År 1998 den 24. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 14-4 første til fjerde
ledd skal lyde:
Ved fødsel ytes det fødselspenger til
barnets mor dersom hun har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt
(§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til, se § 14-8 første
ledd.
Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis
svare til minst halvparten av grunnbeløpet.
Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt
en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeidsløshet
etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8 eller stønad
ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9, eller enten fødselspenger,
svangerskapspenger eller adopsjonspenger etter kapitlet her.
Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom
med
a) lønn
fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse med videre- og etterutdanning,
b) ventelønn etter lov av 4. mars 1983
nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6,
c) vartpenger etter lov av 28. juli 1949 nr. 26
om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd,
d) løpende etterlønn fra arbeidsgiver.
For at faren skal ha rett til fødselspenger, må moren
fylle vilkårene i
første ledd. I tillegg må faren ha vært
yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste
ti månedene før hans del av stønadsperioden
tar til. Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis
svare til minst halvparten av grunnbeløpet.
Nåværende fjerde og femte ledd blir nye
femte og sjette ledd.
§ 14-7 femte ledd skal lyde:
Etter fødselen kan stønadsperioden utsettes
også dersom den som mottar fødselspenger eller
barnet er innlagt i helseinstitusjon. Stønadsperioden kan
utsettes også i andre særlige tilfeller når den som mottar fødselspenger
er for
syk til å ta seg av barnet. I disse situasjonene
ytes det sykepenger så lenge institusjonsoppholdet eller
sykdomstilstanden varer.
§ 14-8 første ledd skal lyde:
Stønadsperioden regnes tidligst fra 12
uker (60 stønadsdager) før fødselen og
senest fra tre uker (15 stønadsdager) før
fødselen. Dette gjelder uavhengig av om moren har
valgt utbetaling av fødselspenger med full dagsats
eller med 80 pst. av full dagsats, se § 14-6. Stønadsperioden etter fødsel utgjør
maksimalt 39 uker med full dagsats eller 49 uker med 80 pst. av full
dagsats. Dersom moren tar en del av stønadsperioden i tidsrommet
mellom 12 og tre uker før fødselen, blir stønadsperioden
etter fødselen tilsvarende kortere.
Andre ledd oppheves. Nåværende tredje,
fjerde og femte ledd, blir nye andre, tredje og fjerde ledd.
§ 14-9 andre ledd skal lyde:
Farens rett etter første ledd bokstavene c og
d gjelder også i de første seks ukene etter fødselen. Når faren får utbetalt fødselspenger
etter første ledd bokstavene c eller d, ytes samtidig sykepenger
til moren så lenge sykdomstilstanden eller institusjonsoppholdet varer.
§ 14-10 andre ledd skal lyde:
Når faren bare har rett til reduserte fødselspenger etter § 14-9 fjerde
ledd, kan han når han skal ta
ut fedrekvoten velge ureduserte fødselspenger mot at fedrekvoten
blir tilsvarende forkortet. Den samlede stønadsperioden
blir da like mye forkortet.
§ 14-11 oppheves.
§ 14-14 tredje og femte ledd skal lyde:
Når ektefeller adopterer sammen ytes
det adopsjonspenger til adoptivmoren dersom hun har vært
yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) i minst seks
av de siste ti månedene før stønadsperioden
tar til, se § 14-16 tredje ledd. Den pensjonsgivende inntekten
må på årsbasis svare til minst halvparten
av grunnbeløpet.
Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom
med
a) lønn
fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse med videre- og etterutdanning,
b) ventelønn etter lov av 4. mars 1983
nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6,
c) vartpenger etter lov av 28. juli 1949 nr. 26
om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd,
d) løpende etterlønn fra arbeidsgiver.
Nåværende femte og sjette ledd blir nye
sjuende og åttende ledd.
§ 14-14 sjette ledd skal lyde:
For at adoptivfaren skal ha rett til adopsjonspenger,
må adoptivmoren fylle vilkårene i tredje ledd.
I tillegg må adoptivfaren ha vært yrkesaktiv med
pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene
før hans del av stønadsperioden tar til. Den pensjonsgivende
inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten
av grunnbeløpet.
Nåværende femte ledd blir nytt sjuende
ledd og skal lyde:
Det er et vilkår for rett til adopsjonspenger
at vedkommende har omsorgen for barnet og ikke er i arbeid. Ved delvis fravær fra arbeidet
ytes
det graderte adopsjonspenger, se også §§ 14-21
til 14-29.
Nåværende sjette ledd blir nytt åttende
ledd.
§ 14-16 fjerde ledd skal lyde:
Dersom barnet eller den av adoptivforeldrene som mottar
adopsjonspenger, er innlagt i helseinstitusjon, kan den gjenværende
del av stønadsperioden utsettes. Stønadsperioden
kan utsettes også i andre særlige tilfeller når
den som mottar adopsjonspenger, er for syk til å ta seg
av barnet. I disse situasjonene ytes sykepenger så lenge
institusjonsoppholdet eller sykdomstilstanden varer.
§ 14-16 nytt sjette ledd skal lyde:
Dersom barnet dør i stønadsperioden,
ytes det adopsjonspenger i opptil 30 stønadsdager (6 uker)
av den gjenværende del av stønadsperioden.
§ 14-17 første ledd skal lyde:
Med de begrensninger som følger av andre
ledd og § 14-18, kan stønadsperioden deles mellom
adoptivforeldrene når begge fyller vilkårene for
rett til adopsjonspenger etter § 14-14.
§ 14-17 tredje ledd skal lyde:
Når den andre av adoptivforeldrene får
utbetalt adopsjonspenger etter andre ledd bokstav c eller d, ytes
det samtidig sykepenger til den som har mottatt adopsjonspenger
så lenge sykdomstilstanden eller institusjonsoppholdet
varer.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde
ledd.
§ 14-17 nytt femte ledd skal lyde:
Hvis adoptivmoren dør, har adoptivfaren
rett til adopsjonspenger for den gjenværende del av stønadsperioden.
Dette gjelder selv om adoptivmoren ikke hadde rett til adopsjonspenger.
§ 14-18 skal lyde:
Obligatorisk kvote
Dersom begge adoptivforeldrene fyller vilkårene for
rett til adopsjonspenger, er 20 stønadsdager (4 uker) av
stønadsperioden forbeholdt adoptivfaren (fedrekvote). Hvis
adoptivfaren helt eller delvis lar være å ta ut
fedrekvoten, blir stønadsperioden tilsvarende kortere.
Adoptivfaren kan ta ut fedrekvoten uten
hensyn til om vilkårene i § 14-17 andre ledd bokstavene
a til d er oppfylt.
Fedrekvoten kan benyttes helt ut samtidig
med at adoptivmoren mottar graderte adopsjonspenger
på opptil 50 pst. etter § 14-14 eller etter bestemmelsene om
tidskonto i §§ 14-21 til 14-29.
Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd
a) dersom sykdom
gjør det urimelig å kreve at fedrekvoten
blir benyttet,
b) dersom adoptivfaren har vært
arbeidsløs og begynner i arbeid i løpet av de
siste seks månedene av morens permisjonstid,
c) dersom adoptivfaren er arbeidstaker og i
forbindelse med sitt arbeidsforhold har langvarig opphold i utlandet
som gjør det vanskelig å komme hjem for å ta
ut fedrekvoten,
d) dersom adoptivfaren er selvstendig
næringsdrivende i en mindre virksomhet, eneaksjonær
e.l., og det kan godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil medføre
betydelige økonomiske problemer,
e) dersom adoptivfaren har et uregelmessig
arbeidsforhold og det kan godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil
skape betydelige problemer i forhold til arbeidet. Yrker med skiftordninger
eller sesongsvingninger gir alene ikke grunn til unntak.
For å få rett til unntak etter fjerde
ledd må det godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil
gi urimelige utslag.
Selv om ingen av vilkårene i fjerde ledd bokstavene
a til e er oppfylt, kan det i helt spesielle tilfeller gjøres
unntak fra bestemmelsene i første ledd dersom uforutsette
hendinger gjør det urimelig å kreve uttak av fedrekvoten
.
Adoptivmoren har rett til hele stønadsperioden når
faren ikke har rett til adopsjonspenger eller når det etter
fjerde til sjette ledd er gjort unntak fra bestemmelsen om fedrekvoten.
§ 14-19 oppheves.
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Jorunn Ringstad, |
Olav Gunnar Ballo, |
president. |
sekretær. |