År 2003 den 11. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres
følgende endringer:
§ 2-1 første ledd skal
lyde:
Kommunen er ansvarlig for å utføre de
oppgaver etter loven som ikke er lagt til et statlig
organ.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2 Statlige barnevernmyndigheters
organisatoriske inndeling
De statlige barnevernmyndighetene er inndelt i sentralt
nivå, regionalt nivå, fylkesnivå og lokalt
nivå. De statlige barnevernmyndighetene ledes av departementet.
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3 Statlige barnevernmyndigheters oppgaver
og myndighet
Departementet skal
a) føre tilsyn med at loven og forskriftene
og andre bestemmelser som gjelder for tjenester og tiltak etter
denne loven, blir anvendt riktig og på en måte
som fremmer lovens formål,
b) sørge for at erfaringene med loven blir vurdert,
og at det blir gjennomført nødvendige endringer
i regelverket,
c) gi de retningslinjer og instrukser som er nødvendige
for å nå mål som er nevnt i bokstav a,
d) arbeide for at det blir satt i gang forskning som kan
få betydning for løsningen av oppgaver etter loven,
e) sørge for at det finnes et forsvarlig tilbud
for utdanning av personell, og at de som skal anvende loven ellers
får forsvarlig veiledning,
f) sørge for at det blir utarbeidet informasjonsmateriell
som barneverntjenesten kan bruke.
Statlig regional myndighet skal
a) etter anmodning fra kommunen bistå barneverntjenesten
i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet,
b) ha ansvar for rekruttering og formidling av
fosterhjem,
c) ha ansvar for at fosterhjemmene får
nødvendig opplæring og generell veiledning.
Fylkesmannen er statlig barnevernmyndighet på fylkesnivå. Fylkesmannen
plikter å føre særlig tilsyn med barnevernvirksomheten
i de enkelte kommuner. Fylkesmannen skal herunder
a) påse at kommunene
utfører de oppgaver de er pålagt etter
denne loven,
b) sørge for at kommunene
får råd og veiledning,
c) føre tilsyn med institusjoner
etter kapittel 5.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om gjennomføringen
av tilsynet, jf. tredje ledd.
Barneverninstitusjonene er statlig barnevernmyndighet
på lokalt nivå, jf. kapittel 5.
Departementet kan kreve at kommunale organer som
hører under loven, uten hinder av taushetsplikt, gir de
opplysninger og meldinger som er nødvendige for at departementet skal
kunne utføre sine oppgaver etter første
ledd. Statlige sentrale myndigheter, statlige regionale
myndigheter og fylkesmannen kan kreve at alle institusjoner
som omfattes av kapittel 5 i loven, uten hinder av taushetsplikt,
gir de opplysninger og meldinger som er nødvendige for
at myndighetene skal kunne utføre sine oppgaver etter loven.
Disse myndigheter kan også kreve
adgang til alle institusjoner som går inn under kapittel
5.
Departementet kan gi nærmere forskrifter
om statlige barnevernmyndigheters myndighet, oppgaver og organisering
på sentralt, regionalt og lokalt nivå.
Ny § 2-3 a skal lyde:
§ 2-3 a Særskilte bestemmelser
for Oslo kommune
Lovens bestemmelser om statlig regional barnevernmyndighets
oppgaver og myndighet kommer ikke til anvendelse i Oslo kommune.
I Oslo kommune skal statlig regional myndighets oppgaver og myndighet ivaretas
av kommunen.
Departementet gir nærmere forskrifter
om Oslo kommunes plikter, oppgaver og kompetanse og om statlig tilsyn
og kontroll.
§ 2-4 første ledd skal lyde:
Kongen kan samtykke til at det i kommuner iverksettes forsøk
som har til formål å utvikle samarbeidsformer
mellom barneverntjenesten og aktuelle samarbeidspartnere i statlig,
fylkeskommunal og kommunal forvaltning.
§ 2-4 annet ledd skal lyde:
Kongen kan samtykke til at det i forhold til andre som
utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan,
fravikes fra lovbestemt taushetsplikt som er fastsatt i denne loven
og i følgende lover: Lov 2. juli 1999 nr. 61 om
spesialisthelsetjenesten m.m. § 6-1, lov 2. juli 1999 nr.
64 om helsepersonell m.v. kapittel 5, lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten
i forvaltningssaker §§ 13 til 13 f, lov 5. mai
1995 nr. 19 om barnehager § 21, lov 19. november 1982 nr.
66 om helsetjenesten i kommunene § 6-6, lov 13. desember
1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 8-8 og lov 17.
juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa § 15-1. Det
kan videre gis samtykke til at det på forsøksstedet
opprettes et felles registreringskartotek. Kartoteket skal angi
hvorvidt de enkelte forvaltningsorganer sitter inne med opplysninger
om den enkelte klient eller pasient, og hvor opplysningene eventuelt finnes.
§ 2-4 tredje ledd skal lyde:
Det skal utarbeides vedtekter for det enkelte forsøk.
Vedtektene fastsettes av kommunestyret. Ved utarbeidelse
av vedtektene får § 37 i forvaltningsloven tilsvarende
anvendelse.
§ 4-14 skal lyde:
§ 4-14 Plasseringsalternativer etter vedtak
om
omsorgsovertakelse
Når det er truffet vedtak etter § 4-12
eller § 4-8 annet og tredje ledd, skal barnet plasseres
a) i fosterhjem, jf. § 4-22,
b) i institusjon, jf. § 5-1 og § 5-8,
eller
c) i opplærings- eller behandlingsinstitusjon når
dette er nødvendig fordi barnet er funksjonshemmet.
§ 4-27 skal lyde:
§ 4-27 Plasseringsalternativer
ved vedtak om
særlige tiltak for barn og unge med alvorlige atferdsvansker,
jf. §§ 4-24 og 4-26
Statlig regional barnevernmyndighet skal utpeke hvilke
institusjoner som skal ta imot barn på grunnlag av vedtak
som nevnt i § 4-24, jf. § 4-26. Det kan bestemmes
at barn kan plasseres i fosterhjem som
har særlige forutsetninger for å kunne løse
de problemer som foreligger.
§ 4-28 tredje ledd skal lyde:
Når plasseringen skjer med bistand fra statlig
regional barnevernmyndighet, jf. § 2-3,
skal den statlige regionale barnevernmyndigheten etter
anmodning fra barneverntjenesten i kommunen bistå barneverntjenesten
med utarbeidelse av tiltaksplanen.
§ 5-1 skal lyde:
§ 5-1 Ansvaret for institusjoner
for barn
Statlig regional barnevernmyndighet har
ansvaret for etablering og drift av institusjoner, eventuelt med tilknyttede
spesialisttjenester for omsorg og behandling av barn. Ansvaret gjelder
institusjoner som hører under denne loven.
§ 5-2 oppheves.
§ 5-3 oppheves.
§ 5-4 skal lyde:
§ 5-4 Inntak i og utskrivning fra institusjon
som nevnt i § 5-1
Statlig regional myndighet skal gi regler
for hvordan inntak og utskrivning skal besluttes.
Er det bestemt at barnet skal ha plass i en institusjon,
kan institusjonen ikke nekte å ta imot barnet.
Barn kan ikke utskrives før tiden uten samtykke fra
barneverntjenesten.
Uenighet om inntak eller utskrivning kan kreves avgjort
av fylkesmannen i det fylket institusjonen ligger.
§ 5-5 oppheves.
§ 5-6 skal lyde:
§ 5-6 Samarbeid med institusjoner som hører
under andre lover
For barn som det blir vurdert å plassere i en
institusjon under en annen lov, skal statlig regional barnevernmyndighet sørge
for at det blir etablert et samarbeid mellom barneverntjenesten, regional
myndighet og disse institusjonene. Kongen kan gi
regler om samarbeidsordninger, herunder om plikt
til å delta i samarbeidsgrupper, inntaksteam o.l.
§ 5-7 første ledd skal lyde:
Fylkesmannen skal føre tilsyn med at institusjoner som
er omfattet av § 5-1 og private og kommunale institusjoner
som er godkjent etter § 5-8, drives i samsvar
med denne loven og forskrifter til loven.
§ 5-8 skal lyde:
§ 5-8 Private institusjoner og
kommunale
institusjoner
Private og kommunale institusjoner kan bare benyttes
for barn som omfattes av loven dersom institusjonen er godkjent
av statlig regional barnevernmyndighet. Institusjonen kan bare godkjennes
dersom den drives i samsvar med denne loven og de forskrifter som
gjelder for den, og ellers drives på en forsvarlig måte.
Avgjørelser om godkjenning etter denne loven er enkeltvedtak
og kan påklages til statlig sentral barnevernmyndighet.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om godkjenningsordningen,
herunder om vilkår for godkjenning, og om klageordningen.
Departementet kan gi forskrifter om regnskapsføring
og om innsyn for offentlige myndigheter i regnskapene.
§ 5-9 overskriften skal lyde:
§ 5-9 Rettigheter under opphold
i institusjon som er omfattet av § 5-1 og private og kommunale
institusjoner som er godkjent etter § 5-8
§ 5-10 skal lyde:
§ 5-10 Generelle krav til institusjoner
For å sikre en forsvarlig standard på de
institusjoner som er omfattet av § 5-1, kan
departementet gi forskrifter om hvilke
krav som skal stilles til institusjonene, herunder faglige krav
og krav til bygninger, utstyr og bemanning.
§ 6-2 skal lyde:
§ 6-2 Anvendelse av forvaltningsloven på private
institusjoner
For private institusjoner som er godkjent etter § 5-8 gjelder
forvaltningsloven for klientsaker, med de særregler som
er fastsatt i denne loven, jf. § 6-1.
§ 6-9 tredje ledd oppheves.
§ 6-9 fjerde ledd blir tredje ledd og skal
lyde:
Ved oversittelse av fristene kan fylkesmannen ilegge kommunen
mulkt. Det samme gjelder ved oversittelse av fristen nevnt
i § 4-2. Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen
av ordningen og om mulktens størrelse.
§ 6-10 annet ledd skal lyde:
Den som skal ansettes i en institusjon som er omfattet
av § 5-1, eller i en privat eller kommunal institusjon
som er godkjent etter § 5-8, skal legge fram
tilfredsstillende politiattest. Det kan kreves politiattest også fra
andre som utfører oppgaver for institusjonen, og som har
direkte kontakt med barn og unge som oppholder seg der.
§ 8-2 skal lyde:
§ 8-2 Statlig regional barnevernmyndighets ansvar
Statlig regional barnevernmyndighet skal
yte tjenester etter denne loven til alle som
oppholder seg i regionen.
§ 8-3 skal lyde:
§ 8-3 Avgjørelse av tvister
Oppstår det tvist mellom kommuner om anvendelse
av § 8-1, kan kommunene kreve at fylkesmannen avgjør
tvisten. Departementet kan gi nærmere forskrifter om behandlingsmåten.
§ 9-4 skal lyde:
§ 9-4 Statlig regional barnevernmyndighets
økonomiske ansvar for barneverntjenesten
Når det gjelder barn under
20 år som blir plassert i fosterhjem eller institusjon,
skal statlig regional barnevernmyndighet dekke
den del av kommunens utgifter som overstiger det kommunen plikter å betale
etter § 9-5.
§ 9-5 skal lyde:
§ 9-5 Statlig regional barnevernmyndighets rett
til å kreve refusjon fra kommunen
Den kommune som har søkt om inntak for et barn i
institusjon, skal yte delvis refusjon av oppholdsutgifter til statlig
regional barnevernmyndighet etter satser som fastsettes
i forskrifter gitt av departementet. Det kan også fastsettes
satser for kommunal refusjon ved inntak i institusjon med tilknyttet
spesialisttjeneste etter denne loven. Departementet kan gi forskrifter
om dette.
§ 9-6 skal lyde:
§ 9-6 Statlig regional barnevernmyndighets rett
til å kreve refusjon fra en annen region
En statlig regional barnevernmyndighets utgifter for
et barn som ved innskrivningstidspunktet har bosted i en
annen region, skal dekkes av statlig regional barnevernmyndighet
i den regionen der barnet bor. Departementet kan gi nærmere
forskrifter om retten til å kreve refusjon.
§ 9-7 skal lyde:
§ 9-7 Tilskudd fra staten
Staten gir årlige tilskudd til delvis dekning
av kommunenes utgifter til barneverntjenesten.
§ 9-8 skal lyde:
§ 9-8 Statstilskudd for
utgifter til flyktningebarn og asylsøkende barn
Staten gir et tilskudd til kommunene
til dekning av utgifter for flyktningebarn og asylsøkende
barn som er kommet til landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar.
Tilskudd gis også ved omsorgsovertakelse
etter § 4-8 annet og tredje ledd og § 4-12
for barn i mottak for asylsøkere og flyktninger som er
kommet til landet med foreldre eller andre med foreldreansvar.
I lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer gjøres
følgende endring:
§ 2 skal lyde:
§ 2 Statlig regional familievernmyndighets oppgaver
Familievernkontorene drives av den statlige regionale
familievernmyndigheten eller den som statlig regional
familievernmyndighet inngår avtale med om drift
av familievernkontor. De kontorer det inngås slik avtale
med, faller inn under denne loven.
Statlig regional familievernmyndighet skal
sørge for at familieverntjenesten finnes i regionen, og
på forsvarlig måte planlegge, dimensjonere og
organisere tjenesten.
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende
endring:
§ 13-2 skal lyde:
§ 13-2 Plikt for fylkeskommunen til å sørgje
for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og
vidaregåande opplæring i
institusjonar etter barnevernloven
Fylkeskommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring,
spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring
etter lova her for barn og unge i institusjonar i
fylkeskommunen som statleg regional barnevernmyndigheit har
ansvaret for etter barnevernloven § 5-1. Det same
gjeld private og kommunale institusjonar som er godkjende etter
barnevernloven § 5-8. Statleg regional barnevernmyndigheit
skal sørgje for nødvendige lokale til opplæringa.
Departementet kan gi nærmare forskrifter eller
pålegg i enkelttilfelle om ansvaret til fylkeskommunen.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
1. Ved ikraftsettingen av
denne loven går fylkeskommunens virksomhet innen barnevernet
med tilknyttede eiendeler, rettigheter og forpliktelser over til
staten. Staten skal ikke betale vederlag for dens erverv etter første
punktum.
Departementet utpeker de regionale enheter som på statens
vegne skal overta de enkelte virksomheter innen barnevernet og familievernet
med tilhørende eiendeler, rettigheter og forpliktelser.
2. Fra vedtakelsen av denne lov, skal fylkeskommunen gi
staten innsyn i og tilgang til fylkeskommunens virksomhet.
3. Departementet og den enkelte fylkeskommune skal sammen
utarbeide en plan for den nærmere overføringen
av barnevernet og familievernet. Planen skal blant annet angi de
enkelte virksomheter innen barnevernet og familievernet med spesifisering
av tilhørende eiendeler, rettigheter og forpliktelser som
staten overtar. Departementet kan gi nærmere regler om
utarbeidelsen og innholdet av planene.
Dersom det til fylkeskommunenes virksomhet innen barnevernet
og familievernet er knyttet eiendeler eller rettigheter som åpenbart
ikke har naturlig sammenheng med virksomhetens behov, og det er
rimelig at fylkeskommunen beholder eiendelen eller rettigheten,
kan det besluttes at eiendelen eller rettigheten ikke skal gå over
til staten.
Ved uenighet kan staten og den enkelte fylkeskommune kreve at
spørsmålet om en eiendel, rettighet eller forpliktelse
går over til staten, og andre spørsmål
partene er uenige om, avgjøres av en nemnd. Spørsmålet
om staten skal overta konkrete gjeldsforpliktelser, kan ikke bringes
inn for eller avgjøres av nemnda.
Nemnda skal ha syv medlemmer. Departementet oppnevner tre medlemmer
og varamedlemmer for disse. Kommunenes Sentralforbund oppnevner
tre medlemmer og varamedlemmer for disse. I tillegg utpeker førstelagmannen
i Borgarting lagmannsrett leder for nemnda og lederens varamedlem. Nemndas
leder og lederens varamedlem skal ha de egenskapene som er fastsatt
for dommere, jf. domstolloven § 53 jf. § 54 annet
ledd.
Nemnda skal begrunne sine avgjørelser. Departementet
kan gi nærmere regler om nemndas virksomhet. Staten dekker
utgiftene til nemndas virksomhet.
4. Søksmål om overgang av eiendeler, rettigheter
eller forpliktelser etter nr. 3 kan ikke reises før muligheten
for nemndsbehandling etter nr. 3 tredje ledd er utnyttet. Frist
for søksmål er 6 måneder fra det tidspunkt
nemnda har truffet avgjørelse i saken.
5. Når staten i medhold av nr. 3 første
ledd overtar gjeld eller andre forpliktelser, er dette frigjørende for
fylkeskommunen.
Kreditorer og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen
eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn
for rettsforholdet.
6. Offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser mv. som
gjelder for de virksomheter med tilknyttede eiendeler og rettigheter
staten overtar, blir ved overføringen overført
til staten.
Omregistrering i grunnboken og andre offentligrettslige registre
i samband med overføringen skjer ved navneendring.
7. Kongen kan i forskrift gi nærmere overgangsregler.
Geir-Ketil Hansen |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |