År 1999 den 15. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler
m.v. gjøres følgende endringer:
§ 4 skal lyde:
(1) Den kommunale eller interkommunale næringsmiddelkontrollen
fører tilsyn med at bestemmelser gitt i medhold av denne
lov overholdes. For så vidt gjelder ansvaret for importkontroll
og tilsyn med næringsmiddelvirksomheter som har regional,
landsdekkende eller eksportrettet karakter føres tilsynet
av departementet.
(2) Kongen kan overdra tilsynet til andre.
(3) Politi og tollvesen skal være behjelpelige
med å føre tilsyn med overholdelsen av bestemmelsene.
(4) Når ikke annet er bestemt fatter kommunestyret
vedtak etter bestemmelser gitt i medhold av denne lov.
(5) Kommunestyret kan delegere sin myndighet etter reglene
i kommuneloven. Videre kan det delegeres myndighet til interkommunal
næringsmiddelkontroll.
(6) Når det gjelder importkontroll og tilsyn med næringsmiddelvirksomheter
som har regional, landsdekkende eller eksportrettet karakter fatter
departementet vedtak etter bestemmelser gitt
i medhold av denne lov.
(7) Kongen kan bestemme at den kommunale eller interkommunale
næringsmiddelkontrollen eller andre offentlige kontrollorganer
fatter vedtak etter ovennevnte bestemmelser.
(8) Når det gjelder forhold som angår
hele eller deler av landet, kan departementet fatte vedtak som nevnt
ovenfor.
(9) Tilsyns- og vedtakskompetanse som er tillagt departementet
etter første og sjette ledd, kan delegeres til den kommunale
eller interkommunale næringsmiddelkontrollen.
(10) Når det er nødvendig å gripe
raskt inn, kan tilsynsmyndigheten treffe vedtak etter § 6.
(11) Klageinstans for vedtak fattet av den kommunale eller
interkommunale næringsmiddelkontroll er kommunestyret,
med mindre kommunestyret har bestemt at særskilt klagenemnd
skal være klageinstans. Vedtak truffet i henhold til delegert
kompetanse etter niende ledd kan likevel påklages til departementet.
(12) Klageinstans for vedtak fattet av annet kontrollorgan
er Kongen.
(13) Klageinstans for vedtak i kommunestyret eller særskilt
klagenemnd er fylkesmannen.
§ 5 skal lyde:
(1) Tilsynsmyndighetene har adgang overalt, hvor de i §§ 1
og 2 omhandlede varer produseres eller frambys, oppbevares eller
sendes, og kan kreve seg forelagt de i § 1 nevnte bøker
m.v.
(2) Virksomheten skal legge forholdene til rette for gjennomføring
av tilsyn og kontroll. På anmodning fra tilsynsmyndigheten
skal virksomheten gi alle opplysninger som har betydning for tilsynet,
samt yte bistand ved tilsyn og prøveuttak.
(3) Tilsynsmyndighetene har rett til å ta
ut prøver. Prøvene skal gis vederlagsfritt.
(4) De må ikke selv eller gjennom noget næringsforetagende,
hvis ledelse helt eller delvis er dem betrodd, stå i konkurranse-
eller avhengighetsforhold til den bedrift de skal føre
tilsyn med, og må heller ikke drive forretninger med den.
En tilsynshavende må heller ikke være styremedlem
i eller på annen måte ta del i ledelsen av nogen
sådan bedrift eller innta nogen stilling som setter ham
i avhengighetsforhold til nogen som har med ledelsen av bedriften å gjøre.
(5) Kongen kan gi nærmere bestemmelser for tilsynsmyndighetene
og nærmere regler om uttagelse, undersøkelse og
bedømmelse av prøver. Herunder kan Kongen bestemme
at utenlandske inspektører kan delta i inspeksjoner mv
som ledd i internasjonalt samarbeid som Norge er tilsluttet. Som
ledd i slikt samarbeid kan tilsynsorganet gi taushetsbelagte opplysninger
til utenlandske myndigheter som er underlagt taushetspliktregler
tilsvarende norske myndigheter.
§ 7 skal lyde:
(1) Utgifter ved det tilsyn mv som føres i medhold av
denne lov, utredes av kommunen. Dette gjelder ikke utgifter til
importkontroll og tilsyn med næringsmiddelvirksomheter
som har regional, landsdekkende eller eksportrettet karakter.
(2) I forskrifter gitt av Kongen kan ervervsdrivende
pålegges å svare avgifter for å dekke
utgifter ved undersøkelse og tilsyn etter denne lov. Kongen
kan også pålegge ervervsdrivende å betale
for særskilte ytelser, herunder blant annet godkjenning
av virksomheter og produkter samt attester innenfor lovens område.
(3) Utgifter ved å ta ut, sende og undersøke
prøver pålegges vedkommende næringsdrivende
eller foretagende, dersom det foreligger overtredelse av lovens
bestemmelser.
(4) Tilsynsmyndighetene kan pålegge den som er ansvarlig
for virksomheten å dekke faktiske kostnader ved stengning,
destruksjon mv, jf § 6.
(5) Tilsynsmyndigheten kan pålegge den som er ansvarlig
for en virksomhet, som gjentatte ganger unnlater å etterkomme
pålegg slik at tiltak må iverksettes, å dekke
alle faktiske kostnader forbundet med slike tiltak.
(6) Krav tilsynsmyndighetene har etter tredje eller fjerde
ledd, er tvangsgrunnlag for utlegg.
Loven trer i kraft 1. juli 1999.
Gunnar Skaug, |
Anita Apelthun Sæle, |
president. |
sekretær. |