År 2000 den 13. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa (opplæringslova) blir det gjort følgjande
endringar:
§ 1-1 tredje leddet skal lyde:
For opplæring som er spesielt organisert for vaksne,
og som kommunen eller fylkeskommunen har ansvaret for, gjeld kapittel
4A.
§ 1-2 andre leddet første punktum
skal lyde:
Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte
på å utvikle dugleik, forståing og ansvar
i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane
og lærekandidatane i deira personlege utvikling.
§ 1-2 femte og sjette leddet skal lyde:
Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene
hjå den enkelte eleven, lærlingen og
lærekandidaten.
Det skal leggjast vekt på å skape gode
samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og
bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv.
Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene,
skal arbeide for å hindre at elevar, lærlingar og
lærekandidatar kjem til skade eller blir utsette
for krenkjande ord eller handlingar.
§ 2-5 sjuande leddet skal lyde:
I samband med skifte av hovudmål eller når
eit fleirtal i kommunestyret eller minst av dei røysteføre
krev det, skal det haldast rådgjevande røysting. Røysterett
har alle som bur i det området i kommunen som soknar til
skolen, jf. § 8-1, og som har røysterett etter
vallova av 1. mars 1985 nr. 3 § 11. Røysterett
i høve til skriftleg opplæring har dessutan foreldre/forsytar
til barn på barnesteget ved skolen, utan omsyn til bustad
eller statsborgarskap. Departementet kan gi nærmare
forskrifter.
Ny § 2-14 skal lyde:
§ 2-14 Punktskriftopplæring
m.m.
Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til
nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring
i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane har
også rett til nødvendig opplæring i å ta
seg fram på skolen, til og frå skolen og i heimemiljøet.
Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa
blir fastsett i forskrift etter § 2-2 og § 2-3
i denne lova. Før det blir gjort vedtak om slik opplæring,
skal det liggje føre sakkunnig vurdering.
§ 3-1 Rett til vidaregåande opplæring
skal lyde:
Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande
opplæring, har etter søknad rett til tre års
heiltids vidaregåande opplæring. I fag
der læreplanen føreset lengre opplæringstid
enn tre år, har ungdommen rett til opplæring i
samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen. Ungdom
som har fylt 15 år, søkjer sjølv om inntak
til den vidaregåande opplæringa.
Elevar, lærlingar og lærekandidatar har
rett til opplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter.
Heile retten må normalt takast ut innan fem år
etter at grunnskolen er fullført, og innan seks år
når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i
lærebedrift. Fylkeskommunen kan etter søknad gi
eleven, lærlingen eller lærekandidaten løyve
til utsetjing eller avbrot i opplæringa utan at retten
tek slutt. Departementet gir forskrifter om kva forhold som skal
gi rett til utsetjing eller avbrot.
Retten til vidaregåande opplæring
blir etter søknad om omval utvida med inntil eitt opplæringsår.
Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning,
har rett til vidaregåande opplæring
i inntil to år ekstra når eleven
treng det i forhold til opplæringsmåla
for den enkelte. Før fylkeskommunen gjer vedtak, skal det
liggje føre sakkunnig vurdering av dei særlege
behova eleven har. Retten gjeld også for elevar som har
rett til opplæring i og på teiknspråk etter §
3-9 eller rett til opplæring i punktskrift etter § 3-10.
Søkjarar har rett til inntak på eitt
av tre alternative eittårige grunnkurs som dei har søkt
på, og til to års vidaregåande opplæring
som byggjer på grunnkurset. Søkjarar som etter
kapittel 5 i lova har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag
av sakkunnig vurdering har særlege behov for eit særskilt
grunnkurs, har rett til inntak på dette kurset innanfor
ein kvote fastsett av departementet ved forskrift.
Fylkeskommunen skal tilby anna opplæring dersom
ein elev, ein lærling eller ein lærekandidat har særlege
vanskar med å følgje den opplæringa som
er vald.
Departementet gir forskrift om inntak.
Opplæringa i offentleg vidaregåande skole
eller i lærebedrift er gratis. Fylkeskommunen kan påleggje elevane,
lærlingane og lærekandidatane å halde
seg med undervisningsmateriell og utstyr til eige bruk som opplæringa
til vanleg gjer det nødvendig å ha. Fylkeskommunen
kan krevje betaling av elevane for utgifter til å kopiere
slikt materiell. Departementet gir nærmare forskrifter.
§ 3-2 første leddet skal lyde:
Departementet gir forskrifter om samla tid til opplæring
i den vidaregåande opplæringa, også om
samla læretid for lærlingar og lærekandidatar.
§ 3-3 første leddet skal lyde:
Den vidaregåande opplæringa skal føre
fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse
på lågare nivå.
§ 3-3 femte og sjette leddet skal lyde:
Vidaregåande skolar skal gi tilbod om teoriopplæring
for lærlingar og lærekandidatar,
og om kortare kurs.
Departementet kan gi forskrifter om avvik frå denne
opplæringsordninga for særskilde, små fag,
for fag med særskilt store krav til teori, for fag med
særskilde sertifiseringskrav, for lærlingar
og lærekandidatar som ikkje fell inn
under § 3-1 og for lærlingar og lærekandidatar med
særskilde behov. Departementet gir forskrifter om kva fag
som skal ha læretid i bedrift.
§ 3-4 første leddet andre punktum
skal lyde:
Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar, lærlingar, lærekandidatar, privatistar
og praksiskandidatar, om klage på vurdering,
om eksamen, om fag- og sveineprøve og om dokumentasjon.
§ 3-4 andre leddet skal lyde:
Elevane, lærlingane og lærekandidatane skal
vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal
tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar
med læreplanar gitt etter lova her.
Rektor skal organisere skolen i samsvar med forskrifter
etter første leddet og i samsvar med §§ 1-2
og 3-3 og forskrifter etter § 1-3.
Ny § 3-10 skal lyde:
§ 3-10 Punktskriftopplæring
m.m.
Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til
nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring
i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane har
også rett til nødvendig opplæring i å ta
seg fram på skolen, til og frå skolen og i heimemiljøet.
Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa
blir fastsett i forskrift etter § 3-2 og § 3-4
i denne lova. Før det blir gjort vedtak om slik opplæring,
skal det liggje føre sakkunnig vurdering.
§ 4-1 skal lyde:
Lærling er etter denne lova den som har skrive
ein lærekontrakt med sikte på fagprøve
eller sveineprøve i fag som har læretid etter
forskrifter gitt med heimel i § 3-4. Lærekandidat
er etter denne lova den som har skrive ein opplæringskontrakt
med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag-
eller sveineprøve.
§ 4-2 første leddet skal lyde:
Lærlingen og lærekandidaten er
arbeidstakarar i lærebedrifta, med dei rettane og pliktene
som følgjer av lover og tariffavtaler, jf. likevel § 4-6
siste leddet.
§ 4-2 andre leddet skal lyde:
Når læretida etter kontrakten er over,
fell også arbeidsavtalen bort. Dersom lærlingen
eller lærekandidaten skal halde fram i bedrifta, må ein
ny arbeidsavtale inngåast.
§ 4-2 tredje leddet skal lyde:
Lærlingar og lærekandidatar skal
ha same tilgang på pedagogisk-psykologisk teneste som elevar
i vidaregåande skole.
§ 4-2 nytt fjerde ledd skal lyde:
Lærekandidatar som ikkje har eller ikkje
kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære
opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning etter
kapittel 5. For slik opplæring gjeld § 5-1, bortsett
frå andre leddet siste setning, §§ 5-3,
5-4, 5-5 og 5-6 tilsvarande.
§ 4-3 første leddet første
punktum skal lyde:
Bedrifter som tek på seg opplæring av
ein eller fleire lærlingar eller lærekandidatar,
må vere godkjende av yrkesopplæringsnemnda, jf. § 12-3.
§ 4-4 første til fjerde leddet
skal lyde:
Opplæringa av lærlingen og lærekandidaten skal skje
i samsvar med den fastsette læreplanen. Dersom lærekandidaten
har krav på spesialundervisning etter kapittel 5, skal
det utarbeidast individuell opplæringsplan, jf. § 5-5
første leddet. Lærlingen og lærekandidaten skal
få fri til å gjennomføre teoriopplæringa utanfor
lærebedrifta. For fag med teorikrav ut over grunnkurs og
vidaregåande kurs I må lærebedrifta dekkje
kostnadene for tilleggsopplæringa.
Lærebedrifta skal leggje vekt på å skape
eit godt arbeids- og læremiljø. Arbeids- og skoletida
til lærlingen og lærekandidaten skal
til saman ikkje vere lengre enn den arbeidstida som gjeld
for andre arbeidstakarar i faget.
Lærebedrifta melder lærlingen til den
fagprøva eller sveineprøva som blir halden nærmast
den tida da læretida er ute. Lærekandidaten
skal ved slutten av kontrakttida få høve til å gå opp
til ei kompetanseprøve som viser det nivå opplæringa
har ført fram til. Lærebedrifta stiller
nødvendig arbeidsplass, materiale, reiskapar og assistenthjelp
til rådvelde under prøva. Lærebedrifta
får eigedomsretten til produktet. Dersom fagprøva,
sveineprøva eller kompetanseprøva blir
teken på ein skole og skolen dekkjer materialutgiftene,
får skolen eigedomsretten til produktet av prøva.
Dersom lærebedrifta stansar eller utviklar seg
på ein slik måte at ho ikkje lenger finn det mogleg å gi lærlingen eller
lærekandidaten tilfredsstillande opplæring,
skal ho melde frå til yrkesopplæringsnemnda.
§ 4-5 første leddet skal lyde:
Det skal opprettast skriftleg lærekontrakt mellom lærebedrifta
og lærlingen når læreforholdet tek til. Det skal
opprettast skriftleg opplæringskontrakt mellom lærebedrifta
og lærekandidaten når læreforholdet tek til.
§ 4-6 Endring og heving av lærekontrakt
skal lyde:
Etter samtykke frå yrkesopplæringsnemnda
kan opplæringskontrakten mellom lærekandidaten
og lærebedrifta endrast i løpet av kontrakttida
til ordinær lærekontrakt med fagbrev eller sveinebrev
som mål.
Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan hevast
av partane dersom dei er samde om det og etter at lærebedrifta
har orientert yrkesopplæringsnemnda skriftleg om det, jf. § 12-3.
Etter samtykke frå yrkesopplæringsnemnda
kan kontrakten hevast av både lærebedrifta og
av lærlingen eller lærekandidaten dersom
a) den andre parten gjer seg skyldig i vesentlege
brot på pliktene sine i arbeidsforholdet,
b) lærlingen, lærekandidaten eller
lærebedrifta viser seg ute av stand til å halde
fram i læreforholdet, eller
c) lærlingen eller lærekandidaten skriftleg
seier frå at det er ei urimeleg ulempe for han eller ho å halde
fram ut kontrakttida.
Yrkesopplæringsnemnda avgjer i tilfelle når
læreforholdet skal ta slutt. Lærebedrifta skal
skrive ut ein attest for den delen av kontrakttida som er gjennomført
med ei fråsegn om denne delen av opplæringa.
Når lærlingen eller lærekandidaten frivillig
hevar kontrakten, fell retten til vidaregåande
opplæring etter § 3-1 bort dersom yrkesopplæringsnemnda
ikkje vedtek noko anna. Når det blir gjort vedtak om å heve
ein kontrakt etter krav frå lærebedrifta,
beheld lærlingen eller lærekandidaten retten
til vidaregåande opplæring med mindre vedtaket
fastset at retten fell bort.
Før det blir gjort vedtak om heving etter krav
frå lærebedrifta eller før det blir gjort
vedtak om tap av rettar, skal lærlingen eller
lærekandidaten kunne forklare seg munnleg for
den som skal gjere vedtaket.
Etter samtykkje frå yrkesopplæringsnemnda
kan læretida avbrytast i samband med permisjon.
Dersom lærebedrifta stansar eller ikkje lenger
fyller vilkåra for godkjenning etter § 4-3, eller
dersom yrkesopplæringsnemnda finn at opplæringa
ikkje er tilfredsstillande, skal nemnda medverke til å skaffe lærlingane eller
lærekandidatane ny læreplass for resten
av kontrakttida. Den nye lærebedrifta
går inn i kontrakten i staden for den
tidlegare lærebedrifta. Etter samtykkje frå fylkeskommunen
kan kontrakttida i den nye lærebedrifta
gjerest inntil eitt år lengre dersom opplæringa
har vært mangelfull.
Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan ikkje
endrast eller hevast på annan måte enn etter denne
paragrafen. Unntak gjeld for lærlingar som har prøvetid
etter § 4-5 tredje leddet.
§ 4-7 skal lyde:
Ein eller fleire representantar for arbeidstakarane skal
saman med den faglege leiaren føre tilsyn i lærebedrifta
med at
opplæringsforholda i lærebedrifta
er tilfredsstillande
det blir skrive lærekontraktar og opplæringskontraktar
læreplanane for faga for lærlingane
og dei individuelle opplæringsplanane for lærekandidatane blir
følgde
lærlingane og lærekandidatane får
den teoriopplæringa dei har krav på.
Nytt kapittel 4A skal lyde:
Kapittel 4A Opplæring spesielt organisert
for
vaksne
§ 4A-1. Rett til grunnskoleopplæring
for vaksne
Dei som er over opplæringspliktig alder,
og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring,
så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring
etter § 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg
dei faga ein treng for å få vitnemål
for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa
skal tilpassast behovet til den enkelte.
Opplæringa og undervisningsmateriellet
er gratis.
§ 4A-2. Rett til spesialundervisning
på grunnskolens område
Vaksne som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande
utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for
vaksne, har rett til spesialundervisning.
Vaksne som har særlege behov for opplæring
for å kunne utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik,
har rett til slik opplæring.
For opplæring etter denne paragraf gjeld §§ 5-1 tredje
leddet bortsett frå siste punktum, og 5-3, 5-4, 5-5 og
5-6 tilsvarande.
§ 4A-3. Rett til vidaregåande
opplæring for vaksne
Vaksne som har fullført grunnskolen eller
tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande
opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande
opplæring. Første punktum gjeld vaksne som er
fødde før 1. januar 1978. Opplæringa
for vaksne skal tilpassast behovet til den enkelte. Retten kan oppfyllast
mellom anna ved fjernundervisningstilbod. Departementet gir nærmare
forskrifter, mellom anna om kven retten omfattar, om inntak, rangering
og førerett.
Vaksne som er tekne inn til vidaregåande
opplæring, har rett til å fullføre opplæringsløpet.
Dette gjeld sjølv om dei ikkje har rett til vidaregåande
opplæring etter første leddet.
I fag der læreplanen føreset
lengre opplæringstid enn tre år, har dei vaksne
rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida
som er fastsett i læreplanen.
Opplæringa er gratis. Fylkeskommunen
kan påleggje vaksne som får vidaregåande
opplæring, å halde seg med undervisningsmateriell
og utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha,
til eige bruk. Fylkeskommunen kan krevje betaling for utgifter til å kopiere
slikt materiell. Departementet gir nærmare forskrifter.
§ 4A-4. Kommunen og fylkeskommunen
si plikt til å sørgje for grunnskoleopplæring
og vidaregåande opplæring for vaksne
For opplæringa etter dette kapitlet gjeld §§ 13-1 til
13-3.
Kommunen og fylkeskommunen kan nytte studieforbund,
fjernundervisningsinstitusjonar og andre som gir tilbod om grunnskoleopplæring
og vidaregåande opplæring for å oppfylle
plikta til å gi opplæring til vaksne.
Kommunen og fylkeskommunen har ansvaret for at
vaksne får dokumentert opplæringa som dei har gjennomført.
Kommunen og fylkeskommunen skal leggje til rette
for at vaksne som får opplæring etter dette kapitlet, får
høve til å ta aktivt del i arbeidet med å fremje
eit godt læringsmiljø og utdanningstilbod.
Departementet gir nærmare forskrifter
om vurdering, om klage på vurdering, om eksamen og om dokumentasjon.
§ 4A-5 Kompetansekrav for undervisningspersonell
§ 10-1 med tilhøyrande forskrift
gjeld tilsvarande for opplæring etter dette kapitlet. Departementet
kan gi forskrifter om at ein likevel kan tilsetje personell utan
formell pedagogisk kompetanse.
For opplæring etter § 4A-2 andre
leddet gjeld ikkje § 10-1 med tilhøyrande forskrift.
Opplæringa skal likevel skje under fagleg og pedagogisk
rettleiing og ansvar.
§ 4A-6. Innhaldet i opplæringa
Læreplanar etter § 1-3, § 2-3, § 3-4
og § 6-4 gjeld med dei tilpassingar som følgjer
av dette kapitlet.
§ 4A-7. Skyss m.m.
Vaksne som ikkje har fullført grunnskolen,
og som bur meir enn fire kilometer frå skolen, har rett
til gratis skyss når dei får grunnskoleopplæring
etter dette kapitlet.
Vaksne som på grunn av funksjonshemming,
sjukdom eller skade har behov for det, har rett til gratis skyss
utan omsyn til veglengda når dei får grunnskoleopplæring
etter dette kapitlet. § 7-4 gjeld tilsvarande.
Kommunen skal innlosjere dei vaksne når
dagleg skyss etter første og andre leddet ikkje er forsvarleg. Når
det er nødvendig, gjeld tilsyn etter § 7-1 fjerde leddet
tilsvarande.
Elles gjeld § 13-4 tilsvarande for dei
pliktene som følgjer av denne paragrafen.
§ 4A-8. Rådgiving
Vaksne med rett til opplæring etter §§ 4A-1
og 4A-2 har rett til rådgiving for å kartleggje
kva tilbod den vaksne har behov for.
§ 4A-9. Bortvising
Når ein elev eller deltakar vedvarande
har vist ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden
og arbeidsro på skolen, eller når ein elev eller
deltakar alvorleg forsømmer pliktene sine, kan kommunen/fylkeskommunen
vise eleven/deltakaren bort frå resten av det
kurset eleven/deltakaren er teken inn på. I samband
med eit vedtak om bortvising for resten av kurset kan fylkeskommunen
også vedta at eleven/deltakaren skal misse retten
til vidaregåande opplæring etter § 4A-3.
Kommunen/fylkeskommunen kan ikkje overlate
til eit organ på skolen å gjere vedtak etter denne
paragrafen om bortvising eller tap av retten til opplæring.
Før det blir gjort vedtak om bortvising
eller tap av rettar, skal ein vurdere om det er mogleg å bruke
andre hjelpe- eller refsingstiltak.
§ 4A-10. Tilsyn, kontroll og klage
§ 14-1, § 15-1 første
leddet og § 15-2 gjeld også for opplæring
etter dette kapitlet.
§ 4A-11. Forsøk
§ 1-4 gjeld tilsvarande for opplæring
etter dette kapitlet.
§ 5-2 blir oppheva.
§ 7-5 blir oppheva.
§ 8-1 nytt tredje ledd skal lyde:
Når omsynet til dei andre elevane tilseier
det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan
skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter
første leddet. Før det blir gjort vedtak om å flytte
ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når
det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor
kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen
eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang.
§ 9-4 første leddet blir oppheva.
Andre leddet blir nytt første ledd. Fjerde leddet blir
nytt tredje ledd.
§ 9-4 nytt andre ledd skal lyde:
Norske lærebøker som blir brukte
i skolen, skal vere i samsvar med læreboknormalen slik
denne er fastsett i forskrifter med heimel i lov 11. april 1980
nr. 5 om målbruk i offentleg teneste. Med lærebøker
er her meint alle trykte læremiddel som dekkjer vesentlege
delar av måla og hovudmomenta for eit fag etter læreplanen
for vedkommande klassetrinn eller kurs, og som elevane regelmessig
skal bruke.
§ 9-4 nytt fjerde ledd skal lyde:
Ordlister til skolebruk skal godkjennast av Norsk språkråd.
§ 9-4 tredje leddet blir nytt femte ledd
og skal lyde:
Departementet gir nærmare forskrifter om kva læremiddel
som er omfatta av kravet i første leddet.
§ 12-1 andre leddet andre strekpunkt skal
lyde:
§ 12-2 fjerde leddet tredje strekpunkt skal
lyde:
§ 12-3 andre leddet tredje punktum skal
lyde:
Dessutan skal det nemnast opp ein lærling- eller lærekandidatrepresentant.
§ 12-4 fjerde leddet skal lyde:
Yrkesopplæringsnemnda skriv ut fagbrev, sveinebrev og
dokumentasjon for kompetanse for lærekandidatar på grunnlag
av greidd prøve.
§ 13-3 andre leddet skal lyde:
Fylkeskommunen skal gi tilbod til søkjarar utan rett
etter § 3-1 eller § 4A-3.
§ 13-5 blir oppheva.
§ 15-2 andre leddet skal lyde:
Departementet er klageinstans for enkeltvedtak om inntak
og spesialundervisning i den vidaregåande opplæringa,
enkeltvedtak om tap av retten til vidaregåande opplæring
etter § 3-8 og § 4-6 og for enkeltvedtak
om opplæring i inntil to år ekstra etter § 3-1 femte
leddet.
I lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular
og private skular som gjev vidaregåande opplæring
(privatskulelova) blir det gjort følgjande endringar:
Ny § 9 fjerde leddet skal lyde:
Departementet er klageinstans ved klage over kommunale
og fylkeskommunale enkeltvedtak om spesialundervisning. Reglane
i kapittel 5 i opplæringslova gjeld tilsvarande.
Ny § 10 fjerde leddet skal lyde:
Departementet er klageinstans ved klage over kommunale
og fylkeskommunale enkeltvedtak om skuleskyss i grunnskulen.
Ny § 15 tredje leddet skal lyde:
Opplæringslova § 10-9 gjeld
tilsvarande for grunnskular godkjende etter lova her.
§ nr 25. nytt andre punktum skal lyde:
For skular som søkjer godkjenning etter § 3a
eller b skal det ikkje leggjast einsidig vekt på nedgang
i elevtal for kommunen i den samla vurderinga.
§ 26 tilskotsregel nr. 1 bokstav b skal
lyde:
§ 26 tilskotsregel nr. 4, innleiinga, skal
lyde:
Vidaregåande skular som kan
godkjennast etter § 3 bokstav a, b og d i lova
her:
§ 26 tilskotsregel nr. 11 blir oppheva.
Denne lova trer i kraft frå den
tid Kongen fastset. Dei enkelte reglane i lova kan setjast i verk
frå ulik tid.
Jorunn Ringstad |
Olav Gunnar Ballo |
president |
sekretær |