I Stortingets møte 3. mai 2016 ble det gjort
slikt
1. I lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler gjøres
følgende endringer:
§ 2-1 fjerde ledd skal lyde:
Selskapet skal også opplyse om reglene for å bringe tvister
om forsikringsavtalen inn for utenrettslige tvisteløsningsordninger.
§ 3-5 annet ledd skal lyde:
Selskapet kan bare unnlate å fornye en forsikring etter
første ledd når det foreligger særlige grunner som gjør det rimelig
å avbryte forsikringsforholdet. Selskapet skal i varslet orientere
om adgangen til å benytteutenrettsligetvisteløsningsordninger, eventuelt
om andre muligheter for å få prøvd om selskapet har rett til å unnlate
fornyelse.
§ 3-7 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Selskapet skal i oppsigelsen gi orientering om adgangen
til å benytte utenrettslige tvisteløsningsordninger, eventuelt
om andre muligheter for å få prøvd om oppsigelsen er lovlig.
§ 3-10 femte ledd skal lyde:
Underretningen om avslag skal inneholde opplysninger om
reglene for å bringe tvister om forsikringsavtalen inn for utenrettslige
tvisteløsningsordninger, samt opplysning om tidsfristen
i sjette ledd.
§ 4-14 første ledd tredje punktum skal lyde:
I denne forbindelse skal selskapet også gi orientering
om adgangen til å benytte utenrettslige tvisteløsningsordninger, eventuelt
om andre muligheter for å få prøvd saken utenfor domstolene.
§ 11-1 femte ledd skal lyde:
Selskapet skal også opplyse om reglene for å bringe tvister
om forsikringsavtalen inn for utenrettslige tvisteløsningsordninger.
§ 11-2 annet ledd bokstav d skal lyde:
§ 12-4 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:
Selskapet skal i oppsigelsen gi orientering om adgangen
til å benytte utenrettslige tvisteløsningsordninger, eventuelt
om andre muligheter for å få prøvd lovligheten av oppsigelsen.
§ 12-9 annet ledd skal lyde:
Selskapet kan bare unnlate å fornye en forsikring etter
første ledd når det foreligger særlige grunner som gjør det rimelig
å avbryte forsikringsforholdet. Selskapet skal i varslet orientere
om adgangen til å benytte utenrettslige tvisteløsningsordninger,
eventuelt om andre muligheter for å få prøvd om selskapet har rett til
å unnlate fornyelse.
§ 12-12 femte ledd skal lyde:
Underretningen om avslag skal inneholde opplysninger om
reglene for å bringe tvister om forsikringsavtalen inn for utenrettslige
tvisteløsningsordninger, samt opplysning om tidsfristen
i sjette ledd.
§ 13-13 første ledd tredje punktum skal lyde:
I denne forbindelse skal selskapet også gi orientering
om adgangen til å benytte utenrettslige tvisteløsningsordninger,
eventuelt om andre muligheter for å få prøvd saken utenfor domstolene.
§ 18-5 annet ledd første punktum skal lyde:
Avslår selskapet i ulykkes- eller sykeforsikring et krav
om erstatning helt eller delvis, mister vedkommende retten til erstatning
dersom ikke sak er anlagt, eller behandling i utenrettslig
tvisteløsningsorgan godkjent i medhold av lov er krevd, innen
seks måneder etter at han eller hun fikk skriftlig melding om avslaget.
§ 20-1 skal lyde:
§ 20-1 (behandling av tvister i klageorgan)
Kongen kan godkjenne klageorgan for behandling av
tvister når organet er opprettet ved avtale mellom en finansinstitusjon
eller en lignende institusjon eller en organisasjon for slike institusjoner
på den ene siden, og på den annen side én eller flere organisasjoner
som representerer institusjonenes kunder. Kongen kan i forskrift
gi bestemmelser om klageorganets virksomhet, herunder om:
a) hvem som kan bringe saker inn for
klageorganet,
b) vilkår for behandling av saker hos klageorganet,
c) behandlingens virkning mellom partene, herunder
forholdet til alminnelige domstoler, adgangen til å bringe saker
direkte inn for tingretten og tvangskraft og rettskraft for klageorganets avgjørelser,
d) forholdet til annen lovgivning om utenrettslig tvisteløsning,
og
e) opplysningsplikt overfor institusjonenes kunder.
2. I lov 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser og reisegaranti
gjøres følgende endringer:
Ny § 2-4 skal lyde:
§ 2-4 Forbruker
Som forbruker anses en fysisk person
som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
§ 10-1 nytt annet ledd skal lyde:
Nemnd etablert etter første ledd og som behandler tvister
mellom arrangør eller formidler og forbruker, skal søke godkjenning
etter lov om klageorganer for forbrukersaker.
§ 10-5 oppheves.
3. I lov 13. juni 1997 nr. 43 om avtalar med forbrukar
om oppføring av ny bustad m.m. gjøres følgende endringer:
§ 64 annet ledd oppheves. Nåværende tredje
ledd blir annet ledd og skal lyde:
Dersom det på grunnlag av avtale mellom entreprenørane
eller konsulentane sine organisasjonar og Forbrukarrådet er skipa
ei nemnd for tvistar om avtalar som går inn under lova her, og som
er godkjend etter lov om klageorganer for forbrukersaker, kan
kvar av partane leggje fram for nemnda ein tvist der nemnda er kompetent.
Så lenge tvisten er til førehaving i nemnda, kan ikkje entreprenøren
reise søksmål om same tvisteemnet.
4. I lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler gjøres
følgende endringer:
§ 12-5 annet og tredje ledd skal lyde:
I områder der det er opprettet husleietvistutvalg, må
tvister om leie av bolig behandles der før de kan bringes
inn for tingretten hvis det følger av rettergangslovgivningen at
behandling i forliksrådet ellers ville vært nødvendig. Forliksrådet
kan ikke behandle tvister om leie av bolig i områder der
det er opprettet husleietvistutvalg.
Husleietvistutvalget kan behandle tvister om leie av
bolig fra hele landet når saken gjelder klage fra en forbruker mot
næringsdrivende utleier. I områder der det ikke er opprettet husleietvistutvalg,
kan slike saker alternativt bringes inn for forliksrådet.
Nåværende § 12-5 tredje ledd blir fjerde ledd.
5. I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag
gjøres følgende endringer:
§ 4 skal lyde:
§ 4 Behandling av tvister i klageorgan
Kongen kan godkjenne klageorgan for behandling av
tvister når organet er opprettet ved avtale mellom en finansinstitusjon
eller en lignende institusjon eller en organisasjon for slike institusjoner
på den ene siden, og på den annen side én eller flere organisasjoner
som representerer institusjonenes kunder. Kongen kan i forskrift
gi bestemmelser om klageorganets virksomhet, herunder om:
a) hvem som kan bringe saker inn for
klageorganet,
b) vilkår for behandling av saker hos klageorganet,
c) behandlingens virkning mellom partene, herunder
forholdet til alminnelige domstoler, adgangen til å bringe saker
direkte inn for tingretten og tvangskraft og rettskraft for klageorganets avgjørelser,
d) forholdet til annen lovgivning om utenrettslig tvisteløsning,
og
e) opplysningsplikt overfor institusjonenes kunder.
§ 5 oppheves.
§ 14 annet ledd skal lyde:
(2) Kunden skal underrettes om avslag uten ugrunnet opphold
når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Underretningen
om avslag skal inneholde opplysning om utenrettslige tvisteløsningsordninger.
§ 15 annet ledd bokstav g nr. 2 skal lyde:
§ 33 a sjette ledd første punktum skal lyde:
(6) Innen ti dager etter å ha mottatt et krav om tilbakebetaling
skal institusjonen enten tilbakeføre det fulle beløpet for betalingstransaksjonen
eller gi et begrunnet avslag på kravet med opplysning om utenrettslige
tvisteløsningsordninger.
§ 37 annet ledd bokstav b skal lyde:
§ 61 annet ledd annet punktum skal lyde:
En kausjonsavtale med en forbruker skal dessuten inneholde
opplysninger som nevnt i § 59 første ledd bokstav b, e og f og opplysninger om
utenrettslige tvisteløsningsordninger.
6. I lov 21. juni 2002 nr. 34 om forbrukerkjøp gjøres
følgende endringer:
§ 2 annet ledd bokstav c skal lyde:
§ 61 a oppheves.
7. I lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling gjøres
følgende endringer:
§ 2-10 skal lyde:
§ 2-10. Tilslutning til utenrettslig tvisteløsningsordning
Foretak og advokat som driver eiendomsmegling, jf. § 2-1,
skal være tilsluttet utenrettslig tvisteløsningsordning
godkjent i medhold av lov.
§ 6-4 første ledd nr. 10 skal lyde:
§ 8-2 første ledd nr. 8 skal lyde:
§ 8-3 første ledd nr. 6 skal lyde:
§ 8-8 skal lyde:
§ 8-8. Behandling av tvister i klageorgan
Kongen kan godkjenne klageorgan for behandling av
tvister mellom foretak eller advokat som driver eiendomsmegling
og selger, kjøper eller øvrige interessenter til objekt som nevnt
i § 1-2, når organet er opprettet ved avtale mellom én eller flere
organisasjoner som representerer foretak eller advokater som driver eiendomsmegling
på den ene siden, og på den annen side én eller flere organisasjoner
som representerer aktører i eiendomsmarkedet. Kongen kan i forskrift
gi bestemmelser om klageorganets virksomhet, herunder om:
a) hvem som kan bringe saker inn for
klageorganet,
b) vilkår for behandling av saker hos klageorganet,
c) behandlingens virkning mellom partene, herunder
forholdet til alminnelige domstoler, adgangen til å bringe saker
direkte inn for tingretten og tvangskraft og rettskraft for klageorganets avgjørelser,
d) forholdet til annen lovgivning om utenrettslig tvisteløsning,
og
e) opplysningsplikt overfor foretakets og advokatens
kunder og øvrige interessenter.
8. I lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring
og avtalevilkår mv. skal ny § 10a lyde:
§ 10a. Informasjon om klageorgan og om plattform for
nettbasert tvisteløsning mv.
Næringsdrivende skal på en klar og forståelig måte
gi informasjon til forbrukere om klageorgan som kan behandle en
sak mellom partene, og som er innmeldt i henhold til lov om klageorganer
for forbrukersaker § 27. Informasjonen skal vise til klageorganenes
hjemmesider på Internett. Informasjonen skal som et minimum gis
i de generelle avtalevilkårene, hvor slike foreligger, og på den
næringsdrivendes hjemmeside på Internett, hvor slik finnes. Informasjonen
skal være lett tilgjengelig på hjemmesiden.
Næringsdrivende skal informere forbrukeren i henhold
til første ledd når det oppstår sak mellom partene, og det er klart
at partene selv ikke kommer til en minnelig løsning. Informasjonen
skal gis skriftlig eller på annet varig medium. Med varig medium
forstås enhver innretning som gjør forbrukerne i stand til å lagre
opplysninger på en slik måte at opplysningene i fremtiden er tilgjengelig
i uendret form.
Næringsdrivende som inngår avtaler med forbruker
på Internett, eller nettbaserte markedsplasser, skal på sine hjemmesider
ha en lett tilgjengelig elektronisk lenke til plattformen for nettbasert
tvisteløsning, som etableres ved gjennomføring av forordning (EU)
nr. 524/2013 om nettbasert tvisteløsning i forbrukersaker, jf. lov
om klageorganer for forbrukersaker § 28. Informasjonen om plattformen
skal også fremgå i de generelle avtalevilkårene, hvor slike foreligger.
Den næringsdrivende skal også informere forbrukere om at plattformen
kan anvendes ved behandling av sak mellom partene. Der tilbudet
til forbruker fremsettes ved bruk av e-post, skal e-posten inneholde en
elektronisk lenke til plattformen. Den næringsdrivende skal på sine
hjemmesider på Internett også opplyse om sin e-postadresse.
9. I lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond
skal § 2-13 annet ledd lyde:
(2) Departementet kan i forskrift fastsette
nærmere regler om klagebehandling, herunder at forvaltningsselskap
skal være tilknyttet utenrettslig tvisteløsningsordning
godkjent i medhold av lov.
10. I lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative
investeringsfond skal § 7-1 syvende ledd lyde:
(7) Departementet kan i forskrift gi
regler om klagebehandling, herunder at forvalter skal være tilsluttet
utenrettslig tvisteløsningsordning godkjent i medhold av lov.
11. I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak
og finanskonsern gjøres følgende endringer:
§ 2-10 fjerde ledd første punktum skal lyde:
(4) Departementet kan fastsette nærmere regler om betalingsforetak
og foretak med begrenset tillatelse etter tredje ledd, herunder
gjøre unntak fra reglene som gjelder for finansforetak, og fastsette
regler om organisering, virksomhet, kapitalkrav, eierforhold, sikring
av midler, bruk av agenter og oppdragstakere, vilkår for tillatelse,
tilbakekall av tillatelse, utenrettslig tvisteløsningsordning og
tilsyn.
§ 2-11 tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan gi forskrift om e-pengeforetak, herunder
gjøre unntak fra reglene som gjelder for finansforetak, og fastsette
regler om organisering, virksomhet, kapitalkrav, eierforhold, sikring
av midler, innløsning av elektroniske penger, bruk av agenter og
oppdragstakere, vilkår for tillatelse, tilbakekall av tillatelse, utenrettslig
tvisteløsningsordning og tilsyn.
§ 16-3 skal lyde:
§ 16-3 Behandling av tvister i klageorgan
(1) Kongen kan ved forskrift bestemme at finansforetak
skal være tilsluttet utenrettslig tvisteløsningsordning
godkjent i medhold av lov.
(2) Et finansforetak skal, dersom det ikke følger en uttalelse
fra en tvisteløsningsordning som nevnt i første
ledd i tvist med en kunde som er forbruker, dekke egne og motpartens
nødvendige sakskostnader ved domstolsbehandling i første instans
av samme tvist mellom de samme partene. Første punktum gjelder tilsvarende
for behandling i høyere rettsinstanser dersom finansforetaket er
den ankende part. Reglene i tvisteloven § 10-5 om sakskostnader
i småkravprosess kommer ikke til anvendelse ved beregning av nødvendige
sakskostnader.
(3) Departementet kan gi forskrift om utenrettslig tvisteløsningsordning etter
annet ledd, herunder om ansvar for kostnader ved tvistebehandlingen.
§ 1 Virkeområde
Loven gjelder klageorganer som behandler forbrukersaker,
og som søker om godkjenning eller som er godkjent i medhold av denne
loven. Loven gjelder også Forbrukerrådet, med mindre annet er bestemt
i eller i medhold av loven.
Loven § 27 gjelder også klageorganer som er opprettet med
hjemmel i annen lov og som tilfredsstiller kravene i direktiv 2013/11/EU
om alternativ tvisteløsning i forbrukersaker.
Loven gjelder ikke saker om
a) helsetjenester som ytes av helsepersonell,
jf. helsepersonelloven § 3,
b) offentlig tilbud om videregående eller høyere utdanning,
c) ikke-økonomiske tjenester av allmenn interesse,
d) kjøp og salg av fast eiendom.
Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen i den utstrekning
Kongen bestemmer. Kongen kan gjøre unntak fra loven og fastsette
slike særlige regler som de stedlige forholdene tilsier.
§ 2 Definisjoner
I loven menes med
a) forbruker: en fysisk person som ikke hovedsakelig
handler som ledd i næringsvirksomhet,
b) klageorgan: nemnd og meklingsorgan som definert i bokstav
c og d,
c) nemnd: kollegialt organ som gir rådgivende uttalelse
eller treffer bindende avgjørelse,
d) meklingsorgan: organ som bistår med å oppnå en minnelig
løsning,
e) forbrukersak: sak om vare- og tjenestekontrakter mellom
næringsdrivende og forbruker,
f) innmeldt klageorgan: klageorgan som etter § 27 er meldt
til EFTA-statenes faste komité for oppføring på EU-kommisjonens
liste over klageorganer som oppfyller kravene i direktiv 2013/11/EU
om alternativ tvisteløsning i forbrukersaker.
§ 3 Søknad om å bli godkjent som klageorgan mv.
Et klageorgan kan godkjennes etter søknad dersom det oppfyller
kravene i loven. Forbrukerrådet skal ikke søke om godkjenning. Departementet
er godkjenningsmyndighet.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om hvilke
opplysninger som skal gis i søknaden om godkjenning og om hvordan
opplysningene skal gis.
§ 4 Endringer av krav
Dersom krav i eller gitt i medhold av denne loven endres,
gjelder endringene også klageorganer som er godkjent. Det samme
skal gjelde dersom nye krav gis i eller i medhold av denne loven.
§ 5 Stiftelsesgrunnlag og vedtekter
Klageorganet skal være etablert ved lov eller avtale mellom
en eller flere bransjer og Forbrukerrådet eller en annen organisasjon
som representerer forbrukerne på et bestemt saksområde. Kravet gjelder
ikke for Forbrukerrådet.
Klageorganet skal ha vedtekter. Departementet kan i forskrift
gi bestemmelser om vedtektenes innhold.
§ 6 Klageorganets saksområde. Beløpsgrenser
Klageorganet skal ha et klart definert saksområde.
Klageorganet kan fastsette at det bare skal behandle tvister
om krav som overstiger en viss sum. Summen må ikke settes så høy
at den i vesentlig grad svekker forbrukerens adgang til å få saker
behandlet. Klageorganet kan også sette en øvre grense for tvistesummen.
Klageorganet skal ikke behandle saker om inndrivelse av
krav som klagerens motpart har erkjent.
Klageorganet skal behandle saker mellom næringsdrivende
etablert i Norge og forbruker bosatt i Norge eller i andre EØS-stater.
Klageorganet skal behandle klage fra forbruker som har
et reelt behov for å få avgjort kravet mot den næringsdrivende.
Klageorganet kan gi næringsdrivende klageadgang på tilsvarende vilkår.
§ 7 Klagefrist. Gebyr
Klageorganet kan fastsette frist for å bringe saker inn
for klageorganet. Fristen kan ikke settes kortere enn ett år etter
at klageren har inngitt skriftlig klage til motparten.
Klageorganet kan kreve saksbehandlingsgebyr. For forbrukere
kan gebyret bare utgjøre et mindre beløp.
§ 8 Krav til leder, nemndmedlemmer, meklere og saksbehandlere
Ledere, nemndmedlemmer, meklere og saksbehandlere i klageorganet
skal ved ansettelsen eller oppnevnelsen opplyse om ethvert forhold
som kan påvirke deres upartiskhet. Personer nevnt i første punktum skal
ikke være underlagt instrukser fra partene eller deres representanter,
og ansettelsen eller oppnevnelsen skal være av en slik varighet
at kravet til upartiskhet sikres. Godtgjørelse skal være uavhengig
av resultatet i saken.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om krav til
kompetanse og upartiskhet for klageorganers ledere, nemndmedlemmer,
meklere og saksbehandlere.
§ 9 Klageorganets rapporterings- og opplysningsplikt
Klageorganet plikter til enhver tid å gi departementet
de opplysningene som departementet krever for å kunne ivareta sin
godkjenningsmyndighet. Klageorganet skal uten unødig opphold opplyse
departementet om endringer i forhold til hva som ble opplyst i søknaden
om godkjenning.
Klageorganet skal utarbeide årsrapport. Departementet kan
i forskrift gi bestemmelser om rapportens innhold, formidling til
departementet og offentliggjøring.
§ 10 Tilbakekallelse av godkjenning
Godkjente klageorganer skal følge kravene i eller gitt
i medhold av loven for å opprettholde godkjenningen.
Finner departementet at klageorganets virksomhet ikke lenger
oppfyller kravene i loven, skal klageorganet gis en frist på tre
måneder til å rette forholdet. Blir forholdet ikke rettet innen
fristen, skal departementet tilbakekalle godkjenningen.
Et klageorgan som får godkjenningen tilbakekalt, skal straks
informere partene i saker som er til behandling om tilbakekallelsen
og hvilke virkninger den får for deres sak. Klageorganet skal informere
partene om muligheten til å trekke saken og om adgangen til å få saken
meklet av Forbrukerrådet, jf. § 23. Informasjonen skal gis skriftlig.
§ 11 Upartiskhet, habilitet og taushetsplikt
Klageorganet skal opptre upartisk.
Forvaltningslovens regler om habilitet og taushetsplikt
får anvendelse for leder, nemndmedlemmer, meklere og andre saksbehandlere.
§ 12 Klagen
Klageorganet skal legge til rette for at forbrukeren kan
inngi klage både elektronisk og på papir. Etter anmodning skal klageorganet
gi forbrukeren bistand med å sette opp klagen.
Klageorganet skal kunne motta og behandle klager gjennom
EUs nettbaserte klageportal i henhold til kravene i forordning om
nettbasert tvisteløsning i forbrukersaker, jf. § 28.
§ 13 Bistand fra tredjepart
Klagebehandling skal tilbys også i de tilfeller partene
får juridisk bistand av en tredjepart. Klageorganet skal informere
partene om dette før klagebehandlingen begynner.
§ 14 Avvisning
Klageorganet kan avvise en sak dersom
a) klageren ikke har forsøkt å løse saken direkte med
motparten,
b) klagen er useriøs eller grunnløs,
c) saken er under behandling eller har blitt behandlet av
et innmeldt klageorgan, eller av domstol,
d) tvistesummen er under eller over fastsatt grense, jf.
§ 6 annet ledd,
e) fristen for å klage er oversittet, jf. § 7 første ledd,
f) saken ikke lar seg behandle uten at dette i særlig grad
går utover klageorganets effektivitet.
Vedtak om avvisning skal være begrunnet. Vedtaket skal
meddeles partene innen tre uker fra klageorganet mottok klagen,
eller fra det tidspunkt klageorganet mottok nødvendig dokumentasjon
for å kunne ta stilling til om saken kan avvises.
Forbrukerrådets vedtak om avvisning av en sak kan ikke
påklages.
§ 15 Utveksling av informasjon
Klageorganet skal oversende partene klagen, saksdokumenter,
argumenter, bevis og fakta som den andre parten har framlagt, samt
eventuelle erklæringer og uttalelser fra sakkyndige. Partene skal
samtidig gis anledning til å uttale seg om faktiske og rettslige
sider ved saken. Klageorganet skal sette rimelige frister for uttalelser
og sluttbemerkninger.
Klageorganet skal sørge for at partene kan utveksle informasjon
om saken elektronisk eller per post.
§ 16 Saksbehandlingsfrist og krav til begrunnelse
Klageorganet skal informere partene så snart det har mottatt
nødvendige og relevante dokumenter fra begge parter og saksbehandlingen
kan begynne. Resultatet av klagebehandlingen skal gjøres tilgjengelig for
partene innen 90 dager fra dette tidspunktet. I særlig komplekse
saker kan fristen forlenges. Partene skal informeres om forlengelsen
og om ny frist.
Partene skal informeres skriftlig eller på varig medium
om resultatet og begrunnelsen. Med varig medium menes enhver innretning
som gjør partene i stand til å lagre opplysninger på en slik måte
at opplysningene i fremtiden er tilgjengelig i uendret form.
Der klagebehandlingen er organisert slik at en eller begge
parter skal akseptere eller avvise en foreslått løsning, skal klageorganet
gi partene rimelig betenkningstid for å vurdere resultatet.
§ 17 Informasjon om klagebehandling
Der klagebehandlingen er organisert slik at en eller begge
parter skal akseptere eller avvise en foreslått løsning, skal partene
informeres om:
a) at muligheten til å fremme søksmål ved domstolene
ikke bortfaller ved bruk av klageorganets tilbud om klagebehandling,
b) at klageorganets løsning kan avvike fra domstolsavgjørelse,
c) at de kan velge om de vil følge klageorganets løsning,
d) rettsvirkningen av å akseptere eller følge klageorganets
løsning.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om klageorganets
plikt til å informere om klagebehandlingen, og om på hvilken måte
informasjonen skal gis.
§ 18 Organisering
Nemnda skal ha et sekretariat som skal veilede partene
og bidra til å finne en minnelig løsning i samsvar med gjeldende
rett og nemndas praksis, og utføre saksforberedelse for nemnda.
Sekretariatet kan gi en vurdering av saken på bakgrunn av vedtak
om tilsvarende saker.
Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser
om organisering av nemnda, herunder om sekretariat og styre.
§ 19 Partenes adgang til å trekke saken fra nemndsbehandling
mv.
Hver av partene skal på ethvert stadium gis adgang til
å trekke saken fra klagebehandlingen i nemnd som treffer rådgivende
uttalelser.
Dersom den næringsdrivende er rettslig forpliktet til å
delta i nemndsbehandlingen, skal kun forbrukeren gis adgang til
å trekke saken.
Partene skal informeres om sin adgang til å trekke saken
før klagebehandlingen begynner.
§ 20 Saksbehandling i nemndmøter
Nemndas saksbehandling skal være skriftlig. Saken skal
behandles i møte for lukkede dører.
Nemnda skal behandle saken på grunnlag av de opplysningene
som er fremkommet under saksforberedelsen. Dersom motparten ikke
har kommet med uttalelse, kan nemnda avgjøre saken på grunnlag av saksfremstillingen
i klagen.
§ 21 Avgjørelser
Nemnda skal ha et likt antall medlemmer fra næringen og
fra Forbrukerrådet eller medlemmer oppnevnt av Forbrukerrådet eller
en annen organisasjon som representerer forbrukerne på et bestemt
saksområde. Nemnda er beslutningsdyktig når minst to medlemmer og
leder er til stede. Avgjørelse skal treffes ved alminnelig flertall.
Ved stemmelikhet skal nemndas leder ha dobbeltstemme.
Nemndas avgjørelse skal begrunnes. I begrunnelsen skal
det fremgå om avgjørelsen er enstemmig. Det skal opplyses om partstilhørigheten
til medlemmene som eventuelt dissenterer. Mindretallets syn skal
også begrunnes.
§ 22 Delegering av avgjørelsesmyndighet
Nemnda kan beslutte at nemndas leder eller sekretariat
kan treffe avgjørelse om å avvise saker, samt treffe realitetsavgjørelse
der det foreligger fast praksis eller prinsipiell avgjørelse fra
nemnda i tilsvarende saker.
Avgjørelse truffet av nemndas leder eller sekretariat kan
klages inn for nemnda. Partene skal informeres om klageadgangen.
§ 23 Forbrukerrådets mekling
Forbrukerrådet skal etter klage fra forbruker eller næringsdrivende
mekle i
a) saker som kan klages inn for Forbrukertvistutvalget,
jf. forbrukertvistloven §§ 1 og 4,
b) øvrige forbrukersaker som ikke er omfattet av annet innmeldt
klageorgans saksområde,
c) forbrukersaker som er omfattet av annet innmeldt klageorgans
saksområde, men som klageorganet ikke behandler fordi den næringsdrivende
ikke er tilsluttet klageorganet.
Forbrukerrådet avgjør med endelig virkning om en sak omfattes
av første ledd.
Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser
om Forbrukerrådets mekling, saksområde og adgangen til å kreve gebyr.
§ 24 Saker som kan behandles av Forbrukertvistutvalget
Dersom minnelig løsning ikke oppnås ved mekling etter § 23
første ledd bokstav a, kan hver av partene bringe saken inn for
Forbrukertvistutvalget til avgjørelse. Forbrukerrådet skal skriftlig
opplyse partene om dette, og om fristen for innbringelse for Forbrukertvistutvalget.
§ 25 Bistand til forbruker ved handel over landegrensene
Forbrukerrådet skal bistå forbrukere i å få kontakt med
et innmeldt klageorgan i en annen EØS-stat i saker mellom forbruker
og næringsdrivende ved handel over landegrenser.
§ 26 Forholdet til de alminnelige domstolene
Så lenge en sak er til behandling i en innmeldt nemnd,
kan en part ikke bringe saken inn for de alminnelige domstolene.
En sak anses for å være til behandling fra det tidspunktet nemnda
mottok klagen.
Om en part begjærer en sak som er til behandling hos de
alminnelige domstolene avgjort av et godkjent klageorgan, kan domstolen
stanse saken etter begjæring av vedkommende part. Reglene i tvisteloven § 16-15,
§ 16-18 tredje og fjerde ledd og § 16-19 gjelder tilsvarende. Ved
rettens avgjørelse av om saken skal stanses, skal det legges vekt
på om det er rimelig å stanse saken i påvente av klageorganets avgjørelse når
hensyn tas til tidsbruken og kostnadene som vil påløpe for partene
ved stansing.
En sak som har vært behandlet i en innmeldt nemnd, kan
bringes inn for tingretten uten forutgående behandling i forliksrådet.
§ 27 Innmelding til EU-kommisjonens liste over
klageorganer
Forbrukerrådet og klageorganer som er godkjent etter loven
her skal meldes til EFTA-statenes faste komité for oppføring på
EU-kommisjonens liste over klageorganer som oppfyller kravene i
direktiv 2013/11/EU om alternativ tvisteløsning i forbrukersaker. Også
klageorganer som er opprettet med hjemmel i annen lov som tilfredsstiller
kravene i direktivet kan på samme måte meldes inn.
Innmeldingen etter første ledd foretas av departementet.
Departementet skal på sine hjemmesider ha en lett tilgjengelig elektronisk
lenke til EU-kommisjonens liste over klageorganer.
§ 28 Forordning om nettbasert tvisteløsning i
forbrukersaker
EØS-avtalen vedlegg XIX nr. 7j (rådsforordning (EU) nr.
524/2013) av 21. mai 2013 om nettbasert tvisteløsning i forbrukersaker
og om endring av forordning (EF) nr. 2006/2004 og direktiv 2009/22/EF gjelder
som lov med tilpasninger som følger av vedlegget selv, protokoll
1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Kongen kan gi forskrift om utfyllende bestemmelser for
å gjennomføre bestemmelser som fastsettes i medhold av forordningen.
Departementet skal ivareta funksjonen som vedkommende myndighet
etter forordningen.
Forbrukerrådet skal ivareta funksjonen som kontaktpunkt
etter forordningen. I saker oppstått ved handel over landegrenser
skal Forbrukerrådet utføre oppgaver som følger av forordningen artikkel
7 punkt 2.
§ 29 Ikraftsettings- og overgangsregler
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette
i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.Departementet
kan gi nærmere overgangsregler.
§ 30 Endringer i andre lover
| Olemic Thommessen |
| president |