År 1999 den 16. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner gjøres følgende
endringer:
§ 3 annet ledd skal lyde:
Er marken over et automatisk fredet kulturminne eller i
et område som nevnt i § 6, tidligere nyttet til
beite eller innmark, kan den fortsatt nyttes til disse formål
hvis ikke vedkommende myndighet bestemmer noe annet. Uten
tillatelse av vedkommende myndighet må det ikke foretas
pløying og annet jordarbeid dypere enn tidligere.
§ 4 første ledd bokstav a skal
lyde:
Følgende kulturminner fra oldtid og middelalder (inntil år
1537) er fredet:
a) Boplasser, huler, hellere med spor etter folk
som har holdt til eller arbeidet der, hus- eller kirketufter, kirker,
hus og byggverk av alle slag, og rester eller
deler av dem, gårdshauger, gårds- og tunanlegg
og andre bebyggelseskonsentrasjoner som stapelplasser og markedsplasser,
byanlegg og liknende eller rester av dem.
§ 4 tredje til og med sjette ledd skal lyde:
Automatisk fredet er de til enhver tid erklærte stående
byggverk med opprinnelse fra perioden 1537-1649, dersom ikke annet
er bestemt av vedkommende myndighet. § 15 tredje og fjerde
ledd får tilsvarende anvendelse for automatisk fredete
byggverk fra perioden 1537-1649. Dispensasjon fra fredningen kan skje
etter § 15 a.
Bestemmelsene i §§ 16-18 kommer
til anvendelse for alle automatisk fredete byggverk som nevnt i
første til tredje ledd så langt det passer.
Objekt eller område registrert av vedkommende myndighet
eller avmerket i GAB-registeret, jf. lov av 23. juni 1978 nr. 70
(Delingsloven) § 4-1 fjerde ledd, som automatisk fredet
kulturminne, skal alltid regnes som et automatisk fredet kulturminne,
med mindre det føres bevis for det motsatte.
Departementet avgjør i tvilstilfelle
med bindende virkning om et kulturminne er automatisk fredet etter bestemmelsen
her.
§ 5 skal lyde:
§ 5 Tinglysing av automatisk fredete
byggverk
Vedkommende myndighet skal sørge for
at alle byggverk som er automatisk fredet etter § 4, med
tilhørende sikringssone, tinglyses som fredet eiendom.
§ 12 tredje til og med syvende ledd skal
lyde:
Departementet kan ekspropriere løse kulturminner
som nevnt i første ledd bokstav a-c, dersom gjenstanden
bør være i offentlig eie ut fra nasjonale kulturminnehensyn
og inngrepet utvilsomt er mer til gagn enn skade. Når særlige
grunner foreligger omfattes også løse kulturminner
uten hensyn til alder.
Departementet skal påse at eiere, rettighetshavere
og andre som har særlig interesse i saken, gis anledning
til å uttale seg før vedtak fattes. Det skal settes en
rimelig frist for uttalelse som ikke må settes kortere enn
6 uker. Når et forslag til ekspropriasjon er utarbeidet,
skal det kunngjøres i Norsk Lysingsblad og minst to aviser
som er alminnelig lest på stedet, at forslaget om ekspropriasjon
er lagt ut til offentlig ettersyn.
Eiere av og rettighetshavere til løse
kulturminner som blir ekspropriert, har krav på erstatning
av det offentlige for økonomisk tap som følge
av vedtaket. Dersom partene ikke blir enige om hvilken erstatning som
skal gis, fastsettes erstatningen ved rettslig skjønn.
For øvrig kommer lov av 23. oktober 1959
nr. 3 om oreigning av fast eigedom til anvendelse så langt det
passer.
Selges slike gjenstander på auksjon,
har staten, eller dernest vedkommende fylkeskommune eller kommune
hvor gjenstanden har vært oppbevart eller har sin opprinnelse,
rett til å tre inn i høyeste bud innen tre uker.
Kap. IV skal lyde:
Kapittel IV. Skipsfunn og fartøyvern
§ 14 a skal lyde:
§ 14 a Fredning av båter
Departementet kan frede båter av særlig
kulturhistorisk verdi. Fredningsvedtaket omfatter fast inventar
og utstyr. Når særlige grunner tilsier det, kan også større
løst inventar medtas. I slike tilfeller må hver
enkelt gjenstand særskilt spesifiseres.
I fredningsvedtaket kan departementet forby eller på annen
måte regulere alle typer tiltak som er egnet til å motvirke
formålet med fredningen.
Vedtak om fredning skal om mulig avmerkes i vedkommende
skipsregister. Bestemmelsene i §§ 15 a og 22 nr.
4 gjelder tilsvarende. §§ 16-18 kommer til anvendelse
så langt det passer.
§ 15 fjerde ledd skal lyde:
Dersom det i fredningsvedtaket ikke er gitt nærmere
regler om fredningens innhold, må ingen rive, flytte, påbygge,
endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer
som går lenger enn vanlig vedlikehold. Tiltak ut over dette
krever tillatelse av vedkommende myndighet etter § 15 a.
Dette omfatter også fast inventar.
§ 16 skal lyde:
§ 16 Pålegg om utbedring etter
skade på fredet byggverk eller anlegg
Påbegynner eier eller bruker arbeid i
strid med fredning eller gjør han skade på fredet
byggverk eller anlegg, kan han pålegges å føre
kulturminnet tilbake til tidligere stand innen rimelig frist. Det
samme gjelder når noen andre gjør skade på fredet
byggverk eller anlegg og eier eller bruker kjente til dette, uten å søke å forhindre
skaden.
Etterkommes ikke pålegget, kan vedkommende myndighet
la arbeidet utføre på eiers eller brukers bekostning.
Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 17 skal lyde:
§ 17 Vedlikehold av fredet byggverk m.v.
Får vedkommende myndighet rede på at et fredet byggverk er
i ferd med å forfalle av mangel på vedlikehold,
kan byggverket undersøkes. Er det fare
for at det forfaller, kan - med samtykke av departementet - eieren
eller brukeren innen en rimelig frist bli pålagt å gjennomføre
tiltak for å motvirke dette. Følges ikke pålegget
får § 16 tilsvarende anvendelse, om ikke eier eller
bruker påviser at han ikke makter istandsettingen av økonomiske
grunner.
Departementet kan gi eier eller bruker tilskudd til vedlikehold,
eller til endringer godkjent av vedkommende myndighet etter loven
her.
§ 18 skal lyde:
§ 18 Skade ved brann m.v.
Blir fredet byggverk m.v. skadet ved
brann eller annen ulykke, skal eier eller bruker melde fra til vedkommende
myndighet så snart som mulig. Denne avgjør innen
6 uker om kulturminnet skal istandsettes eller gjenreises. Fristen
kan forlenges av departementet.
Er byggverket forsikret og selskapet
er underrettet om fredningen, plikter det å melde fra til
vedkommende myndighet når forsikringstilfellet er inntrådt. Denne
kan bestemme at selskapet ikke skal utbetale forsikringssummen
før saken er avgjort etter første ledd.
§ 22 nr. 1 første ledd skal lyde:
1. Når et arbeid med fredning etter denne lov (jf. §§ 15,
19 og 20) starter opp, skal det tas kontakt med berørte
kommuner for å drøfte avgrensning av området,
innhold i fredningsbestemmelser og spørsmål for øvrig
av betydning for kommunens og fylkeskommunens planarbeid.
§ 22 a skal lyde:
§ 22 a Fredning av byggverk og anlegg
i statens eie
Departementet kan vedta forskrift om fredning
av slike byggverk og anlegg m.v. som er nevnt i § 15 og som
er i statens eie. Selges byggverket eller anlegget ut av statens
eie, skal fredningen tinglyses, jf. § 22 nr. 5.
Bestemmelsene i §§ 15 tredje
og fjerde ledd, 15 a første ledd, 16-18 og 22 nr. 4 gjelder
tilsvarende.
Fredning av område til beskyttelse av
fredet byggverk og anlegg i statens eie foretas etter § 19,
jf. § 22.
§ 23 første ledd skal lyde:
Uten departementets tillatelse må det ikke føres
ut av landet:
a) Automatisk fredete kulturminner i medhold av loven
her.
b) Bygninger av alle slag og deler av slike, mynter, arkivsaker,
manuskripter, segl og signeter, møbler og annet innbo eller
løsøre, drakter, våpen og liknende ting
av kunst-, kultur- eller personalhistorisk interesse som er eldre
enn 100 år. Når særlige grunner
taler for det, kan departementet fastsette at utførselsforbudet
skal omfatte slike gjenstander uten hensyn til alder.
c) Samiske kulturminner uten hensyn til alder.
d) Minner om fremstående eller sentrale
personer og minner fra virksomheter og hendelser av betydning for
norsk historie uten hensyn til alder.
e) Malerier, skulpturer og annen bildende kunst, kunsthåndverk
og prototyper for designprodukter eldre enn 50 år.
f) Båter, motorvogner, luftfartøy
og skinnegående materiell eller deler av slike eldre enn
50 år.
§ 25 annet ledd skal lyde:
Kommunen plikter å sende søknad
om riving eller vesentlig endring av ikke fredet byggverk eller
anlegg oppført før 1850 til vedkommende myndighet
senest fire uker før søknaden avgjøres.
Vedtak om riving eller vesentlig endring av slike byggverk og anlegg skal
umiddelbart sendes vedkommende myndighet, dersom denne myndigheten
har uttalt seg mot riving eller vesentlig endring.
§ 27 skal lyde:
§ 27 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forbud, påbud,
vilkår eller bestemmelser gitt i eller i medhold av loven
her, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år. Under
særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel
i inntil 2 år anvendes. Medvirkning og forsøk straffes
på samme måte. Overtredelse av første
punktum anses som en forseelse.
§ 28 første ledd skal lyde:
Kongen fastsetter hvem som er rette myndighet i medhold
av §§ 3, 4, 5, 6, 8, 9, 11,
13, 14, 15, 15 a, 16, 17, 18, 21, 23 b og 25.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Gunnar Skaug |
Anita Apelthun Sæle |
president |
sekretær |