År 2000 den 13. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 3-7 første ledd nytt
tredje og fjerde punktum skal lyde:
Dersom avdødes framtidige trygdetid var
fastsatt etter § 3-6 tredje ledd, skal trygdetiden fastsettes
på nytt. Opptjeningstiden regnes da fram til dødsfallstidspunktet.
§ 3-23 første ledd bokstav b skal
lyde:
b) den ugraderte tilleggspensjonen som den avdøde mottok
som uførepensjonist eller alderspensjonist på dødsfallstidspunktet. Dersom
avdødes trygdetid blir fastsatt på nytt etter § 3-7
første ledd tredje og fjerde punktum, skal også tilleggspensjonen fastsettes
på nytt dersom det er til fordel for gjenlevende. Ved omregningen
regnes dødsfallstidspunktet som et nytt uføretidspunkt.
§ 5-16 tredje ledd skal lyde:
Ved beregning av stønaden skal taksten for den billigste
reisemåten med rutegående transportmiddel legges
til grunn, med mindre medlemmets helsetilstand gjør det
nødvendig å nytte et dyrere transportmiddel, eller
det ikke går rutegående transport.
§ 8-18 tredje ledd skal lyde:
Sykepenger fra arbeidsgiveren ytes tidligst fra og med
den dag arbeidstakeren har gitt melding om arbeidsuførheten
til arbeidsgiveren, såfremt det har vært mulig
for arbeidstakeren å gi slik melding. Plikten til å gi
melding gjelder også når det foreligger legeerklæring. Retten
til sykepenger faller bort dersom arbeidsgiveren skal betale sykepenger
på grunnlag av legeerklæring (§ 8-7),
og legeerklæringen ikke er sendt til arbeidsgiveren innen
14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve slik erklæring.
§ 8-50 andre ledd skal lyde:
Til et medlem som mottar gradert uførepensjon eller
foreløpig uførestønad, ytes det sykepenger
etter bestemmelsene i kapitlet her ut fra den arbeidsinntekt som
medlemmet har i tillegg til pensjonen.
§ 8-52 skal lyde:
Det ytes ikke sykepenger til et medlem som
mottar hel avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng
for, se § 3-19 sjette ledd.
Til et medlem som mottar gradert pensjon (delpensjon),
ytes det sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her. Når
trygden yter sykepenger, fastsettes sykepengegrunnlaget ut fra den
arbeidsinntekten som medlemmet har i tillegg til den graderte pensjonen.
§ 10-7 første ledd bokstav a skal
lyde:
§ 10-14 andre ledd bokstav b skal lyde:
§ 11-15 andre ledd bokstav b skal lyde:
§ 15-9 tredje ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel
4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre
nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, rehabiliteringspenger
etter kapittel 10, attføringspenger etter kapittel 11, og
fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter
kapittel 14.
§ 15-14 første ledd første
punktum skal lyde:
Overgangsstønad etter dette kapitlet faller bort
i den utstrekning vedkommende mottar tilsvarende ytelser i form
av alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestønad
eller pensjon eller overgangsstønad som gjenlevende
ektefelle.
§ 16-8 tredje ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel
4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre
nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, rehabiliteringspenger
etter kapittel 10, attføringspenger etter kapittel 11, og
fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter
kapittel 14.
§ 17-8 tredje ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel
4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre
nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, rehabiliteringspenger
etter kapittel 10, attføringspenger etter kapittel 11, og
fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter
kapittel 14.
§ 19-6 første ledd skal lyde:
Før alderspensjonisten har fylt 70 år,
ytes pensjonen på grunnlag av rettigheter som vedkommende
har opparbeidet til og med det året han eller hun fylte
66 år. Rettigheter som vedkommende opparbeider deretter,
regnes med først når han eller hun fyller 70 år. Dersom
ligningen for det året pensjonisten fylte 66 år ikke
foreligger når alderspensjonen innvilges, settes poengtallet
for dette året lik det poengtallet som er fastsatt for
det foregående året. Pensjonen omregnes etter
det poengtallet som er fastsatt for det året pensjonisten
fylte 66 år først når han eller hun fyller
70 år.
§ 22-7 skal lyde:
§ 22-7. Utsatt utbetaling
Er det grunn til å anta at en arbeidsgiver, en
pensjonsordning eller en offentlig myndighet har krav på refusjon
i en persons ytelser etter denne loven, kan trygdens organer gjøre
den som har krav på refusjon, kjent med vedkommendes rettigheter
uten hinder av taushetsplikten. Utbetaling av ytelsen kan i tilfelle
utsettes i opptil tre uker, med mindre annet følger
av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 26
og forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen. Bestemmelsene
i denne paragraf gjelder ikke for dagpenger under arbeidsløshet.
§ 22-13 femte ledd skal lyde:
En arbeidsgivers refusjonskrav etter §§ 8-20,
8-21, 9-8, og 22-3 innfris for opptil tre måneder
før den måneden da kravet ble satt fram.
§ 25-3 skal lyde:
En arbeidsgiver som ikke oppfyller forpliktelsen etter § 25-1
andre ledd til å gi melding om inntak av arbeidstakere
eller opphør av arbeidsforhold, kan ilegges gebyr,
tvangsmulkt eller begge deler.
Gebyr kan ilegges en arbeidsgiver dersom det må sendes
purring for å få vedkommende til å oppfylle plikten
etter § 25-1 andre ledd til å gi meldinger. Gebyret
skal utgjøre et halvt rettsgebyr per melding som ikke er
sendt, og er tvangsgrunnlag for utlegg.
Tvangsmulkt kan ilegges etter at det er sendt
purring og gitt en ny frist for å sende meldingen. Det
må samtidig gis varsel om at tvangsmulkt vil løpe
dersom den nye fristen ikke overholdes. Mulkten skal utgjøre tre
promille av grunnbeløpet i folketrygden for hver dag etter
utløpet av den nye fristen for hver melding som ikke er
sendt.
Ilagt gebyr eller tvangsmulkt kan motregnes i
en arbeidsgivers krav etter § 22-3 på refusjon
av ytelser etter kapitlene 8, 9 og 14.
Bestemmelsene i første til fjerde ledd
gjelder tilsvarende når en arbeidsgiver ikke oppfyller
sine forpliktelser etter § 25-2.
Departementet gir forskrifter om tvangsmulkt og gebyr.
Det kan gis regler om forholdet mellom bruken av gebyr og tvangsmulkt
i det enkelte tilfellet og særskilte regler om fastsetting
av gebyr og tvangsmulkt i forbindelse med årskontrollen.
Det kan videre gis regler om ettergivelse av ilagt tvangsmulkt
eller gebyr.
§ 25-12 tredje ledd skal lyde:
Rikstrygdeverket eller den det gir fullmakt begjærer
påtale. I saker der arbeidsmarkedsetaten gjør
vedtak, er det likevel Arbeidsdirektoratet eller den det gir fullmakt
som begjærer påtale, se § 20-5.
§ 25-13 skal lyde:
§ 25-13. Forsøksvirksomhet - avvik fra
loven
Departementet kan samtykke i avvik fra bestemmelsene
i denne loven i forbindelse med forsøksvirksomhet. Forsøksvirksomheten
må være faglig og økonomisk vel underbygd.
Avviket må ikke innebære at
enkeltpersoner får innskrenket sine rettigheter eller blir
pålagt større plikter enn det som følger
av loven. I forbindelse med forsøk med lavere uføregrad
enn 50 prosent kan det likevel gjøres unntak fra § 12-12
andre ledd.
Departementet gir forskrifter om forsøksvirksomhet,
og kan herunder bestemme at utgifter til både privat og
offentlig behandling i forbindelse med oppfølging av sykmeldte
kan dekkes av trygden.
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons-
og trygdeytelser gjøres følgende endringer:
§ 24 skal lyde:
Den som krever en pensjons- eller trygdeytelse som
omhandles i denne loven, plikter å gi pensjons- eller trygdeordningen
opplysninger om han eller hun mottar eller har rett til andre pensjons-
og trygdeytelser som omfattes av loven.
Den som mottar en ytelse, plikter å underrette pensjons-
eller trygdeordningen om forhold som etter denne loven kan føre
til at ytelsen skal endres eller falle bort. Det samme gjelder når
endring eller bortfall av ytelser skjer etter særskilte
bestemmelser for pensjons- og trygdeordninger som omfattes av denne
loven.
Den som unnlater å gi opplysninger etter
første og andre ledd, eller som forsettlig gir uriktige
opplysninger, straffes med bøter. Offentlig påtale
finner bare sted etter begjæring av vedkommende pensjons-
eller trygdeordning.
§ 25 skal lyde:
1. Pensjons- eller trygdeordninger som
foretar beregning og utbetaling av ytelser som omfattes av denne
loven, plikter å innhente nødvendige opplysninger
for å avgjøre om lovens bestemmelser kommer til
anvendelse. Det samme gjelder når endring eller bortfall
av ytelser skjer etter særskilte bestemmelser for pensjons-
eller trygdeordninger som omfattes av denne loven.
2. Ordninger som nevnt i nr. 1, plikter å bistå hverandre
ved gjennomføringen av samordning og tilpassing av ytelsene.
Nødvendige opplysninger kan utveksles mellom ordningene
uten hinder av taushetsplikt. Departementet gir forskrift om registrering
og utveksling av opplysninger (meldesystem).
§ 26 skal lyde:
1. Dersom en ytelse fra en pensjons- eller
trygdeordning som omfattes av denne loven settes ned eller faller
bort med tilbakevirkning, og en ytelse fra en annen ordning er innvilget
eller forhøyet med virkning for samme tidsrom, kan beløp
som er utbetalt for mye, trekkes i den sistnevnte ytelsen. Dette
gjelder både når endringen skjer etter bestemmelser
i denne loven og etter særskilte bestemmelser om samordning
og tilpassing av ytelser som er fastsatt for pensjons- eller trygdeordningene.
2. Departementet gir forskrift om gjennomføring
av bestemmelsen her, herunder om frist for å fremme refusjonskrav.
Ny § 26 a skal lyde:
1. Er det utbetalt et for høyt
beløp fordi det ikke er foretatt samordning eller tilpassing
av ytelser, eller fordi samordningen eller tilpassingen er feil, skal
den pensjons- eller trygdeordning som har lidt tapet, kreve beløpet
tilbakebetalt såfremt vilkårene i nr. 2-4 er oppfylt.
Dette gjelder også der det skulle skjedd samordning eller
tilpassing med tilbakevirkning fordi en ytelse fra en annen pensjons-
og trygdeordning er innvilget eller forhøyet med tilbakevirkning.
2. Dersom en ytelse er mottatt i strid med redelighet og
god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. En ytelse kan
også kreves tilbake når mottakeren av ytelsen
eller noen som har handlet på mottakerens vegne, uaktsomt
har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder
dersom utbetalingen skyldes feil fra pensjons- og trygdeordningens
side og mottakeren burde ha forstått dette. Beløpet
kan dekkes ved trekk i framtidige ytelser fra pensjons- og trygdeordningen.
3. I andre tilfeller enn nevnt i nr. 2, kan det
som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner
gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger
særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor
lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen
fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Kravet
om tilbakebetaling etter dette nummeret er begrenset til det beløp
som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen
var feilaktig.
4. Skyldes feilutbetalingen at mottakeren ikke
har gitt pensjons- og trygdeordningen melding som nevnt i bokstav
a-c om en ytelse fra en annen ordning, skal det som er utbetalt
for mye avregnes ved trekk i framtidig ytelse. Det er et vilkår
at pensjons- og trygdeordningen har informert om meldeplikten etter § 24.
Avregningsordningen gjelder når mottakeren ikke har gitt
melding om at
a) en ytelse er innvilget eller opphørt,
b) en ytelse har fått endret uføregrad,
c) en ytelse er blitt endret pga. inntekt.
Trekket kan foretas i mottakerens ytelser fra samme
pensjons- og trygdeordning uansett pensjonsart. Det kan trekkes
opp til et beløp på 10 pst. av samlet månedlig
utbetaling av ytelser som omfattes av denne loven.
I lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte
til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven) skal § 23
tredje ledd lyde:
Rikstrygdeverket eller den det
gir fullmakt begjærer påtale.
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
1. Endringene i folketrygdloven §§ 3-7,
3-23, 5-16, 8-18, 10-7, 22-7, 22-13, 25-12 og 25-13 og endringene
i samordningsloven §§ 24, 25, 26 og ny § 26
a og i kontantstøtteloven § 23 trer i kraft straks.
2. Endringene i folketrygdloven §§ 8-50
og 25-3 trer i kraft 1. juli 2000. Endringen i § 25-3 gis
virkning for meldepliktige arbeidsforhold som tar til eller opphører
tidligst den nevnte dato.
3. Endringen i folketrygdloven § 8-52 trer i kraft
1. august 2000 og gis virkning for arbeidsuførhet som oppstår
etter 31. juli 2000.
4. Endringen i folketrygdloven § 19-6 trer i kraft
1. januar 2001.
5. Endringene i folketrygdloven §§ 10-14,
11-15, 15-9, 15-14, 16-8 og 17-8 trer i kraft fra det tidspunkt
Kongen bestemmer.
Jorunn Ringstad |
Olav Gunnar Ballo |
president |
sekretær |