Nåværende kapittel VII blir
nytt kapittel VIII. Nåværende §§ 24 til 26 blir nye §§ 26 til 28
og nåværende §§ 26 a til 29 blir nye §§ 29 til 32.
I § 3 tredje ledd første punktum, § 7 nr. 1 annet ledd annet
punktum og nr. 2 første punktum skal navnet «Statens Pensjonskasse»
endres til «Statens pensjonskasse».
I lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd
gjøres følgende endringer:
§ 12 nr. 3 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i annet ledd får tilsvarende anvendelse dersom
den skadede har rett til alderspensjon, enkepensjon eller enkemannspensjon
etter lov om folketrygd, eller har tatt ut avtalefestet pensjon
som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første
ledd bokstav d. For øvrig gjelder samordningsloven § 24.
§ 19 nr. 1 annet ledd skal lyde:
Dersom enken har rett til pensjon etter lov om folketrygd
eller avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven §
1 nr. 1 første ledd bokstav d, skal tilleggspensjonen fra folketrygden
og avtalefestet pensjon gå til fradrag i enkepensjonen etter nærværende
lov. For øvrig gjelder samordningsloven § 24. Er pensjonsgivende
inntekt i folketrygden større enn trygdet arbeidsinntekt, skal fradragsbeløpet
svare til tilleggspensjon beregnet på grunnlag av trygdet arbeidsinntekt.
§ 57 nr. 1 skal lyde:
a) satsene for uførepensjoner, enkepensjoner og barnepensjoner
til første barn når begge foreldrene er døde, forutsatt at skadetilfellet
enten er inntruffet i tidsrommet 1. januar 1960 – 31. desember 1970,
eller går inn under loven her ved omregning etter § 53 punkt 1 eller
etter kapittel II i endringsloven 9. juni 1961 nr. 19.
b) satsene for invaliderenter med forsørgingstillegg og
hjelpeløshetstillegg til en skadd som var fylt 70 år før 1. januar
1960, forutsatt at skadetilfellet går inn under en av lovene nevnt
i § 53 punkt 1 bokstavene a-c, og arbeidsevnen er nedsatt med minst
30 prosent.
Fra 67 år reguleres de nevnte satsene i samsvar med
lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.
Ved reguleringen benyttes de reguleringsfaktorer Kongen
fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd. Reguleringen
skjer årlig med virkning fra 1. mai.
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere
gjøres følgende endringer:
§ 7 første ledd skal lyde:
Et medlem får alderspensjon når det helt eller
delvis fratrer sin stilling ved eller etter den aldersgrensen som
gjelder for stillingen.
§ 7 nytt åttende ledd skal lyde:
Alderspensjon etter tredje ledd kan ikke tas ut samtidig
med alderspensjon fra folketrygden. Er det tatt ut alderspensjon
fra folketrygden, må den stanses før det gis pensjon etter tredje
ledd. Det kan heller ikke ytes alderspensjon etter tredje ledd til
en person som mottar eller har mottatt avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven.
§ 8 første ledd tredje punktum oppheves.
§ 9 nytt annet ledd skal lyde:
Alderspensjonen skal levealdersjusteres etter
bestemmelsene i § 10 a.
§ 9 nytt tredje ledd skal lyde:
Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert
barn ytes et barnetillegg på 10 pst. av alderspensjonen etter
levealdersjustering. Alderspensjonen med barnetillegg
må likevel ikke overstige 90 pst. av pensjonsgrunnlaget etter
levealdersjustering. Barnetillegg betales ut den måned
hvori barnet fyller 18 år, eller i tilfelle ut måneden etter barnets
død.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir nye fjerde og femte
ledd.
I § 10 tredje ledd annet punktum endres henvisningen til
folketrygdloven «§ 19-6» til «§ 19-10».
§ 10 nytt fjerde ledd skal lyde:
Oppsatt alderspensjon skal levealdersjusteres
etter bestemmelsene i § 10 a.
Ny § 10 a skal lyde:
Alderspensjon skal levealdersjusteres, det vil
si at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens
levealder.
Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av forholdstall
som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra
og med 1943-kullet, jf. folketrygdloven § 19-7.
Alderspensjon skal levealdersjusteres tidligst
fra 67 år. Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspensjon
fra et tidligere tidspunkt. Pensjonen divideres med forholdstallet
som gjelder ved 67 år.
Dersom medlemmet fratrer stillingen etter 67 år, skal
forholdstallet på fratredelsestidspunktet benyttes. Det skal likevel
ikke benyttes lavere forholdstall enn 1,000, slik at pensjonen ved
full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 pst. av pensjonsgrunnlaget.
Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon for
medlemmer med aldersgrense høyere enn 67 år, skal alderspensjonen
ved aldersgrensen levealdersjusteres med forholdstallet som gjelder
ved 67 år.
Når et medlem fratrer stillingen delvis, skal
forholdstallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen
for den fratrådte stillingsdelen. Når medlemmet fratrer stillingen
helt, skal forholdstallet på dette tidspunktet legges til grunn
for alderspensjonen for den resterende stillingsdelen.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler om
anvendelse av forholdstall.
Ny § 10 b skal lyde:
Medlemmer som 1. januar 2011 har 15 år eller mindre
igjen til fylte 67 år, skal ha et garantert pensjonsnivå etter reglene
i paragrafen her.
Garantien gjelder tidligst fra 67 år og anvendes på
summen av
a)alderspensjonen
etter loven her samordnet med alderspensjon fra folketrygden etter
lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser, og
b)alderspensjon fra folketrygden.
For medlemmer som har 30 års tjenestetid eller mer
utgjør det garanterte pensjonsnivået 66 pst. av pensjonsgrunnlaget.
For medlemmer som har mindre enn 30 års tjenestetid, jf. § 9 første
ledd bokstav b, utgjør det garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig beløp.
Dersom summen av pensjoner etter andre ledd er lavere
enn det garanterte pensjonsnivået etter tredje ledd, skal det utbetales
et garantitillegg som svarer til differansen mellom det garanterte
nivået etter tredje ledd og summen av pensjoner etter andre ledd.
Eventuelle forsørgingstillegg holdes utenfor ved beregningen av
garantitillegget.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut
før eller ved 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår
i garantiberegningen etter andre ledd bokstav b, beregnes som basispensjon,
jf. folketrygdloven § 19-5 første ledd, dividert med forholdstallet ved
67 år. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven § 19-9
tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd
regnes med.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut
etter 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår i garantiberegningen
etter andre ledd bokstav b, beregnes som basispensjon dividert med
forholdstallet på det tidspunktet medlemmet fratrer med alderspensjon
etter loven her. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven
§ 19-9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte
ledd regnes med. For medlemmer som går over fra uførepensjon til
alderspensjon etter loven her senere enn 67 år, benyttes den faktiske
alderspensjon fra folketrygden i garantiberegningen.
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende
for oppsatt alderspensjon, likevel slik at tjenestetiden etter tredje
ledd fastsettes etter bestemmelsene i § 10.
§ 15 første ledd første punktum skal lyde:
Uførepensjonen beregnes og utbetales i samsvar med reglene
i kapittel IV, unntatt bestemmelsene i § 10 a om levealdersjustering
og § 10 b om garantert pensjonsnivå.
§ 39 skal lyde:
Regulering av alderspensjon under utbetaling foretas
ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med
lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 pst. Ved første reguleringstidspunkt
etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket
forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut.
Regulering av uførepensjon og enke- og enkemannspensjon
under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig
fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten fram til fylte 67 år. Deretter
reguleres pensjonsgrunnlaget i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes
deretter 0,75 pst. Bestemmelsen i første ledd andre punktum gjelder
tilsvarende ved første regulering etter 67 år. Barnepensjon reguleres
etter første punktum i leddet her.
Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin
stilling med alderspensjon eller avtalefestet pensjon før 67 år,
skal omregnes fra måneden etter fylte 67 år ved at det oppreguleres
med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet og fram til omregningstidspunktet.
Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som etter § 7 tredje ledd andre
punktum får alderspensjon fra fylte 65 år, skal omregnes på tilsvarende
måte. Bestemmelsen i første ledd annet punktum gjelder tilsvarende
ved første regulering etter at pensjonsgrunnlaget er omregnet.
Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin
stilling uten rett til straks å få pensjon etter denne lov eller
avtalefestet pensjon fra arbeidsgiver, jf. § 10, reguleres med lønnsveksten
fram til tidspunktet det ytes pensjon etter loven her. Når en arbeidstaker
har gått over fra et høyere til et lavere samlet pensjonsgrunnlag,
jf. § 8 tredje ledd, skal det tidligere grunnlag som har betydning
for pensjonsberegningen reguleres tilsvarende.
Ved regulering av pensjoner og pensjonsgrunnlag etter
første til tredje ledd benyttes de reguleringsfaktorer Kongen fastsetter
etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd.
I § 20 tredje ledd og § 21 tredje ledd første punktum skal
navnet «Statens Pensjonskasse» endres til «Statens pensjonskasse».
I lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for
arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. skal § 3 første punktum lyde:
Pensjonen beregnes etter tariffavtale
som styret i pensjonsordningen har akseptert, og i samsvar med bestemmelsene
i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens
pensjonskasse.
I lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til
arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven)
§ 32 nr. 2 skal endringen i folketrygdloven § 3-19 sjette ledd lyde:
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder
også for den som mottar avtalefestet pensjon fra offentlig
pensjonsordning før fylte 65 år og avtalefestet pensjon som
omfattes av AFP-tilskottsloven § 12.
I følgende bestemmelser skal navnet «Statens Pensjonskasse»
endres til «Statens pensjonskasse»:
a. lov 14. desember 1951 nr.
11 om pensjonsordning for statsråder § 9
b. lov 9. november 1956 nr. 1 om tillegg til lov om Statens
Pensjonskasse av 28. juli 1949 § 1 første ledd
c. lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for offentlige
tjenestemenn m.fl. § 1 første og annet ledd og § 5 første ledd første
punktum og annet ledd første punktum
d. lov 3. mai 1957 om pensjonering av fastlønt befal som
etter søknad gis avskjed med redusert lønn og tjenesteplikt § 1
første punktum og § 3
e. lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
§ 6 første ledd og § 10 første og fjerde ledd
f. lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov 28. juli 1949
om Statens Pensjonskasse § 1 første ledd
g. lov 21. mai 1982 nr. 29 om opphevelse av lov 9. november
1956 om pensjonsordning for åremålstilsatte del II første og annet
ledd
h. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 4-26 bokstav
d, § 8-49 første ledd annet punktum og annet ledd og § 14-6 fjerde
ledd bokstav c
i. lov 21. august 1998 nr. 65 om pensjonsordning for ballettdansere,
sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera § 2 første ledd,
§ 4 første ledd og § 5 annet ledd
j. lov 15. januar 1999 nr. 1 om pensjonsordning for ledsagere
i utenrikstjenesten § 4 første ledd
k. lov 12. februar 2010 nr. 4 om pensjonsordning for oppdragstaker
i statlig beredskaps- eller familiehjem § 2 første og annet ledd
og § 7 første ledd
Loven trer i kraft 1. januar 2011.