År 1999 den 22. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
Kapittel 1 Lovens formål, virkeområde
og
definisjoner
§ 1 Lovens formål
Lovens formål er å bidra til sikkerhet
for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og
helsetjeneste.
§ 2 Lovens virkeområde
Loven gjelder helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp
i riket.
Kongen gir forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard
og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler under hensyn
til de stedlige forhold.
I den utstrekning Kongen bestemmer i forskrift, gjelder
loven for personer på norske skip i utenriksfart, i norske
sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk, på installasjoner
og fartøy i arbeid på norsk kontinentalsokkel
og på norsk redningsansvarsområde.
§ 3 Definisjoner
Med helsepersonell menes i denne lov:
1. personell med autorisasjon
etter § 48 eller lisens etter § 49,
2. personell i helsetjenesten eller i apotek som yter helsehjelp,
3. elever og studenter som yter helsehjelp.
Departementet kan i forskrift bestemme at loven eller enkelte
bestemmelser i loven skal gjelde for nærmere angitt personell
som ikke omfattes av første ledd.
Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende,
diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål
og som utføres av helsepersonell.
Med helseinstitusjon menes institusjon som hører under
lov om spesialisthelsetjenesten og lov om kommunehelsetjenesten.
Kapittel 2 Krav til helsepersonells yrkesutøvelse
§ 4 Forsvarlighet
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med
de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes
ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og
situasjonen for øvrig.
Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner,
og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette
er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier
det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling
med annet kvalifisert personell.
Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen
ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål
som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient.
Departementet kan i forskrift bestemme at visse typer helsehjelp
bare kan gis av personell med særskilte kvalifikasjoner.
§ 5 Bruk av medhjelpere
Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver
til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art,
personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis.
Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn.
Elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver ut
fra hensynet til opplæring.
§ 6 Ressursbruk
Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen
ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden
eller andre unødvendig tidstap eller utgift.
§ 7 Øyeblikkelig hjelp
Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når
det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig.
Med de begrensninger som følger av pasientrettighetsloven § 4-9,
skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er
i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter
seg helsehjelpen.
Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig,
skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser.
Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell
påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen.
§ 8 Pliktmessig avhold
Helsepersonell skal ikke innta alkohol eller andre rusmidler
i arbeidstiden.
Legemidler som er nødvendige på grunn
av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd.
Helsepersonell som inntar slike legemidler, skal snarest orientere
sin arbeidsgiver om dette.
Departementet kan i forskrift bestemme at helsepersonell
skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve
eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første
ledd, og kan gi bestemmelser om forbud mot inntak av rusmidler i
et nærmere bestemt tidsrom før tjenestetiden begynner.
§ 9 Forbud mot gaver m.v. i tjenesten
Helsepersonell må verken på egne eller
andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse
som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenestlige
handlinger på en utilbørlig måte.
Helsepersonell må heller ikke motta fra pasient gave,
provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig
verdi.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om hvilke ytelser som er omfattet av første og annet ledd.
§ 10 Informasjon til pasienter
m.v.
Den som yter helsehjelp, skal gi informasjon til den som
har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven § 3-2
til § 3-4. I helseinstitusjoner skal informasjon etter
første punktum gis av den som helseinstitusjonen utpeker.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om plikten til informasjon.
§ 11 Rekvirering av reseptbelagte legemidler
Bare leger og tannleger kan rekvirere reseptbelagte legemidler.
Departementet kan i forskrift bestemme at annet helsepersonell med
autorisasjon eller lisens kan få begrenset rekvireringsrett.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om rekvirering av legemidler, herunder om utforming og utfylling
av resept og rekvisisjonsblankett. Det kan også bestemmes
at bestemte legemidler helt eller delvis kan unntas fra denne retten.
§ 12 Undersøkelser
i forbindelse med straffbare
forhold
Lege, sykepleier eller bioingeniør skal etter
anmodning fra politiet ta blodprøve eller foreta lignende undersøkelse
av personer som er mistenkt for straffbart forhold under påvirkning
av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel
når dette er hjemlet i lov og kan skje uten fare.
Lege skal etter anmodning fra påtalemyndigheten foreta
kroppslig undersøkelse av mistenkte i straffesak når
slik undersøkelse er besluttet etter straffeprosessloven § 157.
Videre skal lege etter anmodning fra vedkommende fengselsdirektør
foreta kroppslig undersøkelse av en innsatt i fengselsanstalt
når slik undersøkelse er besluttet etter reglene
i fengselsloven § 30 a.
Lege, sykepleier eller bioingeniør har ingen plikt til å foreta
undersøkelser etter første og annet ledd av:
1. ektefelle, samboer, registrert
partner, forlovede eller av slektninger i rett opp- eller nedstigende linje,
søsken eller like nær besvogrede. Likt med slektskap
regnes adoptiv- og fosterforhold.
2. person som helsepersonellet har til behandling.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om plikten til å foreta undersøkelser etter denne
paragrafen, og herunder fastsette bestemmelser om begrensninger
i plikten og om fritak.
§ 13 Markedsføring
Markedsføring av helsetjenester skal være
forsvarlig, nøktern og saklig.
Ved markedsføring av virksomhet som yter helsehjelp,
gjelder første ledd tilsvarende.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om markedsføring av helsehjelp, og kan herunder fastsette
forbud mot visse former for markedsføring.
§ 14 Beordring av helsepersonell
til vaktordninger
Departementet kan bestemme at helsepersonell skal delta
i vaktordning på det sted der de bor eller arbeider.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om gjennomføring
m.v. av vaktordninger.
§ 15 Krav til attester,
legeerklæringer o.l.
Den som utsteder attest, legeerklæring o.l. skal være
varsom, nøyaktig og objektiv. Attest, legeerklæring
o.l. skal være korrekte og bare inneholde opplysninger
som er nødvendige for formålet. Helsepersonell
som er inhabil etter forvaltningsloven § 6, skal ikke utstede
attest, legeerklæring o.l.
Kapittel 3 Krav til organisering av virksomhet
§ 16. Organisering
av virksomhet som yter helsehjelp og internkontroll
Virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at
helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte
plikter.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser
om organisering av virksomhet som yter helsehjelp og om internkontroll.
§ 17 Opplysninger om
forhold som kan medføre fare for pasienter
Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene
informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters
sikkerhet.
Kapittel 4 Særskilte regler i tilknytning
til
autorisasjon
§ 18 Melding om helsepersonells
virksomhet
Helsepersonell med autorisasjon eller lisens i privat virksomhet
skal gi melding til kommune eller fylkeskommune når de åpner,
overtar eller trer inn i virksomhet som er omfattet av loven. Melding
skal også gis ved virksomhetens opphør.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om hvilke opplysninger som skal gis, når disse skal gis,
hvordan de skal registreres og formidles videre til et sentralt
register.
§ 19 Melding til arbeidsgiver
om bierverv og andre engasjement i annen virksomhet
Helsepersonell med autorisasjon eller lisens skal av eget
tiltak gi arbeidsgiveren opplysninger om bierverv og engasjement,
eierinteresser o.l. i annen virksomhet som vil kunne komme i konflikt
med hovedarbeidsgivers interesser.
Arbeidsgiveren kan i tillegg kreve at helsepersonell med
autorisasjon eller lisens gir opplysninger om all helsefaglig virksomhet
som helsepersonellet utfører som selvstendig næringsdrivende,
for andre arbeids- eller oppdragsgivere i Norge eller i utlandet,
og om eierinteresser, samarbeidsforhold o.l.
Det skal gis opplysning om virksomhetens navn og arten
og omfanget av helsepersonells bierverv eller engasjement.
Denne bestemmelsen begrenser ikke plikten til å opplyse
om bierverv som følger av avtale eller andre rettsregler.
§ 20 Forsikring
Helsepersonell med autorisasjon eller lisens som driver
privat virksomhet, skal ved forsikring stille sikkerhet for det økonomiske
ansvar som kan oppstå overfor pasienter i forbindelse med
yrkesutøvelsen.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om plikten til forsikring.
Kapittel 5 Taushetsplikt og opplysningsrett
§ 21. Hovedregel om
taushetsplikt
Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller
kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold
eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap
av å være helsepersonell.
§ 22 Samtykke til å gi
informasjon
Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for
at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte
gjelder, eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushet
samtykker.
For personer under 16 år gjelder reglene i pasientrettighetsloven §§ 4-4
og 3-4 annet ledd tilsvarende for samtykke etter første
ledd.
For personer over 16 år som ikke er i stand til å vurdere
spørsmålet om samtykke av grunner som nevnt i
pasientrettighetsloven § 3-3 annet ledd, kan nærmeste
pårørende gi samtykke etter første ledd.
§ 23 Begrensninger i taushetsplikten
Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for:
1. at opplysninger gis den
som fra før er kjent med opplysningene,
2. at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier
hemmelighold,
3. at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse
må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn
er utelatt,
4. at opplysninger gis videre når tungtveiende
private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi
oppplysningene videre eller
5. at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov
eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt
eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde.
§ 24 Opplysninger etter en persons død
Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for
at opplysninger om en avdød person gis videre dersom vektige
grunner taler for dette. I vurderingen av om opplysninger skal gis,
skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes
art og de pårørende og samfunnets interesser.
Nærmeste pårørende har rett
til innsyn i journal etter en persons død hvis ikke særlige
grunner taler mot det.
§ 25 Opplysninger til samarbeidende personell
Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte
opplysninger gis til samarbeidende personell når dette
er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp.
Taushetsplikt etter § 21 er heller ikke til hinder
for at personell som bistår med elektronisk bearbeiding av
opplysningene, eller som bistår med service og vedlikehold
av utstyr, får tilgang til opplysninger når slik
bistand er nødvendig for å oppfylle lovbestemte krav
til dokumentasjon.
Personell som nevnt i første og andre ledd har samme
taushetsplikt som helsepersonell.
§ 26 Opplysninger til
virksomhetens ledelse og til
administrative systemer
Den som yter helsehjelp, kan gi opplysninger til virksomhetens
ledelse når dette er nødvendig for å kunne
gi helsehjelp, eller for internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten.
Opplysningene skal så langt det er mulig, gis uten individualiserende
kjennetegn.
Den som yter helsehjelp, skal uten hinder av taushetsplikten
i § 21 gi vedkommende virksomhets pasientadministrasjon
pasientens personnummer og opplysninger om diagnose, eventuelle
hjelpebehov, tjenestetilbud, innskrivnings- og utskrivningsdato
samt relevante administrative data.
Reglene om taushetsplikt gjelder tilsvarende for personell
i pasientadministrasjonen.
§ 27 Opplysninger som
sakkyndig
Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for
at helsepersonell som opptrer som sakkyndig gir opplysninger til
oppdragsgiver, dersom opplysningene er mottatt under utførelse
av oppdraget og har betydning for dette.
Den som opptrer som sakkyndig, skal gjøre pasienten
oppmerksom på oppdraget og hva dette innebærer.
§ 28 Opplysninger til
arbeidsgiver
Departementet kan gi forskrift om adgangen til å gi
opplysninger om en arbeidstakers helseforhold videre til arbeidsgiveren,
i den grad opplysningene gjelder arbeidstakerens skikkethet til
et bestemt arbeid eller oppdrag.
§ 29 Opplysninger til
andre formål
Departementet kan bestemme at opplysninger kan eller skal
gis til bruk i forskning, og at det kan skje uten hinder av taushetsplikt
etter § 21. Til slikt vedtak kan knyttes vilkår.
Reglene om taushetsplikt etter denne lov gjelder tilsvarende for
den som mottar opplysningene.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om bruk av taushetsbelagte opplysninger i forskning.
Departementet kan i forskrift regulere helsepersonells
rett til utlevering og bruk av taushetsbelagte opplysninger til
andre formål enn helsehjelp, når pasienten har
gitt samtykke. Det gjelder formål som forsikring, kredittinstitusjoner
o.l.
Kapittel 6 Opplysningsplikt m.v.
§ 30 Opplysninger til
tilsynsmyndigheten
Helsepersonell skal gi tilsynsmyndigheten adgang til virksomhetens
lokaler, og gi alle de opplysninger som ansees påkrevd
for utøvelsen av tilsyn med helsepersonells virksomhet.
Helsepersonell skal uten hinder av taushetsplikten utlevere de dokumenter,
lyd- og bildeopptak o.l. som kreves av tilsynsmyndigheten.
§ 31 Opplysninger til
nødetater
Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom
dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade
på person eller eiendom.
§ 32 Opplysninger til
sosialtjenesten
Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom
på forhold som bør føre til tiltak fra
sosialtjenestens side, og skal av eget tiltak gi sosialtjenesten
opplysninger om slike forhold etter å ha innhentet samtykke
fra pasienten, eller så langt opplysningene ellers kan
gis uten hinder av taushetsplikt etter § 21.
Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell
av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten, når
det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler
på en slik måte at det er overveiende sannsynlig
at barnet vil bli født med skade, jf. lov om sosiale tjenester § 6-2a.
Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige
for gjennomføringen av lov om sosiale tjenester, skal helsepersonell
gi slike opplysninger.
I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal
ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.
§ 33 Opplysninger til
barneverntjenesten
Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom
på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens
side.
Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell
av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når
det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet
eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf.
lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11
og § 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist
vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov § 4-24.
Også etter pålegg fra de organer som
er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal
helsepersonell gi slike opplysninger.
I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal
ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.
§ 34 Opplysninger i
forbindelse med førerkort og sertifikat
Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med
førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy,
ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre
pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet.
Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være
kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige
myndigheter etter nærmere regler fastsatt av departementet
i forskrift.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
til gjennomføring og utfylling av første ledd, og
kan gi reglene i første ledd tilsvarende anvendelse i forhold
til pasienter som har tjeneste utenfor luftfartøy, dersom
tjenesten har betydning for luftfartens sikkerhet.
Kapittel 7 Meldeplikt
§ 35 Melding om fødsler
Lege eller jordmor skal gi melding om fødsel til folkeregisteret.
I meldingen skal det opplyses hvem som er far til barnet etter reglene
i barneloven §§ 3 og 4, eller hvem moren har oppgitt
som far til barnet i tilfeller der farskapet ikke er klarlagt. Departementet kan
i forskrift bestemme at slike meldinger også skal inneholde
andre opplysninger.
Dersom farskapet ikke er klarlagt eller foreldrene ikke
lever sammen, skal fødselsmeldingen sendes til både
folkeregisteret og bidragsfogden.
Det skal gis fødselsmelding selv om barnet er dødfødt.
Lege eller jordmor skal gi melding om fødsel eller svangerskapsavbrudd
etter tolvte uke til Medisinsk fødselsregister i samsvar
med forskrift gitt av Kongen.
§ 36 Melding om dødsfall
Leger skal gi erklæring om dødsfall som
de blir kjent med i sin virksomhet. Departementet gir forskrifter
om erklæringene.
Leger som har gitt legeerklæring om dødsfall, eller
som har gitt helsehjelp til en person før vedkommende døde,
skal gi kommunelegen nødvendige opplysninger om dødsårsaken.
Kommunelegen skal gi opplysningene videre til dødsårsaksregisteret.
Er det grunn til å tro at dødsfallet
er unaturlig, skal legen underrette politiet i samsvar med forskrift
fastsatt av departementet.
Er etterforskning iverksatt for å avklare om døden er
voldt ved straffbar handling, skal legen gi retten opplysninger
av betydning for saken, dersom retten ber om dette.
§ 37 Melding til helseregistre m.v.
Kongen kan opprette og godkjenne helseregistre i den grad
dette er nødvendig for en forsvarlig styring og utvikling
av helsetjenesten. Kongen kan i forskrift pålegge helsepersonell
med autorisasjon eller lisens å gi opplysninger til slike
registre, og ellers gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen
av meldeplikten. Helsepersonell kan ikke pålegges å gi
individualiserte opplysninger, med mindre dette er nødvendig
for formålet med registeret. Opplysningene skal så langt
det er mulig gis uten individualiserende kjennetegn.
§ 38 Melding om betydelig
personskade
Helsepersonell med autorisasjon eller lisens skal snarest
mulig gi skriftlig melding til fylkeslegen om betydelig personskade
som voldes på pasient som følge av ytelse av helsehjelp
eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes
fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade.
Meldeplikten for helsepersonell etter første ledd gjelder
ikke dersom helseinstitusjonen har meldeplikt etter lov om spesialisthelsetjenesten § 3-3.
Kapittel 8 Dokumentasjonsplikt
§ 39 Plikt til å føre
journal
Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere
opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte
pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke
for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon
eller rettledning fra annet helsepersonell.
I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal
ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder
ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen.
Departementet kan i forskrift pålegge helsepersonell
som nevnt i første ledd å føre egen journal
som pasienten oppbevarer selv (egenjournal).
§ 40 Krav til journalens
innhold m.m.
Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk
og skal inneholde korrekte og fullstendige opplysninger om pasienten
og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige
for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt
i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for
annet kvalifisert helsepersonell.
Det skal fremgå hvem som har ført oppplysningene
i journalen.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
pasientjournalens innhold og ansvar for journalen etter denne bestemmelse.
§ 41 Plikt til å gi
pasienter innsyn i journal
Den som yter helsehjelp, skal gi innsyn i journalen til
den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven § 5-1.
I helseinstitusjoner skal den som har det overordnede ansvaret
for journalen etter § 39, sørge for at det gis
innsyn etter første ledd.
§ 42 Retting av journal
Helsepersonell som nevnt i § 39 skal etter krav
fra den opplysningen gjelder, eller av eget tiltak, rette feilaktige,
mangelfulle eller utilbørlige opplysninger eller utsagn
i en journal. Retting skal skje ved at journalen føres
på nytt, eller ved at en datert rettelse tilføyes
i journalen. Retting skal ikke skje ved at opplysninger eller utsagn
slettes.
Dersom krav om retting avslås, skal kravet om
retting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen.
Avslag på krav om retting kan påklages
til fylkeslegen, som etter å ha innhentet uttalelse fra
Datatilsynet, avgjør om retting kan foretas.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om retting etter denne bestemmelse.
§ 43 Sletting av journalopplysninger
Etter krav fra den journalopplysningene gjelder, eller
av eget tiltak, skal helsepersonell som nevnt i § 39
slette opplysninger eller utsagn i journalen, dersom dette er ubetenkelig
ut fra allmenne hensyn, og:
Dersom krav om sletting avslås, skal kravet om sletting
og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen.
Avslag på krav om sletting kan påklages
til fylkeslegen, som etter å ha innhentet uttalelse fra
Datatilsynet, avgjør om sletting kan foretas.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om sletting etter denne bestemmelse.
§ 44 Journal på feil person
Etter krav fra den opplysningene gjelder, eller av eget
tiltak, skal helsepersonell som nevnt i § 39 slette journal,
eller opplysninger eller utsagn i en journal, som er ført
på feil person, med mindre allmenne hensyn tilsier at sletting
ikke bør foretas. Reglene i § 43 annet til fjerde
ledd gjelder tilsvarende.
§ 45 Overføring,
utlevering av og tilgang til journal og journalopplysninger
Med mindre pasienten motsetter seg det, skal helsepersonell
som nevnt i § 39 gi journalen eller opplysninger i journalen
til andre som yter helsehjelp etter denne lov, når dette
er nødvendig for å kunne gi helsehjelp på forsvarlig
måte. Det skal fremgå av journalen at annet helsepersonell
er gitt tilgang til journalen etter første punktum.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
til utfylling av første ledd, og kan herunder bestemme
at annet helsepersonell kan gis tilgang til journalen også i
de tilfeller som faller utenfor første ledd.
§ 46 Krav til elektronisk pasientjournal
Kongen kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser
om bruk av elektronisk journal, og kan herunder oppstille krav om
opplæring og tiltak som skal sikre at utenforstående
ikke får kjennskap eller tilgang til journalen.
§ 47 Opptegnelser og journal som bevis
I rettssak eller forvaltningssak om helsepersonells yrkesutøvelse,
kan opptegnelser, journal og journalmateriale kreves lagt fram som
bevis i original eller bekreftet fotokopi eller utskrift.
Kapittel 9 Vilkår for autorisasjon, lisens
og
spesialistgodkjenning
§ 48 Autorisasjon
Autorisasjonsordningen etter denne lov omfatter følgende
grupper helsepersonell:
Rett til autorisasjon etter søknad har den som:
a) har avlagt
eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høgskole
eller videregående opplæring,
b) har gjennomført praktisk tjeneste fastsatt i
forskrift gitt av departementet,
c) har avlagt skriftlig løfte fastsatt i forskrift
av departementet,
d) er under 75 år og
e) ikke er uegnet for yrket.
Rett til autorisasjon etter søknad har også den som:
a) har utenlandsk
eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen,
b) har utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale
om gjensidig godkjenning etter § 52, eller
c) på annen måte har godtgjort å ha
den nødvendige kyndighet.
Departementet kan i forskrift bestemme at helsepersonellgrupper
som ikke omfattes av første ledd, kan gis autorisasjon
etter søknad. Ved avgjørelsen skal det legges
vekt på hensynet til pasientsikkerhet, innhold og formålet
med utdanningen, i hvilken utstrekning yrket utøves selvstendig
og hensynet til harmonisering med andre land.
Departementet kan i forskrift fastsette tilleggskrav for
autorisasjon for den enkelte helsepersonellgruppe, herunder at kravene
skal gjelde for de som allerede har autorisasjon eller offentlig
godkjenning ved forskriftens ikrafttredelse.
§ 49 Lisens
Helsepersonell som ikke har rett til autorisasjon etter § 48,
kan gis lisens etter søknad. Lisens kan bare gis til helsepersonell
som er skikket ut fra lisensens art og omfang.
Lisens kan også gis til helsepersonell med utenlandsk
eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter § 52.
Lisensen kan begrenses i tid, til en bestemt stilling,
til visse typer helsehjelp eller på annen måte.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om betingelsene
for å få lisens og de vilkår som kan
knyttes til den, herunder at kravene skal gjelde for dem som allerede
har lisens ved forskriftens ikrafttredelse.
§ 50 Grenselisens
Offentlig ansatt og autorisert helsepersonell i Sverige
og Finland i arbeid langs grensen til Norge, kan utøve
virksomhet i tilgrensende norske kommuner uten norsk autorisasjon
eller lisens etter §§ 48 og 49.
§ 51 Vilkår
for spesialistgodkjenning
Departementet kan gi forskrifter om vilkår for godkjenning
av autorisert helsepersonell som spesialister innen en avgrenset
del av det helsefaglige området, herunder at vilkårene
skal gjelde for dem som allerede har spesialistgodkjenning ved forskriftens ikrafttredelse.
§ 52 Internasjonale avtaler
På grunnlag av avtale med annet land om gjensidig
godkjenning kan autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning gis
til utenlandsk statsborger.
Departementet kan i forskrifter gi nærmere bestemmelser
til utfylling av første ledd, og kan herunder fastsette
særlige vilkår for godkjenning som er nødvendige
for å oppfylle internasjonale avtaler.
Kapittel 10 Tildeling og bortfall av autorisasjon, lisens
og spesialistgodkjenning
§ 53 Tildeling av autorisasjon,
lisens og spesialistgodkjenning
Statens helsetilsyn gir autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning
mot nærmere fastsatt godtgjørelse. Helsetilsynet
kan delegere myndighet til å gi spesialistgodkjenning til
private yrkesorganisasjoner.
En søker kan nektes autorisasjon, lisens eller
spesialistgodkjenning hvis det foreligger grunnlag for tilbakekall
etter § 57.
Vedtak etter bestemmelsens foregående ledd er enkeltvedtak
etter forvaltningsloven.
Hvis det er grunn til å tro at tilbakekallsgrunn foreligger,
kan Statens helsetilsyn pålegge helsepersonell å underkaste
seg undersøkelser som omtalt i § 60.
§ 54 Bortfall av autorisasjon,
lisens og spesialist-godkjenning
Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning bortfaller
når vedkommende fyller 75 år. Yrkestittelen kan
likevel benyttes.
Kapittel 11 Reaksjoner ved brudd på lovens
bestemmelser
§ 55 Tilrettevisning
Fylkeslegen kan gi tilrettevisning til helsepersonell som
overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold
av den, eller på annen måte handler ukorrekt eller
i strid med god yrkesskikk, selv om helsepersonellet ikke kan bebreides.
I tilrettevisningen kan det gis veiledning om hvordan pliktbruddet
kan rettes, tidsfrist for retting samt varsel om at strengere reaksjoner
kan bli ilagt dersom pliktbruddet ikke rettes.
Før tilrettevisning blir gitt, skal helsepersonellet gis
anledning til å uttale seg.
Tilrettevisning skal gis skriftlig og er unntatt fra offentlighet.
Tilrettevisning er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Fylkeslegen
kan underrette arbeidsgiveren og den som har påpekt pliktbruddet,
om tilrettevisningen.
§ 56 Advarsel
Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell
som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller
bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre
fare for sikkerheten i helsetjenesten eller til å påføre
pasienter en betydelig belastning. Det kan også gis advarsel
dersom helsepersonell ikke innretter seg etter en tilrettevisning.
Tilsvarende gjelder dersom helsepersonell har utvist atferd som
er egnet til å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.
Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
§ 57 Tilbakekall av
autorisasjon, lisens eller
spesialistgodkjenning
Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens
eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve
sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse,
psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket,
bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov
mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove
pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av
den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.
Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles
tilbake dersom innehaveren til tross for advarsel unnlater å innrette
seg etter lovbestemte krav.
Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles
tilbake også dersom vilkår fastsatt i forskrift
etter §§ 48, 49 eller 51 ikke er oppfylt.
Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning gitt på grunnlag
av tilsvarende godkjenning i et annet land, kan kalles tilbake dersom
godkjenningen i dette landet mister sin gyldighet.
Tilbakekall er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
§ 58 Suspensjon av
autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning
Hvis det er grunn til å tro at vilkårene
for tilbakekall er tilstede og helsepersonellet anses å være
til fare for sikkerheten i helsetjenesten, kan Statens helsetilsyn
suspendere autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning inntil
det er tatt endelig beslutning i saken. Suspensjonen kan gjøres
gjeldende i seks måneder, og kan forlenges en gang med
ytterligere seks måneder.
Suspensjon er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
§ 59 Begrensning av
autorisasjon
Statens helsetilsyn kan begrense autorisasjonen til å gjelde
utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår.
Slik begrensning kan fastsettes i tilfeller der helsepersonell,
til tross for at vilkårene for tilbakekall er oppfylt,
anses skikket til å utøve virksomhet på et
begrenset felt under tilsyn og veiledning.
Vedtak om begrensning av autorisasjon er enkeltvedtak etter
forvaltningsloven.
§ 60 Pålegg om sakkyndig undersøkelse
I saker der tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning
skal vurderes, kan Statens helsetilsyn pålegge helsepersonell å underkaste
seg medisinsk eller psykologisk undersøkelse av sakkyndige.
Statens helsetilsyn kan suspendere autorisasjon, lisens
eller spesialistgodkjenning så lenge pålegg etter første
ledd ikke etterkommes.
§ 61 Frivillig avkall
på autorisasjon, lisens eller
spesialistgodkjenning
Helsepersonell kan selv gi avkall på autorisasjon, lisens
eller spesialistgodkjenning ved skriftlig erklæring til
fylkeslegen. Autorisasjons-, lisens- eller spesialistgodkjenningsdokumentet
skal så vidt mulig innleveres samtidig.
§ 62 Ny autorisasjon
eller lisens
Statens helsetilsyn kan gi helsepersonell som har mistet
autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved tilbakekall
eller frivillig avkall, ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning
hvis vedkommende godtgjør at han/hun er skikket.
Ny autorisasjon kan begrenses etter § 59.
Avslag på søknad om ny autorisasjon eller
lisens er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
§ 63 Tap av retten
til å rekvirere legemidler i gruppe A og B
Hvis legers eller tannlegers rekvirering av legemidler
i gruppe A og B anses uforsvarlig, kan Statens helsetilsyn helt
eller delvis kalle tilbake retten til å rekvirere slike
legemidler for en bestemt tid eller for alltid. Det samme gjelder
for annet helsepersonell som i forskrift fastsatt i medhold av § 11
er gitt begrenset rett til å rekvirere legemidler.
Helsepersonell kan selv gi avkall på retten til å rekvirere
legemidler som nevnt i første ledd ved skriftlig erklæring
til fylkeslegen. Et avkall er bindende i den perioden det er gitt
for.
Hvis vilkårene for tilbakekallet fortsatt er oppfylt ved
utløpet av fristen etter første ledd, kan Statens
helsetilsyn treffe nytt vedtak etter første ledd.
Når leger eller tannleger ikke selv har rett til å rekvirere
legemidler i gruppe A og B, skal kommunelegen, avdelingsoverlegen
eller fylkestannlegen rekvirere legemidler som er nødvendige
i vedkommendes virksomhet. Disse kan også godta at et annet
helsepersonell foretar rekvireringen.
Vedtak om tilbakekall av rett til rekvirering er enkeltvedtak
etter forvaltningsloven.
§ 64 Suspensjon av rekvireringsrett
Hvis det er grunn til å tro at vilkårene
for å kalle tilbake rekvireringsretten er oppfylt og helsepersonell ansees å være
til fare for sikkerheten i helsetjenesten, kan Statens helsetilsyn
suspendere retten til å rekvirere legemidler som nevnt
i § 63 inntil saken er avgjort, men ikke utover seks måneder.
Hvis helsepersonellet forhaler saken, kan suspensjonen forlenges
en gang med ytterligere seks måneder.
Vedtak om suspensjon av rekvireringsrett er enkeltvedtak
etter forvaltningsloven.
§ 65 Forkortelse av
frist for tap av rekvireringsretten
Hvis det finnes forsvarlig, kan Statens helsetilsyn etter
søknad gi helsepersonellet tilbake retten til å rekvirere
legemidler i gruppe A og B før utløpet av den frist
som er fastsatt.
Avslag på slik søknad er enkeltvedtak
etter forvaltningsloven.
§ 66 Informasjon til
arbeidsgiver og til andre land
Statens helsetilsyn skal varsle arbeidsgiver ved advarsel,
tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon,
lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller begrensning
av autorisasjon. Med arbeidsgiver menes også offentlig
myndighet som har driftsavtale med helsepersonellet.
Hvis helsepersonellet driver selvstendig praksis med driftsavtale,
skal Statens helsetilsyn gi rett offentlig myndighet et forhåndsvarsel
når det foreligger berettiget mistanke om at vilkårene
for nevnte vedtak foreligger, og vedtaket vil få betydning
for muligheten til å oppfylle driftsavtalen.
Ved tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon,
lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller ved begrensning
av autorisasjon, skal Statens helsetilsyn underrette de landene
Norge er folkerettslig forpliktet til å informere.
§ 67 Straff
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer eller
medvirker til overtredelse av bestemmelser i loven eller i medhold
av den, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder.
Offentlig påtale finner sted hvis allmenne hensyn krever
det eller etter begjæring fra Statens helsetilsyn.
Kapittel 12 Statens helsepersonellnemnd og
klageregler
§ 68 Statens helsepersonellnemnd
Det opprettes en Statens helsepersonellnemnd (HPN).
Statens helsepersonellnemnd er klageorgan for vedtak etter §§ 53,
56-59 og 62-65.
§ 69 Organisering av Statens helsepersonellnemnd
Statens helsepersonellnemnd skal være et uavhengig
organ med høy helsefaglig og juridisk ekspertise som oppnevnes
av departementet for tre år av gangen.
Statens helsepersonellnemnd skal bestå av tre
jurister, hvorav en er leder av nemnda, samt tre personer med helsefaglig
bakgrunn og en legrepresentant.
Statens helsepersonellnemnd kan oppnevne to sakkyndige
for bistand i den enkelte sak.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
organiseringen av Statens helsepersonellnemnd.
§ 70 Statens helsepersonellnemnds virksomhet
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
saksbehandlingen i Statens helsepersonellnemnd.
§ 71 Domstolsprøving
av suspensjon, tilbakekall og begrensning
Vedtak i Statens helsepersonellnemnd om suspensjon, tilbakekall
og begrensning kan bringes inn for retten, som kan prøve
alle sider av saken.
Saken behandles etter reglene i tvistemålsloven kapittel
30. Retten kan ved kjennelse beslutte at vedtaket om suspensjon,
tilbakekall eller begrensning ikke skal ha virkning før
det er truffet endelig vedtak i saken eller før endelig
dom foreligger.
Bestemmelsen er ikke til hinder for at vedtak kan bringes
inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen.
§ 72 Anmodning om administrativ reaksjon
Den som mener at bestemmelser om plikter fastsatt i eller
i medhold av denne lov er brutt til skade for seg, kan be tilsynsmyndighetene
ilegge helsepersonellet en administrativ reaksjon etter reglene
i kapittel 11. Pasienten kan opptre ved representant. Kravet sendes
fylkeslegen.
Representant etter første ledd er den som har
fullmakt til å fremsette en anmodning på andres
vegne, eller som har samtykkekompetanse etter reglene i pasientrettighetsloven
kapittel 4. Fullmektig som ikke er advokat, skal legge fram skriftlig
fullmakt.
Fylkeslegen skal vurdere de synspunkter som er fremsatt
i anmodningen, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt
i anmodningen.
Hvis fylkeslegen mener at det bør ilegges strengere
reaksjon enn tilrettevisning, skal saken oversendes Statens helsetilsyn.
Tredje ledd gjelder tilsvarende for behandlingen av saken hos Statens
helsetilsyn.
Tilsynsmyndighetene skal gi den som har fremsatt en anmodning,
underretning om resultatet av sin behandling av saken og en kort
begrunnelse for resultatet.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser
om tilsynsmyndighetenes saksbehandling, og kan herunder fastsette
regler om frist for fremsettelse av anmodning etter denne paragraf.
Kapittel 13 Forskjellige bestemmelser
§ 73 Erstatning for
tap ved suspensjon og tilbakekall
Dersom vedtak om suspensjon eller tilbakekall viser seg å være
ugyldig eller blir omgjort av annen grunn, kan det kreves erstatning
for lidt tap etter vanlige erstatningsrettslige regler.
§ 74 Bruk av beskyttet tittel
Bare den som har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning
har rett til å benytte slik yrkesbetegnelse som kjennetegner
vedkommende gruppe helsepersonell.
Ingen må uriktig benytte titler eller annonsere virksomhet
på en slik måte at det kan gis inntrykk av at
vedkommende har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om hvilke titler som er beskyttet etter denne paragraf.
§ 75 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft
til forskjellig tid.
§ 76 Forskrifter
Forskrifter o.l. gitt med hjemmel i lover som oppheves
eller endres når loven her trer i kraft, gjelder i den
utstrekning de ikke strider mot loven her eller forskrifter fastsatt
med hjemmel i loven.
Den som ved lovens ikrafttredelse har autorisasjon, offentlig
godkjenning som helsepersonell eller lisens, beholder sin autorisasjon,
godkjenning eller lisens etter denne lov.
Departementet kan fastsette forskrifter til gjennomføring
av loven, herunder overgangsbestemmelser.
§ 77 Opphevelse av og endringer i andre
lover
Fra den tid loven trer i kraft oppheves følgende
lover:
1) Lov av 13. juli 1956 om
fysioterapeuter og mensendiecksykegymnaster.
2) Lov av 8. januar 1960 nr. 1 om godkjenning av sykepleiere.
3) Lov av 11. juni 1971 nr. 54 om ortopediingeniører og
om omsetning av ortopediske hjelpemidler.
4) Lov av 23. juni 1972 nr. 69 om offentleg godkjenning
av pleiarar i psykiatriske sjukehus.
5) Lov av 9. mars 1973 nr. 13 om godkjenning m.v. av psykologer.
6) Lov av 14. juni 1974 nr. 47 om godkjenning m.v. av helsepersonell.
7) Lov av 13. juni 1980 nr. 42 om leger.
8) Lov av 13. juni 1980 nr. 43 om tannleger.
9) Lov av 26. april 1985 nr. 23 om jordmødre.
Fra samme tid gjøres følgende endringer
i andre lover:
Ny lovtittel skal lyde:
Lov om innskrenkning i adgangen for den som ikke er helsepersonell
til å ta syke i kur.
Ny § 1 skal lyde:
Denne loven gjelder personer som ikke faller inn under § 3
i lov om helsepersonell.
§ 2 første ledd skal lyde:
Den som tar syke i kur uten å være helsepersonell etter
lov om helsepersonell § 3, må ikke uten
samtykke av det departement som medisinalvesenet hører
under, avertere eller ved tekst eller billeder gjøre reklame
for sin virksomhet, frasett opplysning om navn, adresse og kontortid
og en almindelig meddelelse om virksomhetens art.
§ 3 første ledd skal lyde:
Den som tar syke i kur uten å være helsepersonell etter
lov om helsepersonell § 3, må ikke anvende
lægemidler som det er apotekerne forbudt å utlevere
til alle og enhver, foreta operative inngrep, gi innsprøitninger,
iverksette fullstendig eller lokal bedøvelse, eller anvende
noen annen undersøkelses- eller behandlingsmåte
som efter nærmere bestemmelse av Kongen bare må anvendes
av helsepersonell som nevnt.
§ 4 første ledd skal lyde:
Den som ikke er helsepersonell etter lov om helsepersonell § 3, må ikke
ta syke i kur og derunder behandle allmennfarlige smittsomme sykdommer
etter lov om vern mot smittsomme sykdommer.
§ 5 oppheves.
§ 6 første ledd skal lyde:
Overtredelse av §§ 1-4 eller
av bestemmelser som gis efter denne lov, straffes med bøter
eller fengsel i inntil tre måneder. I gjentagelsestilfelle
og under særdeles skjerpende omstendigheter kan straffen
forhøyes til inntil seks måneders fengsel.
Tredje ledd skal lyde:
Det fritar ikke vedkommende for straff at han i de tilfeller
som er nevnt i § 4, på grunn av manglende kyndighet ikke
har forstått sykdommens art.
Fjerde ledd skal lyde:
Overtredelse av §§ 1-4 anses som forseelse.
§ 7 første ledd skal lyde:
På samme måte som nevnt i § 6
straffes den som tar syke i kur uten å være helsepersonell
etter lov om helsepersonell § 3, og som derved
utsetter noens liv eller helbred for alvorlig fare, enten ved selve
handlingen eller ved at den syke undlater å søke
kyndig hjelp. Har kuren medført døden eller betydelig
skade på legeme eller helbred, jfr. straffelovens § 9,
kan anvendes fengsel i inntil to år.
Tredje ledd skal lyde:
Det fritar ikke vedkommende for straff at han på grunn
av manglende kyndighet ikke har forstått
faren eller sykdommens art.
§ 8 skal lyde:
Har noen krav på helsehjelp for
annens regning, straffes den som for å opfylle den plikt
som således påhviler ham, har bevirket den syke
tatt under kur av person som ikke er helsepersonell etter
lov om helsepersonell § 3, med bøter
hvis kuren har medført døden eller betydelig skade
på legeme eller helbred, jfr. straffelovens § 9.
Ny § 1-3a skal lyde:
§ 1-3a. (Tilrettelegging m.v.)
Kommunen skal planlegge, organisere og legge til
rette for at kommunen, helsetjenesten og helsepersonell kan oppfylle
krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Departementet
kan i forskrift gi nærmere regler om pliktens innhold.
Ny § 1-3b skal lyde:
§ 1-3b. (Registrering m.v.)
Kommunen skal motta og registrere meldinger om helsepersonell
i kommunen og i kommunehelsetjenesten.
Departementet kan i forskrift gi regler om hvilke opplysninger
som skal gis, når disse skal gis og hvordan de skal registreres
og formidles videre til sentralt register.
Ny § 3-4 skal lyde:
§ 3-4. (Taushetsplikt i forhold til kommuneadministrasjonen)
Kommunen kan pålegge helsepersonell som
arbeider innenfor rammen av denne lov å gi opplysninger
til bruk for planlegging, styring og utvikling av kommunehelsetjenesten.
Pålegg etter denne bestemmelsen skal
være saklig begrunnet og ikke omfatte flere opplysninger
enn det som er nødvendig av hensyn til formålet.
Nåværende § 3-4 blir ny § 3-5.
§ 3-5 nytt fjerde ledd skal lyde:
Kommunelegen skal videresende dødsmeldinger mottatt
fra leger i kommunen etter lov om helsepersonell § 36 til
Dødsårsaksregisteret.
§ 6-6b oppheves.
Ny § 1-3a skal lyde:
§ 1-3a. (Tilrettelegging m.v.)
Fylkeskommunen skal planlegge, organisere og legge
til rette for at fylkeskommunen, tannhelsetjenesten og helsepersonell
kan oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pliktens
innhold.
Ny § 1-3b skal lyde:
§ 1-3b. (Registrering m.v.)
Fylkeskommunen skal motta og registrere meldinger
om helsepersonell i fylkeskommunen og i tannhelsetjenesten.
Departementet kan i forskrift gi regler om hvilke opplysninger
som skal gis, når disse skal gis og hvordan de skal registreres
og formidles videre til sentralt register.
Ny § 3-4 skal lyde:
§ 3-4. (Taushetsplikt i forhold til administrasjonen i
fylket)
Fylkeskommunen kan pålegge helsepersonell
som arbeider innenfor rammen av denne lov å gi opplysninger
til bruk for planlegging, styring og utvikling av tannhelsetjenesten
i fylkeskommunen.
Pålegg etter denne bestemmelsen skal
være saklig begrunnet og ikke omfatte flere opplysninger
enn det som er nødvendig av hensyn til formålet.
Gjeldende §§ 3-4 og 3-5 blir nye §§ 3-5
og 3-6.
§ 2 ny overskrift skal lyde:
§ 2. Tilsynsmyndighetenes oppgaver
§ 2 nye femte, sjette, sjuende og åttende
ledd skal lyde:
Fylkeslegen skal informere Statens helsetilsyn
om forhold som tilsier advarsel eller tilbakekall, frivillig avkall,
eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning
eller rekvireringsrett eller begrensning av autorisasjon etter lov
om helsepersonell kapittel 11.
Fylkeslegen og Statens helsetilsyn gir administrative
reaksjoner til helsepersonell etter reglene i lov om helsepersonell
kapittel 11.
Fylkeslegen og Statens helsetilsyn skal registrere advarsel
og tilbakekall, frivillig avkall, eller suspensjon av autorisasjon,
lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller begrensning
av autorisasjon etter lov om helsepersonell kapittel 11.
Fylkeslegen og Statens helsetilsyn skal informere helsepersonellets
arbeidsgiver om advarsel, tilbakekall, frivillig avkall, eller suspensjon
av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett
og begrensning av autorisasjon etter lov om helsepersonell kapittel
11.
§ 9 annet ledd skal lyde:
Når særlige grunner foreligger, kan markedsføringstillatelsen
gjøres betinget av at preparatet bare skal være
til bruk for visse sykehus eller rekvireres av visse
spesialister.
§ 26 annet ledd skal lyde:
I forskriftene kan fastsettes alminnelige innskrenkninger
i helsepersonells adgang til å rekvirere sprit,
brennevin og vin til medisinsk bruk.
§ 42 nr. 2 nytt annet og tredje punktum
skal lyde:
Institusjonen skal informere Statens helsetilsyn om
utestenging etter dette alternativ. Departementet gir forskrift
om informasjonsrutiner.
Gunnar Skaug, |
Anita Apelthun Sæle, |
president. |
sekretær. |