vil bli undergitt særlige plikter etter lov. Det
kan innhentes opplysninger om forhold som nevnt i første ledd nr.
1.
3. Som straffattest. Dokumentet utstedes til bruk i straffesak
og kan inneholde opplysninger om en fysisk eller juridisk person
er ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner eller andre
tiltak som følge av lovbrudd.
Det kan i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov stilles
krav om inntil 5 års botid i Norge dersom det i forbindelse med
vandelskontroll ikke kan fremlegges politiattest som nevnt i første
ledd nr. 1, og vesentlige samfunnshensyn tilsier det. Kravet til
botid kan bare overstige 5 år dersom vesentlige sikkerhetsmessige hensyn
tilsier det.
§ 37 Formål som berettiger bruk
av politiattest
Politiattest, jf. § 36 første ledd nr. 1, kan bare brukes
for å utelukke fysiske og juridiske personer fra stilling, virksomhet,
aktivitet eller annen funksjon dersom
1. lovbruddet gjør en person uegnet, og manglende utelukkelse
vil kunne medføre betydelige skadevirkninger,
2. manglende utelukkelse vil kunne virke støtende eller
motvirke den alminnelige tillit,
3. stillingen mv. medfører ansvar for eller krever tillit
hos personer som på grunn av alder, sykdom eller funksjonshemming
har reduserte muligheter til å ta vare på seg selv eller sine interesser,
4. utelukkelse kan forhindre at personer begår overgrep
mot eller har skadelig innflytelse på mindreårige, eller bidrar
til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av skikkede personer,
5. den kan bidra til å sikre at en person som skal adoptere
eller over tid eller jevnlig skal ha heldøgns omsorgsansvar for
mindreårige, er egnet for oppgaven, eller
6. det er fare for at en person på ny vil begå lovbrudd.
Politiattest kan også brukes dersom folkerettslige forpliktelser
krever dokumentasjon om forhold som nevnt i § 36 første ledd nr.
1.
§ 38 Politiattest i særlige
tilfeller
Det kan utstedes politiattest til person som trenger politiattest
for innreise, visum, arbeidstillatelse eller bosetting i et annet
land, eller til andre formål der bestemmelser i andre land krever
dokumentasjon om forhold som nevnt i § 36 første ledd nr. 1. Tilsvarende gjelder
for person som søker om tilsetting ved utenlandsk ambassade eller
lignende i Norge. Attesten kan være uttømmende og utvidet, jf. §
41, dersom det anses nødvendig og relevant ut fra de krav som er
stilt i vedkommende lands nasjonale bestemmelser.
Kongen kan i forskrift til denne loven bestemme at det
kan brukes politiattest utenfor de lovbestemte tilfeller. Vilkårene
i § 37 gjelder tilsvarende.
Den Kongen bemyndiger, kan bestemme at det også i andre
særlige tilfeller kan brukes politiattest. Slikt vedtak skal være
tidsbegrenset og ikke overstige 15 måneder. Vedtaket kan ikke fornyes.
§ 39 Politiattest for personer
som skal ha omsorg
for eller oppgaver knyttet til mindreårige
(barneomsorgsattest)
På politiattest som er begrunnet i formål som nevnt i §
37 første ledd nr. 4 skal det anmerkes om personen er siktet, tiltalt,
har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av straffeloven
§§ 162, 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, § 200 annet ledd, § 201 første
ledd bokstav c, §§ 201a, 203, 204a, 219, 224, § 229 annet og tredje
straffalternativ, §§ 231, 233 og 268 jf. 267. Overtredelse av straffeloven
§§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, § 200 annet ledd, § 201 første ledd
bokstav c, §§ 201a, 204a og 233 skal anmerkes i samsvar med § 41
nr. 1. Overtredelse av straffeloven §§ 162, 203, 219, 224, § 229
annet og tredje straffalternativ, §§ 231 og 268 jf. 267 skal anmerkes
i samsvar med § 40.
Det må foreligge særlige grunner for at det i forskrift
gitt i medhold av annen lovgivning skal kunne innføres krav om flere
eller færre straffebestemmelser enn de som følger av første ledd.
Politiattest som er begrunnet i formål som nevnt i § 37
første ledd nr. 5 kan være uttømmende og utvidet, jf. § 41, dersom
det følger av annen lovgivning.
§ 40 Ordinær politiattest
1. Med mindre annet er særskilt angitt i lov eller
i forskrift gitt i medhold av lov, skal det utstedes ordinær politiattest.
2. Med mindre annet fremgår av nr. 5, 6 eller 7, skal det
i ordinær politiattest oppgis
a) dom på betinget og ubetinget fengsel,
b) dom på forvaring, eventuelt sikring,
c) dom på samfunnsstraff, eventuelt samfunnstjeneste,
d) dom på rettighetstap,
e) bot for lovbrudd med øvre strafferamme på fengsel i mer
enn 6 måneder, og
f) dom på overføring til tvunget psykisk helsevern eller
tvungen omsorg, eventuelt sikring.
a) betinget dom hvor fastsetting av straff utstår,
b) påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven §§ 69 og 70,
c) bot for lovbrudd med øvre strafferamme på fengsel inntil
6 måneder,
d) forenklet forelegg,
e) overføring til behandling i konfliktråd, jf. straffeprosessloven
§ 71a, eller
f) overføring til barneverntjenesten.
4. Er det i samme reaksjonsileggelse ilagt reaksjoner
som er omhandlet både i nr. 2 og 3, kan den samlede reaksjonen angis
i attesten.
5. I ordinær politiattest skal det ikke oppgis reaksjoner
som er ilagt ved dom avsagt eller forelegg vedtatt mer enn 3 år
før utstedelsen, med mindre annet følger av nr. 6, 7 eller 8. Varig
rettighetstap oppgis alltid.
6. I ordinær politiattest skal det ikke oppgis dom på betinget
fengsel eller bot, dersom lovbruddet er begått mer enn 2 år før
utstedelsen av person under 18 år.
7. På ordinær politiattest skal oppgis dom på
a) ubetinget fengsel over 6 måneder, dersom den dømte
er løslatt mindre enn 10 år før politiattesten utstedes,
b) forvaring, eventuelt sikring, dersom den dømte er løslatt
mindre enn 10 år før politiattesten utstedes,
c) samfunnsstraff, eventuelt samfunnstjeneste, der den subsidiære
fengselsstraff er over 6 måneder og samfunnsstraffen er gjennomført
mindre enn 10 år før politiattesten utstedes,
d) rettighetstap, som er opphørt mindre enn 10 år før politiattesten
utstedes, og
e) overføring til tvunget psykisk helsevern eller tvungen
omsorg, eventuelt sikring, dersom reaksjonen opphørte mindre enn
10 år før politiattesten utstedes. Tilsvarende skal opphør av slik
reaksjon anmerkes på attesten.
8. Har en person flere dommer på ubetinget fengsel i
6 måneder eller mer, sikring, forvaring eller overføring til tvunget
psykisk helsevern eller tvungen omsorg, tas alle dommene med i politiattesten,
selv om bare en av dem skal oppgis etter tidsfristen i nr. 7.
9. Kongen gir i forskrift nærmere regler om anmerkning av
utenlandske reaksjoner og tiltak på politiattest.
§ 41 Uttømmende og utvidet politiattest
a) overføring til konfliktråd etter straffeprosessloven
§ 71a, dersom vedkommende ikke har begått nye lovbrudd 2 år etter
at konfliktrådsbehandlingen er avsluttet med godkjent avtale,
b) forenklet forelegg, og
c) reaksjon ilagt en person som var under 18 år på gjerningstidspunktet
og som ikke har begått alvorlig eller gjentatte lovbrudd, og som
heller ikke har begått nye lovbrudd. Kongen gir i forskrift nærmere
regler om blant annet hvor lenge lovbrudd begått i ung alder skal
anmerkes på uttømmende politiattest og hva som skal anses som alvorlig
og gjentatte lovbrudd.
2. På politiattest som nevnt i nr. 1 og § 40 kan
verserende saker bare anmerkes dersom det følger av lov eller forskrift
gitt i medhold av lov (utvidet politiattest). Anmerkes verserende
saker, skal politiattesten gi en kort forklaring på hva den verserende
saken gjelder, hva slags straffebud saken gjelder og hvor langt
saken har kommet i den påtalemessige behandlingen.
§ 42 Anmerkning av færre opplysninger
på
politiattesten
Den Kongen bemyndiger, kan beslutte at færre opplysninger
skal anmerkes på politiattesten, dersom dette ikke strider mot formålet
med politiattesten og anmerkningen kan få uforholdsmessige konsekvenser for
den politiattesten gjelder.
§ 43 Utlevering av nye eller
oppdaterte opplysninger etter at politiattest er utstedt
Brukeren av tidligere utstedt politiattest kan få utlevert
nye opplysninger av betydning, dersom vilkårene for utstedelse av
politiattest fortsatt er til stede. Det kan ikke utleveres andre
opplysninger enn de som fremgår av hjemmelsgrunnlaget for utstedelse
av den opprinnelige attesten.
Den som har begjært utstedelse av politiattest, skal snarest
mulig varsles om at nye opplysninger er utlevert til brukeren. Dersom
det ikke foreligger nye opplysninger, avsluttes saken ved at brukeren
gis beskjed om dette.
§ 44 Saksbehandlingsregler for
utstedelse av
politiattest
Begjæring om utstedelse av politiattest må fremsettes av
den personen politiattesten gjelder. Personen må identifisere seg
på en tilstrekkelig måte.
Den som begjærer utstedelse, må dokumentere at han oppfyller
vilkårene.
Politiattesten skal utstedes snarest mulig, og sendes til
den som har begjært den.
§ 45 Vandelsvurdering
På en vandelsvurdering skal det anmerkes reaksjoner som
nevnt i § 41 nr. 1, med mindre noe annet fremgår av lov eller forskrift
gitt i medhold av lov.
Mottakeren kan kreve vandelsvurdering uten at den vandelsvurderingen
gjelder har samtykket. Bestemmelsen i § 48 annet ledd nr. 1 gjelder
tilsvarende.
Kongen gir i forskrift nærmere regler om vandelsvurdering.
§ 46 Straffattest
Til bruk i den enkelte straffesak kan politiet, påtalemyndigheten,
kriminalomsorgen og domstolene fremsette begjæring om straffattest
om navngitt person.
I straffattesten skal alle straffer, andre strafferettslige
reaksjoner og andre tiltak som følge av lovbrudd anmerkes. Opplysninger
som gjelder foretak kan bare brukes i attest som gjelder foretaket.
§ 47 Taushetsplikt for mottaker
av opplysninger om vandelskontroll
Enhver som mottar opplysninger i vandelskontroll som nevnt
i §§ 38 til 45 skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap
til opplysninger i vandelskontrollen.
Brudd på taushetsplikten etter første ledd straffes etter
straffeloven § 121, dersom mottaker av opplysningene er gjort oppmerksom
på at overtredelse kan få slike følger.
§ 48 Plikt til å informere den
registrerte
Den behandlingsansvarlige har plikt til å informere den
registrerte om at det er utlevert personopplysninger til offentlige
organer og private interesser, jf. §§ 30 og 31.
Informasjonsplikten gjelder likevel ikke
1. der den behandlingsansvarlige i lov eller i medhold
av lov har utleveringsplikt,
2. der det er nødvendig å gjøre unntak av hensyn til kriminalitetsbekjempelse,
vern av andre personer enn den registrerte eller mottakerorganets
lovpålagte kontrolloppgaver,
3. der utlevering ikke er av vesentlig betydning for den
registrerte, eller
4. der det i lov eller i medhold av lov er bestemt at informasjonsplikten
ikke gjelder.
§ 49 Innsyn
I den enkelte straffesak har den registrerte rett til dokumentinnsyn
i samsvar med straffeprosesslovens regler.
Utenfor den enkelte straffesak har den registrerte rett
til å få opplyst hvilke opplysninger som er registrert om seg selv.
Den registrerte har, både i og utenfor den enkelte straffesak,
rett til å få opplyst hvorvidt opplysninger om vedkommende er utlevert,
hvem de er utlevert til og hvilke opplysninger som er utlevert.
Innsyn etter annet og tredje ledd kan nektes dersom det
er nødvendig av hensyn til
1. kriminalitetsbekjempelsen,
2. nasjonal og offentlig sikkerhet,
3. gjennomføring av strafferettslige reaksjoner,
4. vern av andre personer enn den registrerte, eller
5. mottakerorganets lovpålagte kontrolloppgaver.
§ 50 Sletting, sperring og avlevering
av
opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet
Opplysninger skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig
for formålet med behandlingen. Opplysningene skal slettes eller
sperres, med mindre de skal oppbevares i henhold til lov 4. desember
1992 nr. 126 om arkiv eller annen lovgivning.
Den behandlingsansvarlige kan uten hinder av første ledd
lagre personopplysninger for historiske, statistiske eller vitenskapelige
formål, dersom samfunnets interesse i at opplysninger lagres klart
overstiger de ulempene den kan medføre for den enkelte. Opplysningene
skal ikke oppbevares på måter som gjør det mulig å identifisere
den registrerte lenger enn nødvendig.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for opplysninger
i straffesaksdokumenter.
§ 51 Retting, sperring og sletting
av opplysninger med feil eller mangler
Den behandlingsansvarlige skal av eget tiltak eller på
begjæring av den registrerte rette opplysninger som er mangelfulle,
og om mulig eller nødvendig supplere eller oppdatere dem. Mangelfulle
opplysninger som åpenbart ikke kan ha betydning som dokumentasjon, kan
slettes.
Opplysninger som er beheftet med en feil som ikke kan rettes,
skal sperres eller slettes. Dersom det er grunn til å tro at sletting
vil kunne påvirke den registrertes legitime interesser, skal opplysningene
sperres.
Opplysninger som er sperret i medhold av denne paragrafen
kan bare brukes dersom det er nødvendig for å dokumentere hva som
ble behandlet av opplysninger.
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder ikke for opplysninger
i straffesaksdokumenter.
§ 52 Bruk av opplysninger som
er sperret
Opplysninger som er sperret med hjemmel i §§ 50 eller 51
eller på annet grunnlag, kan bare brukes til de formål som gjorde
at opplysningen ikke ble slettet. Kongen gir i forskrift nærmere
regler om hvilke formål sperrede opplysninger kan brukes til.
§ 53 Politiets handleplikt ved
feil eller mangler
Dersom det er behandlet mangelfulle opplysninger som nevnt
i § 51 eller det er skjedd andre brudd på loven, skal den behandlingsansvarlige
så langt som mulig sørge for at feilen ikke får betydning for den
registrerte. Er opplysningene utlevert, skal mottaker av opplysningene
varsles om feilen uten unødig opphold.
§ 54 Saksbehandlingsregler for
innsyn, retting,
sperring og sletting
Begjæring om innsyn, retting, sperring eller sletting av
opplysninger skal fremsettes skriftlig til politiet eller påtalemyndigheten.
Begjæringen må angi hvilke behandlinger den gjelder. Den som fremsetter
begjæringen må identifisere seg på en tilstrekkelig måte. Den behandlingsansvarlige
avgjør om begjæringen skal tas til følge, og påser at det kun er
vedkommendes opplysninger som rettes, sperres, slettes eller det
gis innsyn i.
Begjæringen skal besvares snarest mulig og senest innen
30 dager. Dersom begjæringen tas til følge, skal opplysningene gis
skriftlig, med mindre Kongen bestemmer annet for den enkelte behandling.
Dersom begjæringen ikke tas til følge, skal det gis en
begrunnelse som ikke tilkjennegir at det foreligger en registrering.
§ 55 Klageadgang
Den registrerte eller den som antar å være registrert kan
påklage avgjørelser truffet i medhold av denne loven til overordnet
organ, herunder avgjørelser om
1. vandelskontroll,
2. brudd på taushetsplikten,
3. innsyn, retting, sperring og sletting, eller
4. erstatning.
Riksadvokatens avgjørelser kan ikke påklages. For øvrig
gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel VI så langt de
passer.
Den registrertes rettigheter etter §§ 59 og 68 berøres
ikke av bestemmelsene i denne paragraf.
Bestemmelsen i § 54 siste ledd gjelder tilsvarende.
§ 56 Erstatning
Den behandlingsansvarlige skal erstatte skade som er oppstått
som følge av at opplysninger er behandlet i strid med bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne loven, selv om ingen har skyld i
skaden. Ved brudd på reglene om utlevering og taushetsplikt i §§ 19
til 35 gjelder de alminnelige erstatningsregler. Erstatningen skal
svare til det økonomiske tapet som den skadelidte påføres som følge
av den ulovlige behandlingen av opplysningene.
Den behandlingsansvarlige kan også pålegges å betale slik
erstatning for skade av ikke-økonomisk art (oppreisning) som synes
rimelig med mindre det godtgjøres at skaden ikke skyldes feil eller
forsømmelse på den behandlingsansvarliges side.
Når krav fremsettes etter at en person har vært siktet
i en straffesak, gjelder likevel behandlingsreglene i straffeprosessloven
kapittel 31 så langt de passer og ikke annet er fastsatt i medhold
av loven her.
§ 57 Meldeplikt
Den behandlingsansvarlige skal før etablering av registre
som nevnt i §§ 9 til 13, eller før behandling av opplysninger som
har samme eller annet politimessig formål, gi melding til Datatilsynet.
Politiets sikkerhetstjeneste har ikke meldeplikt.
Melding skal gis senest 30 dager før behandlingen av opplysningene
starter. Datatilsynet skal gi den behandlingsansvarlige kvittering
for at melding er mottatt.
Unntatt fra meldeplikten er behandling av opplysninger
i tilknytning til en straffesak.
For sentrale registre sendes hovedmelding og tilslutningsmelding.
Melding skal sendes på fastsatt skjema. Meldingen skal
inneholde sentrale forhold ved behandlingen, herunder behandlingsansvarlig,
formålet med behandlingen, opplysningskategorier som kan registreres, hvem
som har tjenestemessig behov for opplysningene, hvem opplysningene
utleveres til og hvordan reglene om informasjonssikkerhet og internkontroll
er oppfylt.
Datatilsynet skal føre en systematisk og offentlig fortegnelse
over alle behandlinger som er meldt i henhold til første ledd. Fortegnelsen
skal inneholde alle opplysninger i meldingen, med unntak av de deler
av meldingen som av hensyn til kriminalitetsbekjempelsen er nødvendig
å unnta, eller som kunne skade rikets sikkerhet, landets forsvar
eller forholdet til fremmede makter dersom de ble kjent.
Den behandlingsansvarlige må sende ny melding før det gjøres
endringer i det som tidligere er meldt. Uavhengig av om det har
skjedd endringer, skal det gis ny melding 3 år etter at forrige
melding ble gitt.
§ 58 Datatilsynets tilsynskompetanse
Datatilsynet skal føre tilsyn med at loven og forskrifter
gitt i medhold av loven blir fulgt, og at feil eller mangler blir
rettet. Dette gjelder ikke opplysninger som behandles av Politiets
sikkerhetstjeneste, hvor Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjenesten utøver tilsyn i medhold av §
68 og lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste.
§ 59 Datatilsynets kontroll
etter begjæring fra den registrerte
Datatilsynet skal etter begjæring fra den registrerte,
eller den som antar å være registrert, kontrollere at opplysningene
om vedkommende er behandlet i samsvar med loven og at reglene om
innsyn er fulgt.
Bestemmelsen i § 54 siste ledd gjelder tilsvarende.
§ 60 Datatilsynets virkemidler
Datatilsynet kan gi den behandlingsansvarlige pålegg om
at behandling av opplysninger i strid med §§ 15 og 16 skal opphøre
eller stille vilkår som må oppfylles for at behandlingen skal være
i samsvar med disse bestemmelsene. Datatilsynet kan ved behandling
av opplysninger utenfor straffesak dessuten gi den behandlingsansvarlige
pålegg om at behandling i strid med denne loven skal opphøre eller
stille vilkår som må oppfylles for at behandlingen skal være i samsvar
med loven. Datatilsynet kan likevel ikke gi pålegg om innsyn i opplysninger
som er unntatt fra innsynsrett etter § 49, eller gi pålegg om overholdelse
av reglene om utlevering og taushetsplikt i kapittel 5 og 6 eller
vandelskontroll i kapittel 7.
Datatilsynet kan gi anmerkning dersom det finner at behandling
av opplysninger i forbindelse med straffesaker er i strid med loven.
Det samme gjelder for behandling som nevnt i første ledd siste punktum.
Slik anmerkning skal meddeles den behandlingsansvarlige med gjenpart
til den behandlingsansvarliges overordnete organ.
Datatilsynets vedtak etter første ledd kan påklages til
Personvernnemnda.
§ 61 Tilgang
Datatilsynet og Personvernnemnda kan kreve de opplysninger
som er nødvendige for at de kan gjennomføre sine oppgaver.
Datatilsynet og Personvernnemnda kan som ledd i sine oppgaver
etter loven kreve adgang til de steder der opplysninger behandles
og der det finnes hjelpemidler for behandlingen. Datatilsynet kan
gjennomføre prøver og kontroller som de mener er nødvendige, og
kreve bistand fra personalet på stedet i den grad dette må til for
å få utført prøvene eller kontrollene.
Rett til å kreve opplysninger eller tilgang til lokaler
og hjelpemidler i henhold til første og annet ledd er ikke begrenset
av bestemmelser om taushetsplikt.
§ 62 Taushetsplikt og politiattest
Personer som gjennom tilsyn får tilgang til opplysninger
underlagt taushetsplikt etter kapittel 4, er underlagt samme taushetsplikt.
Det kan kreves uttømmende og utvidet politiattest for personer
som skal utføre tilsyn.
§ 63 Personvernrådgiver
Den behandlingsansvarlige kan inngi erklæring til Datatilsynet
om at det er etablert en ordning med personvernrådgiver.
Kongen gir forskrift om det nærmere innholdet i ordningen.
§ 64 Nødvendighetskravet for
Politiets sikkerhetstjeneste
Politiets sikkerhetstjeneste kan bare behandle opplysninger
når det er nødvendig ut fra politimessige formål og forvaltningsvirksomhet
i tjenesten. I tillegg må vilkårene i annet og tredje ledd være
oppfylt.
I den enkelte straffesak følger adgangen til å behandle
opplysninger reglene i straffeprosessloven.
Utenfor den enkelte straffesak kan opplysninger bare behandles
av Politiets sikkerhetstjeneste der det
a) ved opprettelse av forebyggende sak er grunn
til å undersøke om noen forbereder et lovbrudd som Politiets sikkerhetstjeneste
har til oppgave å forebygge, eller
b) for øvrig anses nødvendig i forebyggende øyemed å behandle
opplysninger av betydning for utførelsen av arbeidsoppgavene i politiloven
§§ 17b eller 17d, herunder opplysninger om utlending der det etter
en konkret sikkerhetsmessig vurdering anses nødvendig å behandle
slike opplysninger. Ved denne nødvendighetsvurderingen må det tas
i betraktning om behandlingen er forholdsmessig ut fra om utlendingen
kommer fra land eller områder som det i henhold til aktuell trusselvurdering
knytter seg en risiko til i forhold til oppgavene etter politiloven
§§ 17b og 17c, eller hans bakgrunn for øvrig. Tilsvarende kan Politiets
sikkerhetstjeneste også behandle opplysninger om referansepersoner
i Norge for slike utlendinger,
2. er nødvendig for tjenestens utarbeidelse av trusselvurderinger,
3. er nødvendig for samarbeidet med andre lands politimyndigheter
og sikkerhets- og etterretningstjenester,
4. er nødvendig for personkontroll eller akkreditering
med de begrensninger som følger av § 67, eller
5. er nødvendig for å dokumentere hvilken overskuddsinformasjon
som er gjort tilgjengelig for andre.
§ 65 Tidsbegrenset unntak fra
kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans
Opplysninger kan uansett behandles i 4 måneder dersom det
er nødvendig for å avklare om kravene i § 4, § 64 tredje ledd og
§ 6 første ledd nr. 1 er oppfylt.
Bestemmelsene i § 8 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 66 Informasjonsplikt og innsyn
Reglene om informasjonsplikt i § 48 og innsynsrett i §
49 annet og tredje ledd gjelder ikke for Politiets sikkerhetstjeneste.
Offentleglova gjelder ikke for innsyn i opplysninger som
behandles av Politiets sikkerhetstjeneste i medhold av denne loven.
For innsyn i opplysninger som behandles i forbindelse med
sikkerhetsklarering gjelder bestemmelsene gitt i eller i medhold
av sikkerhetsloven.
§ 67 Personkontroll
Til bruk i en aktuell sak om personkontroll kan Politiets
sikkerhetstjeneste behandle opplysninger som er av betydning for
spørsmålet om klarering. Mottar Politiets sikkerhetstjeneste opplysninger
som reiser tvil om en allerede sikkerhetsklarert person er sikkerhetsmessig
skikket, kan opplysningene behandles og videreformidles til klareringsmyndigheten.
Politiets sikkerhetstjeneste skal ikke innhente eller behandle
opplysninger utelukkende fordi opplysningene kan være av betydning
for en fremtidig personkontroll.
Bestemmelsene i § 20 gjelder tilsvarende for utlevering
av personkontrollopplysninger.
§ 68 Tilsyn og den registrertes
begjæring om kontroll
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjenesten utøver tilsyn i medhold av lov 3. februar
1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.
Utvalget skal etter begjæring fra den registrerte eller
den som antar å være registrert kontrollere at opplysningene om
vedkommende er behandlet i samsvar med loven. Begjæring om kontroll
av behandling av opplysninger i Politiets sikkerhetstjeneste fremmes
i henhold til lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste.
Bestemmelsen i § 54 siste ledd gjelder tilsvarende.
§ 69 Forskrifter
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler til gjennomføring
av denne lov, herunder om
1. nærmere avgrensning av lovens virkeområde, jf. §
3, og at loven kan komme til anvendelse for andre enn politi og
påtalemyndighet,
2. hvordan lovens bestemmelser tilpasses for behandling
av opplysninger i straffesaker,
3. samtykke, jf. § 2 nr. 7,
4. hvilke opplysninger som kan behandles etter §§ 5 og 64,
5. gjennomføring av tidsbegrenset unntak, jf. §§ 8 og 65,
6. registrene som nevnt i kapittel 3, herunder hvilke opplysninger
som kan behandles,
7. informasjonssikkerhet ved behandling av opplysninger
etter denne lov, jf. § 15, herunder nærmere regler om organisatoriske
og tekniske sikkerhetstiltak, og hvem som er behandlingsansvarlig
for de ulike behandlingene,
8. internkontroll, jf. § 16,
9. tilgang, og hvem som har tjenestemessig behov for opplysninger,
jf. § 21,
10. utlevering av ikke-verifiserte opplysninger, jf. § 27,
11. gjennomføring av bestemmelsene om utlevering og taushetsplikt,
jf. kapittel 5 og 6,
12. bruk og utstedelse av politiattest, herunder
a) bruk av politiattest i særlige tilfeller, jf.
§ 38,
b) anmerkning av verserende saker, jf. § 41 nr. 2,
c) om hvordan fornyet vandelskontroll skal gjennomføres,
jf. § 43,
d) at politiattest kan utstedes før vilkårene for å få politiattest
er oppfylt, hvordan søkere skal identifisere seg, hvor søknad om
politiattest skal fremsettes, hvordan forsendelse av attester skal
foregå dersom de ikke sendes direkte til søkeren, saksbehandlingstid
for behandling av politiattester og krav til oppbevaring av politiattester,
jf. §§ 44 og 47,
13. straffattest, jf. § 46, og akkreditering, jf.
blant annet § 64 tredje ledd nr. 4,
14. hvem som har rett til informasjon og hvordan informasjon
skal gis, jf. § 48,
15. hvordan innsyn skal gjennomføres, jf. § 49,
16. når og hvordan retting, sperring og sletting skal gjennomføres,
jf. §§ 50 og 51,
17. oppbevaring og bruk av sperrede opplysninger, jf. §
52,
18. når skriftlig utlevering kan unntas, dersom dette antas
å kunne misbrukes, jf. § 54,
19. hvem som er klageorgan for avgjørelsene som er gjenstand
for klage, jf. § 55, og nærmere regler om behandlingen av klager
som gjelder brudd på taushetsplikten, jf. § 55 første ledd nr. 2,
20. unntak fra forvaltningsloven kapittel VI og saksbehandlingsregler
i klagesaker, jf. § 55,
21. anvendelsen av behandlingsreglene i straffeprosessloven
kapittel 31 i saker om erstatning som nevnt i § 56 tredje ledd,
22. hva meldingen skal inneholde, om unntak fra meldeplikt
og forenklet meldeplikt, jf. § 57,
23. saksbehandlingsregler i forbindelse med kontroll etter
§§ 59 og 60.
Kongen kan videre i forskrift gi nærmere regler om behandling
av opplysninger som følger av konvensjoner mv. som nevnt i § 22
annet ledd.
§ 70 Ikraftsetting
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan bestemme at ulike bestemmelser i loven kan tre i kraft til forskjellig
tid.
Dag Terje Andersen |
president |