År 2002 den 14. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 11. juli 1986 nr. 53 om eksamensrett for og statstilskudd
til private høyskoler gjøres følgende endringer:
Lovens navn endres til Lov om
private høyskoler (privathøyskoleloven)
Overskriften til Kap. 1 skal lyde:
Kap. 1. Formål og virkeområde
§ 1 nytt annet ledd skal lyde:
Loven skal også bidra til å sikre
studenter ved slike private høyskoler tilfredsstillende
vilkår.
§ 2 skal lyde:
§ 2. Virkeområde
Loven gjelder for de private høyskoler som har
institusjonsakkreditering, får statlig tilskudd,
eller gir eksamen godkjent etter denne lov.
Overskriften til kap. 2 skal lyde:
Kap. 2. Generelle vilkår for eksamensrett, institusjonsakkreditering eller
statstilskudd
§ 3 fjerde ledd skal lyde:
Styret fastsetter de reglementer og instrukser som skal
gjelde på høyskolen og ansetter personale i
faglige stillinger.
§ 4 tredje ledd skal lyde:
Et flertall av medlemmene skal være faglig
ansatte. De øvrige ansatte og studentene skal
ha minst ett medlem hver. Høyskoleeieren fastsetter fordelingen på gruppene.
§ 5 skal lyde:
§ 5. Faglig ansatte
Faglig ansatte ved høyskolen
må ha faglige kvalifikasjoner på samme nivå som
tilsatte i faglige stillinger ved statlige høyskoler
og universiteter.
§ 6 skal lyde:
§ 6. Studieplaner og eksamen
Høyskolen må drive sin virksomhet etter studieplaner godkjent av
organ som nevnt i lov om universiteter og høgskoler § 12.
Høyskolens styre fastsetter eksamensreglement
jf. § 3, herunder regler om klage på sensur. Reglementet skal
i alt vesentlig svare til ordningen for statlige universitets- og
høyskoleeksamener.
§ 7 andre ledd skal lyde:
Den studieforberedende utdannelse skal i omfang og nivå i
alt vesentlig svare til kravene ved statlige universiteter og høyskoler.
Når særlige hensyn taler for det, kan
departementet gjøre unntak fra denne bestemmelse.
§ 7 tredje ledd oppheves.
§ 8 oppheves.
Overskriften til kap. 3 skal lyde:
Kap. 3. Godkjennelse og akkreditering
§ 9 skal lyde:
§ 9. Godkjennelse av eksamener og grader
Organ som nevnt i lov om universiteter og høgskoler § 12
vurderer søknader om godkjennelse av eksamener og grader.
Departementet gir forskrift om saksbehandlingen.
Når kravene i kap. 2 er tilfredsstilt og det godtgjøres
faglig jevngodhet, skal en privat høyskoles
eksamen eller grad godkjennes som universitets- eller høyskoleeksamen
eller -grad fastsatt med hjemmel i lov om universiteter
og høgskoler. Godkjennelse kan gis også om deler
av utdanningen er fra en annen institusjon.
Andre eksamener og grader kan godkjennes
når de er faglig på nivå med dem som
er fastsatt med hjemmel i loven nevnt i andre ledd.
Organ som nevnt i første ledd gir godkjennelse
for eksamener, mens Kongen gir godkjennelse for grader etter denne
bestemmelse.
For høyskole som får godkjent eksamen etter
andre eller tredje ledd, kan Kongen bestemme at lov
om universiteter og høgskoler § 42b og
kap. 10a, helt eller delvis skal gjelde tilsvarende.
Kongen kan gi forskrift om oppnevnelse av sensorer.
§ 10 skal lyde:
§ 10. Titler
Eksamen eller grad godkjent etter § 9 andre ledd gir
rett til å bruke tilsvarende tittel.
For eksamen eller grad godkjent etter § 9 tredje ledd
kan Kongen gi rett til annen tittel.
Den som forsettlig eller uaktsomt bruker tittel uten
slik rett, alene eller som del av en tittel, straffes med
bøter.
Ny § 10a skal lyde:
§ 10a. Akkreditering av institusjoner
Private høyskoler kan søke organ
som nevnt i lov om universiteter og høgskoler § 12
om akkreditering av institusjonen.
Kongen kan gi høyskoler som blir akkreditert
etter første ledd, rett til å bruke betegnelsen
akkreditert høyskole, vitenskapelig høyskole eller
universitet.
Høyskoler som blir akkreditert etter
første ledd skal ha tilfredsstillende interne systemer
for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i
systemene for kvalitetssikring. Departementet kan fastsette forskrift.
Departementet fastsetter forskrift om saksbehandling
og klageadgang, vilkår for akkreditering etter første
ledd og fastsetting av standarder som skal legges til grunn for
akkrediteringen.
Ny § 10b skal lyde:
§ 10b. Faglige fullmakter for akkrediterte
institusjoner - fag, emner og emnegrupper. Rammeplan. Studieplan.
Private høyskoler som blir akkreditert
som universitet, vitenskapelig høyskole eller akkreditert
høyskole med hjemmel i § 10a, bestemmer selv hvilke
fag, emner og emnegrupper institusjonen kan tilby, og som skal inngå i
grunnlaget for lavere grad eller yrkesutdanning fastsatt med hjemmel
i § 9. Innenfor de fagområder der de kan tildele
doktorgrad, bestemmer de selv hvilke fag, emner og emnegrupper som
institusjonen kan tilby, og som skal inngå i grunnlaget
for øvrige grader eller yrkesutdanninger fastsatt med hjemmel
i § 9. For fagområder der de ikke kan tildele
doktorgrad, fastsetter departementet slike bestemmelser.
For private høyskoler som blir akkreditert
høyskole jf. § 10a, kan fullmaktene etter første
ledd avgrenses til lavere grads nivå innenfor de fagområder de
er akkreditert for å tilby. Organ som nevnt i § 10a første
ledd avgjør hvilke fullmakter den enkelte institusjon skal
få.
Private høyskoler som blir akkreditert
etter § 10a, kan få fullmakter etter §§ 48
og 49 i lov om universiteter og høgskoler. Departementet
kan fastsette forskrift.
Departementet kan fastsette at bestemte emner inntil
20 studiepoeng skal inngå i en grad.
Departementet kan fastsette forskrift om krav
til høyere grad og om omfang av selvstendig arbeid i høyere
grad.
Departementet kan fastsette nasjonale rammeplaner
for enkelte utdanninger.
Styret fastsetter studieplan for det faglige innholdet
i studiene, herunder bestemmelser om obligatoriske kurs, praksis
og lignende og om vurderingsformer.
Myndighet gitt etter første ledd kan
trekkes tilbake av departementet dersom institusjonene ikke har
tilfredsstillende systemer for kvalitetssikring, jf. § 10a tredje
ledd og lov om universiteter og høgskoler § 13 nr.
1.
Ny § 10c skal lyde:
§ 10c. Rett til bruk av institusjonsbetegnelse
Med unntak av institusjoner som omfattes av lov om
universiteter og høgskoler § 1, kan bare institusjon som
har fått godkjenning som vitenskapelig høyskole eller
universitet etter § 10a benytte slik betegnelse. Betegnelsen
akkreditert høyskole kan bare benyttes av institusjon som
har fått godkjenning etter § 10a.
Kongen kan, ved forskrift eller enkeltvedtak,
forby bruk av institusjonsbetegnelse eller navn som uriktig gir
inntrykk av å ha slik godkjenning, eller som er egnet til å forveksles
med en betegnelse nevnt i første ledd.
Departementet kan etter søknad gi dispensasjon for
etablerte sammensatte betegnelser som ikke er egnet til å forveksles
med betegnelsene nevnt i første ledd.
Den som i strid med første og andre ledd
forsettlig eller uaktsomt bruker en vernet institusjonsbetegnelse,
straffes med bøter.
Nytt kapittel 3A skal lyde:
Kap. 3A Studentenes rettigheter
og plikter
§ 10d. Fritak for eksamen eller prøve
Fritak for eksamen eller prøve skal gis
når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller
prøve er avlagt ved statlig universitet eller høyskole,
eller ved privat høyskole når eksamen er godkjent
etter § 9, eller gitt i medhold av institusjonsakkreditering
jf. §§ 10a og 10b.
§ 10e. Annullering
av eksamen eller prøve
Styret selv kan annullere eksamen eller prøve,
eller godkjennelse av kurs, hvis studenten
a)ved hjelp av falskt
vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet
seg adgang til å gå opp til vedkommende eksamen
eller prøve eller til å delta i vedkommende kurs,
eller
b)har forsøkt å fuske
eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelse
av, eller forut for endelig sensur av vedkommende eksamen eller prøve
eller under gjennomføringen av vedkommende kurs.
Styret selv kan annullere fritak for eksamen eller prøve,
jf. § 10d, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp
av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden.
Vedtak om annullering etter første eller
andre ledd kan påklages til klagenemnd, jf. § 14a.
Adgang til annullering foreldes ikke.
Etter avgjørelse om annullering pliktes
eventuelle vitnemål eller karakterutskrift tilbakelevert
høyskolen. Blir ikke vitnemålet eller karakterutskriften
tilbakelevert i rett tid, kan høyskolen kreve namsmannens hjelp
til tilbakelevering i samsvar med reglene i tvangsfullbyrdelsesloven
kap. 13.
Hvis vitnemålet kan danne grunnlag for
autorisasjon for yrkesutøving, skal høyskolen
gi melding om annullering til vedkommende myndighet.
§ 10f. Studentenes
læringsmiljø
Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø.
Høyskolens ledelse skal, i samarbeid med studentsamskipnaden,
legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide
for å bedre studentvelferden på lærestedet.
Dersom høyskolen ikke er knyttet til en studentsamskipnad,
har styret ansvar som nevnt i andre punktum alene.
§ 10g. Studentorgan
Studentene ved høyskolen kan opprette
et studentorgan for å ivareta studentenes interesser og
fremme studentenes synspunkter overfor høyskolens styre
og/eller råd.
Høyskolen skal legge forholdene til rette
slik at studentorganet kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende
måte.
Studentorganet skal høres i alle saker
som angår studentene.
§ 10h. Studenters taushetsplikt
En student som i studiesammenheng får
kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter
de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde.
Høyskolen skal utarbeide taushetsplikterklæring
som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for.
§ 10i. Bortvisning.
Utestenging
En student som tross skriftlig advarsel fra styret gjentatte
ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende
for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved høyskolen
ellers, kan etter vedtak av styret bortvises fra nærmere
bestemte områder ved høyskolen for inntil ett år.
Hvis en student etter skriftlig advarsel fra styret fortsatt ikke
respekterer slik bortvisning, kan styret utestenge ham eller henne
fra studiet inntil ett år.
En student som grovt klanderverdig har opptrådt på en
slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for
pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studentene
har å gjøre med som del i klinisk undervisning
eller praksisopplæring, eller som gjør seg skyldig
i grove brudd på taushetsplikt eller i grovt usømmende
opptreden overfor disse, kan etter vedtak av styret utestenges fra
studiet inntil 3 år. Høyskolen skal informere
Sosial- og helsedirektoratet om utestenging etter dette alternativ
når det gjelder studenter som følger utdanninger
som kan utløse rett til autorisasjon etter helsepersonelloven § 48
første ledd.
En student som har opptrådt slik som
beskrevet i § 10e første ledd, litra a eller b,
kan etter vedtak av styret utestenges fra høyskolen og
fratas retten til å gå opp til eksamen i inntil
ett år.
Vedtak om bortvisning eller utestenging treffes
av styret selv med minst to tredelers flertall.
Studenten har rett til å la seg bistå av
advokat eller annen talsperson fra sak om bortvisning eller utestengning
er reist, eventuelt fra skriftlig advarsel etter første
ledd er gitt. Utgiftene ved dette dekkes av høyskolen.
§ 10j. Utestenging fra klinisk undervisning
eller praksisopplæring grunnet straffbare forhold
I studier der studenter kommer i kontakt med pasienter,
klienter, barnehagebarn, elever eller andre som del av klinisk undervisning
eller praksisopplæring, kan det kreves at studentene legger
fram politiattest ved opptak til studiet.
Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt
eller dømt for seksuelle overgrep, grove voldsforbrytelser
eller straffbare forhold vedrørende besittelse av og bruk
eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter. Hvis det
er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer
yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som
deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning.
Den som er dømt for forhold som innebærer
at hun eller han må anses som uskikket til å delta
i arbeid med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre,
kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning
hvor slik deltakelse må anses som uforsvarlig på grunn
av den kontakt studenten får med disse i denne forbindelse.
Den som er siktet eller tiltalt for straffbare
forhold som omtalt i andre ledd, jf. niende ledd, kan utestenges
fra praksisopplæring eller klinisk undervisning til rettskraftig
dom foreligger eller saken er henlagt, hvis dette er nødvendig
av hensyn til sikkerhet eller behandlingsmiljø for pasienter,
klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studenten vil komme
i kontakt med i denne forbindelse.
En nasjonal nemnd oppnevnt av departementet avgjør,
etter uttalelse fra styret, om studenten skal nektes retten til å delta
i klinisk undervisning eller praksisopplæring.
Forvaltningsloven § 42 gjelder tilsvarende. Nemnda
skal ha fem medlemmer. Lederen skal oppfylle kravene til lagdommer,
og to av medlemmene skal oppnevnes etter forslag fra studentenes
organisasjoner.
Departementet er klageinstans for nemndas vedtak.
§ 10i femte ledd gjelder tilsvarende.
Kongen gir forskrifter om hvilke studier som skal omfattes
av første ledd, om hvilke straffbare forhold som kan føre
til utestenging, og om saksbehandlingen.
§ 11 annet og tredje ledd oppheves.
§ 14 skal lyde:
§ 14. Forvaltningsloven
Bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven
10. februar 1967 §§ 13 til 13e gjelder ved behandling
av saker etter denne lov.
Avgjørelse om opptak av studenter, bortvisning
og utestengning etter § 10i, fritak for eksamen eller prøve etter § 10d
og annullering av eksamen eller prøve eller godkjenning
av kurs etter § 10e regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Det samme gjelder avgjørelse i sak om klage over formelle
feil ved eksamen.
Ny § 14a skal lyde:
§ 14a. Klagenemnd
Høyskolen skal opprette en klagenemnd
som skal behandle klager over enkeltvedtak som nevnt i § 14, og,
etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene.
Klagenemnda skal ha 3 eller 5 medlemmer med personlige
varamedlemmer. Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte
krav for lagdommere. Leder og varamedlem for leder skal ikke være
tilsatt ved institusjonen. Minst ett av medlemmene skal være student.
Høyskolens eier eller medlem av høyskolens
styre kan ikke være medlem av klagenemnda.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |