I Stortingets møte 31. mai 2012 ble det gjort slikt
I veglov 21. juni 1963 nr. 23 blir det gjort følgjande
endringar:
Lova sin tittel skal lyde:
Lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar (veglova)
§ 27 andre ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift fastsettje mellombelse
tidsdifferensierte bompengetakstar til bruk i avgrensa periodar
innanfor bompengesystem i byområde når det er fare for og ved overskriding
av grenseverdiane for konsentrasjon av forureining i luft utandørs
fastsett i forskrift med heimel i forurensningsloven § 9. Bruken
av takstane føreset vedtak av kommunen og fylkeskommunen.
§ 27 noverande andre og tredje ledd blir tredje og fjerde
ledd.
I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk blir det gjort
følgjande endringar:
§ 22 a skal lyde:
§ 22 a Testing av ruspåvirkning
Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) og foreløpig
test av om motorvognfører er påvirket av annet berusende eller bedøvende
middel når:
1. det er grunn til å tro at han har overtrådt bestemmelsene
i § 22 eller § 22 b,
2. det er grunn til å tro at han har overtrådt andre bestemmelser
som er gitt i eller i medhold av denne lov, og departementet har
bestemt at overtredelsen kan ha slik virkning,
3. han med eller uten egen skyld er innblandet i trafikkuhell,
eller
4. han er blitt stanset i trafikkontroll.
Dersom testresultatet eller andre forhold
gir grunn til å tro at fører av motorvogn har overtrådt bestemmelsene
i § 22 eller § 22 b, kan politiet foreta særskilt undersøkelse
av om det forekommer tegn og symptomer på ruspåvirkning og fremstille
ham for utåndingsprøve, blodprøve, spyttprøve og
klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik
fremstilling skal i alminnelighet finne sted når føreren nekter å
medvirke til alkotest eller foreløpig test av om føreren er påvirket
av annet berusende eller bedøvende middel.
Utåndingsprøve tas av politiet. Blodprøve og spyttprøve kan
tas av lege, sykepleier eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse
foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol
eller andre særlige grunner taler for det.
Departementet gir nærmere bestemmelser om undersøkelsene
nevnt i de foregående ledd.
§ 36 nr. 6 skal lyde:
6. I tilfelle som nevnt i nr. 3 og 4 kan politiet
ta kjøretøyet i forvaring når det finner det nødvendig. Blir det
ikke hentet innen 3 måneder etter utløpet av forbudstiden, kan det
selges etter at eieren er varslet i rekommandert brev. Reglene i
§ 37 femte ledd annet og tredje punktum og sjette til åttende
ledd gjelder tilsvarende.
§ 36 b tredje ledd skal lyde:
Er beløpet ikke betalt innen 2 måneder etter rettskraftig
avgjørelse, kan motorvognen selges. For øvrig får bestemmelsene
i § 37 femte til sjuende ledd tilsvarende anvendelse.
Lova trer i kraft straks.
Dag Terje Andersen |
president |