År 2001 den 5. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1 (lovens formål)
Denne lov har til formål å opprettholde
et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard
når det gjelder sammenhengende villmark, landskapselementer,
flora, fauna og kulturminner.
Innenfor denne ramme gir loven rom for miljøforsvarlig
bosetting, forskning og næringsdrift.
§ 2 (virkeområde)
Med de begrensninger som følger av folkeretten gjelder
loven for Svalbards landområder med sjøområdet
ut til territorialgrensen.
§ 3 (definisjoner)
I denne lov forstås med
a) forurensning: tilførsel av fast stoff,
væske eller gass til luft, vann eller i grunnen, støy
og rystelser, samt lys og annen stråling når det
blir bestemt av Sysselmannen, dersom dette kan være til
skade eller ulempe for miljøet;
b) avfall: kasserte løsøregjenstander
eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige
løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting,
produksjon og renseanlegg m.v, men ikke avløpsvann eller
avgasser;
c) høsting: jakt, fangst og fiske;
d) flora: fotosyntetiserende encellede organismer, alger,
lav, sopp, moser, bregner og karplanter som er naturlig viltlevende
på Svalbard;
e) fauna: encellede dyr, virvelløse dyr og virveldyr som
er naturlig viltlevende på Svalbard;
f) kulturminne: spor etter menneskelig virksomhet i fortiden
i eller over jorden, i sjøen, i sjøbunnen og i
vassdrag, herunder byggverk og anlegg av enhver art;
g) fast kulturminne: kulturminne som er fysisk knyttet til
grunnen eller til den bestemte lokaliteten;
h) løst kulturminne: kulturminne som ikke er fast kulturminne;
i) fastboende: person som er gyldig innført i befolkningsregisteret
for Svalbard;
j) tilreisende: andre personer enn fastboende;
k) motorkjøretøy: fremkomstmiddel til
bruk i terreng eller på vei med motor som drivkraft;
l) motorisert fartøy: luftfartøy, luftputefartøy,
skip, båt og annen farkost med motor som drivkraft;
m) motorferdsel: ferdsel med motorkjøretøy
eller motorisert fartøy;
n) virksomhet: enkeltstående, gjentatte eller vedvarende
tiltak i eller utenfor næring;
o) tiltakshaver: den som bestemmer over en virksomhet, eller
i hvis regning eller interesse den drives.
§ 4 (miljøvernmyndighetene
for Svalbard)
Miljøvernmyndighetene for Svalbard er
Myndighet som i loven er lagt til et underordnet organ,
kan utøves av en overordnet miljøvernmyndighet
når det anses påkrevd.
§ 5 (aktsomhetsplikt og informasjonsplikt)
Enhver som oppholder seg eller forestår virksomhet
på Svalbard, skal vise hensyn og opptre varsomt så naturmiljø og
kulturminner ikke påføres unødig skade eller
forstyrrelse.
En tiltakshaver skal sørge for at alle som utfører arbeid
i virksomheten eller deltar i aktiviteten som virksomheten er ansvarlig
for, er kjent med reglene i eller i medhold av denne lov om beskyttelse
av Svalbards flora, fauna, kulturminner og naturmiljøet
for øvrig.
§ 6 (prinsipper for myndighetsutøving
etter loven)
Ved myndighetsutøving etter denne lov skal retningslinjene
i §§ 7-10 legges til grunn. Myndighetene skal
særlig påse at myndighetsutøvingen etter
loven og etter den enkelte bestemmelse samlet sett er i samsvar
med disse retningslinjene.
§ 7 (føre vàr-prinsippet)
Når et forvaltningsorgan mangler tilstrekkelig kunnskap
om hvilke virkninger et tiltak kan ha på naturmiljø eller
kulturminner, skal myndighet etter denne lov utøves med
sikte på å unngå mulige skadevirkninger
på miljøet.
§ 8 (samlet belastning)
Enhver virksomhet som iverksettes på Svalbard, skal
vurderes ut fra den samlede belastning som naturmiljø og
kulturminner da vil bli utsatt for.
§ 9 (miljøpåvirkeren skal
betale)
Kostnadene ved å hindre eller begrense skade på natur
eller kulturminner skal dekkes av den som er eller ville være årsak
til skaden. På samme måte skal kostnadene ved å hindre
eller begrense forurensning og avfallsproblemer dekkes av den som
er eller ville være årsak.
§ 10 (miljømessige teknikker og
innsatsfaktorer)
I virksomhet på Svalbard skal anvendes den teknikk
som gir minst mulig belastning på miljøet, om ikke
vesentlige økonomiske hensyn til igangværende virksomhet
tilsier at en annen teknikk blir brukt, og dette er forsvarlig etter
en samlet miljømessig vurdering.
I virksomhet på Svalbard skal kjemiske og bioteknologiske
produkter som kan volde skade eller ulempe for miljøet,
erstattes med produkter som etter en samlet miljømessig
vurdering gir mindre risiko for miljøet, dersom ikke vesentlige økonomiske
hensyn til igangværende virksomhet tilsier noe annet.
§ 11 (overordnet prinsipp)
Det skal være verneområder på Svalbard
som
a) omfatter variasjonsbredden av naturtyper og
landskapsformer,
b) bidrar til å sikre områder med særskilte
naturhistoriske eller kulturhistoriske verdier,
c) beskytter økosystemene på land og i
havet,
d) bidrar til å opprettholde villmark og uberørt
natur.
§ 12 (forskrifter om verneområder)
Kongen fastsetter det enkelte verneområde, jf. §§ 16-19,
ved forskrift.
I forskriften angis verneområdets grenser, formål og
bestemmelser om bruk av området. Kongen kan i forskriften
forby eller regulere enhver virksomhet og ferdsel som i seg selv
eller sammen med annen bruk kan være egnet til å motvirke
formålet med vernet.
§ 13 (saksbehandling)
På et tidlig tidspunkt i forberedelsen av forskrift etter § 12
om å opprette, utvide eller oppheve et verneområde,
eller om vesentlig endring i vernebestemmelsene for et verneområde,
skal Sysselmannen sikre samarbeid med offentlige myndigheter og
organisasjoner mv. som har særlig interesse i vedtaket.
Sysselmannen skal kunngjøre en melding i minst én
avis som er alminnelig lest på Svalbard, der det gjøres
rede for det påtenkte vernetiltak. Grunneiere og rettighetshavere
skal såvidt mulig underrettes skriftlig, og gis en rimelig
frist for å komme med synspunkter før verneforslag
blir utformet. Under forberedelsen av verneforslag skal følgene
for aktuell virksomhet i området klarlegges.
Forslaget til forskrift sendes på høring
etter reglene i forvaltningsloven § 37. Om varsling av
grunneiere og rettighetshavere gjelder reglene i forvaltningsloven § 16.
Forslaget skal kunngjøres i Norsk lysingsblad
og i minst én avis som er alminnelig lest på Svalbard,
og legges ut til offentlig ettersyn på minst ett lett tilgjengelig
sted. Fristen for uttalelse skal være minst to måneder.
§ 14 (midlertidig vern)
For å hindre skade på verneverdiene kan
departementet treffe vedtak om midlertidig vern inntil saken er
avgjort. For slike vedtak gjelder ikke reglene i § 13. Vedtaket
kan påklages etter reglene i forvaltningsloven av den som
har rettslig klageinteresse.
§ 15 (kunngjøring
av vernevedtak)
Vedtak etter §§ 12 og 14 skal kunngjøres
etter reglene i forvaltningsloven § 38, og dessuten
i minst én avis som er alminnelig lest på Svalbard.
Det skal meddeles grunneiere og rettighetshavere som inngår
i verneområdet, etter reglene i forvaltningsloven § 27.
§ 16 (nasjonalparker)
Som nasjonalpark kan vernes større uberørte
eller i det vesentlige uberørte naturområder,
når de kan ha verdi for forskning eller for opplevelse
av Svalbards natur- og kulturarv.
I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller
kulturminner finne sted. Landskapet og i tilfelle havbunnen med
planter, dyreliv og geologiske forekomster skal vernes mot utbygging,
anlegg, forurensning og annen virksomhet, herunder ferdsel, som
kan påvirke eller forstyrre naturmiljøet.
§ 17 (naturreservater)
Som naturreservat kan fredes områder som er uberørt
eller tilnærmet uberørt, og
a) som inneholder særegne eller sårbare økosystemer,
b) som utgjør en spesiell naturtype eller spesielle geologiske
forekomster,
c) som for øvrig har særlig betydning
for flora eller fauna, eller
d) som har særskilt naturvitenskapelig verdi.
Et naturreservat kan totalfredes. I forskriften kan det
gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet.
§ 18 (verneområder for biotoper
og geotoper)
Som verneområde for biotoper eller geotoper kan fredes
områder som har særlig betydning for flora eller
fauna eller som inneholder viktige eller særpregete geologiske
forekomster.
I slike verneområder skal virksomhet unngås
dersom den kan påvirke eller forstyrre floraen eller faunaen
eller skade geologiske forekomster i strid med vernevedtakets formål.
I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i
verneområdet.
§ 19 (kulturmiljøområder)
Som kulturmiljøområde kan fredes et område
som har særskilt kulturhistorisk verdi. I kulturmiljøområder
skal virksomhet som kan forringe den kulturhistoriske verdi unngås.
§ 20 (internasjonal status for verneområder)
Kongen kan ved forskrift gi et verneområde en særskilt
status etter en internasjonal konvensjon om vern av natur- eller
kulturmiljø. Den virkning som vedkommende konvensjon tillegger
en slik status, gjelder også som norsk rett.
§ 21 (skjøtsel av verneområder)
I verneområder opprettet med hjemmel i dette kapittel
kan Sysselmannen foreta skjøtsel som anses nødvendig
av hensyn til formålet med fredningen, og tilrettelegge
for opplevelse av natur- og kulturmiljø innenfor rammen
av formålet med fredningen.
Berører tiltak for skjøtsel eller tilrettelegging
privat eiendom eller rettigheter i verneområdet, skal eieren
eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd.
§ 22 (dispensasjon fra vernevedtak)
Når vitenskapelige eller særlige grunner
for øvrig taler for det, kan miljøvernmyndigheten
gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider
mot vernevedtakets formål eller ikke vil påvirke
verneverdiene nevneverdig.
I en dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen
for vedtaket vise hvordan miljøvernmyndigheten har vurdert
virkningene som dispensasjonen kan få for miljøet,
og hvilken vekt det er lagt på dette.
i. Virkeområde
§ 23 (Kapittelets virkeområde)
Reglene i dette kapittel gjelder all flora og fauna på land
og i sjøen med unntak av saltvannsfisk og krepsdyr, samt
sjøpattedyr som ikke er stedegne på Svalbard.
ii. Generelle prinsipper og regler
§ 24 (overordnet prinsipp)
Flora og fauna på land og i sjøen skal
forvaltes slik at artenes naturlige produktivitet, mangfold og leveområder
bevares, og Svalbards villmarksnatur sikres for fremtidige generasjoner.
Innenfor denne rammen kan det finne sted en kontrollert
og begrenset høsting.
§ 25 (fredningsprinsippet)
All flora og fauna med egg, reir og bo er fredet om ikke
annet er fastsatt med hjemmel i denne lov.
§ 26 (innførsel av flora eller
fauna mv.)
Innførsel av levende eksemplarer av vill flora
og fauna som er etablert eller kan etablere seg i vill tilstand
på Svalbard kan bare skje i samsvar med tillatelse fra
departementet eller forskrift i medhold av annet ledd. Bestemmelsen
gjelder også for rogn og egg av slike arter.
Kongen kan gi forskrift om innførsel etter første ledd
og om utførsel av levende og døde eksemplarer av
all flora og fauna og om produkter av disse.
§ 27 (utsetting og flytting av organismer
mv.)
Uten tillatelse fra miljøvernmyndigheten må ingen
a) sette ut flora eller fauna som ikke finnes
naturlig på Svalbard fra før,
b) flytte stedegne arter av flora eller fauna til andre områder
på Svalbard, eller
c) sette i verk kultiveringstiltak for røye, herunder sette
ut fisk, yngel eller levende rogn i vassdrag, fjorder eller havområder,
samt andre levende organismer i vassdrag.
iii. Flora
§ 28 (hva florafredningen innebærer)
Ingen må skade eller fjerne flora.
Unntatt fra bestemmelsen i første ledd er skade som
følge av lovlig ferdsel eller godkjent virksomhet.
§ 29 (innsamling til vitenskapelig eller
privat bruk)
Innsamling av sopp, og av tang og tare til privat bruk,
er tillatt. Innsamling av flora til forskning eller undervisning
er tillatt dersom det ikke gjør vesentlig inngrep i bestanden
på stedet.
iv. Fauna
§ 30 (hva faunafredningen innebærer)
Ingen må jage, fange, skade eller avlive fauna
eller skade egg, reir eller bo, uten hjemmel i reglene i dette kapittel.
Unntatt fra bestemmelsen i første ledd er skade
på eller avliving av encellede og virvelløse dyr
som følge av lovlig ferdsel eller godkjent virksomhet og
bifangst som følge av lovlig fiske.
Ingen må bruke skipsfløyte, løsne
skudd eller volde annen kraftig støy nærmere et
fuglefjell enn en nautisk mil i tiden 1. april til 31. august.
Det er forbudt å lokke til seg, forfølge
eller ved annen aktiv handling oppsøke isbjørn
slik at den blir forstyrret eller det kan oppstå fare for
mennesker eller isbjørn.
Ingen må utsette fauna for bedøvende
eller muskellammende preparater uten tillatelse fra Sysselmannen.
Bruk av gift eller kjemikalier til avliving er forbudt.
Sysselmannen kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra
forbudet.
§ 31 (alminnelige regler om høsting)
Høsting - og sanking av egg og dun - kan bare
skje på de arter som departementet har bestemt i forskrift.
Høsting av den enkelte art kan bare skje i det
tidsrom og omfang som direktoratet fastsetter i forskrift. Det skal
ikke fastsettes høstingstid innenfor artens yngle-
og hekketid. Sysselmannen kan likevel gi tillatelse til egg- og
dunsanking.
Høsting skal skje uten unødig lidelse
for viltet og uten at det oppstår fare for mennesker eller
for skade på eiendom. Direktoratet gir forskrift om utøvelse
av jakt, fangst og innlandsfiske, herunder om høstingsmåter
og høstingsredskaper.
Ved vedtak etter paragrafen her skal det legges vekt på at
høstingen ikke skal påvirke bestandenes sammensetning
og utvikling nevneverdig.
§ 32 (retten til høsting)
Enhver har rett til å høste fauna og
til å sanke egg og dun i samsvar med reglene i og i medhold
av § 31, om ikke annet følger av paragrafen her
eller lov om Svalbard § 26.
Høsting kan bare foretas av den som har løst
kort (jaktkort, fiskekort). Ingen kan ha jaktkort før fylte
16 år. Departementet kan gi nærmere forskrift
om kort og gebyr for kort og felling, om opplæring og prøve
som vilkår for jaktkort, om adgang til å delta
i jakt og fangst i opplæringsøyemed, og om andre
vilkår for høsting.
Departementet kan for bestemte arter gi forskrift om at
bare fastboende skal ha rett til høsting, eller at høsting
bare kan skje med Sysselmannens tillatelse. Innenfor rammen av forskrifter
etter §§ 31 og 32 kan Sysselmannen gi nærmere
lokale reguleringer ved forskrift. I en tillatelse kan det settes
vilkår, herunder om hvilke områder eller tidsrom
tillatelsen skal gjelde for, hvilken mengde som kan høstes,
og hva slags høstingsmåter eller redskaper som
kan brukes.
Sysselmannen kan gi overvintrende fangstfolk med tilhold
i fangsthytte enerett til høsting innenfor et avgrenset
område og tidsrom. Før slik enerett blir gitt, skal
Sysselmannen kunngjøre adgangen til å søke
om enerett innen en angitt frist. I vedtak om enerett angis hvilke
arter eneretten omfatter. Det kan settes vilkår, herunder
om utføring av oppgaver med tilsyn, jf. kapittel VIII,
og opplæring. Sysselmannen kan gi forskrift om tildeling
av fangstområder med enerett til høsting.
§ 33 (rett til avliving for å beskytte
person eller
eiendom)
Fauna kan avlives når det må anses påkrevd
for å fjerne en akutt fare for en persons liv eller helse
eller for betydelig materiell skade. Avliving eller forsøk
på avliving skal snarest meldes til Sysselmannen.
Virvelløse dyr og encellede dyr som er til skade eller
plage, samt smågnagere, kan avlives. Forbudet i § 30
siste ledd gjelder ikke for avliving av smågnagere.
§ 34 (avliving etter særskilt tillatelse)
Sysselmannen kan gi tillatelse til å avlive dyr
som tar opphold ved faste eller midlertidige bosettinger, og som
medfører fare for skade på person eller betydelig materiell
skade. Avliving i medhold av slik tillatelse kan bare skje dersom
det i rimelig utstrekning er forsøkt andre tiltak for å avverge
skade.
§ 35 (hunder)
I områder åpne for alminnelig ferdsel
må hunder følges på forsvarlig måte
når de løper løs. Sysselmannen, eller
den departementet bemyndiger, kan gi forskrift om båndtvang
for hund.
§ 36 (preparering av fauna mv.)
Departementet kan gi forskrift om preparering av fauna
og om preparanter og deres virksomhet.
§ 37 (unntak)
Selv om det ikke kan gis tillatelse til et tiltak etter dette
kapittel, kan Sysselmannen gjøre unntak fra bestemmelsene
i kapitlet for vitenskapelige formål eller når
andre helt særlige grunner foreligger.
§ 38 (overordnet prinsipp)
Svalbards kulturminner skal vernes og ivaretas som en del
av Svalbards kulturarv og identitet og som et ledd i en helhetlig
miljøforvaltning.
§ 39 (fredete kulturminner)
Fredet er:
a) faste kulturminner fra 1945 eller tidligere;
b) løse kulturminner fra 1945 eller tidligere,
når de kommer for dagen tilfeldig, ved undersøkelse,
utgraving eller på annen måte;
c) kulturminner yngre enn 1945 med særskilt kulturhistorisk
verdi, fredet ved vedtak av direktoratet.
Spor etter menneskegraver av alle slag, herunder kors og
andre gravmarkeringer, samt bein og beinrester i og på markoverflaten
og skjelettrester på slakteplasser for hvalross og hval,
og i forbindelse med selvskudd for isbjørn, er faste kulturminner
som er fredet uavhengig av alder.
Med til et automatisk fredet kulturminne hører
en sikringssone rundt den synlige eller kjente ytterkant på et
fast kulturminne som nevnt i første ledd bokstav a, eller
i annet ledd, i utstrekning 100 meter i alle retninger om ikke Sysselmannen
fastsetter en annen avgrensning.
Direktoratet avgjør i tvilstilfelle hva som er
fredet fast eller løst kulturminne og kan oppheve fredning
av bestemte kulturminner.
§ 40 (midlertidig fredningsvedtak)
Når særlige grunner foreligger, kan Sysselmannen treffe
vedtak om midlertidig fredning av faste eller løse kulturminner
som nevnt i § 39 første ledd bokstav c, inntil
spørsmålet om fredning er endelig avgjort.
§ 41 (saksbehandling ved fredningsvedtak)
Vedtak etter §§ 39 og 40 er enkeltvedtak
etter forvaltningsloven. Vedtaket skal tinglyses og kunngjøres slik
Sysselmannen finner passende.
§ 42 (innholdet av fredningen)
Ingen må skade, grave ut, flytte, fjerne, forandre, tildekke,
skjule eller skjemme et fredet kulturminne med sikringssone, eller
sette i gang tiltak som kan medføre fare for at slikt skjer.
I sikringssonen er det ikke tillatt å sette opp
telt, brenne bål eller lignende.
Sysselmannen kan regulere, herunder forby, ferdsel innenfor
sikringssonen, som alene eller over tid kan motvirke formålet
med vernet.
§ 43 (eiendomsrett
for fredete løse kulturminner)
Fredete løse kulturminner er statens eiendom når det
synes klart at det ikke er rimelig mulighet til å finne
ut om det er noen eier eller hvem som er eier. Direktoratet kan
overlate kulturminnet helt eller delvis til finneren.
§ 44 (tiltakshaverens
særlige plikter for å beskytte kulturminner)
Når en virksomhet planlegges, skal tiltakshaveren på egen
kostnad undersøke om virksomheten vil virke inn på faste
kulturminner på en måte som nevnt i § 42. Viser
det seg at tiltaket vil virke inn på kulturminner, kommer §§ 57-58
til anvendelse. Direktoratet avgjør snarest mulig om og
i tilfelle på hvilken måte tiltaket kan iverksettes.
Viser det seg først mens arbeidet er i gang at
det kan virke inn på fast, fredet kulturminne i strid med § 42,
skal Sysselmannen varsles i henhold til § 62 annet ledd
og arbeidet stanses. Direktoratet avgjør snarest mulig
om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det.
Funn som kommer frem ved undersøkelser og utgraving
eller under virksomheten, skal dokumenteres og konserveres på tiltakshaverens
regning, om ikke annet blir bestemt etter § 98. Funn skal
avleveres innen ett år, om ikke Sysselmannen forlenger
fristen.
§ 45 (undersøkelser,
skjøtsel og vedlikehold)
Direktoratet har rett til å søke etter,
grave frem, granske og dokumentere fredete kulturminner. Etter slike
tiltak skal et fast kulturminne bringes tilbake til den stand det
var før tiltaket, om ikke direktoratet fastsetter annet.
Sysselmannen kan ta opp løse kulturminner og treffe nødvendige
tiltak for å ta vare på dem.
Sysselmannen kan sette i stand, gjerde inn og iverksette
tiltak for å vedlikeholde og anskueliggjøre faste
fredete kulturminner, herunder rydde området omkring, blant
annet for å unngå skade på mennesker og
dyr. Slike tiltak kan også treffes i sikringssonen. Tiltak
ut over vedlikehold, slik som restaurering, gjenoppbygging og flytting,
krever godkjennelse av direktoratet.
Før det treffes tiltak om et fast kulturminne,
skal eieren eller rettighetshaveren varsles og få anledning til å uttale
seg etter reglene i forvaltningsloven § 16. Gjelder tiltaket
et fast kulturminne som er i bruk, kan det bare settes i verk med
samtykke fra eieren eller brukeren, om ikke tiltaket er nødvendig
for å hindre forfall.
Er det fare for forfall, kan direktoratet pålegge
eieren eller brukeren å gjennomføre tiltak for å motvirke
dette.
§ 46 (utførsel
og tilbakeføring av kulturminner)
Ingen må utføre fra Svalbard fredete
kulturminner som er funnet eller har sin opprinnelse på Svalbard.
Forbudet i første ledd gjelder ikke når
det i eller i medhold av forskrift er bestemt at funnmaterialet
permanent eller midlertidig skal oppbevares utenfor Svalbard.
I særlige tilfeller kan direktoratet gi tillatelse
til utførsel.
Bestemmelsene i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner,
for så vidt gjelder tilbakeføring av ulovlig utførte
kulturgjenstander §§ 23 a - 23 f, får
anvendelse for Svalbard så langt de passer.
§ 47 (kapitlets virkeområde og
formål)
Reglene i dette kapittel gjelder for de områdene som
Kongen fastsetter i forskrift (planområdene).
Planlegging etter dette kapittel skal legge til rette for
samordning av de ulike interessene som knytter seg til arealdisponering
og utforming av bebyggelsen i planområdene. Det skal gi
grunnlag for beslutninger om bruk og vern av ressurser og om utbygging,
og bidra til å fremme estetiske hensyn.
§ 48 (ansvaret for utarbeiding av arealplan)
Grunneieren eller den departementet bemyndiger er planansvarlig
i det enkelte planområde, og skal sørge for å gjennomføre
en løpende planlegging for bruk og vern av arealene i planområdet.
§ 49 (arealplanens innhold)
Hvert planområde skal ha en arealplan med utfyllende
bestemmelser som viser eksisterende og fremtidig arealbruk for hele
planområdet. Detaljeringsgrad kan variere etter konkrete
behov for å styre arealbruken. Planen skal være
tilstrekkelig detaljert til å sikre formålet med
reglene i dette kapittel.
Arealplanen, eller deler av den, tas opp til revisjon ettersom
forholdene gjør det påkrevd. Den planansvarlige
bør minst hvert fjerde år vurdere om revisjon bør
foretas.
Planen skal i nødvendig utstrekning kartfeste:
1. Byggeområder, om nødvendig med
nærmere angivelse av hva slags bebyggelse
2. Hytteområder
3. Kulturminne-, natur- og friluftsområder, hver
for seg eller i kombinasjon
4. Områder for råstoffutvinning
5. Forskningsområder
6. Veier, flyplasser, havner, taubaner, høyspentledninger
og andre viktige ledd i kommunikasjonssystemet
7. Spesialområder, herunder fareområder
8. Områder for særskilt bruk eller vern
av sjø og vassdrag, herunder ferdsel-, fiske-, natur- og
friluftsområder, hver for seg eller i kombinasjon
9. Områder som er vernet i medhold av lovens kapittel
III.
Det kan fastsettes flere formål innenfor samme område.
Planen skal inneholde en planbeskrivelse som redegjør
for hvordan hensynet til miljø (herunder naturmiljø,
kulturminner og estetikk) og lokalsamfunn (herunder sikkerhet og
barns behov) blir ivaretatt. Dersom planen kan få virkninger
for miljøet utenfor planområdet, skal redegjørelsen
også omfatte dette.
Til planen kan det gis
a) utfyllende bestemmelser, som setter rettslig
bindende vilkår for bruk og ferdsel og for utforming av
arealer og bebyggelse for å sikre formålet med planen;
b) utfyllende retningslinjer, som angir føringer
for praktiseringen av planen, og som det skal tas hensyn til ved
vedtak etter dette kapittel og §§ 57-58.
§ 50 (utarbeiding av arealplanen)
Den planansvarlige skal sørge for å tilpasse
planarbeidet til forholdene i det enkelte planområde. I hvert
planområde kan det være et fast rådgivende
utvalg for plansaker som gir uttalelser til foreslåtte
planer.
Grunneier og organer med oppgaver som gjelder ressursutnytting,
vernetiltak, utbygging eller sosial og kulturell utvikling innen
planområdet, har rett til å delta i planarbeidet.
Slike organer skal etter anmodning fra den planansvarlige delta
i det rådgivende utvalg for plansaker.
Ved oppstart av planarbeidet skal planansvarlig kunngjøre
at planarbeidet blir satt i gang og for øvrig gjøre
planarbeidet offentlig kjent på en hensiktsmessig måte.
Ved utarbeidelse eller revisjon av hele arealplanen skal planansvarlig
utarbeide et planprogram som klargjør hvilke forhold det
skal redegjøres for i planen. Berørte organer
og organisasjoner mv. som har særlige interesser i planarbeidet
skal gis anledning til å uttale seg til planprogrammet.
Endelig planprogram skal kunngjøres av planansvarlig, slik
at rammene og forutsetningene kan bli gjenstand for offentlig debatt.
Utkast til plan skal legges ut til offentlig ettersyn og
sendes til uttalelse hos berørte organer og organisasjoner
mv. som har særlige interesser i planarbeidet. Det kan
settes en frist for uttalelse som må være minst 30
dager. Statlige myndigheter kan reise innsigelse mot planutkastet
når det gjelder forhold innenfor deres ansvarsområde.
Departementet kan fastsette hvilke organer som kan reise innsigelse.
§ 51 (private forslag)
Grunneiere, rettighetshavere eller andre interesserte kan
fremme planforslag for den planansvarlige. Den planansvarlige skal
snarest mulig behandle forslaget. Dersom den planansvarlige ikke
finner grunn til å gå videre med forslaget, skal
forslagsstilleren underrettes skriftlig. Forslagsstilleren kan kreve å få planspørsmålet
lagt frem for det faste utvalg for plansaker der slikt utvalg finnes.
§ 52 (vedtakelse av planen)
Den planansvarlige legger etter høringen i samsvar
med § 50 et ferdigbehandlet forslag til plan frem for Sysselmannen
eller den departementet bestemmer.
Sysselmannen eller den departementet bestemmer, kan treffe
vedtak om å godkjenne planen når det ikke foreligger
innsigelser, eller det er tatt hensyn til innsigelsene. Vedtak om
godkjenning skal treffes senest en måned etter at et fullstendig
plandokument er mottatt, om ikke særlige forhold foreligger.
I så fall skal den planansvarlige underrettes skriftlig
innen utløpet av fristen med opplysning om når
vedtak vil være truffet. Godkjent plan sendes departementet
til orientering.
Foreligger det innsigelser som det ikke er tatt hensyn
til i planen, kan Sysselmannen megle i saken. Dersom megling ikke
fører til en løsning, sendes saken til departementet.
Departementet kan gjøre de endringer i planen som finnes
påkrevd.
Vedtak etter denne paragraf skal begrunnes etter forvaltningsloven §§ 24-25.
Det kan påklages etter reglene i forvaltningsloven
kapittel VI. Dersom departementet treffer vedtak i medhold av tredje
ledd kan vedtaket likevel ikke påklages.
Den planansvarlige skal sørge for å kunngjøre godkjent
plan på hensiktsmessig måte i lokalsamfunnet.
§ 53 (arealplanens virkninger)
Ny virksomhet, herunder konstruksjoner, bygg, anlegg, riving,
graving, fylling, masseuttak og annen ressursutnytting, samt fradeling
av eiendom til slike formål, skal være i samsvar
med arealbruk og bestemmelser fastlagt i godkjent plan.
Fredning i medhold av kapittel III-V går foran planen.
Ved tillatelse etter § 58 kan det gjøres
unntak fra utfyllende bestemmelser til planen.
§ 54 (midlertidig forbud mot virksomhet
og
fradeling)
Finner Sysselmannen eller den departementet bestemmer,
at det innenfor et delområde må utarbeides en
endret eller mer detaljert plan, kan vedkommende bestemme at virksomhet
og fradeling som nevnt i § 53 ikke kan settes i gang før
planen er godkjent. Forbudet kan ikke vare lenger enn ett år.
Departementet kan i særlige tilfelle forlenge fristen.
§ 55 (statlig arealplan)
Når gjennomføring av viktige utbyggings-,
anleggs- eller vernetiltak gjør det nødvendig,
eller når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan
departementet selv utarbeide og vedta en arealplan etter reglene
i dette kapittel.
i. Generelle regler
§ 56 (lokalisering av bosetting og næringsvirksomhet)
Bosetting og næringsvirksomhet skal som hovedregel
lokaliseres til planområdene, jf. § 47, og slik
at miljøulempene blir minst mulig.
§ 57 (krav om tillatelse utenfor planområder
og i planområder uten godkjent plan)
Det trengs tillatelse fra miljøvernmyndigheten
for Svalbard til følgende tiltak utenfor planområder
og i planområder uten godkjent plan:
a) terrenginngrep;
b) virksomhet som kan volde forurensning;
c) hoteller, pensjonater og andre overnattingssteder for
allmennheten;
d) virksomhet som kan virke inn på et fredet kulturminne
i strid med § 42;
e) annen virksomhet som kan belaste miljøet på Svalbard
når departementet har gitt forskrift om det;
f) endring i eksisterende anlegg eller bruken av det dersom
den forandrer anleggets karakter eller virkninger for naturmiljøet.
Tillatelse etter denne paragraf må foreligge før virksomheten
påbegynnes. Søknaden skal redegjøre for
hvilken betydning virksomheten kan få for miljøet.
Departementet kan gi forskrift om at søknader skal sendes
på høring eller legges ut til offentlig ettersyn.
Den som legger frem nærmere opplysninger om en
planlagt virksomhet, kan kreve at Sysselmannen avgjør om
virksomheten vil kreve tillatelse etter denne paragraf. Sysselmannen
tar stilling til hvilke opplysninger som må legges frem
for å kunne treffe en slik avgjørelse.
§ 58 (virksomhet i
planområder med godkjent plan)
Før det settes i gang virksomhet eller fradeling
i planområder med godkjent plan, skal tiltakshaveren gi melding
til den planansvarlige og Sysselmannen eller den departementet bestemmer.
Meldingen skal gi tilstrekkelige opplysninger til å vise
om virksomheten eller fradelingen er i samsvar med planen.
Igangsetting kan skje tre uker etter at meldingen er mottatt,
hvis ikke
a) virksomheten er i strid med planen,
b) Sysselmannen har fastsatt midlertidig forbud etter § 54,
eller
c) det kreves tillatelse etter tredje ledd.
Før igangsetting kreves det likevel tillatelse
av Sysselmannen, selv om virksomheten er i samsvar med godkjent
arealplan, hvis
a) planen ikke har utfyllende bestemmelser om
størrelse eller utførelse som virksomheten holder
seg innenfor,
b) virksomheten kan virke skjemmende eller volde forurensning
ut over planens utfyllende bestemmelser om forurensning fra bolig,
fritidshus eller forretning,
c) virksomheten kan få virkning for kulturminner
eller naturmiljøet utenom planområdet, eller
d) virksomheten kan ha betydelig og langvarig virkning for
miljøet.
Er virksomheten i strid med planen, kan den ikke igangsettes
uten at planen blir endret. Sysselmannen kan likevel gi tillatelse
til virksomhet som er i strid med utfyllende bestemmelser til planen.
§ 59 (særskilt
konsekvensutredning)
Tiltakshaveren skal få utarbeidet konsekvensutredning
for virksomhet som trenger tillatelse etter loven her og som
a) kan få mer enn ubetydelig virkning
for naturmiljøet utenfor planområdene, eller
b) kan få betydelig og langvarig virkning for miljøet i
et planområde.
Konsekvensutredningen skal belyse tiltakets virkninger
på miljøet som grunnlag for vurdering og avgjørelse
av søknaden. Sysselmannen kan bestemme at konsekvensutredningen
også skal omfatte virkningene for lokal bosetting og for
annen lovlig virksomhet. Konsekvensutredningen skal utarbeides på grunnlag av
et utredningsprogram godkjent av sysselmannen.
Den som planlegger tiltak som nevnt i første ledd, skal
sende Sysselmannen forhåndsmelding med forslag til utredningsprogram
tidligst mulig. Er det sendt inn søknad etter §§ 57
- 58 uten forhåndsmelding, kan Sysselmannen avvise søknaden.
Departementet kan gi forskrift om konsekvensutredning,
herunder om hvilke virksomheter som må konsekvensutredes.
Sysselmannen avgjør om en virksomhet går inn under
første ledd og kan treffe vedtak om at det for en bestemt
virksomhet er unødvendig å utarbeide konsekvensutredning.
§ 60 (bruk av særskilt
konsekvensutredning)
Tiltakshaverens søknad skal utarbeides sammen med
konsekvensutredningen og vise hvordan konsekvensutredningen er lagt
til grunn. Sysselmannen sender søknad og konsekvensutredning
på høring.
Dersom det i utredningen eller på annen måte
avdekkes nye forhold som kan ha vesentlig betydning for virksomhetens
virkninger for miljøet, kan Sysselmannen kreve tilleggsutredninger.
Det kan ikke gis tillatelse før Sysselmannen har godkjent
at plikten til å utarbeide konsekvensutredning er oppfylt.
Hvis virksomheten ikke er påbegynt innen fem år
etter at tillatelsen ble gitt, må det utarbeides ny konsekvensutredning
etter § 59 om ikke Sysselmannen fritar for dette.
§ 61 (avgjørelse
av søknaden)
I begrunnelsen for vedtaket skal det angis hvordan en særskilt
konsekvensutredning etter § 59 med innkomne uttalelser
er vurdert, og hvilken betydning de har hatt for avgjørelsen.
I en tillatelse bør det settes vilkår
som er tjenlige til å oppfylle formålet med reglene
i denne lov. Det kan herunder gis vilkår om sikkerhetsstillelse
for kostnader til opprydding, jf. § 64. Er det utarbeidet
en konsekvensutredning etter § 59, skal det normalt settes vilkår
etter § 62.
Det gis underretning etter reglene i forvaltningsloven § 27
til alle som har uttalt seg til søknaden eller konsekvensutredningen.
§ 62 (overvåking
og tiltak mot uforutsette virkninger)
Tiltakshaveren skal i samsvar med vilkår i tillatelsen
gjennomføre en regelmessig og effektiv overvåking
av miljøet for å
a) vurdere virkninger av pågående
virksomhet, herunder verifisering av forutsette virkninger, og
b) legge forholdene til rette for at uforutsette virkninger
kan bli oppdaget på et tidlig tidspunkt.
Dersom det under virksomheten avdekkes uforutsette virkninger,
skal Sysselmannen varsles uten opphold.
§ 63 (endring, omgjøring og bortfall
av tillatelse)
Sysselmannen kan endre eller trekke tilbake en tillatelse
etter denne lov eller vilkårene for den, dersom
a) det er nødvendig for å hindre
uforutsette skadevirkninger for miljøet;
b) de skadevirkninger som virksomheten har for miljøet,
kan minskes uten uforholdsmessig kostnad for tiltakshaveren;
c) det er nødvendig for å oppfylle internasjonale
forpliktelser som Norge har påtatt seg med hensyn til Svalbard;
d) ny teknologi gjør det mulig å redusere
miljøulempene vesentlig;
e) tiltakshaveren overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne lov, og overtredelsen er betydelig, gjentar seg eller vedvarer;
f) tjenestemenn med tilsynsmyndighet blir nektet adgang
til virksomhetsområdet;
g) det ikke blir stilt sikkerhet for opprydding når
det er krevd etter §§ 61 eller 64.
Omgjøring kan i alle tilfelle skje når
det er gått ti år siden vedtaket. Sysselmannen
kan lempe på begrensninger og vilkår i en tillatelse
dersom erfaring viser at det kan skje uten skadevirkninger av noen
betydning for miljøet.
En tillatelse som ikke er benyttet, bortfaller fem år etter
at den ble gitt.
§ 64 (opprydding)
Hvis en virksomhet blir nedlagt eller stanser, skal tiltakshaveren
gjøre det som er nødvendig for å motvirke
skade på miljøet. Kan virksomheten medføre skade
på miljøet etter nedleggingen eller driftsstansen,
skal det i rimelig tid på forhånd gis melding
til Sysselmannen.
Når en virksomhet eller deler av den opphører, skal
tiltakshaveren på egen kostnad fjerne fra området alle
installasjoner på overflaten, alt avfall og andre etterlatenskaper
som ikke er fredete kulturminner etter kapittel V. Området
skal så vidt mulig føres tilbake til sitt opprinnelige
utseende. Sysselmannen kan gi pålegg om hvilke tiltak som
skal utføres, herunder om behandling av forurenset grunn.
Sysselmannen kan kreve at det stilles sikkerhet for kostnadene ved
opprydding.
Når et lokalsamfunn i et planområde skal
avvikles eller fraflyttes i det vesentlige, skal den planansvarlige
gi Sysselmannen melding så tidlig som mulig. Det skal utarbeides
en plan for opprydding og eventuelt bevaring etter nærmere
bestemmelse av sysselmannen.
Den som vil starte opp virksomhet med tillatelse etter §§ 57
eller 58 etter at den har vært stanset i mer enn to år,
må gi melding om dette til sysselmannen. Sysselmannen avgjør
om det må søkes om ny tillatelse før
virksomheten igangsettes.
Etterlatte kjøretøy, skip, fly, annet
fartøy og lignende skal fjernes av eieren.
Sysselmannen kan frita for plikten til opprydding etter
denne paragraf.
ii. Forurensning og avfall
§ 65 (alminnelige regler om forurensning)
Ingen må ha, gjøre eller sette i verk
noe som kan medføre fare for forurensning uten at dette
er lovlig etter loven her.
Når det kan oppstå fare for forurensning
i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven, skal den ansvarlige
for virksomheten som faren skriver seg fra, sørge for tiltak
for å hindre at den inntrer. Miljøvernmyndigheten
kan gi pålegg om slike tiltak. Er det inntrådt
forurensning, skal den ansvarlige treffe tiltak etter reglene i § 93.
§ 66 (miljøgifter)
Ingen må slippe ut miljøgifter i miljøet.
Spor av miljøgifter i vanlige utslipp fra husholdning,
tjenesteyting eller annen aktivitet som medfører utslipp
av tilsvarende omfang omfattes ikke av forbudet.
Departementet kan på nærmere betingelser
gjøre unntak fra første ledd for eksisterende
næringsvirksomhet. Dersom forbudet medfører utilsiktede
konsekvenser for ny næringsvirksomhet, som er funnet miljømessig
forsvarlig på Svalbard, kan departementet også om
nødvendig gjøre unntak for slik virksomhet.
Departementet kan bestemme at visse produkter som inneholder
miljøgifter ikke må innføres eller brukes
på Svalbard.
§ 67 (utslipp fra skip)
Ingen må slippe ut avfall i sjøen fra
skip eller annet fartøy. Utslipp av rent matavfall fra
småbåter eller av sanitært avløpsvann
i åpen sjø, er likevel tillatt.
§ 68 (dumping og forbrenning av avfall eller
annet materiale)
Dumping og forbrenning av avfall eller annet materiale
fra skip eller annet fartøy er forbudt. Departementet kan
gi forskrift om unntak fra forbudet mot dumping.
§ 69 (tilknytningsplikt til avløpsanlegg
og
driftsansvar)
Sysselmannen eller den departementet bemyndiger, kan gi
pålegg om at bygninger i et planområde skal knyttes
til avløpsanlegg. Departementet kan fastsette hvem som
skal ha plikt til å drive avløpsanlegg med tilknyttede
ledninger.
§ 70 (akutt forurensning - beredskap og
varsling)
Den som driver virksomhet som kan medføre akutt
forurensning, skal ha nødvendig beredskap for å hindre,
oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av slik forurensning.
Departementet kan pålegge den ansvarlige for virksomheten å legge
frem beredskapsplan for godkjenning. Det kan fastsettes nærmere
vilkår for godkjenning av beredskapsplanen.
Departementet kan gi forskrift om beredskapspliktens omfang
og om avgift for offentlig beredskap.
Inntrer det akutt forurensning eller fare for akutt forurensning,
skal den ansvarlige straks varsle sysselmannen. Også andre
har plikt til å varsle, om det ikke åpenbart er
unødvendig.
Med akutt forurensning forstås forurensning av betydning
som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter loven her.
§ 71 (avfall)
Ingen må etterlate avfall utenfor planområdene. Sysselmannen
kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forbudet.
I planområdene må avfall bare tømmes
eller etterlates på sted som er særskilt innrettet
for det. Oppbevaring av avfall må skje slik at det ikke
kan bli spredd.
Ingen må innføre avfall til Svalbard.
Departementet kan gi forskrift om
a) tiltak for å redusere avfallsmengden,
b) innlevering, innsamling, mottak, transport, sortering
og behandling av avfall,
c) at visse slag avfall skal gjenvinnes eller fraktes bort
med sikte på gjenvinning,
d) at avfall skal fraktes bort for behandling andre steder.
Kostnadene ved tiltak etter tredje ledd skal bæres av
den som eier eller har gitt opphav til avfallet.
Sysselmannen kan gi pålegg om å utarbeide
en plan for håndtering og reduksjon av avfall i de planområder
som departementet fastsetter. Departementet kan fastsette hvem som
skal være ansvarlig for felles innsamling og disponering
av avfall i planområdet.
§ 72 (avløps- og avfallsgebyr mv.)
Departementet eller den departementet bemyndiger kan gi
forskrift om gebyrer og årlige avgifter for tilknytning
til avløpsanlegg og for innsamling og disponering av avfall.
Gebyrene settes slik at de fullt ut dekker kostnadene, men samlet
ikke overstiger kostnadene ved investering og drift av henholdsvis
avløpsanlegg med tilknyttede ledninger, og avfallsdisponeringen.
Departementet kan gi forskrift om avfallsavgift på varer
som omsettes på Svalbard, og om hel eller delvis tilbakebetaling
av avgiften ved retur av emballasje.
§ 73 (alminnelige regler om ferdsel i naturen)
Allmennhetens rett til ferdsel gjelder også på Svalbard,
med de begrensninger som følger av loven her.
All ferdsel på Svalbard skal foregå på en
måte som ikke skader, forsøpler eller på annen
måte forringer naturmiljøet eller kulturminner
eller fører til unødig forstyrrelse av mennesker
eller dyreliv.
§ 74 (forbud mot særlig belastende
ferdselsformer)
Sysselmannen kan forby ferdselsformer eller fremkomstmidler
som volder særlig belastning på naturmiljøet.
For motorisert ferdsel gjelder §§ 79 flg.
§ 75 (ferdselsrestriksjoner i særlige
områder)
Sysselmannen kan utenom verneområdene forby eller
regulere ferdsel i avgrensete områder i hele eller deler
av året når dette anses nødvendig for å beskytte naturmiljø,
kulturminner, drikkevannsforsyning eller vitenskapelige undersøkelser.
§ 76 (leiropphold)
Sysselmannen kan gi forskrift for leiropphold. I forskriften
kan det fastsettes at det kreves tillatelse fra Sysselmannen til
leir over en viss varighet eller størrelse.
§ 77 (utrykning og oppsyn)
Utrykning for brann-, politi- eller redningstjeneste og
oppsyn etter denne lov kan om nødvendig skje uten hinder
av reglene i loven her.
§ 78 (gebyr for tilreisende)
Kongen kan gi forskrift om at den som besøker Svalbard,
skal betale et gebyr. Gebyr kan ikke pålegges fastboende.
Gebyret går inn i Svalbards miljøvernfond.
Motorferdsel
§ 79 (alminnelige regler om motorferdsel)
Motorferdsel skal reguleres ut fra et samfunnsmessig helhetssyn
med sikte på å verne om Svalbards naturmiljø.
Motorferdsel utenom opparbeidet vei eller plass er forbudt
om ikke annet er fastsatt i loven her eller i medhold av loven.
§ 80 (motorferdsel i terrenget på barmark)
Motorferdsel i terrenget på bar eller tint mark
kan bare finne sted
§ 81 (motorferdsel i terrenget på snødekt
og frossen mark)
Motorferdsel i terrenget på snødekt og
frossen mark samt på islagte vassdrag og sjøområder
kan tillates
a) i områder og traseer fastsatt av departementet
i forskrift;
b) for bestemte formål fastsatt av Sysselmannen
i forskrift;
c) når særlige grunner foreligger og Sysselmannen etter
søknad har gitt tillatelse.
Det skal fastsettes forskrift etter første ledd
bokstav a der fastboende sikres en mer omfattende adgang til motorferdsel
enn tilreisende. Begrensninger i fastboendes motorferdsel må være
begrunnet i miljøvernbehov knyttet til Svalbard, eller
i behovet for å skille motorisert og ikke-motorisert ferdsel.
§ 82 (motorferdsel
i vassdrag og sjø)
Motorferdsel i vassdrag er bare lovlig med tillatelse fra
sysselmannen.
Motorferdsel til sjøs kan skje i samsvar med § 73 når
ikke annet er fastsatt i eller i medhold av loven her.
Motorferdsel med vannscooter er ikke tillatt. Departementet
kan gi forskrift om forbud mot bruk av bestemte typer farkoster.
Sysselmannen kan gi forskrifter om motorferdsel til sjøs,
blant annet for å fastsette seilingsleder eller områder
hvor det ikke kan seiles, hastighetsbegrensninger og bestemmelser
om oppankring og ilandstigning. Forskriften kan skille mellom ferdsel
til forskjellige formål.
§ 83 (bruk av luftfartøyer)
Motorferdsel i luften kan skje i samsvar med § 73 når
ikke annet er fastsatt i eller i medhold av loven her.
Luftfartøy må ikke lande på skip
eller på land eller vann utenom landingsplass som har konsesjon
eller er godkjent etter luftfartsloven. Sysselmannen kan etter søknad
gjøre unntak fra første punktum.
Ingen må fly nærmere enn en nautisk mil
fra større, kjente konsentrasjoner av pattedyr og fugl.
Sysselmannen kan gi forskrift om minstehøyder for
luftfartøy og om forbud mot bruk av luftfartøy
til turistformål.
§ 84 (enkelttillatelser
til motorferdsel)
Når Sysselmannen avgjør søknader
om tillatelse til motorferdsel, skal det legges vekt på formålet
med søknaden, hvilken risiko for miljøulemper
som den omsøkte ferdsel kan ha, og målet om en
begrenset motorferdsel på Svalbard. Blir tillatelse gitt,
skal det gis begrunnelse som viser hvordan disse forhold er vurdert.
Tillatelsen skal begrenses i tid og sted og kan begrenses
til å gjelde bestemte tilfeller. Det kan settes vilkår
for tillatelsen. Tillatelsen kan endres eller inndras dersom hensynet
til miljøet tilsier det.
iv. Hytter
§ 85 (rett til å eie
eller leie hytter)
Fritidshytter kan bare eies eller leies av
a) den som er eller har vært fastboende
på Svalbard,
b) sammenslutninger som har sitt hovedsete på Svalbard,
og som har ansatte eller medlemmer som i hovedsak er fastboende.
Ingen kan eie eller leie mer enn to fritidshytter.
Sysselmannen kan i særlige tilfelle gjøre
unntak fra reglene i denne paragraf.
§ 86 (vedlikehold av hytter)
Fritidshytter og deres nærområder skal
holdes ved like, slik at de ikke skjemmer landskapet eller volder fare
for mennesker eller dyr.
§ 87 (miljøvernmyndighetenes
tilsyn)
Miljøvernmyndighetene fører tilsyn med
miljøtilstanden og med at bestemmelsene gitt i og i medhold av
denne lov blir overholdt. Det skal legges vekt på å føre
et så effektivt tilsyn som forholdene tilsier og med minst
mulig belastning for miljøet. Sysselmannen skal gjennom
råd, veiledning og opplysning arbeide for å fremme
formålet med loven her.
§ 88 (internkontroll mv.)
For å sikre at krav fastsatt i eller i medhold
av loven her blir overholdt, eller for å fremme en høyere miljøstandard
ellers, kan departementet gi forskrift om
a) internkontroll og internkontrollsystemer,
b) deltakelse i internasjonale ordninger for sertifisering,
miljøstyring og miljørevisjon.
§ 89 (opplysningsplikt)
Den som har eller foretar seg noe som kan påvirke miljøet
på Svalbard, plikter etter pålegg fra Sysselmannen
og uten hinder av taushetsplikt å gi de opplysninger som
Sysselmannen trenger for å utføre sine gjøremål
etter denne lov. Når særlige grunner tilsier det,
kan Sysselmannen kreve at opplysninger gis av enhver som utfører
arbeid for den som har opplysningsplikt etter første punktum.
§ 90 (granskning)
Når det er nødvendig for å utføre
gjøremål etter loven, skal Sysselmannen ha uhindret
adgang til eiendom der det foregår virksomhet som kan påvirke
miljøet, eller der miljøet kan antas å være
påvirket. Sysselmannen kan også kreve å få lagt
frem og granske dokumenter og elektronisk lagret materiale eller
annet materiale som kan ha betydning for gjøremål
etter loven.
Ved inspeksjon av virksomhet skal Sysselmannen først
ta kontakt med representanter for virksomhetens ledelse, om ikke
formålet med inspeksjonen dermed blir forhindret eller
vesentlig vanskeliggjort.
§ 91 (pålegg om undersøkelse)
Sysselmannen kan ved enkeltvedtak pålegge en tiltakshaver
som påvirker eller som det er grunn til å tro
kan påvirke miljøet, å sørge
for eller bekoste undersøkelser eller andre tiltak for å
a) fastslå om og i hvilken grad virksomheten
har påvirket eller kan påvirke miljøet,
b) klarlegge årsaken til eller virkningene av inntrådte miljøendringer
som virksomheten har forårsaket,
c) klarlegge hvordan gjenoppretting av miljøet
kan skje.
§ 92 (gebyr for kontroll)
Departementet kan gi forskrift om gebyr for kontrolltiltak
som miljøvernmyndighetene utfører i medhold av
dette kapittel. Gebyrene settes slik at de samlet ikke antas å overstige
kostnadene ved kontrollordningen. Gebyret er tvangsgrunnlag for
utlegg.
§ 93 (gjenoppretting)
Den som har påvirket miljøet på Svalbard
ved å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her,
skal foreta nødvendige utbedringstiltak for å motvirke
ytterligere påvirkning av miljøet, og - om mulig -
gjenopprette den tidligere miljøtilstand ved oppsamling,
rydding, fjerning, utsetting, planering eller andre egnete tiltak.
Tiltak som i seg selv kan volde miljøpåvirkning
av noen betydning, skal bare iverksettes etter samtykke eller pålegg
fra sysselmannen.
Plikten til utbedring og gjenoppretting gjelder ikke i
den utstrekning det i lys av kostnadene og virkningene av tiltakene,
miljøvirkningen av overtredelsen og overtrederens skyld
og økonomiske stilling ville være særlig
urimelig.
Innenfor rammen av denne paragraf kan Sysselmannen gi pålegg
om hvilke utbedrings- og gjenopprettingstiltak som skal gjennomføres,
herunder om avliving av levende organismer som overtredelsen gjelder,
eller om tilbakeføring av levende organismer eller kulturminner
til opprinnelsesstedet.
§ 94 (eiendomsrett til flora og fauna håndtert
i strid med loven mv.)
Flora og fauna som er innsamlet, fanget eller avlivet i
strid med loven her, eller avlivet med hjemmel i §§ 33
første ledd og 34, tilhører Svalbards miljøvernfond.
Det samme gjelder fallvilt, deler av fallvilt og dyr som er avlivet
av dyrevernhensyn. Fondets eiendomsrett kan gjøres gjeldende
ved forelegg eller dom etter straffeprosesslovens regler for inndragning.
Fondet avgjør hvordan slik flora og fauna skal
disponeres. Sysselmannen kan kreve erstatning til fondet for verdien
dersom fondet ikke får tilgang til flora og fauna etter
dette ledd.
§ 95 (erstatning)
Den som volder miljøskade ved å overtre
bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, plikter å betale
erstatning uten hensyn til skyld for økonomisk tap som
følge av miljøskaden. Den som indirekte har medvirket
til miljøskade (ved å levere varer eller tjenester,
foreta kontroll eller tilsyn eller på annen måte), er
likevel bare ansvarlig så langt det er utvist forsett eller
uaktsomhet.
Ansvaret etter første ledd omfatter også
a) økonomisk tap fordi miljøskaden
hindrer eller vanskeliggjør utøving av allemannsrett
i næring,
b) kostnader til eller tap ved rimelige tiltak for å hindre
eller avbøte miljøskade eller gjenopprette miljøtilstanden,
c) kostnader som noen har hatt ved å rydde opp
avfall som ble etterlatt i strid med § 71.
Sysselmannen kan pålegge den som ved å overtre bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne lov har voldt ikke ubetydelig miljøskade, å betale
miljøerstatning til Svalbards miljøvernfond. Miljøerstatningens størrelse
fastsettes ut fra de påvirkede miljøverdiers betydning,
miljøskadens omfang og varighet, overtrederens skyld, øvrige
sanksjoner pålagt overtrederen og omstendighetene for øvrig.
Sysselmannens vedtak om miljøerstatning etter tredje
ledd er tvangsgrunnlag for utlegg. Erstatningskravet kan også tas
opp i straffesak. Blir erstatningskravet bragt inn for retten i
straffesak, i sivilt søksmål eller ved klage over
utleggsforretning, kan retten prøve erstatningskravet fullt
ut. Vedtaket kan ikke påklages etter forvaltningslovens
regler. Underretning om vedtaket skal gi opplysning om reglene i
leddet her.
Paragrafen her gjelder så langt ikke annet følger av
internasjonale avtaler som Norge er tilsluttet med virkning for
Svalbard.
§ 96 (tvangsmulkt)
For å sikre at bestemmelsene i denne lov eller
vedtak i medhold av loven blir gjennomført, kan Sysselmannen
fastsette tvangsmulkt til Svalbards miljøvernfond.
Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse av
en bestemmelse er oppdaget. Tvangsmulkten begynner da å løpe
dersom den ansvarlige oversitter den frist for retting som Sysselmannen
har fastsatt. Tvangsmulkt kan fastsettes på forhånd
dersom særlige grunner tilsier det, og løper da
fra en eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten
løper så lenge det ulovlige forhold varer, eller
at den forfaller for hver overtredelse. Tvangsmulkt løper
likevel ikke dersom etterlevelse er umulig på grunn av
forhold som ikke skyldes den ansvarlige.
Er overtredelsen skjedd på vegne av et selskap
eller annen sammenslutning, en stiftelse eller et offentlig organ,
skal tvangsmulkten vanligvis pålegges dette. Er tvangsmulkt
pålagt et selskap som inngår i et konsern, kan
påløpt tvangsmulkt også inndrives hos morselskap.
Departementet kan frafalle påløpt tvangsmulkt.
§ 97 (direkte gjennomføring)
Blir plikter som følger av loven eller vedtak
i medhold av loven ikke etterlevd, kan Sysselmannen selv sørge
for nødvendige tiltak for å få plikten
overholdt. Før dette skjer, skal Sysselmannen gi den ansvarlige
varsel med kort frist for selv å gjennomføre tiltakene.
Varsel kan unnlates dersom tiltakene haster av hensyn til miljøet,
eller det er uvisst hvem som er ansvarlig.
Ved iverksetting av tiltak etter første ledd kan Sysselmannen
gjøre bruk av og om nødvendig volde skade på den
ansvarliges eiendom. Sysselmannen kan om nødvendig bestemme
at det mot vederlag kan gjøres bruk av eller voldes skade
også på andres eiendom. Staten innestår
for vederlaget.
Sysselmannens utgifter til tiltakene kan kreves dekket
av den ansvarlige. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 98 (Svalbards miljøvernfond)
Svalbards miljøvernfond består av midler
innkrevd i medhold av §§ 32 annet ledd, 78, 94,
95 tredje ledd og 96.
Fondets midler kan bare brukes til tiltak på Svalbard
som har til formål å beskytte miljøet.
Det kan brukes til
a) undersøkelser og tiltak for å kartlegge
og overvåke miljøtilstanden, årsaker
til miljøpåvirkning og miljøvirkninger
av virksomhet,
b) gjenoppretting av miljøtilstanden,
c) tilskudd til skjøtsel, vedlikehold og granskning
etter §§ 21 og 44 tredje ledd og 45 så langt
dette ikke kan ventes dekket av den ansvarlige,
d) informasjons-, opplærings- og tilretteleggingstiltak.
Departementet oppnevner styre for fondet og kan gi regler
om hvordan det skal disponeres. Avgjørelser om tildeling
fra fondet regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
§ 99 (straff)
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser
fastsatt i denne lov eller i medhold av loven, straffes med bøter
eller fengsel inntil 1 år. Er det inntrådt eller
voldt fare for betydelig miljøskade, eller det for øvrig
foreligger særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel
inntil 3 år anvendes.
Medvirkning straffes på samme måte.
§ 100 (utfyllende forskrifter)
Kongen kan gi utfyllende forskrifter til gjennomføring
av loven.
§ 101 (ikrafttreden)
Denne lov trer i kraft når Kongen bestemmer. Kongen
kan fastsette at forskjellige bestemmelser skal tre i kraft til
ulik tid.
§ 102 (overgangsbestemmelser)
Forskrifter gitt i medhold av lov 17. juli 1925 nr. 11
om Svalbard som vil ha hjemmel i loven her, står fortsatt
ved lag inntil Kongen bestemmer annet.
1. I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 skal § 152
b
annet ledd (2) lyde:
(2) påfører betydelig skade
på et område som er fredet ved vedtak
med hjemmel i naturvernloven kapittel III, viltloven § 7, svalbardmiljøloven
kapittel III, lov om Jan Mayen § 2 eller lov
om Bouvet-øya, Peter I"s øy og Dronning
Maud Land m.m. § 2, eller
2. I lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed
mv. skal § 1 fjerde ledd annet punktum lyde:
Med mindre annet følger av regler som
er anerkjent i folkeretten eller av overenskomst med fremmed stat,
kan Kongen også gi loven, helt eller delvis, anvendelse
på utenlandske skip og innretninger som nevnt, når
de befinner seg på norsk sjøterritorium eller norsk
del av kontinentalsokkelen, i Svalbards indre farvann og
territorialfarvann, eller i Norges økonomiske
sone.
3. I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard gjøres
følgende endringer:
§ 4 første ledd skal lyde:
Kongen kan utferdige alminnelige forskrifter om kirke-,
skole- og forsorgsvesenet, om den offentlige orden, om utvisning,
lege- og sunnhetsvesenet, om bygnings- og brannvesenet, om ildsfarlige
gjenstander, om skipsfart, luftfart og annen samferdsel, om turisme,
om industrielt rettsvern, om bergverksdrift, saltvannsfiske,
fangst av ikke stedegne sjøpattedyr og annen næringsdrift
og om oppgaver til den offisielle statistikk.
§ 26 annet ledd oppheves. Tillatelser gitt
med hjemmel i bestemmelsen bortfaller når loven trer i
kraft.
4. I lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen skal § 2 nytt
tredje ledd lyde:
Kongen kan gi forskrifter om miljøvern
på Jan Mayen.
5. I lov 22. mars 1957 nr. 4 om fangst av isbjørn
gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om fredning og fangst av isbjørn.
§ 1 skal lyde:
Denne lov gjelder for fangst og ilandbringelse av isbjørn
på norsk land- og sjøterritorium og for fangst av
isbjørn som drives av norske statsborgere, innvånere
av riket eller av norske selskaper og andre sammenslutninger eller
stiftelser utenfor norsk territorium, eller som
medvirker til slik fangst.
For Svalbard gjelder svalbardmiljøloven
i stedet for loven her.
§ 2 skal lyde:
Isbjørn er fredet mot all fangst som
nevnt i § 1.
Kongen kan ved forskrift eller for det enkelte
tilfelle gjøre unntak fra fredningen etter første
ledd hvis ikke dette strider mot en internasjonal konvensjon som
Norge er tilsluttet, og kan da også fastsette bestemmelser
om fangstmåten.
Levende isbjørn kan bare bringes i land
i Norge med tillatelse fra Kongen.
§ 3 skal lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser
fastsatt i eller i medhold av § 2 eller medvirker til det,
straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år,
om ikke straffeloven § 152 b annet ledd (1) får
anvendelse.
6. Forurensningsloven 13. mars 1981 nr. 6 § 3
tredje ledd skal lyde:
Loven gjelder ikke for Svalbard. For
Jan Mayen og bilandene gjelder loven i den utstrekning Kongen bestemmer. Forurensningsmyndigheten
kan for disse områder fastsette de endringer i loven som
de stedlige forhold tilsier.
7. I lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten (kystvaktloven)
skal § 11 annet ledd lyde:
Det samme gjelder bestemmelser gitt i og
i medhold av lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven).
Gunnar Skaug |
Anita Apelthun Sæle |
president |
sekretær |