I Stortingets møte 12. januar 2012 ble det gjort slikt
1. I lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister
gjøres følgende endringer:
I følgende bestemmelser skal «riksmeglingsmannen»,
«Riksmeglingsmannen» og «Riksmeklingsmannen» endres til «riksmekleren»
og «riksmeglingsmannens kontor» endres til «riksmeklerens kontor»:
§ 11 andre ledd, § 14 første og tredje ledd, § 15
første ledd, § 17 fjerde ledd, § 27 andre ledd, § 27a andre ledd
og § 28 andre og fjerde ledd.
I § 15 skal betegnelsen «meglingsmann» endres til «mekler».
§ 15 andre ledd første punktum skal lyde:
Enhver mekler må fylle vilkårene etter arbeidstvistloven
§ 36 første ledd.
§ 15 tredje ledd skal lyde:
Om mekleres inhabilitet ellers og om
forfall og meklerløfte gjelder de samme bestemmelser
som er fastsatt i arbeidstvistloven §§ 13 og 14.
§ 16 skal lyde:
Under meglingen får bestemmelsene i § 8 og § 9, annet ledd,
og bestemmelsene i arbeidstvistloven §§ 20, 21, 22, 23,
24, 31, 60, 61 og 62 tilsvarende anvendelse.
§ 18 andre ledd skal lyde:
For avstemningen får de regler som er fastsatt i arbeidstvistloven
§§ 23 andre ledd, 26 og 27 anvendelse så langt de passer.
Nærmere regler om fremgangsmåten ved avstemninger kan fastsettes
i avtale mellom staten og hovedsammenslutningene.
§ 18 tredje ledd oppheves.
§ 19 skal lyde:
Er enighet ikke oppnådd, får bestemmelsene i arbeidstvistloven
§§ 29 og 30 tilsvarende anvendelse.
§ 23 tredje ledd skal lyde:
Arbeidstvistloven §§ 10 og 45 sjuende ledd får
tilsvarende anvendelse.
§ 25 første ledd skal lyde:
Når Arbeidsretten behandler tvister etter § 24, skal den
ha følgende sammensetning:
To av dommerne med varadommere skal
oppnevnes etter innstilling fra det departement som statens lønnssaker
hører under, og de to andre dommerne med varadommere skal
oppnevnes etter forslag fra de forhandlingsberettigede hovedsammenslutninger
i samsvar med reglene i arbeidstvistloven § 39 første ledd andre
punktum, andre og tredje ledd.
§ 25 tredje ledd skal lyde:
For øvrig kommer bestemmelsene i arbeidstvistloven
§§ 34-38 og §§ 40-63 til anvendelse så langt de passer.
§ 26 første ledd tredje punktum skal lyde:
For øvrig gjelder bestemmelsene om Rikslønnsnemnda
i lønnsnemndloven så langt de passer.
I § 26 a første ledd skal «formannen i Rikslønnsnemnda»
endres til «Rikslønnsnemndas leder».
I § 27 a andre ledd skal «kretsmeklingsmann» endres til «kretsmekler”.
2. I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid
og stillingsvern mv. skal § 15-17 lyde:
§ 15-17 Oppsigelse ved arbeidskonflikt
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder ikke ved oppsigelse
etter arbeidstvistloven § 15 eller tjenestetvistloven
§ 22.
§ 1 Definisjoner
I denne lov menes med:
a) arbeidstaker: enhver som
utfører arbeid i en annens tjeneste og som ikke går inn under lov
om offentlige tjenestetvister.
b) arbeidsgiver: enhver som har ansatt
arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste.
c) fagforening: enhver sammenslutning
av arbeidstakere eller av arbeidstakeres foreninger som har til
formål å vareta arbeidstakernes interesser overfor deres arbeidsgivere.
d) arbeidsgiverforening: enhver sammenslutning av
arbeidsgivere eller arbeidsgiveres foreninger som har til formål
å vareta arbeidsgivernes interesser overfor deres arbeidstakere.
e) tariffavtale: en avtale mellom en
fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids-
og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold.
f) streik: hel eller delvis arbeidsstans
som arbeidstakere i fellesskap eller i forståelse med hverandre
iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en fagforening
og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Som ledd i en streik regnes
også når vedkommende bedrift søkes sperret for arbeidskraft.
g) lockout: hel eller delvis arbeidsstans
som en arbeidsgiver iverksetter for å tvinge frem en løsning av
en tvist mellom en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening og en
fagforening, uten hensyn til om andre arbeidstakere tas inn istedenfor de
utestengte. Som ledd i en lockout regnes også når de utestengte
arbeidstakerne søkes hindret i å få annet arbeid.
h) plassoppsigelse: oppsigelse av arbeidsavtaler med
det formål å iverksette streik eller lockout.
i) rettstvist: tvist mellom en fagforening
og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om en tariffavtales
gyldighet, forståelse eller eksistens eller om krav som bygger på
en tariffavtale.
j) interessetvist: tvist mellom en fagforening
og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om ordningen av fremtidige
arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold som ikke omfattes
av en tariffavtale eller som skal avløse en tidligere tariffavtale.
§ 2 Opplysningsplikt
Fagforening og arbeidsgiverforening eller sammenslutning
av slike skal når departementet eller riksmekleren krever det, gi
opplysninger om foreningens eller sammenslutningens organisasjon,
medlemsforhold mv. En sammenslutning av foreninger plikter å gi slike
opplysninger også om sine underavdelinger.
§ 3 Forhandlinger om inngåelse av tariffavtale
Fagforening, arbeidsgiver, arbeidsgiverforening eller sammenslutning
av slike kan fremsette krav om forhandlinger med sikte på å inngå
eller revidere en tariffavtale. Dersom motparten ikke møter til
forhandlinger eller forhandlingene ikke fører til inngåelse av en
ny eller revidert tariffavtale, kan streik eller lockout iverksettes
når de vilkår som fremgår av §§ 18 og 25 er oppfylt.
§ 4 Tariffavtalens form og innhold
En tariffavtale skal opprettes skriftlig og bør inneholde
bestemmelser om ikrafttredelsestidspunkt, varighet og oppsigelsesfrist.
§ 5 Tariffavtalens varighet og oppsigelse
(1) Med mindre annet er fastsatt, gjelder tariffavtalen
i tre år regnet fra den dag den ble underskrevet.
(2) Oppsigelse av tariffavtale skal gjøres skriftlig og
senest tre måneder før avtalen utløper, med mindre annen oppsigelsesfrist
er fastsatt.
(3) Blir en tariffavtale ikke sagt opp innen fristen, forlenges
den med ett år.
§ 6 Tariffavtalens ufravikelighet
Bestemmelse i arbeidsavtale som strider mot en tariffavtale
som begge parter er bundet av, er ugyldig.
§ 7 Virkning av utmeldelse av fagforening eller
arbeidsgiverforening
Et medlem eller en underavdeling av en fagforening eller
arbeidsgiverforening blir ikke ved utmeldelse eller eksklusjon fri
for sine forpliktelser etter de tariffavtaler som gjelder for foreningen
ved uttredelsen.
§ 8 Fredsplikt
(1) Rettstvist må ikke søkes løst ved streik, lockout eller
annen arbeidskamp.
(2) Interessetvist må ikke søkes løst ved streik, lockout
eller annen arbeidskamp før vilkårene i §§ 18 og 25 er oppfylt.
Gjelder interessetvisten revisjon av tariffavtale, må dessuten gyldighetstiden
for denne være utløpt.
(3) Med mindre annet er avtalt, skal den tariffavtale og
de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd, gjelde
så lenge streik, lockout eller annen arbeidskamp ikke må iverksettes
etter andre ledd.
§ 9 Erstatningsansvar for brudd på tariffavtale mv.
(1) Har medlemmer av en fagforening eller arbeidsgiverforening
brutt en tariffavtale, er foreningen og vedkommende medlemmer erstatningsansvarlige. Foreningens
ansvar inntrer bare når den selv er skyld i bruddet eller i fortsettelsen
av det tariffstridige forholdet. En arbeidsgiver, arbeidsgiverforening,
fagforening eller deres medlemmer er også erstatningsansvarlige
for ulovlig streik, lockout eller annen arbeidskamp, jf. § 8 andre
ledd. Andre punktum i bestemmelsen her gjelder tilsvarende.
(2) Erstatningsansvaret etter første ledd første og tredje
punktum gjelder tilsvarende for andre arbeidstakere som deltar i
den tariffstridige eller ulovlige streiken.
§ 10 Fastsettelse av erstatning for brudd på
tariffavtale mv.
Erstatning for brudd på tariffavtale eller ulovlig streik
eller lockout skal av retten fastsettes under hensyn til skadens
størrelse, skadevolderens skyld og økonomiske bæreevne, skadelidtes
forhold og omstendighetene for øvrig. Ved særlig formildende omstendigheter
kan erstatningen falle helt bort.
§ 11 Meklere
(1) Kongen oppnevner for tre år av gangen en fast mekler
for hele riket (riksmekleren) og en eller flere faste meklere for
de enkelte meklingskretser (kretsmeklere). Meklingskretsene fastsettes
av Kongen.
(2) Kongen kan etter innstilling fra riksmekleren oppnevne
særskilte meklere for begrensede tidsrom eller for enkelte tilfeller,
samt fast stedfortreder for riksmekleren.
(3) Meklerne må oppfylle vilkårene i § 36 første ledd.
§ 12 Meklingsinstitusjonens oppgaver og
organisering
(1) Meklerne skal mekle i interessetvister mellom en fagforening
og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening i samsvar med bestemmelsene
i dette kapitlet. Meklerne skal forsøke å oppnå enighet mellom partene
om et rimelig forlik.
(2) Riksmekleren leder meklingsinstitusjonen og er de øvrige
meklernes overordnede.
(3) Riksmekleren kan overlate meklingen i en sak til en
kretsmekler eller en særskilt mekler. Riksmekleren kan selv overta
meklingen i saker som hører under kretsmeklerne.
§ 13 Meklerløfte
Ingen må gjøre tjeneste som mekler før de har avlagt skriftlig
forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter.
Forsikringen sendes til departementet. Kongen fastsetter hvordan
den skal lyde, jf. domstolloven § 60.
§ 14 Inhabilitet
(1) Reglene om inhabilitet i domstolloven §§ 106 flg. gjelder
tilsvarende for meklerne så langt de passer.
(2) Anser riksmekleren seg for inhabil i en tvist, meldes
dette snarest mulig til departementet. Er departementet enig i at
riksmekleren ikke bør behandle tvisten, overlates behandlingen av
saken til en annen oppnevnt mekler.
(3) Anser en annen mekler seg for inhabil i en tvist, meldes
dette snarest mulig til riksmekleren. Riksmekleren kan enten selv
overta behandlingen av tvisten eller overlate den til en annen oppnevnt
mekler.
§ 15 Plassoppsigelse
(1) Plassoppsigelse som ledd i interessetvist skal gis
skriftlig. Oppsigelsesfristen er 14 dager hvis ikke annet er fastsatt
ved tariffavtale eller annen skriftlig avtale.
(2) Plassoppsigelse for den enkelte arbeidstaker gis av
arbeidstakeren selv eller dennes fagforening overfor arbeidsgiver,
eller av den enkelte arbeidsgiver overfor den enkelte arbeidstaker.
(3) Der dette følger av tariffavtale, kan hver av partene
gi plassoppsigelse for sine medlemmer til den annen part (kollektiv
plassoppsigelse).
§ 16 Melding til riksmekleren
(1) Når det gis plassoppsigelse i interessetvist, skal
det samtidig gis skriftlig melding om dette til riksmekleren.
(2) Meldingen skal inneholde:
a) kopi av plassoppsigelsen,
b) redegjørelse for hva tvisten gjelder,
c) opplysninger om ved hvilke bedrifter plassoppsigelse
foretas og hvor mange arbeidstakere ved hver bedrift plassoppsigelsen
omfatter,
d) opplysninger om når plassoppsigelsesfristen løper ut,
e) opplysninger om hvorvidt forhandlinger mellom partene
er åpnet og i tilfelle om de fremdeles pågår eller er avbrutt.
(3) Pågår forhandlinger når melding om plassoppsigelse
sendes, skal melding om senere avbrytelse av forhandlingene på samme
måte sendes til riksmekleren.
(4) Meldingen sendes av den fagforening, arbeidsgiver eller
arbeidsgiverforening som har foretatt plassoppsigelsen. Er den aktuelle
fagforening, arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening medlem i en
organisasjon med innstillingsrett etter § 39, sendes meldingen om
plassoppsigelse til riksmekleren gjennom denne organisasjonen.
(5) Meldinger til riksmekleren etter denne paragraf sendes
samtidig i kopi til motparten.
§ 17 Hvem som omfattes av streik eller lockout
Streik eller lockout iverksettes for samtlige arbeidstakere
som omfattes av plassoppsigelsen, med mindre partene er enige om
noe annet.
§ 18 Tidspunkt for iverksettelse av streik eller
lockout
Streik eller lockout må ikke iverksettes før det er gitt
plassoppsigelse og oppsigelsesfristen som følger av denne er utløpt,
og ikke i noe tilfelle før fire virkedager har gått fra riksmekleren
har mottatt melding om at forhandlinger ikke er innledet eller er
brutt eller at plassoppsigelsen er utvidet, jf. §§ 16 og 17.
§ 19 Midlertidig forbud mot arbeidsstans
(1) Når riksmekleren har fått melding om eller på annen
måte er blitt kjent med at forhandlinger ikke er innledet eller
er brutt, jf. § 16, skal riksmekleren midlertidig forby partene
å iverksette streik eller lockout som kan medføre skade for allmenne
interesser, inntil mekling etter dette kapitlet er avsluttet.
(2) Blir plassoppsigelsen utvidet, skal riksmekleren på
tilsvarende vilkår forby streik eller lockout som følger av utvidelsen.
(3) Forbudet sendes til den forening som har sendt eller
skulle ha sendt meldingen om plassoppsigelsen. Kopi av melding om
forbud skal sendes til motparten.
(4) For å være bindende må forbudet være sendt fra riksmekleren
innen utløpet av to virkedager etter at riksmekleren mottok melding
om at forhandlinger ikke er innledet eller er brutt eller at plassoppsigelsen er
utvidet.
(5) Hvis det nedlegges forbud mot streik eller lockout
i tvist hvor kommune, fylkeskommune eller sammenslutning av slike
er part, kan riksmekleren samtidig bestemme at de frister som følger
av tjenestetvistloven § 14 tredje ledd og § 17 første og andre ledd
skal gjelde for meklingen.
(6) Riksmekleren kan overlate til en annen oppnevnt mekler
å forby streik eller lockout.
§ 20 Innkalling til mekling
(1) Hvis det er nedlagt forbud mot streik eller lockout
etter § 19, skal riksmekleren eller mekleren som saken er overdratt
til, straks iverksette mekling.
(2) Hvis forbud mot streik eller lockout ikke er nedlagt,
kan riksmekleren eller en kretsmekler av eget tiltak eller etter
begjæring av en part likevel iverksette mekling i en tvist.
(3) Hvis riksmekleren eller en kretsmekler mener det er
hensiktsmessig, kan det innkalles til mekling etter reglene i dette
kapittel selv om det ikke er gitt plassoppsigelse etter § 15.
(4) Mekleren fastsetter tid og sted for meklingen. Meklingsmøte
kan også holdes utenfor meklingskretsen. Partene innkalles på den
måte mekleren finner hensiktsmessig.
§ 21 Parter og partsrepresentanter
Partene kan møte selv og ved fullmektig. Rådgivere kan
også møte. Om partenes plikt til å møte til mekling gjelder reglene
i § 51 tilsvarende så langt de passer.
§ 22 Innhenting av opplysninger
(1) Mekleren skal innhente alle opplysninger som er nødvendige
for å behandle tvisten.
(2) Ved innhenting av opplysninger har mekleren myndighet
som nevnt i § 48 så langt det passer.
§ 23 Taushetsplikt
(1) Meklingsmøtene skal holdes for lukkede dører.
(2) Enhver som deltar i meklingen, plikter å bevare taushet
om det som er fremkommet hvis ikke mekleren tillater offentliggjøring.
(3) Taushetsplikten gjelder ikke ved forklaringer for Arbeidsretten.
(4) Mekleren har ikke vitneplikt for Arbeidsretten om forhold
fremkommet under meklingen.
§ 24 Møtebok
(1) I møteboken føres inn tid og sted for meklingsmøtet
og meklerens, partenes og partsrepresentantenes navn. Møteboken
skal angi de bevis som er gjennomgått og meklingens gang i korthet.
(2) Resultatet av meklingen oppsummeres. Har mekleren lagt
frem et endelig forslag til løsning av tvisten, skal forslaget føres
inn i møteboken uavhengig av utfallet av meklingen. Eventuell frist
etter § 26 første ledd for når et avstemningsresultat skal foreligge,
skal gjengis.
§ 25 Meklingens avslutning
(1) Hver av partene kan kreve meklingen avsluttet når det
har gått ti dager etter at forbudet mot streik eller lockout ble
nedlagt etter § 19 første ledd. Dette gjelder ikke hvis vedkommende
part ved fravær eller på annen måte ikke har medvirket til meklingen.
(2) Meklingen skal avsluttes senest fire dager etter at
krav om avslutning er fremsatt.
(3) Kommer forlik i stand, skal tariffavtale i overensstemmelse
med dette opprettes i samarbeid med mekleren. Tariffavtalen undertegnes
av partene eller deres representanter.
§ 26 Avstemning over meklingsforslag
(1) Dersom det skal stemmes over et meklingsforslag, skal
mekleren i samråd med partene sette frist for når avstemningsresultatet
skal foreligge.
(2) Avstemningen skal bare gjelde meklingsforslaget som
det foreligger fra mekleren. Avstemningen skal være hemmelig og
skriftlig med rene ja- eller nei-stemmer.
§ 27 Melding om avstemningsresultat
(1) Partene skal gi riksmekleren skriftlig melding om hvorvidt
meklingsforslaget er vedtatt eller forkastet.
(2) Forkastes forslaget, skal meldingen gi opplysninger
om antallet stemmer for og imot forslaget og om antallet stemmeberettigede.
Dersom avstemningsresultatet ikke foreligger innen fristen, anses
meklingsforslaget som vedtatt.
(3) Ingen deler av avstemningsresultatet må offentliggjøres
før riksmekleren har kunngjort hovedresultatet.
§ 28 Iverksettelse av streik eller lockout når
meklingsforslaget forkastes
Dersom meklingsforslaget forkastes og varsel om plassoppsigelse
etter § 15 fortsatt gjelder, kan plassoppsigelsen iverksettes med
fire dagers varsel mellom partene. Partene kan i tariffavtale avtale
kortere frist.
§ 29 Senere vedtakelse av et meklingsforslag
Vil noen av partene vedta meklerens forslag til løsning
av tvisten etter at meklingen er avsluttet, kan erklæring om dette
sendes til vedkommende mekler. Mekleren sender kopi av erklæringen
til motparten. Godkjenner også denne parten forslaget, innkaller
mekleren partene til et møte for opprettelse av tariffavtale.
§ 30 Gjenopptakelse av mekling
(1) Partene kan i fellesskap kreve en avsluttet mekling
gjenopptatt.
(2) Riksmekleren og mekleren som har behandlet saken kan
når som helst gjenoppta meklingen.
(3) Er det gått en måned etter at meklingen ble avsluttet
uten at tvisten i mellomtiden er løst, skal mekleren som har behandlet
saken, gjenoppta kontakt med partene med henblikk på å få avsluttet
konflikten. Er et meklingsforslag til behandling hos partene, skal mekleren
vente til behandlingen er avsluttet.
(4) Om partenes plikt til å møte til mekling gjelder reglene
i § 51 tilsvarende.
§ 31 Klage
Vedtak etter dette kapitlet truffet av riksmekleren eller
annen mekler oppnevnt etter loven, kan ikke påklages.
§ 32 Partenes kostnader
Partene bærer hver sine kostnader med meklingen, med mindre
annet er avtalt.
§ 33 Arbeidsrettens sete og domsmyndighet
(1) Arbeidsretten har sete i Oslo.
(2) Arbeidsretten skal behandle rettstvister som er omhandlet
i § 1 bokstav i og tvister om det foreligger brudd på § 8 første
ledd. Retten behandler videre tvister om det foreligger brudd på
bestemmelsene om interessetvister i § 8 andre ledd og tvister som
omhandlet i § 9 om erstatningsansvar for brudd på tariffavtale mv.
(3) Arbeidsretten skal likevel ikke behandle tvister som
er omhandlet i § 9 når saken utelukkende er anlagt mot arbeidstakere
som nevnt i § 9 andre ledd. Tvister som knytter seg til tariffavtaler
om europeisk samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsordninger,
behandles etter bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av lov
om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg.
Arbeidsretten skal heller ikke behandle tvister som knytter seg
til tariffavtaler inngått etter bestemmelser gitt i eller i medhold
av SE-loven § 3 om arbeidstakernes innflytelse i et europeisk selskap
eller SCE-loven § 3 om arbeidstakernes innflytelse i et europeisk
samvirkeforetak.
(4) Partene kan vedta privat voldgift om de tvister som
er nevnt i § 8 første ledd og § 9.
§ 34 Krav som bygger på individuelle arbeidsavtaler
(1) I en sak om en tariffavtale kan også inndras krav som
utspringer av en arbeidsavtale, hvis kravet etter arbeidsavtalen
vil få sin umiddelbare avgjørelse ved dommen i hovedsaken.
(2) Har Arbeidsretten i sin domsslutning fastslått en bestemt
forståelse av en tariffavtale, gjelder denne forståelsen også for
enhver arbeidsavtale som bygger på tariffavtalen.
§ 35 Søksmål som gjelder en tariffavtale
(1) Er en tariffavtale sluttet mellom en fagforening, dens
underavdelinger og medlemmer på den ene side og en arbeidsgiver
eller en arbeidsgiverforening, dens underavdelinger og medlemmer
på den annen side, er det bare den overordnede fagforening eller
arbeidsgiverforening eller den enkeltstående arbeidsgiver som har
søksmålsrett.
(2) Den overordnede fagforening eller arbeidsgiverforening
kan likevel overdra sin søksmålsrett til en underavdeling som har
undertegnet tariffavtalen. Det skal gis skriftlig melding om overdragelsen
til Arbeidsretten og tariffmotparten. Overdragelsen kan begrenses
til en enkelt tvist eller gis virkning for hele tariffperioden.
I sistnevnte tilfelle kan vedkommende underavdeling saksøkes direkte
og alene av den annen søksmålsberettigede part i tariffavtalen.
(3) Medlem eller underavdeling som ikke har søksmålsrett
etter første ledd, kan ikke opptre som partshjelper med mindre den
som har søksmålsrett gir sitt samtykke.
(4) Vil en part nedlegge påstand mot navngitte medlemmer
av en forening, skal disse stevnes ved siden av foreningen. Tilsvarende
gjelder om det skal nedlegges påstand mot andre navngitte personer,
jf. § 9 andre ledd.
§ 36 Krav til Arbeidsrettens dommere
(1) Dommere i Arbeidsretten må være norske statsborgere
som er vederheftige og som ikke er fradømt stemmerett i offentlige
anliggender. De må ikke være medlem av styret i en fagforening eller
arbeidsgiverforening eller være fast ansatt i en slik forening.
(2) Rettens fagdommere skal i tillegg oppfylle de krav
som gjelder for høyesterettsdommere.
(3) En fagdommer i Arbeidsretten må søke departementet
om godkjenning for sidegjøremål i slike tilfeller som fremgår av
domstolloven § 121c. Departementet fører register over fagdommernes
sidegjøremål i samsvar med domstolloven § 121e. En fagdommer skal
melde fra om sidegjøremål snarest mulig, og senest innen en måned
etter at dommeren påtok seg sidegjøremålet. Enhver har rett til
å gjøre seg kjent med opplysningene i registeret. Departementet
bestemmer hvordan opplysninger skal gjøres tilgjengelige for den
som ber om det.
§ 37 Arbeidsrettens organisering. Oppnevning og
utnevning av dommere mv.
(1) De faste dommere i Arbeidsretten er tre fagdommere,
hvorav en leder og en nestleder, og fire andre dommere.
(2) De tre fagdommerne er embetsmenn. De øvrige fire dommerne
og minst to varadommere for hver av rettens sju dommere oppnevnes
av Kongen for tre år. De fire dommerne med varadommere oppnevnes etter
innstilling, jf. § 39.
(3) Departementet kan gi permisjoner, frita og oppnevne
dommere og varadommere i Arbeidsretten i oppnevningsperioden. Gjelder
permisjonen eller fritaket en dommer eller en varadommer som er
oppnevnt etter innstilling, jf. § 39, skal vedkommende organisasjon
gis adgang til å innstille på nytt.
§ 38 Arbeidsrettens sammensetning i den enkelte sak
(1) I den enkelte sak settes Arbeidsretten med sju dommere.
Som hovedregel tilkalles to faste fagdommere og en varadommer for
fagdommerne. Videre tilkalles fire dommere oppnevnt etter innstilling
etter § 39. Varadommer som er oppnevnt etter innstilling fra en
forening hvis innstilling ikke er fulgt ved oppnevningen av de faste
dommerne, skal i saker som gjelder denne foreningen eller dens medlemmer
likevel tilkalles i stedet for den dommer vedkommende er varadommere
for.
(2) Hvis en dommer under forhandlingene får forfall som
må antas å ville vare lenger enn en uke, oppnevnes stedfortreder
etter § 41.
(3) De dommere som har begynt hovedforhandlingen av en
sak, skal føre saken til ende selv om deres tjenestetid løper ut
under behandlingen av saken.
§ 39 Innstillingsretten
(1) Arbeidsgiverforening som omfatter minst 100 arbeidsgivere
som til sammen sysselsetter minst 10 000 arbeidstakere, samt fagforening
som har minst 10 000 arbeidstakere som medlemmer, kan hver for seg
fremsette forslag til to dommere med varadommere. De som foreslås,
må ha sagt seg villige til å motta vervet.
(2) Blant dem som er foreslått, oppnevnes to dommere med
varadommere fra hver side. Er det innkommet konkurrerende forslag
fra forskjellige fagforeninger eller arbeidsgiverforeninger, skal
de faste dommerne fra hver side oppnevnes blant dem som er foreslått
av den fagforening og den arbeidsgiverforening som har flest medlemmer
innenfor lovens område.
(3) Er ikke innstilling kommet inn til departementet innen
en fastsatt frist, skjer oppnevningen uten innstilling.
§ 40 Inhabilitet
(1) Reglene om inhabilitet i domstolloven §§ 106 og 107
gjelder tilsvarende for dommere i Arbeidsretten. Når andre særlige
omstendigheter foreligger, som er egnet til å svekke tilliten til
en dommers habilitet, skal dommeren vike sete. Spørsmål om inhabilitet
kan reises av dommerne og partene. Domstolloven § 113 gjelder tilsvarende
så langt den passer.
(2) Retten avgjør ved kjennelse om noen skal utelukkes
som inhabil. Reises spørsmål om å utelukke en innstilt dommer forut
for hovedforhandlingen hvor saken skal behandles, treffer rettens
tre fagdommere avgjørelsen ved kjennelse.
(3) Reises spørsmål om å utelukke en av Arbeidsrettens
fagdommere, skal Arbeidsrettens leder innkalle en varadommer for
å delta i avgjørelsen av spørsmålet.
§ 41 Stedfortreder for en dommer som er inhabil
eller har forfall
(1) Hvis alle rettens fagdommere er inhabile eller har
forfall, oppnevner departementet stedfortreder for rettens leder.
(2) Hvis det kan ventes fremsatt en inhabilitetsinnsigelse
mot en dommer som er oppnevnt etter innstilling, og rettens leder
eller saksforberedende dommer antar innsigelsen kan bli godkjent
av retten, skal varadommer tilkalles.
(3) Hvis en dommer er inhabil eller har forfall, skal det
tilkalles en varadommer i den rekkefølge oppnevningen viser. For
en dommer som er oppnevnt etter innstilling, skal varadommer fra
samme forening likevel tilkalles før andre varadommere.
§ 42 Rettens forhandlingsdyktighet
Retten er forhandlings- eller beslutningsdyktig når alle
dommere eller varadommere som skal behandle saken er til stede.
Ved avgjørelsen av inhabilitetsspørsmål gjelder § 40.
§ 43 Dommerløfte
Ingen må gjøre tjeneste som dommer i Arbeidsretten før
de har avlagt skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil
oppfylle sine plikter. Forsikringen sendes til departementet. Kongen
fastsetter hvordan den skal lyde, jf. domstolloven § 60.
§ 44 Partsrepresentanter og prosessfullmektiger
(1) En part kan møte selv eller ved prosessfullmektig.
(2) En part kan møte med inntil tre personer i tillegg
til en eller flere prosessfullmektiger.
(3) Utenlandsk advokat kan være prosessfullmektig når retten
etter sakens art og forholdene ellers finner det ubetenkelig.
(4) En prosessfullmakt må være uinnskrenket.
(5) For øvrig gjelder bestemmelsene i tvisteloven kapittel
2 om parter, prosessdyktighet og stedfortredere og kapittel 3 om
prosessfullmektiger og rettslige medhjelpere tilsvarende så langt
de passer.
§ 45 Forberedelsen av saken
(1) Saken bringes inn for Arbeidsretten ved skriftlig stevning.
Blir stevningen sendt som papirdokument, skal det sendes så mange
eksemplarer at dommerne i saken og saksøkte kan få hvert sitt eksemplar.
(2) Stevningen skal inneholde:
a) navn og adresse på parter og prosessfullmektiger,
b) en fremstilling av saken og de krav som gjøres gjeldende,
c) en påstand som angir det domsresultat saksøker krever,
d) den faktiske og rettslige begrunnelse for saksøkerens
krav,
e) oppgave over de bevis som vil bli ført, hvordan de tenkes
skaffet til veie, og hva saksøkeren akter å godtgjøre ved dem,
f) oppgave over de bevis saksøkeren ønsker fremskaffet av
motparten eller ved rettens hjelp,
g) grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det
kan være tvil om dette,
h) saksøkerens syn på den videre behandling av saken.
(3) Er det mangler ved stevningen, skal saksøkeren snarest
mulig gjøres oppmerksom på dem og forklares hvordan de bør rettes.
(4) Med stevningen skal sendes protokoll fra de forhandlinger
som er ført mellom partene om tvisten, eller bevis for at saksøkeren
har forsøkt å gjennomføre slike forhandlinger. Dersom dette vilkåret
ikke er oppfylt, skal saksøkeren gjøres oppmerksom på at retten ikke
kan ta saken under behandling.
(5) Når stevningen er i orden, sendes den uten opphold
til saksøkte. Retten skal fastsette en frist, som normalt bør være
tre uker, til å inngi skriftlig tilsvar. I tilsvaret skal saksøkte
fremsette sine bemerkninger til stevningen, eventuelle innsigelser
mot at retten behandler saken, nevne de krav som saksøkte vil reise, gi
bevisoppgaver svarende til dem som er nevnt under andre ledd bokstav
e og f, samt angi saksøktes syn på den videre behandling av saken.
Første ledd gjelder tilsvarende.
(6) Saksforberedende dommer fastsetter tid og sted for
hovedforhandlingen, som skal holdes snarest mulig, men tidligst
48 timer etter at innkallingen er bekreftet mottatt av partene.
Hovedforhandlingen skal påbegynnes senest seks måneder etter at
vilkårene i femte ledd første punktum er oppfylt, med mindre særlige
grunner taler for at det brukes lengre tid til saksforberedelsen.
Fristen starter å løpe når stevningen er forkynt for motparten.
Hovedforhandlingen kan holdes utenfor rettens faste sete.
(7) Er arrest gjort for å sikre et erstatningskrav hvis
avgjørelse hører under Arbeidsretten, må sak om erstatningskravet
reises innen seks dager.
§ 46 Partshjelp
(1) Partshjelp kan tillates for
a) den som har reelt behov begrunnet i egen rettsstilling
for at den ene parten vinner, og
b) arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner som har et
slikt behov begrunnet i sine medlemmers rettsstilling.
(2) Partshjelp må erklæres i prosesskriv senest fire uker
før hovedforhandlingen. Erklæringen skal angi det som er grunnlaget
for partshjelpen, og meddeles partene med frist for å bestride partshjelpen.
Bestrides den, avgjøres spørsmålet om retten til partshjelp ved kjennelse.
Inntil det er avsagt kjennelse som nekter partshjelp, kan den som
har erklært partshjelp, utøve prosessuelle rettigheter etter tredje
ledd.
(3) Partshjelperen trer inn i saken slik den står. Partshjelperen
kan foreta prosesshandlinger på vegne av parten. Prosesshandlingene
må ikke stride mot partens prosesshandlinger.
§ 47 Forening av saker til felles behandling
Saker som reiser likeartede spørsmål, og som skal behandles
med samme sammensetning av retten, kan forenes til felles behandling
og til felles avgjørelse.
§ 48 Saksbehandlingen
(1) Retten skal sørge for at saken blir fullt opplyst.
(2) Retten skal på ethvert trinn av saken vurdere muligheten
for å få tvisten løst i minnelighet ved å oppfordre partene til
å finne en utenrettslig løsning. Plikten etter første punktum gjelder
ikke dersom sakens karakter eller forholdene for øvrig taler mot
en slik løsning.
(3) Saksforberedelsen og hovedforhandlingen styres av en
av rettens fagdommere.
(4) Saken behandles og bevisene føres på den måte som retten
finner passende. Hovedforhandlingen skal være muntlig, med mindre
begge parter samtykker i skriftlig behandling og retten finner det
ubetenkelig. Tvisteloven § 9-13 om styringen av hovedforhandlingen
og § 9-14 andre ledd om muntlig hovedforhandling gjelder tilsvarende
så langt de passer.
(5) Retten kan innhente forklaringer av parter, sakkyndige
og enhver annen hvis forklaring kan være av betydning for saken.
Tvisteloven § 22-9 om bevisfritak for belastende personopplysninger
gjelder tilsvarende så langt den passer. Det kan ikke føres bevis med
opplysninger fra meklere om det som har fremkommet under meklingen.
(6) Retten kan pålegge enhver å fremlegge dokumenter, forretningsbøker
og andre bevis som vedkommende har rådighet over. Retten kan pålegge
en part eller et vitne å undersøke registrerte regnskapsopplysninger,
regnskapsmateriale eller andre bevis, samt å legge frem en oversikt
over dette.
(7) Retten kan foreta befaring og bevisundersøkelse enten
selv eller ved ett eller flere av sine medlemmer eller ved oppnevnte
sakkyndige.
(8) Arbeidsretten kan kreve bevisopptak ved tingretten.
Tvisteloven § 21-11 om bevisopptak, § 21-13 om bevisføringen i saker
som behandles skriftlig og bestemmelsene i kapittel 27 om bevisopptak
i rettssak gjelder tilsvarende så langt de passer.
(9) Tvisteloven § 16-4 om utsettelse av hovedforhandlingen
gjelder tilsvarende så langt den passer.
(10) En part som vil ha gyldig fravær ved et rettsmøte,
kan kreve at møtet omberammes. Det samme gjelder når en partsrepresentant
eller prosessfullmektig vil ha gyldig fravær og det vil innebære
vesentlig ulempe at en annen møter i stedet. Rettens leder eller saksforberedende
dommer kan ellers omberamme rettsmøter når det er nødvendig for
å sikre forsvarlig behandling eller hvis tungtveiende grunner ellers
taler for det. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på behovet for
rask, forsvarlig og kostnadseffektiv behandling. Ved omberammelse
skal det så vidt mulig fastsettes ny tid for rettsmøtet.
§ 49 Stansing av saken
(1) Saksforberedende dommer kan stanse en sak på begjæring
fra en part dersom utfallet helt eller delvis avhenger av et rettsforhold
som vil bli bindende avgjort i en annen sak. Saken kan også stanses
dersom tungtveiende grunner ellers taler for det. Det skal legges
vekt på behovet for hurtig, forsvarlig og kostnadseffektiv behandling.
(2) Avgjørelse om stansing treffes ved kjennelse av saksforberedende
dommer. Virkningen av stansing inntrer når kjennelsen er avsagt.
Saken bringes i gang igjen når behandlingen kan fortsette.
(3) Partene kan avtale stansing av en sak i minst tre måneder.
Avtalen får virkning når retten har mottatt den. Saksforberedende
dommer bringer saken i gang igjen på begjæring fra en part. Samme
sak kan stanses ved avtale mellom partene flere ganger. En sak som
er stanset etter avtale mellom partene, heves når den har vært stanset
i til sammen to år.
(4) Tvisteloven § 16-15 om virkning av stansing og § 16-16
om stansing etter loven gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 50 Fravær for parter, partsrepresentanter og
prosessfullmektiger
(1) Hvis en part, partsrepresentant eller prosessfullmektig
ikke møter, og det er opplyst eller sannsynlig at vedkommende har
gyldig fravær, skal saken utsettes. Tvisteloven § 13-4 om gyldig
fravær gjelder tilsvarende så langt den passer.
(2) Dersom saksøker ikke møter uten at det er opplyst eller
sannsynlig at vedkommende har gyldig fravær, skal saken avvises.
(3) Dersom saksøkte ikke møter uten at det er opplyst eller
sannsynlig at vedkommende har gyldig fravær, og saksøkeren møter,
kan denne kreve saken fremmet. Saken skal i så fall så langt det
er mulig behandles som om den fraværende part hadde vært til stede.
(4) Hvis ingen part møter, og det ikke er opplyst eller
sannsynlig at noen av dem har gyldig fravær, skal saken heves.
§ 51 Møteplikt for vitner, parter og sakkyndige
(1) Enhver som bor eller oppholder seg i Norge, plikter
etter innkalling fra retten å møte som vitne for Arbeidsretten.
Ved innkallingen skal det bestemmes om forklaringen skal gis direkte
for Arbeidsretten eller ved fjernavhør. Tvisteloven § 21-10 om fjernavhør gjelder
tilsvarende så langt den passer.
(2) Om partenes plikt til å møte personlig etter særlig
pålegg gjelder de samme regler som for vitner etter første ledd.
(3) Enhver som plikter å vitne i saken, er etter oppnevning
av retten pliktig til å gjøre tjeneste som sakkyndig.
§ 52 Innkalling av vitner, parter og sakkyndige
(1) Vitner, sakkyndige og andre skal om mulig innkalles
med én ukes varsel. Fristen kan innskrenkes til én dag dersom hensynet
til rask behandling av saken gjør det påkrevd eller det legges til
rette for at vitnet kan avhøres uten å forsømme viktige gjøremål. Vitner
og sakkyndige som befinner seg i nærheten av rettsstedet eller et
sted hvor fjernavhør kan foretas, plikter å møte straks om dette
kan skje uten vesentlig ulempe.
(2) Parter skal innkalles med minst 48 timers varsel.
§ 53 Godtgjøring for vitner og sakkyndige
(1) Vitner som retten har innkalt og oppnevnte sakkyndige
har krav på godtgjøring etter reglene i lov 21. juli 1916 nr. 2
om vidners og sakkyndiges godtgjørelse mv.
(2) Retten kan bestemme at også vitner som fremstilles
av partene og sakkyndige som ikke er oppnevnt, skal ha slik godtgjøring.
§ 54 Offentlighet og innsynsrett
(1) Rettsmøtene er offentlige hvis ikke retten bestemmer
noe annet. Dørene skal lukkes når forhandlingene omfatter forretnings-
eller foreningshemmeligheter eller annet som ikke uvedkommende bør
få kunnskap om.
(2) Enhver som har vært til stede under forhandlinger for
lukkede dører, plikter å bevare taushet om det som er fremkommet
under forhandlingene, hvis ikke retten tillater offentliggjøring.
(3) Bestemmelsene i tvisteloven kapittel 14 om offentlighet
og innsynsrett gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 55 Rettsbok
(1) I rettsboken føres inn tid og sted for rettsmøtet, navnene
på dommere, protokollfører, parter, partsrepresentanter, prosessfullmektiger,
vitner og sakkyndige.
(2) Rettsboken skal angi de bevis som er gjennomgått og
forhandlingenes gang skal gjengis i korthet. Påstander og innsigelser
skal føres inn fullstendig eller vedlegges. På samme måte skal alle
rettens avgjørelser og forlik som sluttes mellom partene, føres
inn.
§ 56 Rettens avgjørelser
(1) Rettens avgjørelser treffes med stemmeflertall.
(2) Dom skal avsies snarest mulig etter at saksbehandlingen
er avsluttet, og senest fire uker etter avslutning av hovedforhandling.
Når saken er så arbeidskrevende at det ikke er mulig å overholde
fristen, kan domsavsigelsen skje senere. Hvis fristen overskrides,
skal årsaken oppgis i dommen.
(3) Tvisteloven § 19-4 første til tredje ledd om avsigelse
og § 19-5 om underretning om avgjørelsen gjelder så langt de passer.
(4) Retten kan beslutte å rette en avgjørelse som på grunn
av skrive- eller regnefeil, misforståelser, forglemmelser eller
lignende klare feil har fått en utforming som ikke stemte med rettens
mening. Slik retting kan retten foreta av eget tiltak eller på begjæring
av en part. Den dommer som ledet forhandlingene, kan foreta rettelsene
dersom det ikke er tvil om hvordan de skal utføres. Beslutning om
retting skal tilføyes avgjørelsen slik at det fremgår hva som er
rettet. Partene skal underrettes straks.
(5) Saksstyrende kjennelser og andre beslutninger kan retten
omgjøre når omgjøringen ikke er uforholdsmessig tyngende for en
part som har innrettet seg etter avgjørelsen. Tvisteloven § 19-10
fjerde ledd om omgjøring gjelder tilsvarende så langt den passer.
§ 57 Rettsforlik
(1) Det kan inngås rettsforlik under hovedforhandlingen.
Rettsforlik føres inn i rettsboken og undertegnes av partene og
rettens medlemmer. Har forliket ikke bestemmelser om sakskostnader,
skal retten på begjæring fra partene avgjøre spørsmålet etter skjønn.
Tvisteloven § 19-11 tredje ledd om rettens kontroll med forliket
gjelder tilsvarende.
(2) Et rettsforlik har samme virkning som en rettskraftig
dom av Arbeidsretten.
(3) Spørsmål om et rettsforliks gyldighet kan ankes til
Høyesteretts ankeutvalg. Ankefristen er en måned.
§ 58 Anke
(1) Kjennelse som avviser en sak fra Arbeidsretten, kan
ankes til Høyesteretts ankeutvalg. Ankefristen er en måned.
(2) Den som ikke er part, kan anke en kjennelse eller beslutning
som pålegger vedkommende plikter eller ilegger straff- eller omkostningsansvar.
Partene kan anke kjennelser som ilegger dem selv straff- og omkostningsansvar
etter §§ 60 og 62.
(3) Anken må erklæres straks hvis vedkommende er til stede
i retten, og ellers senest tre dager etter at vedkommende har fått
meddelelse om avgjørelsen. Så fremt noen har opptrådt som motpart
eller kan betraktes som motpart, bør vedkommende underrettes om anken.
Anken har oppsettende virkning for den som anker.
(4) Retten sender uten opphold ankeerklæringen med de nødvendige
dokumenter og utskrifter til Høyesteretts ankeutvalg. Retten, den
ankende og andre som anken har betydning for, kan gi skriftlig uttalelse
om saken. Påberopes kjensgjerninger som ikke tidligere er nevnt,
skal uttalelsen alltid sendes gjennom retten.
(5) Arbeidsrettens dommer og kjennelser som ikke omfattes
av første og andre ledd er endelige og kan fullbyrdes etter reglene
for høyesterettsdommer. En dom kan likevel ankes til Høyesteretts
ankeutvalg til oppheving på det grunnlag at saken ikke hører under
Arbeidsrettens domsmyndighet. Fristen for slik anke er en måned.
§ 59 Sakskostnader
(1) Som hovedregel tilkjennes ikke sakskostnader for Arbeidsretten.
(2) Arbeidsretten kan i særlige tilfeller pålegge en av
partene eller begge å dekke statens utgifter til en rettssak etter
denne lov.
(3) Når særlige grunner taler for det, kan retten tilkjenne
en part som har vunnet en sak for Arbeidsretten, erstatning for
sine sakskostnader fra motparten. Saken anses også vunnet dersom
motpartens sak blir avvist eller hevet.
(4) Heves saken som forlikt uten at forliket omfatter sakskostnadene,
avgjøres spørsmålet om sakskostnader etter rettens skjønn, dersom
en av partene krever det.
§ 60 Fornærmelig oppførsel mv.
(1) Den som i et møte for Arbeidsretten fornærmer retten
eller noen som møter for den, forstyrrer møtet, krenker rettens
verdighet eller ikke lyder påbud fra retten eller fagdommeren som
styrer saken, kan utvises og ilegges bøter. Den som skriver noe
usømmelig eller fornærmelig i et prosesskriv, kan ilegges bot. Avgjørelsen
treffes ved kjennelse.
(2) Bestemmelsene i første ledd gjelder også ved saksbehandling
for meklingsinstitusjonen.
§ 61 Brudd på taushetsplikt mv.
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt bryter taushetsplikten
etter § 23 eller § 54 andre ledd, straffes med bot etter straffeloven
§ 121. På samme måte straffes den som overtrer § 22 andre ledd ved
å videreformidle opplysninger som mekleren innhenter under meklingen,
§ 26 andre ledd ved å videreformidle opplysninger om avstemningen
over meklingsforslaget og § 27 tredje ledd ved å videreformidle
avstemningsresultatet før riksmekleren har kunngjort hovedresultatet.
§ 62 Fravær mv.
(1) Hvis et vitne eller noen som ellers har fått særlig
pålegg om å møte personlig, uteblir uten gyldig fravær, ikke i tide
melder forfall eller uten tillatelse forlater møtet før det er slutt,
kan vedkommende ilegges bot og pålegges helt eller delvis å erstatte
de omkostninger som er pådratt. Avgjørelsen treffes ved kjennelse.
(2) Uteblir vedkommende etter ny innkalling eller oppfordring
til å møte, kan det enda en gang ilegges bot og omkostningsansvar.
(3) Som ugyldig fravær regnes også at noen uten gyldig
grunn nekter å påta seg oppgaven som sakkyndig, at en sakkyndig
forsømmer sin plikt, og at noen må avvises fordi vedkommende møter
beruset.
(4) Nekter noen uten gyldig grunn å forklare seg eller
avlegge forsikring, kan vedkommende ved kjennelse under saken ilegges
bøter og pålegges helt eller delvis å erstatte de omkostninger som
nektelsen har forårsaket. Vedkommende kan ikke ilegges slik straff og
slikt omkostningsansvar mer enn to ganger i samme sak.
(5) Hvis noen ikke etterkommer pålegg om å fremlegge et
dokument eller fremvise, forelegge eller gi adgang til en ting eller
å etterse og gjøre utdrag av et dokument eller lignende, regnes
det som å nekte å forklare seg.
§ 63 Ansvar for anke
For åpenbart grunnløs anke kan Høyesteretts ankeutvalg
ilegge bøter og omkostningsansvar.
§ 64 Ikraftsetting
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra den
tid loven trer i kraft, oppheves lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister.
§ 65 Endringer i andre lover
Dag Terje Andersen |
president |