År 1999 den 20. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov av 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon m.m. gjøres
følgende endringer:
§ 1 nytt annet ledd skal
lyde:
Kongen kan gi forskrift om at lovens offentligrettslige
bestemmelser skal gis anvendelse på Svalbard og fastsette
særskilte regler under hensyn til de stedlige forhold.
§ 12 annet ledd skal lyde:
Fra barnet er 18 år har det krav på å få opplyst
fra departementet hvem de opprinnelige foreldre
er.
Nytt kapittel 3 A med §§ 16
a - 16 f skal lyde:
Kapittel 3 A. Adopsjonsformidling og godkjenning av
adoptivhjem
§ 16 a. Med adopsjonsformidling forstås
i denne loven enhver virksomhet som har til formål å skape kontakt
mellom barn som kan adopteres og personer som ønsker å adoptere,
herunder enhver registrering eller utredning av adoptivsøkere,
registrering av barn som kan adopteres eller utvelging av foreldre
til det enkelte barn.
§ 16 b. Det er forbudt for privatpersoner å drive formidlingsvirksomhet
for plassering av barn med adopsjon for øye. For organisasjoner
er det forbudt å drive slik formidlingsvirksomhet uten
tillatelse fra departementet, jf. § 16 d.
Den som forsettlig overtrer forbudet i første
ledd eller medvirker til dette, straffes med bøter eller
fengsel inntil tre måneder. Forsøk straffes likt
med fullbyrdet overtredelse.
§ 16 c. Departementet oppnevner et utvalg
for adopsjonsformidling av barn bosatt her i riket.
Departementet kan gi nærmere forskrifter
om formidlingsvirksomheten.
§ 16 d. Organisasjoner kan få tillatelse
fra departementet til å formidle barn fra fremmed stat
med sikte på adopsjon. Tillatelse skal bare gis til organisasjon som
har slik formidling som hovedformål. Organisasjonen skal
drives ut fra det som antas å være til gagn for
barnet og ikke ha økonomisk vinning for øye.
Tillatelsen skal være tidsbegrenset og
angi hvilken fremmed stat eller hvilke fremmede stater den gjelder
for.
Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere hvilke
krav som kan stilles til organisasjonen, dens virksomhet og avvikling.
Departementet fører tilsyn med virksomheten
og kan gi organisasjonen pålegg om å rette på forhold som
er i strid med lov, forskrift eller vilkår for tillatelsen.
Tillatelsen kan trekkes tilbake om lov, forskrift eller vilkår
for tillatelsen ikke er oppfylt.
§ 16 e. Den som er bosatt i Norge må ikke
adoptere barn fra fremmed stat uten forhåndssamtykke fra departementet.
Kommunen skal utrede søkerne og gi tilråding
til departementet før samtykke etter første ledd
gis.
Kommunen skal også bistå i å opplyse
en søknad om adopsjon etter barnets ankomst til Norge,
slik at adopsjonen kan gjennomføres.
Departementet kan gi nærmere forskrifter
om behandlingsmåten og vilkårene for å gi
forhåndssamtykke.
§ 16 f. Adopsjon av barn bosatt i fremmed
stat skal skje gjennom organisasjon som i medhold av § 16
d første ledd er gitt tillatelse av departementet til slik virksomhet.
Departementet kan i særlige tilfeller
samtykke i at adopsjon av barn bosatt i fremmed stat skjer utenom godkjent
organisasjon.
§ 22 skal lyde:
Når samtykke er gitt i
medhold av § 16 e, gjelder den utenlandske adopsjonen
her i riket. Departementet kan bestemme at den skal ha samme rettsvirkning som
en norsk adopsjon.
I lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester
skal § 4-23 lyde:
Det er forbudt for privatpersoner å drive formidlingsvirksomhet
for plassering av barn uten adopsjon for øye.
Organisasjoner kan heller ikke drive slik virksomhet uten bevilling
fra departementet, som i tilfelle fører tilsyn med virksomheten.
Den som forsettlig overtrer forbudet i første
ledd eller medvirker til dette, straffes med bøter eller
fengsel i inntil tre måneder. Forsøk straffes
likt med fullbyrdet overtredelse.
For formidlingsvirksomhet for plassering av barn med
adopsjon for øye gjelder adopsjonsloven kapittel 3 A.
I lov av 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett
skal § 1 a første ledd bokstav b lyde:
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Gunnar Skaug, |
Anita Apelthun Sæle, |
president. |
sekretær. |