År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet gjøres
følgende endringer:
§ 12 skal lyde:
§ 12 (fellingstillatelse for å forhindre
at rovvilt gjør skade)
Etter nærmere forskrift som
Kongen fastsetter kan departementet, uten hensyn til de regler som
ellers gjelder, iverksette felling av eget tiltak eller gi
tillatelse til felling av et bestemt antall individer av bjørn, jerv,
ulv og gaupe for å forhindre skade på bufe
eller tamrein. Forskriften skal gi regler om differensiert forvaltning.
For å sikre bestandens overlevelse skal det i forskrift
fastsettes særskilte kriterier for adgangen til felling
i nærmere bestemte områder.
Avgjørelse om felling i henhold til forskrift
etter første ledd skal være begrenset
til et bestemt område og et bestemt tidsrom.
§ 13 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Ellers tilfaller det felte dyr eller verdien av dette kommunen.
§ 14 skal lyde:
§ 14 (felling av andre viltarter som
gjør skade)
Departementet kan gi forskrifter om at bestemte viltarter
som gjør skade i nærmere angitte tilfelle, kan felles
uten hensyn til fredning og jakttider. Forskriftene kan gjelde felling
hele året eller bestemte tidsrom og for hele landet eller
bestemte områder. Det kan i forskriftene gis regler
om felling utenom fastsatt jakttid av bestemte viltarter som vesentlig
reduserer andre arters reproduksjon. Forskriftene kan
bestemme at det vilt som felles etter første eller
tredje punktum, skal tilfalle Viltfondet.
Et vilkår for felling etter foregående
ledd er at eier, bruker eller rettighetshaver i rimelig utstrekning har
forsøkt andre tiltak for å avverge skade eller
begrense påvirkning som nevnt i første ledd tredje
punktum.
§ 14 a skal lyde:
§ 14 (felling av vilt i særlige
tilfeller)
Direktoratet eller den det bemyndiger kan, uten hensyn
til de regler som ellers gjelder, av eget tiltak iverksette felling
av vilt, når dette anses nødvendig for å ivareta
offentlige interesser av betydning, herunder å forhindre
skade på person, vesentlig skade på eiendom som
ikke omfattes av § 12 og § 13, eller skade på naturlig
fauna, flora eller økosystemer.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
adgangen til å iverksette felling etter første
ledd.
Felling som nevnt i første ledd kan om
nødvendig gjennomføres på annens eiendom.
§ 34 første ledd skal lyde:
Den som på lovlig grunn sårer storvilt,
har rett til å forfølge og tilegne seg dyret også på grunn
der en annen enn jegeren har jaktretten. Forfølgningsretten opphører
ved utgangen av den dag da viltet kom inn på en annens
grunn. Jegeren har bevisbyrden for lovlig forfølgning. Kongen
kan i forskrift fastsette hvilke viltarter som skal regnes som storvilt.»
§ 35 skal lyde:
§ 35 (felling utført av andre
enn den jaktberettigede)
For felling av vilt i henhold til lovens § 12, § 13 og§ 14
a kan direktoratet bestemme at felling kan utføres
av andre enn den jaktberettigede.
§ 40 annet ledd skal lyde:
For hvert dyr som tillates felt eller felles av elg, hjort
og villrein skal det betales en fellingsavgift etter satser og
regler som Kongen fastsetter. Kongen kan bestemme at kommunen
innenfor nærmere rammer kan fastsette fellingsavgiften
for elg og hjort.
§ 43 skal lyde:
§ 43 (viltfond)
Jegeravgiften og fellingsavgiften går inn i et
viltfond til fremme av viltforvaltningen. Fellingsavgifter som
fastsettes av kommunen, går inn i tilsvarende kommunale
viltfond. Direktoratet kan gi regler om anvendelse av midlene i
kommunale viltfond.
§ 48 skal lyde:
§ 48 (viltfondets og
kommunens eiendomsrett)
Vilt som ulovlig er felt, innført til
Norge eller ulovlig holdes fanget, eller verdien av dette,
tilfaller Viltfondet etter § 43 første
punktum. Det samme gjelder forlatte egg, egg som oppbevares ulovlig,
fallvilt og vilt som er avlivet i medhold av § 12 og § 14
a, av humanitære grunner eller under nødverge
eller nødstilstand.
Hvis viltet som nevnt i første ledd er
hjortevilt og bever, tilfaller viltet i stedet kommunen. Kommunen kan
likevel overlate hjortevilt og bever som er ulovlig felt i jakttid,
eller dets verdi, til den jaktberettigede mot tilsvarende fradrag
i hans fellingskvote.
Kommunen skal så vidt mulig sørge
for at viltet blir tatt vare på.
§ 50 skal lyde:
§ 50 (plikt til å opplyse om jaktutbytte)
Departementet kan bestemme at den som har drevet jakt og
fangst og den som har leiet ut jakt- og fangstrettigheter eller
solgt jaktkort, kan pålegges å gi viltorganene
opplysninger, herunder innlevere hele eller deler av viltet, til
statistiske eller vitenskapelige formål. Dersom
slikt pålegg ikke er etterkommet, kan det ilegges en tilleggsavgift
på jegeravgiften for det påfølgende jaktår
etter satser som Kongen fastsetter.
§ 52 femte ledd skal lyde:
Reglene i annet og tredje ledd gjelder ikke for hund når
denne brukes i reindrift, dressert bufehund når
den brukes til å vokte bufe eller hund i aktiv politi-,
toll- og redningstjeneste eller under trening for slik tjeneste. Direktoratet eller
den direktoratet bemyndiger og politiet kan for særlige
formål dispensere for bruk av løs hund i båndtvangstid.
Politiets avgjørelse kan påklages til direktoratet.
§ 55 skal lyde:
§ 55 (dressurområde)
Kommunen kan uavhengig av reglene i
dette kapittel, samtykke i at et avgrenset område legges
ut som dressurområde for hunder. Før samtykke
gis skal grunneierens tillatelse innhentes.
Endringene i §§ 13,
40, 43 og 48 trer i kraft 1. januar 2001.
Endringene i §§ 12, 14, 14a, 34, 35,
50, 52 og 55 trer i kraft straks.
Gunnar Skaug |
Anita Apelthun Sæle |
president |
sekretær |