År 1998 den 24. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov av 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a.
(jordskifteloven) vert det gjort følgjande endringar:
§ 1 skal lyde:
Eigedomar som det er vanskeleg å nytte ut på tenleg
måte etter tid og tilhøve, kan leggjast under
jordskifte etter denne loven.
Det same gjeld når tilhøva vil bli utenlege
som følgje av:
a) gjennomføring
av tiltak, byggjing, utbetring, vedlikehald og drift av anlegg,
herunder nedleggjing av private jernbaneovergangar.
b) offentleg regulering av eigarrådvelde.
§ 2 skal lyde:
Jordskifte kan gå ut på å:
a) løyse opp
sameigetilstanden når grunn eller rettar ligg i sameige
mellom bruk.
b) forme ut eigedomar på nytt ved ombyting av grunn
og rettar.
c) 1. gi reglar om bruken i område der det er
sam- bruk mellom eigedomar.
2. gi reglar om bruken i område
der det ikkje er sambruk mellom eigedomar, når jordskifteretten
finn at det ligg føre særlege grunnar.
3. gi reglar om bruken i område der det går
føre seg reindrift etter lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 2.
Retten kan ikkje regulere tilhøva mellom dei som utøver
slik reindrift.
4. gi reglar om bruken i personleg sameige i skogeigedom
og i fjellstrøk som for storparten ligg over barskoggrensa
når det ligg føre særlege grunnar.
d) avløyse bruksrettar som er nemnde i § 36.
e) skipe slike sams tiltak som er nemnde i § 34
a og lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene § 31.
f) forme ut og dele eigedomane når grunn og rettar skal
avhendast i samsvar med formålet i lov 12. mai 1995 nr.
23 om jord.
g) dele ein eigedom med tilhøyrande rettar etter
eit bestemt verdiforhold.
Ei jordskiftesak kan omfatte eitt eller fleire av desse
tiltaka.
§ 5 nytt femte ledd skal lyde:
Offentlege styresmakter med heimel for oreigning til tiltak
og anlegg eller regulering av eigarrådvelde etter § 1
andre ledd, kan krevje jordskifte.
§ 5 sjette ledd vert oppheva.
§ 5 noverande sjuande og åttande ledd
vert nye sjette og sjuande ledd.
§ 6 skal lyde:
Blir jordskifte halde samtidig eller i samband med offentleg
oreigning for gjennomføring av tiltak, byggjing, utbetring,
vedlikehald og drift av anlegg og tiltak, jf. § 1 andre
ledd bokstav a, held jordskifteretten oreigningsskjønnet
som del av jordskiftesaka.
Blir jordskifte halde samtidig eller i samband
med offentleg regulering av eigarrådvelde, jf. § 1
andre ledd bokstav b, og det er rettskraftig avgjort av dei ordinære
domstolane at det skal ytast erstatning for råderettsavgrensing,
eller vedkomande offentlege styresmakt sjølv legg dette
til grunn, kan jordskifteretten halde erstatningsskjønnet
som del av jordskiftesaka.
Blir jordskifte halde samtidig eller i samband
med friviljug avståing til føremål det
er oreigningsheimel for, eller samtidig eller i samband med at det
friviljug blir avtala avgrensingar i eigarrådvelde, kan
partane avtale at jordskifteretten skal halde skjønn som
del av jordskiftesaka.
I andre høve enn nemnt i første
til tredje ledd, kan partane avtale at jordskifteretten som eiga
sak held oreigningsskjønn eller erstatningsskjønn
ved offentleg regulering av eigarrådvelde.
Jordskifteretten sin kompetanse til å halde
skjønn etter denne paragraf er avgrensa til å gjelde
for areal som er lagt ut som landbruks-, natur- og friluftsområder
i medhald av § 20-4 nr. 2 i plan- og bygningslov 14. juni
1985 nr. 77 eller er regulert til slik bruk eller vern, eller i
uregulert område. Jordskifteretten kan likevel halde skjønn
etter første, andre og tredje ledd når det er
nødvendig av omsyn til jordskiftet, når dei interesser
som vert berørt gjeld landbruk, naturvern eller friluftsliv
eller når det ligg føre særlege grunnar.
Denne paragraf gjeld ikkje for oreigning og regulering
av eigarrådvelde i vassdrag.
§ 6 a skal lyde:
Jordskifteretten kan i særskild sak eller i samband med
jordskifte halde skjønn etter lov 9. juni 1978 nr. 49 om
reindrift. Reglane for jordskifte gjeld på tilsvarande
måte i desse sakene så langt dei høver.
Med unntak for § 6 b gjeld reglane i denne lov for handsaminga
av desse sakene samt § 26 i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn
og ekspropriasjonssaker. Ved anke til jordskifteoverrett gjeld dessutan § 32
fjerde ledd og § 35 i skjønnsloven for
overskjønnet.
Ny § 6 b skal lyde:
Skjønn jordskifteretten held som eiga
sak med heimel i § 6 fjerde ledd eller i anna lov følgjer
reglane for rettslege skjønn i lov 1. juni 1917 nr. 1 om
skjønn og ekspropriasjonssaker.
I saker etter § 6 første, andre
og tredje ledd gjeld lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og
ekspropriasjonssaker §§ 4, 8, 20 a, 26, 27, 42,
48, 50, 52, 53, 54-54b, 55, 57 og 58. For handsaminga elles gjeld
føresegnene i denne lova så langt dei høver.
I saker etter § 6 første, andre
og tredje ledd der både skjønsmenn frå skjønnsmannsutvalet
og jordskiftemeddommarar frå jordskiftemeddommarutvalet tek
del, jf. § 9 siste ledd første, andre og tredje
punktum, skal alle ha godtgjersle etter reglane for skjønsmenn,
jf. lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonsaker § 20
a.
Ved krav om skjønn etter § 6
første, andre og tredje ledd gjeld lov 13. august 1915
nr. 6 om rettargangsmåten for tvistemål §§ 63
og 64.
§ 7 andre ledd skal lyde:
I kvart jordskiftedøme skal det vere ein eller
fleire jordskifteoverdommarar, og i kvar jordskiftesokn
ein eller fleire jordskiftedommarar. Når saksmengda krev det,
kan det tilsettast jordskiftedommarar utan fast tenestekrins, og
det kan nemnast opp ein jordskiftedommar til å styre einskild
sak.
§ 9 skal lyde:
I den einskilde saka er jordskifteretten samansett av ein
jordskiftedommar som formann og 2 oppnemnde jordskiftemeddommarar,
og jordskifteoverretten av ein jordskifteoverdommar som formann
og 4 oppnemnde jordskiftemeddommarar.
Såframt jordskiftedommaren finn det ubetenkeleg, kan
jordskifteretten settast utan jordskiftemeddommarar dersom ein part
gjer framlegg om det og ingen andre partar protesterer innan ein
frist som jordskifteretten fastset. Jordskifteretten kan settast
med fire oppnemnde jordskiftemeddommarar når ein part gjer framlegg
om det og retten ut frå sakas omfang eller karakter finn
det ønskjeleg.
Blir ei sak som har gått utan jordskiftemeddommarar
i jordskifteretten, anka til jordskifteoverretten, blir jordskifteoverretten
sett med to oppnemnde jordskiftemeddommarar. Jordskifteoverretten
skal likevel settast med fire oppnemnde jordskiftemeddommarar dersom
ein part krev det eller jordskifteoverdommaren sjølv finn
det ønskjeleg.
Rettsformannen nemner opp jordskiftemeddommarane frå dei
utvala som er nemnde i § 8, ubunden av kommunegrensene.
Domstollova § 88 gjeld tilsvarande for jordskiftesaker.
Det skal nemnast opp varamedlemmer for jordskiftemeddommarane.
Så langt råd er, skal det nemnast opp
personar som er særleg kunnige i det som jordskiftet i
hovudsaka gjeld. Til gransking av minneleg jordskifte, og til overjordskifte
bør det om mogleg nemnast opp personar som før
har vore med på offentleg jordskifte.
Når nokon av dei oppnemnde ikkje møter,
eller ikkje kan gjere teneste, og heller ikkje nokon av dei oppnemnde
varamedlemmer kan kome tilstades på rimeleg tid, kan rettsformannen
nemne opp andre for møtet. I slike høve kan det
oppnemnast personar som ikkje står i utvalet, om det er
uråd på rimeleg tid å få tak
i nokon som står der.
I saker etter § 6 første, andre og tredje
ledd skal retten setjast med fire oppnemnde jordskiftemeddommarar.
Lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 11
første ledd siste punktum og andre til fjerde ledd gjeld
tilsvarande. Halvparten av jordskiftemeddommarane ved jordskiftet
skal oppnemnast frå utvalet etter § 14 i same
lova. I saker etter § 6 a skal meddommarane til vanleg
oppnemnast frå dette utvalet. § 12 i lov 1. juni
1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker gjeld tilsvarandre
i desse sakene.
§ 12 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Kravet skal forkynnast for dei som er nemnde i kravet så snart
som råd.
§ 13 første ledd andre punktum
skal lyde:
Innkalling påført namna på jordskiftemeddommarane
skal forkynnast for alle eigarar, bruksrettshavarar, grannar og
andre som skiftet vedkjem, med varsel på minst 3 veker.
§ 14 første ledd skal lyde:
Jordskifteretten blir sett til fastsett tid og på fastsett
stad. Først avgjer retten om saka skal fremmast. Vedtak
om dette skal grunngivast i samsvar med reglane i § 17
b. Saka kan fremmast endå om ein part ikkje møter,
men er det ikkje gitt lovleg varsel, må det ikkje takast
avgjerd i noko som gjeld hans interesser.
§ 17 skal lyde:
Tvist om grenser, eigedomsrett, bruksrett eller anna innan
skiftefeltet eller med utanforståande skal jordskifteretten,
om det trengst av omsyn til jordskiftet, avgjere ved dom.
Tvist i rettsutgreiingssak og grensegangssak skal avgjerast
ved dom.
Dersom det i sak som nemnt i andre ledd, eller
i skjønnssak etter § 6 første ledd til
tredje ledd, er tvist om eit underliggjande rettshøve som
nemnt i første ledd, og som det er nødvendig å taka
stilling til for at saka skal kunne avgjerast, skal jordskifteretten
etter krav frå ein part avgjere dette ved dom.
Dommen skal grunngivast i samsvar med § 144 i lov
13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål.
Retten bør først prøve mekling
i saka og kan reise spørsmål om partane vil leggje
tvisten under voldgift.
Ny § 17 a skal lyde:
Når retten skal ta avgjerd som gjeld
grenser, rettar eller plikter for ein eller fleire partar, skal
det nyttast vedtak dersom det ikkje skal avseiast dom. Vidare skal
det nyttast vedtak ved avgjerd etter § 14 om å fremje
jordskiftesak.
Når vedtaket går ut på verdsetjing
eller regulering, skal dei partane som vedtaket gjeld, få høve
til å uttale seg om spørsmålet. Retten
skal deretter utarbeide eit framlegg som skal leggjast skriftleg
fram for partane. Partane skal ha ein frist som ikkje skal vere kortare
enn to veker for å kome med merknader, og skal gjevast
høve til å uttale seg om dei merknadene som har
kome inn. Etter dette skal vedtak fattast så snart som
råd. Dersom partane er samde om det og retten samtykkjer,
kan retten i einskilde høve gjere vedtak om verdsetjing
og regulering utan slik handsaming som følgjer av andre
og tredje punktum. I kombinerte saker etter § 6 kan vedtak
om bonitering, verdsetjing og skifteplan utstå til hovudforhandlinga for
skjønnet dersom partane er samde om det.
Når vedtaket er rettsfastsettande eller
gjeld avgjerd etter § 14 om fremjing av jordskiftesak,
skal dei partane som vedtaket gjeld, få høve til å uttale
seg om spørsmålet, og til dei merknadene som kjem
inn. Etter dette skal vedtak fattast så snart som råd.
Når vedtaket er rettsfastsetjande og
byggjer på at partane er samde, skal retten forkynne utkastet
for partane og gje dei ein frist til å seie frå dersom
det inneheld feil eller mistydingar eller det likevel ikkje er semje.
Når fristen er ute, skal vedtak fattast så snart som
råd.
Når eit vedtak om verdsetjing eller regulering
er fatta, kan det berre endrast dersom særlege grunnar gjer
at vedtaket ikkje kan bli ståande. Rettsfastsetjande vedtak
kan ikkje endrast.
Ny § 17 b skal lyde:
Eit vedtak skal innehalde:
a) namnet på retten,
namna på dommarane og opplysning om kva tid og stad vedtaket
vert gjort,
b) kven som er partar og eventuelt prosessfullmektigar,
og registereininga til eigedomane,
c) opplysning om kva slag vedtak det er og heimelen for
vedtaket,
d) ei kort framstilling av kva vedtaket gjeld, kva partane
i hovudsak har lagt fram og eventuelt kva påstander dei
har lagt ned,
e) dei vurderingane som retten har gjort som ligg til grunn
for resultatet, og dei faktiske og rettslege tilhøva som
desse vurderingane i hovudsak byggjer på,
f) slutning,
Reglane om dommar, orskurder og andre rettslege
avgjerder i kap. 12 i lov13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten
for tvistemål (tvistemålsloven) gjeld tilsvarande
for vedtak, med unntak av §§ 152 og 154.
§ 20 skal lyde:
Når alt førebuande arbeid er gjort, skal
jordskifteretten lage utkast til skifteplan som skal leggjast fram til
drøfting med partane i rettsmøte. § 17
a andre ledd tredje til sjette punktum gjeld tilsvarande.
Det skal gjerast greie for det rettslege grunnlaget, faktiske
omstende og andre tilhøve som har hatt mest å seie
for skifteplan, skjønn og takstar.
§ 20 tredje ledd vert ny § 20 a
og skal lyde:
Jordskifteretten skal samrå seg med offentlege styresmakter
dersom skifteplanen har verknad for tilhøve som ligg under
slike organ. Det same gjeld når tilhøve som krev
vedtak av offentlege styresmakter, har verknad for skifteplanen.
§ 22 første ledd skal lyde:
Partane skal få melding om avgjerder under saka
i samsvar med reglane i kap. 12 i lov av 13. august 1915 nr. 6 om
rettergangsmåten for tvistemål, slik at § 154 første
ledd gjeld for dommar og vedtak som vert sett til påanke, § 164
andre ledd for orskurder og § 165 andre ledd for andre
avgjerder.
§ 24 første ledd fjerde punktum
skal lyde:
Etter tinglysinga skal utdraget oppbevarast på jordskiftekontoret.
§ 24 første ledd femte punktum vert oppheva.
§ 25 første ledd andre punktum vert oppheva.
§ 25 nytt andre ledd skal lyde:
Jordskifteretten kan sette ein frist for framsetting av
krav om utviding av skiftefeltet. Krav som vert sett fram etter
denne fristen, skal avvisast. Jordskifteretten kan likevel ta kravet
til følgje dersom han finn at gode grunnar talar for det.
Det skal mellom anna takast omsyn til korleis dei andre partane
stiller seg til utvidingskravet og til om saka vil bli mykje forseinka.
§ 25 noverande andre ledd vert nytt tredje ledd.
§ 26 første ledd nytt tredje punktum,
skal lyde:
§ 25 andre ledd gjeld tilsvarande.
§ 28 nytt andre ledd skal lyde:
Dersom det framtidige verdiforholdet mellom eigedomane
ikkje blir endra på avgjerande måte ved skifte
i skog og det er mindre tenleg å skifte på grunnlag
av grunnverdien åleine, kan verdien av standskogen dragast
inn i skiftegrunnlaget eller ein kan skifte på grunnlag
av samla bruksverdi.
§ 29 første og andre ledd skal
lyde:
Utforming av eigedom og omforming av bruksrett skal
vere tenleg etter tida og tilhøva.
Når eigar og jordleigar er samde og leigetida
er ti år eller meir når saka blir fremja, kan
leigejord inngå i driftseininga til jordleigar. Eigar kan
krevje at eigedomen hans blir utforma for bortleigeføremål
i landbruksnæring.
§ 29 noverandre andre ledd vert nytt tredje ledd.
Ny § 29 a skal lyde:
Det skal takast omsyn til at naturressursane skal disponerast
ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltninga
av naturressursane skal vere miljøforsvarleg og mellom
anna ta omsyn til vern av jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta
vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse
og trivsel for menneske, dyr og planter.
§ 30 noverande andre ledd vert oppheva. Noverande
tredje ledd vert andre ledd.
§ 34 a skal lyde:
Jordskifteretten kan skipe sams tiltak i samband med
utnytting og bruk av eigedomar i område som er lagt ut
etter § 20-4 nr. 2, 3 og 5 i plan- og bygningslov 14. juni
1985 nr. 77 eller som er regulert til slik bruk eller vern eller
i uregulert område. Utanfor områder som nemnt,
kan jordskifteretten berre skipe sams tiltak som er nødvendig
av omsyn til jordskifte, når interessene som blir berørt
er landbruk, naturvern eller friluftsliv eller når det
ligg føre særlege grunnar.
Jordskifteretten kan òg skipe sams tiltak
som gjeld tilhøva mellom reindrifta og grunneigarar eller bruksrettshavarar.
Ny § 34 b skal lyde:
Jordskifteretten skipar dei lag som er nødvendig for å kunne
ordne bruk og sambruk innan skiftefeltet.
Kvar av deltakarane i laget svarar i høve
til tredjemann etter sitt høvetal, jf. §§ 27,
28 og 42 tredje ledd.
Tiltak som kan innebere stor risiko, kan berre gjennomførast
av eit driftsselskap. Laget tek avgjerd om gjennomføring
ved fleirtalsvedtak. Kvar av deltakarane har rett til å vere
med i driftselskapet så langt det svarar til høvetalet.
Om nokon vil vere med som ikkje røysta for, skal det seiast
frå så snart råd er og seinast 3 veker
etter at han har fått skrifleg melding om vedtaket med
opplysning om denne fristen. Driftsselskapet skal svare vederlag
for utnyttingsretten til laget, som fordelar dette til deltakarane
etter høvetalet deira.
Når partane er samde, kan andre tiltak
enn nemnt i tredje ledd første punktum gjennomførast
av eit driftsselskap. Tredje ledd tredje og femte punktum gjeld
tilsvarande. Jordskifteretten skal setje ein frist for partane til å leggje
fram slik avtale. Fristen kan ikkje setjast kortare enn tre veker.
Jordskifteretten fastset vedtekter for det einskilde lag.
Departementet kan gi nærare føresegner om normalvedtekter.
§ 35 bokstav h skal lyde:
fastsette reglar for sams bruk av sand- og grustak, vassrettar,
og sams bruk i samband med rekreasjons- og turistformål
i område som er lagt ut etter § 20-4 nr. 2, 3
og 5 i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 eller som er regulert
til slik bruk eller vern eller i uregulert område. Utanfor
områder som nemnt kan jordskifteretten berre fastsette
slike reglar når det er nødvendig av omsyn til
jordskiftet, når interessene som blir berørt er
landbruk, naturvern eller friluftsliv eller når det ligg
føre særlege grunnar.
§ 58 andre ledd andre punktum skal lyde:
Retten kan ta avgjerd om å utsette varig grensemerking
og tilhøyrande grensebeskrivelse til etter at jordskiftet
har rettskraft, der han finn at særlege grunnar talar for
det.
§ 59 andre ledd får nytt andre
og tredje punktum, som skal lyde:
Det skal ikkje settast lengre fristar enn det
som er nødvendig for å gjennomføre avgjerdene,
og berre i serlege høve kan ein frist settast til meir
enn 5 år. Ikkje i noko høve kan det settast lengre
frist enn 10 år.
§ 61 andre ledd skal lyde:
Dom etter § 17 og rettsfastsettande vedtak etter § 17
a kan ankast til lagmannsretten. Rettsforlik kan ankast til lagmannsretten
i samsvar med § 286 andre ledd i lov 13. august 1915 nr.
6 om rettergangsmåten for tvistemål. Vedtak etter § 87
første punktum i saker etter § 6 første
til tredje ledd kan ankast til lagmannsretten når det gjeld
rettsbruk og sakshandsaming. Det same gjeld for vedtak etter § 62
femte og sjette ledd. I saker som nemnt i § 6 første
til fjerde ledd kan rettsbruken, sakshandsaminga og erstatningsutmålinga ankast
til lagmannsretten. For øvrig kan jordskifterettens avgjerder
i saker som nemnt i § 6 første til fjerde ledd
berre påkjærast etter tredje ledd.
§ 62 skal lyde:
Med dei unntak som denne paragrafen nemner, er det ikkje
høve til å bruke rettsmiddel før jordskiftet
er slutt.
Dom etter § 17 og rettsfastsettande vedtak etter § 17
a kan påankast straks av granne og av nokon som verken
er godkjent som eigar eller som bruksrettshavar i skiftefeltet.
Jordskifteretten kan ta avgjerd om at det same skal gjelde for andre
som har ankerett. Slik avgjerd må takast inn i dommen eller
vedtaket.
Rettsforlik kan påankast straks.
Avgjerder som nemnt i § 61 tredje ledd kan påkjærast
straks. Opplysning om dette, om frist etter § 63
andre ledd og at avgjerda ikkje kan ankast seinare, skal takast
inn i avgjerda.
Når jordskifteretten finn det tenleg, kan vedtak om
fremme av jordskifte, jfr. § 14 første ledd andre punktum,
stillast til påanking straks.
Er det mykje om å gjere å kome i gang
med eit tiltak før skiftet er slutt, kan jordskifteretten
ta avgjerd om at vedtak om dette skal stillast til påanking
til jordskifteoverretten straks.
§ 69 første ledd første
punktum skal lyde:
For overjordskifte gjeld reglane for jordskifte så langt
dei høver, men om loven krev at ei avgjerd i jordskifteretten
skal vere samrøystes, trengst det likevel berre vanleg
fleirtal i jordskifteoverretten til stadfesting av ei slik avgjerd.
§ 70 siste ledd skal lyde:
Det kan ikkje brukast rettsmiddel mot avgjerd frå jordskifteoverretten
om å vise ei sak tilbake til jordskifteretten. Orskurdene
som har ført til vedtak om tilbakevising, får
rettskraft om dei ikkje blir påkjæra innan fristen
er ute.
§ 73 skal lyde:
Avgjerder teke av jordskifteretten eller jordskifteoverretten
i dom, vedtak eller skjønn kan takast opp att etter dei
reglar som gjeld for oppattaking av dommar i lov 13. august 1915
nr. 6 om rettergangsmåten i tvistemål kap. 27.
Orskurder kan takast opp att etter reglane for oppattaking av orskurder
i same lov.
Vidare kan eit jordskifte takast opp att dersom
føresetnader som er lagde til grunn for skiftet, blir endra
på ein slik måte at avgjerande tiltak i skifteplanen ikkje
kan gjennomførast og det er tvillaust at vilkåret i § 3
bokstav a ikkje er oppfylt for minst ein part. Det kan likevel ikkje
krevjast oppattaking etter dette leddet når fristen etter § 59
for gjennomføring av tiltaket er ute.
Jordskifteretten utfører dei endringar
som oppatttaking etter første og andre ledd fører
med seg. Det skal ikkje gjerast større endringar enn det
som trengst for å rette opp mishøvet. Gjeld det
endringar av grenser o.l. der kostnadene ikkje vil stå i
rimeleg høve til det ein oppnår, kan endringar
gjerast opp heilt eller delvis i pengar, skog eller andre verdiar.
§ 74 nytt tredje ledd skal lyde:
For skjønn jordskifteretten held etter
lov 5. mai 1961 om grannegjerde § 16 andre ledd, veglov
21. juni 1963 nr. 23 § 60 andre ledd og lov 29. november 1968
om særlege råderettar over framand eigedom § 19
andre ledd skal ein betale 2 ganger rettsgebyret for grenser eller
gjerder pr. påbegynt 0,5 km. Første ledd gjeld
tilsvarande for skjønn jordskifteretten held etter § 6
tredje ledd.
§ 74 noverande tredje til niande ledd vert nye
fjerde til tiande ledd.
§ 75 nytt fjerde ledd skal lyde:
Blir krav om oppattaking tatt til følgje,
skal kostnadene utliknast på partane etter nytten av heile
skiftet. Det skal takast omsyn til kostnadsfordelinga i den tidlegare
saka. For øvrig gjeld reglane i kap. 10 tilsvarande så langt
dei høver.
§ 80 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Retten kan òg ta avgjerd om at det skal svarast rente
av andre krav som kjem av skiftet.
§ 81 andre ledd skal lyde:
Er jordskifte kravt i samband med oreigning eller offentleg
regulering av eigarrådvelde etter §§ 6
første eller andre ledd, 43 andre ledd eller 44 tredje
ledd, skal oreignaren til vanleg bere jordskiftekostnadene, men
det er og høve til å leggje slike kostnader på dei andre
partane i skiftet dersom dei får netto nytte i høve til
tilhøva før jordskiftet. Det same gjeld saker
etter § 6 tredje ledd om avtale om at jordskifteretten
skal halde skjønn. I sak etter § 6 første,
andre eller tredje ledd gjeld lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn
og ekspropriasjonssaker §§ 42,
54-54 b og 58 ved avgjerd i jordskifteretten og ved anke eller kjæremål
jf. § 61.
§ 86 nytt andre ledd skal lyde:
Når partane i eit avtaleskjønn etter § 6
fjerde ledd er samde om det, held jordskifteretten eigedomsdeling.
§ 87 andre punktum skal lyde:
Ved anke gjeld reglane i § 61.
Kap. 11 overskrift skal lyde:
Grensegang, rettsutgreiing m.m.
§ 88 skal lyde:
Eigar kan krevje at jordskifteretten i særskild
sak skal klarleggje, merkje av og beskrive eigedomsgrenser og grenser
for alltidvarande bruksrett. Dette gjeld og slike grenser som er
nemnde i lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene § 2, § 3
og § 4.
Når det gjeld grenser for alltidvarande bruksrett, kan
og bruksrettshavar krevje grensegang. I område der det
går føre seg reindrift etter lov 9. juni 1978
nr. 49 om reindrift § 2, kan og leiar av reinbeitedistrikt krevje
grensegang. Er distriktsstyre ikkje oppretta, kan utøvar
av reindrift krevje grensegang. I tilfelle som nemnt i § 5
andre ledd, kan departementet krevje grensegang.
Grensegang kan også krevjast etter lov 23. juni 1978
nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom § 2-2
siste ledd. I slike høve kan jordskifteretten fastsette
grenser for festa grunnareal når festetida er meir enn
10 år.
Kravet om grensegang skal nemne kva for grenser retten
skal taka stilling til. Retten kan ikkje gå utanfor dette.
Dersom ein part krev utviding av saka, skal retten i vurderinga
av kravet mellom anna leggje vekt på omfanget av den kravde
utvidinga, samanhangen med resten av kravet og korleis dei øvrige
partane stiller seg til utvidinga.
Ulaglege grenser prøver retten å få regulert
ved minneleg makeskifte. Kjem ein ikkje fram til semje, kan jordskifteretten
regulere grensene på den måten han meiner er mest
tenleg for dei eigedomane det gjeld. Dersom det ikkje er landbrukseigedom
på nokon av sidene, kan jordskifteretten berre regulere ulaglege
grenser etter krav frå ein part.
Ny § 88 a skal lyde:
Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan
krevje at jordskifteretten skal klarleggje og fastsette eigedoms-
og bruksrettstilhøva i sameiger og i andre område
der det er sambruk mellom eigedomar eller går føre
seg reindrift etter lov 9. juni 1978 om reindrift § 2,
når dette er nødvendig av omsyn til ein rasjonell
bruk av området.
§ 88 andre, fjerde og femte ledd og § 89
første ledd gjeld tilsvarande.
§ 89 første ledd andre punktum
skal lyde:
Men § 3 bokstav a gjeld berre når grensene
skal regulerast.
§ 89 andre ledd skal lyde:
Dersom det i grensegangssak eller rettsutgreiingssak blir
sett fram krav om jordskifte, og retten godtar kravet, kan slik
sak fremmast med dei jordskiftemeddommarane som er oppnemnde i grensegangssaka eller
rettsutgreiingssaka. Det same gjeld om grensegang eller rettsutgreiing
blir kravt på staden etter at jordskifte er nekta fremma.
§ 97 skal lyde:
Etternemnde reglar i lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten
for tvistemål gjeld i jordskifte-, rettsutgreiingssaker
og grensegangssaker, enten
a) på tilsvarande
måte så langt dei høver, for § 22, kap.
3, kap. 4, § 64, § 70, § 75, § 76, § 77, § 78, § 79, § 85, § 86, § 87, § 88, § 91, § 97, § 98, § 99 jfr. § 285, § 286, § 287
kap. 12, § 169, § 170 heile andre delen, §§ 327-354, § 338
andre ledd, § 361, § 369, § 467, § 468, § 469, § 470, § 471
jfr. § 472, eller
b) slik det er vist til i ymse paragrafar i loven her,
for kap. 9, kap. 11, § 144, § 154 første
ledd, § 164 andre ledd, § 165 andre ledd, kap.
13, kap. 15, § 286 andre ledd, § 301, § 335,
kap. 25, § 398 a - 404 og kap. 27.
For rettsutgreiingssak og grensegangssak etter kap. 11
gjeld også § 63.
I lov av 5. mai 1961 om grannegjerde skal § 16 lyde:
Skjøn etter denne lova (gjerdeskjøn)
skal i lensmannsdistrikt styrast av lensmannen. Det skal i alle gjerdeskjøn
vera to skjønsmen.
I områder som er lagt ut som landbruks-,
natur- og friluftsområder i medhald av plan- og bygningslova § 20-4
nr. 2 eller er regulert til slik bruk eller vern eller i uregulert
område, held jordskifteretten skjønet dersom rekvirenten
set fram krav om skjøn for jordskifteretten. Når
partane er samde om det, utfører jordskifteretten nødvendig
oppmålingsarbeid som del av saka. Lov 21. desember 1979
nr. 77 om jordskifte §§ 58, 61 d og 74 tredje
ledd gjeld tilsvarande.
Kostnaden ved skjøn om gjerdehaldstvang og gjerdehaldsdeling
etter §§ 7 og 8 ber partane i høve til den
nytta kvar av dei har av gjerde, såframt ikkje skjønet
finn grunn til ei anna deling. Om skjønskostnaden elles
gjeld det som er fastsett i kapittel 13 i lova om rettargangsmåten
for tvistemål.
I veglov av 21. juni 1963 nr. 23 skal § 60
nytt andre ledd lyde:
I områder som er lagt
ut som landbruks-, natur- og friluftsområder i medhald
av plan- og bygningslova § 20-4 nr. 2 eller er regulert
til slik bruk eller vern eller i uregulert område, held
jordskifteretten skjønn etter kap. VII dersom rekvirenten
set fram krav om skjønn for jordskifteretten. Når
partane er samde om det, utfører jordskifteretten nødvendig
oppmålingsarbeid som del av saka. Lov 21. desember 1979
nr. 77 om jordskifte §§ 58, 61 d og 74 tredje
ledd gjeld tilsvarande.
I lov av 29. november 1968 um særlege råderettar
over framand eigedom vert det gjort følgjande endringar:
§ 18 andre ledd vert oppheva.
Noverande § 18 tredje ledd vert nytt andre ledd.
§ 19 skal lyde:
Skjøn etter denne lova skal i lensmannsdistrikt styrast
av lensmannen. Det skal vera to skjønsmenn i alle skjøn.
I områder som er lagt ut som landbruks-,
natur- og friluftsområder i medhald av plan- og bygningslova § 20-4
nr. 2 eller er regulert til slik bruk eller vern eller i uregulert
område, held jordskifteretten skjønet dersom rekvirenten
set fram krav om skjøn for jordskifteretten. Når
partane er samde om det, utfører jordskifteretten nødvendig
oppmålingsarbeid som del av saka. Lov 21. desember 1979
nr. 77 om jordskifte §§ 58, 61 d og 74 tredje
ledd gjeld tilsvarande.
Kostnaden ved skjøn etter denne lova skal leggjast
på den parten som krev skjøn, når ikkje
skjønet finn grunn til anna. Er omskipnaden til gagn for
båe partar, kan kostnaden delast med ein høveleg
sum på kvar.
Loven trer i kraft frå den tid Kongen bestemmer.
Jorunn Ringstad, |
Olav Gunnar Ballo, |
president. |
sekretær. |