År 2003 den 3. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for
tvistemål gjøres følgende endringer:
§ 421 tredje ledd skal lyde:
Når spørsmål etter
barneloven om felles barn trekkes inn i saken etter første
ledd, får saksbehandlingsreglene i barneloven kap. 7 anvendelse
for behandlingen av disse spørsmålene.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde
ledd.
§ 422 skal lyde:
I saker om skilsmisse eller separasjon skal dommeren under
saksforberedelsen foreta mekling dersom begge parter kan innkalles
til å møte på samme tid. Det samme gjelder
i saker om bidrag til ektefelle eller barn, om
pensjon etter ekteskapsloven og i saker om fordeling eller tildeling
av formuen mellom ektefeller eller fraskilte. For mekling
i saker etter barneloven gjelder bestemmelsene i barneloven kap.
7.
I lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. skal § 4
første ledd andre punktum lyde:
Det same gjeld når farskap fastsett
i utlandet blir lagt til grunn i Norge etter barnelova § 85.
I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.
skal § 32 nr. 5 lyde:
Arbeidstaker som har foreldreansvar når
den andre av foreldrene dør, eller får tildelt
foreldreansvaret i medhold av barneloven §§ 38 og 63 og
har hatt mindre samvær enn tilsvarende barneloven § 43
andre ledd, har rett til omsorgspermisjon etter reglene
i nr. 1 og nr. 3 fra det tidspunktet omsorgen for barnet overtas.
I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende
endringer:
§ 18 første ledd nr. 1
skal lyde:
1. fra en eller begge parter i saker etter lov om
ekteskap, lov om skifte annen del jf. kap. 4 eller barneloven kap.
5, 6, 7 og 8, herunder også tvangsfullbyrdelse
og midlertidig sikring.
§ 21 skal lyde:
Oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps- og
familiesaker
I ekteskaps- og familiesaker etter § 18 første
ledd nr. 1 kan retten, dersom den finner det nødvendig, oppnevne
prosessfullmektig for saksøkt som er uteblitt eller ikke
har gitt tilsvar under saksforberedelsen, eller er uteblitt fra
hovedforhandlingen. Oppnevning kan skje selv om saksøkte
ikke fyller de økonomiske vilkår i § 8. Saksøkte
plikter å erstatte det offentliges utlegg til sin prosessfullmektig.
Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.
Retten skal av eget tiltak og uten behovsprøving innvilge
fri sakførsel i de tilfeller hvor det oppnevnes advokat
i medhold av barneloven § 61 første ledd nr. 5.
I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre gjøres
følgende endringer:
I § 10 andre ledd endres «§ 54
første stykket» til «§ 70 første
stykket» og «§ 54 femte stykket» til «§ 70 femte
stykket».
§ 31 skal lyde:
Rett for barnet til å vere med på avgjerd
Etter kvart som barnet blir i stand til å danne
seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om,
skal foreldra høyre kva barnet har å seie før
dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Dei skal
leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor
gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre
som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.
Når barnet er fylt 7 år,
skal det få seie si meining før det vert teke
avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom
anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når
barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt
på kva barnet meiner.
§ 34 skal lyde:
Foreldreansvaret når foreldra er eller har
vore gifte
Foreldre som er gifte, har foreldreansvaret saman for sams
barn.
Foreldre som separerer eller skil seg, kan avtale at dei
skal ha foreldreansvaret saman eller at ein av dei skal ha det aleine.
Inntil avtale eller avgjerd om foreldreansvaret ligg
føre, har dei ansvaret saman.
§ 35 tredje ledd oppheves. Fjerde ledd blir tredje ledd.
§ 35 a oppheves.
Nåværende § 35 b blir § 37.
§ 36 skal lyde:
Kvar barnet skal bu fast
Foreldra kan gjere avtale om kven av dei barnet skal
bu hos fast. Dersom dei er samde om det, kan dei avtale at barnet
skal bu fast hos begge.
Er foreldra usamde, må retten avgjere
at barnet skal bu fast hos ein av dei.
§ 38 skal lyde:
Foreldreansvaret etter dødsfall
Døyr den eine av foreldra som har foreldreansvaret
saman, får den attlevande foreldreansvaret aleine.
Bur barnet saman med begge foreldra og den eine av dei
døyr, får den attlevande foreldreansvaret aleine, jamvel
om berre den avdøde hadde foreldreansvar.
Fører dødsfall til at ingen lenger har
foreldreansvaret for eit barn, skal lensmannen eller tingretten
få opplysning om det i dødsfallsmeldinga.
Andre enn foreldra kan krevje å få foreldreansvaret
til barnet etter dødsfall etter reglane i § 63.
For den eller dei som får foreldreansvaret, gjeld reglane
i kapitlet her og kapittel 6.
Nåværende § 41 a blir § 39.
Nåværende § 43 blir § 40.
Nåværende § 43 a blir § 41.
Nåværende § 44 blir § 42
i kapittel 6.
§ 43 skal lyde:
Omfanget av samværet mv.
Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett
til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett.
Omfanget av samværsretten bør avtalast nærare.
Vert det avtala eller fastsett «vanleg samværsrett»,
gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag
i veka, annakvar helg, 14 dagar i sommarferien, og jul eller påske.
Det kan i avtale eller i dom setjast vilkår
for gjennomføringa av samværsretten.
Den andre av foreldra skal få melding i rimeleg
tid føreåt når samværet ikkje
kan finne stad som fastsett, eller når tida for samværet
må avtalast nærare.
Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur
hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast,
kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven
som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med,
jf. § 64.
§ 44 skal lyde:
Reisekostnader ved samvær
Reisekostnadane ved samvær skal delast mellom foreldra
etter storleiken på inntektene deira der foreldra ikkje
blir samde om noko anna. Dersom særlege grunnar gjer det
rimeleg, kan retten fastsetje ei anna fordeling av reisekostnadane.
Er foreldra samde om det, kan sak om reisekostnadane istaden
gå til fylkesmannen. Har barnet fylt 15 år, kan
sak om reisekostnader gå til fylkesmannen jamvel om berre
ein av foreldra ber om det. Reglane i § 64 gjeld
tilsvarande.
§§ 44 a og 44 b oppheves.
§ 45 skal lyde:
Samværsrett for andre enn foreldra
Når den eine av foreldra eller begge er døde,
kan slektningane til barnet eller andre som er nær knytte
til barnet, krevje at retten fastset om dei skal ha rett til å vere saman
med barnet, og kva for omfang samværsretten skal ha.
I sak om samværsrett mellom foreldra,
kan ein forelder som vert nekta samvær krevje
at avgjerdsorganet fastset om hans eller hennar foreldre skal ha
rett til å vere saman med barnet og kva for omfang samværsretten
skal ha. Samvær for besteforeldra kan
berre fastsetjast på vilkår av at den som er nekta
samvær ikkje får møte barnet.
Reglane i kap. 7 gjeld også for desse
sakene. Det krevst ikkje at partane har vore til mekling før
dei går til sak.
Nåværende § 49 blir § 46.
Nåværende § 50 blir § 47.
Nytt kapittel 7 skal lyde:
Kapittel 7. Sakshandsaminga i saker om foreldreansvaret,
om kvar barnet skal bu fast og om samvær
I. Innleiande føresegner
§ 48 Det beste for barnet
Avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu
fast og om samvær, og handsaminga av slike saker, skal
først og fremst rette seg etter det som er best for barnet.
§ 49 Advokatar
Advokatar som har saker etter kapitlet her, bør vurdere
om det er mogeleg for partane å kome fram til ei avtaleløysing.
Advokaten skal opplyse foreldra om høvet til mekling.
§ 50 Teieplikt
Den som meklar etter § 51 og § 61
første stykket nr. 2 har teieplikt om det som kjem fram
om personlege forhold i samband med oppdraget. Lov 19. juni 1997
nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjeld
tilsvarande.
Den som gjer teneste etter § 61 første
stykket nr. 1, 3, 4 eller 7 har teieplikt om det som kjem fram om personlege
forhold i samband med oppdraget. Han kan utan hinder av teieplikta
gje oppdragsgjevar dei opplysningar han har fått i samband
med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7,
9 og 10 gjeld tilsvarande.
Den som gjer tjeneste etter § 61 første
stykket nr. 5 har teieplikt om det som kjem fram om personlege forhold
i samband med oppdraget. Retten kan oppheve teieplikta etter krav
frå advokaten eller representanten.
II. Mekling og vedtak om tvangskraft for avtaler
§ 51 Kven skal møte til
mekling
Foreldre med felles barn under 16 år
må møte til mekling før det vert reist
sak om foreldreansvar, kvar barnet skal bu fast eller om samvær.
Gifte foreldre med felles barn under 16 år
må for å få separasjonsløyve
eller skilsmisseløyve etter ekteskapslova §§ 20
og 22, ha møtt til mekling på familievernkontor
eller hos annan godkjend meklar jf. ekteskapslova § 26.
Sambuarar med felles barn under 16 år
har ved samlivsbrot rett til å møte til mekling
dersom dei ønskjer det.
Departementet kan gje forskrifter om mekling, også om
unntak frå møteplikta i særlege høve.
§ 52 Føremålet
med og innhaldet i meklinga
Føremålet med meklinga er å få foreldra
til å kome fram til ei skriftleg avtale om foreldreansvaret, om
kvar barnet skal bu fast og om samvær. Partane bør
gjerast kjende med dei viktigaste økonomiske konsekvensane
som avtala fører med seg.
§ 53 Frammøte
Foreldra skal møte personleg og samstundes
til mekling. Den som meklar kan likevel avgjere at dei skal møte
kvar for seg dersom det er tenleg. Meklaren kan i særlege
høve gje løyve til at ein eller begge partar møter
saman med ein fullmektig.
§ 54 Meklingsattest
Det skal skrivast ut meklingsattest når
partane er komne fram til ei avtale. Om partane ikkje har vorte samde
etter tre timar hos meklaren, skal det likeins skrivast ut meklingsattest.
Meklingsattest skal òg skrivast ut når den parten
som ikkje har kravd mekling, ikkje møter etter tre innkallingar.
Meklingsattesten er gyldig i seks månader.
§ 55 Vedtak om tvangskraft for
avtaler
Når begge foreldra ber om det, kan fylkesmannen fastsetje
at ei skriftleg avtale om foreldreansvar, bustad og samvær
skal kunne tvangsfullførast etter reglane i § 65.
Vilkåret er at avtala først og fremst retter seg
etter det som er best for barnet. Trengst det, bør sakkunnige,
barneverntenesta eller sosialtenesta uttale seg før fylkesmannen
avgjer spørsmålet.
Eit vilkår for å bringe ei sak
inn for fylkesmannen etter første stykket er at foreldra
kan leggje fram gyldig meklingsattest.
Saka må bringast inn for den fylkesmannen
der barnet har heimting på den tida saka vert reist.
III. Sakshandsaminga for retten
§ 56 Vilkår for å reise
sak
Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret,
om kvar barnet skal bu fast eller om samværet, kan kvar
av dei reise sak for retten. Andre enn foreldra kan reise sak når
vilkåra etter §§ 45 eller 63 er oppfylde.
Eit vilkår for å reise sak etter
første stykket er at foreldra kan leggje fram gyldig meklingsattest.
§ 57 Kvar sak skal reisast
Sak etter § 56 må reisast for
den domstolen der barnet har heimting på den tida saka
vert reist. Dersom saka gjeld søsken med ulikt heimting,
kan felles sak for barna reisast der eitt av barna har heimting.
§ 58 Stemnemål og tilsvar
Stemnemålet skal innehalde namn og adresse
til foreldra og barna, og skal vise om usemja gjeld foreldreansvaret,
kvar barnet skal bu fast eller samværet, og gje ei kort
utgreiing om grunnlaget for usemja og saksøkjarens påstand.
Meklingsattest skal leggjast ved. Stemnemålet kan setjast
fram på godkjent skjema.
Retten skal forkynne stemnemålet for
saksøkte. Tilsvaret skal gjere greie for kva for tvistepunkt
det er usemje om, og gje ei kort utgreiing om korleis saksøkte
ser på saka. I tillegg må tilsvaret innehalde
den saksøktes påstand. Tilsvaret kan setjast fram
på godkjent skjema.
Retten kan be om nærare utgreiing av
saka frå partane dersom det trengst for å få saka
godt nok opplyst.
§ 59 Sakshandsaminga
Dommaren skal påskunde saka så mykje
som mogeleg.
Dommaren skal på kvart trinn i saka vurdere
om det er mogeleg å oppnå forlik mellom partane,
og leggje tilhøva til rette for det.
Domstolsloven og tvistemålsloven gjeld
for retten si handsaming av saker etter kapittelet her, så langt ikkje
anna følgjer av reglane her.
§ 60 Førebels avgjerd
Retten kan etter krav frå ein part ta
førebels avgjerd om kven av foreldra som skal ha foreldreansvaret,
om kven barnet skal bu hos fast, og om samværsrett. Slik
avgjerd kan gjelde for ei viss tid eller til saka er endeleg avgjord.
Retten kan også ta førebels avgjerd før
saka er reist, dersom særlege grunnar talar for det.
Retten kan samstundes forby den andre av foreldra å kome
til den eigedommen eller det bustadhuset der barnet held til. Dersom
det ikkje trengst avgjerd straks, skal retten så langt
råd er gje den andre høve til å uttale
seg.
Når avgjerd er teken før sak
er reist, skal retten setje ein frist for å reise søksmål.
Fristen kan forlengjast ved avgjerd av dommaren. Er det ikkje teke
ut søksmål innan fristen, fell tekne avgjerder
bort.
Avgjerdene vert tekne i orskurd. Det er ikkje
nødvendig å halde munnleg forhandling på førehand.
§ 61 Avgjerder under saksførebuinga
Retten fastset tid for hovudforhandling straks
eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er
gjennomført.
1. Retten skal som hovudregel
innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte
for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte
vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane. Retten
kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande
møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med
foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje
tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette.
Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har
fått høve til å uttale seg.
2. Retten kan vise partane
til mekling hos godkjend meklar eller annan person med innsikt i
dei tvistepunkta saka gjeld. §§ 52 og 53 gjeld
tilsvarande. Dersom meklaren kjem fram til at partane ikkje kan
nå fram til ein avtale gjennom vidare mekling, skal han
straks melde frå til retten om dette.
3. Retten bør der
det trengst oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt
eller fleire av dei spørsmåla saka reiser.
4. Dommaren kan gjennomføre
samtalar med barnet, jf. § 31. Retten kan oppnemne ein
sakkunnig eller annan eigna person til å hjelpe seg, eller
la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine.
5. Retten kan i særlege
høve oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta
vare på interessene til barnet i samband med søksmålet.
Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon
og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten
skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga
av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd
om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene
til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere
til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten
eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han
stille spørsmål til partar og vitne.
6. Retten bør innhente fråsegner
frå barnevernet og sosialtenesta der det trengst.
7. Retten kan gje partane høve
til å prøve ut ei førebels avtale for
ei nærare fastsett tid. Retten kan oppnemne ein sakkunnig
eller annan eigna person til å rettleie foreldra i prøvetida.
8. Retten kan gje dom utan
hovudforhandling så framt partane samtykkjer til det og
retten ser det som forsvarleg.
Staten ber kostnadene til dei tiltaka som er nemnde
i første stykket nr. 1, 2, 4, 5 og 7. Sakkunnig som vert
oppnemnd etter første stykket skal godtgjerast etter lov
21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse
m.v. Dersom det skal oppnemnast ein advokat for barnet etter første
stykket nr. 5, har barnet rett på fri sakførsel
utan behovsprøving, jf. rettshjelploven § 21 andre
stykket. Departementet kan ved forskrift fastsetje reglar om godtgjering
til andre som gjer teneste etter paragrafen her.
§ 62 Kjæremål
Rettens val av tiltak etter § 61 første
stykket kan ikkje påkjærast. Unntak gjeld for
avgjerd om å nekte å oppnemne sakkunnig etter § 61
første stykket nr. 3 og avgjerd om å nekte å innhente
fråsegner som nemnd i § 61 første stykket
nr. 6.
§ 63 Handsamingsmåten
for krav om foreldreansvar etter dødsfall
Når den som får foreldreansvaret
etter § 38 første stykket, ikkje budde saman med
barnet, eller den av foreldra som får foreldreansvaret
etter § 38 andre stykket, ikkje hadde foreldreansvaret
da den andre døydde, kan andre innan seks månader
etter dødsfallet reise sak med krav om å få foreldreansvaret
og om å få bu fast saman med barnet. Retten kan
ta førebels avgjerd etter § 60.
Retten skal avgjere spørsmålet
i orskurd, som kan ankast. Retten skal til vanleg kalle inn til
munnleg forhandling før det vert teke avgjerd. Det skal
leggjast vekt på om den attlevande av foreldra ønskjer
foreldreansvaret. Ingen kan få foreldreansvaret utan å oppfylle
vilkåra i tredje stykket.
Der ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn,
jf. § 38 tredje stykket, skal dei som ønskjer
foreldreansvaret, vende seg til tingretten der barnet bur. Kjem
det berre eitt krav om å få foreldreansvaret,
skal retten gå med på kravet, utan når
det er fare for at barnet ikkje vil få forsvarleg stell
og fostring, eller det vil lide skade på annan måte.
Avslag på eit krav om foreldreansvaret skal gjerast i orskurd,
og kan ankast.
Før retten avgjer saka, skal dei næraste
slektningane til barnet eller dei som barnet bur saman med, ha høve
til å uttale seg. Retten kan sjå bort frå uttaleretten
etter dette stykket når særlege grunnar gjer uttale
uturvande. Barnet skal høyrast etter § 31.
Retten kan la ein person få foreldreansvaret
aleine eller la sambuande mann og kvinne få det saman. Får
nokon annan enn attlevande far eller mor foreldreansvaret, skal
retten også avgjere om faren eller mora framleis skal ha
del i foreldreansvaret. Har foreldra skriftleg gjeve uttrykk for
kven dei ønskjer skal ha foreldreansvaret etter at dei
er døde, bør det leggjast vekt på det.
Retten kan setje som vilkår for avgjerda
at barnet i ei viss tid ikkje skal kunne flyttast frå heimen
der det bur, dersom flyttinga kan vere uheldig for barnet, og det
ikkje er rimeleg grunn til å flytte.
Dersom ingen har meldt seg eller retten gjev avslag
på alle krav om foreldreansvaret, skal retten melde frå til
barneverntenesta. Barneverntenesta skal plassere barnet etter reglane
i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester § 4-14
og § 4-15 første stykket. §§ 4-16,
4-17, 4-18 første stykket og 4-20 gjeld tilsvarande.
Avgjerd etter paragrafen her kan innstemnast på ny
for retten av den attlevande av foreldra og endrast dersom særlege
grunnar talar for det. § 64 tredje stykket gjeld tilsvarande.
§ 64 Endring av avtale eller avgjerd
om foreldreansvaret o.l.
Foreldra kan gjere om avtale eller avgjerd om foreldreansvaret,
om kven barnet skal bu hos fast og om samværsretten.
Vert foreldra ikkje samde, kan kvar av dei reise sak
for retten, jf. § 56. Dom, rettsforlik og avtale med tvangskraft
kan likevel berre endrast når særlege grunnar
talar for det. Førebels avgjerd etter § 60 kan endrast
på same vilkår av den domstolen som har hovudsaka.
Dersom det er openbert at det ikkje ligg føre
slike særlege grunnar som nemnt i andre stykket, kan retten avgjere
saka utan hovudforhandling.
IV. Tvangsfullføring
§ 65 Tvangsfullføring
Om tvangsfullføring av avgjerd om foreldreansvaret
eller kven barnet skal bu saman med, gjeld tvangsfullbyrdelsesloven
kap. 13. Namsmannen skal likevel krevje inn tvangsbota. Innkrevjing
skal berre skje når den som har retten, ber om det. Vedtak
av fylkesmannen eller departementet er særleg tvangsgrunnlag.
Førebels avgjerd etter § 60 er tvangskraftig enda
om avgjerda ikkje er rettskraftig.
Avgjerd om samværsrett kan tvangsfullførast
ved tvangsbot etter tvangsfullbyrdelsesloven kap. 13. Tingretten
kan fastsetje ei ståande tvangsbot som for ei viss tid
skal gjelde for kvar gong samværsretten ikkje vert respektert.
Vedtak av fylkesmannen eller departementet er særleg tvangsgrunnlag.
Første stykket andre, tredje og femte punktum gjeld tilsvarande.
Nåværende kapittel 7 med §§ 51
til 62 blir nytt kapittel 8 med §§ 66 til 80.
Nåværende kapittel 8 med §§ 63
til 67 blir nytt kapittel 9 med §§ 81 til 85.
Nåværende kapittel 9 med §§ 68
til 71 blir nytt kapittel 10 med §§ 86 til 89.
I ny § 67 første ledd endres § «51» til § «66».
I ny § 68 første ledd endres «§§ 51
og 52» til «§§ 66 og 67».
I ny § 70 fjerde ledd endres «§ 53
andre stykket og tredje stykket» til «§ 68
andre og tredje stykket».
I ny § 71 første ledd endres «§ 35
a» til «§ 36».
I ny § 74 andre ledd endres «§ 55
andre punktum» til «§ 72 andre punktum».
I ny § 74 fjerde ledd endres «§ 54 andre
og tredje stykket» til «§ 70 andre og
tredje stykket». I ny § 74 femte ledd endres «§ 54
sjette stykket» til «§ 70 sjette stykket».
I ny § 75 første ledd endres «§ 57» til «§ 74».
I ny § 75 andre ledd endres «§ 54
andre ledd og § 57 første ledd» til «§§ 70
andre stykket og 74 første stykket».
I ny § 78 tredje ledd endres «§ 57» til «§ 74».
I ny § 84 endres «§§ 63
til 65» til «§§ 81 til 83».
I ny § 88 endres «§ 44 andre
stykket første punktum» til «§ 42
andre stykket første punktum».
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr skal § 14
tredje ledd nr. 2 lyde:
I lov 8. juli 1988 nr. 72 om anerkjennelse og fullbyrding
av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar m v og om
tilbakelevering av barn skal § 18 første ledd
første og andre punktum lyde:
(1) Bestemmelsene i barneloven 8. april
1981 nr. 7 §§ 60 og 65 gjelder
for saker om tvangsfullbyrding etter § 6 og tilbakelevering
etter § 11. Barneloven § 65 første
ledd gjelder også ved tvangsfullbyrding av samværsrett.
I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres
følgende endringer:
§ 26 første ledd skal lyde:
Ektefeller med felles barn under 16 år, skal i
saker om separasjon og skilsmisse etter §§ 20
og 22 møte til mekling før saken bringes inn for
retten eller fylkesmannen, jf § 27. Formålet med
meklingen er å komme fram til en avtale om foreldreansvaret,
samværsretten eller om hvor barnet eller barna skal bo
fast, hvor det legges vekt på hva som vil være
den beste ordningen for barnet/barna. Barneloven §§ 52
til 54 gjelder tilsvarende. Departementet fastsetter ved
forskrift nærmere regler om hvem som kan foreta mekling
etter første punktum, og om godkjenning av slike instanser.
§ 26 fjerde ledd skal lyde:
Den som foretar mekling, har taushetsplikt om det som
kommer fram om personlige forhold i forbindelse med oppdraget. Lov
19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6,
7, 9 og 10 gjelder tilsvarende.
§ 84 tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsene i barnelova § 74 tredje
ledd gjelder tilsvarende.
§ 85 andre ledd skal lyde:
Reglene i barnelova § 78 om
gjennomføring av bidrag gjelder tilsvarende.
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
§ 14-14 andre ledd skal lyde:
Adopsjonspenger ytes også til person som har foreldreansvar
når den andre av foreldrene dør, eller får tildelt
foreldreansvaret i medhold av barneloven §§ 38 og
63, såfremt vedkommende har hatt mindre samvær enn
tilsvarende barneloven § 43 andre ledd.
§ 14-20 andre ledd skal lyde:
Engangsstønad ytes også til person som
har foreldreansvar når den andre av foreldrene dør,
eller får tildelt foreldreansvaret i medhold av barneloven §§ 38 og 63,
såfremt vedkommende har hatt mindre samvær enn
tilsvarende barneloven § 43 andre ledd.
§ 15-5 første ledd andre punktum
skal lyde:
Som mor eller far regnes også den som på grunn av
dødsfall har fått foreldreansvaret etter barnelova § 38.
Fjerde strekpunkt i innledningen av kapittel 18 skal lyde:
§ 18-6 skal lyde:
§ 18-6 Foreldreansvar etter barnelova § 38
Når en enslig person har fått foreldreansvar
etter barnelova § 38 for
et barn med rett til barnepensjon, skal barnepensjonen falle bort
eller omregnes for tidsrom da den enslige forsørgeren mottar
overgangsstønad til enslig mor eller far etter kapittel
15. Barnepensjonen fastsettes etter § 18-5 første
ledd når begge foreldrene er døde eller moren
er død og farskapet ikke er fastslått, og faller
bort når bare den ene er død.
I § 23-1 endres «barneloven § 62» til «barnelova § 80».
I § 23-10 tredje ledd endres «barneloven § 62» til «barnelova § 80».
I lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer gjøres
følgende endringer:
§ 1 første ledd tredje
punktum skal lyde:
Familievernkontorene skal foreta mekling etter lov om ekteskap § 26
og barneloven § 51.
§ 5 a skal lyde:
Den som foretar mekling etter lov om ekteskap § 26 og
barneloven § 51 og § 61 første ledd nr.
2 har taushetsplikt om det som kommer fram om personlige forhold
i forbindelse med oppdraget. §§ 6, 7, 9 og 10 i
loven her gjelder tilsvarende.
§ 11 siste ledd skal lyde:
Plikten til å føre journal gjelder ikke
ved mekling etter lov om ekteskap § 26 og barneloven § 51.
I lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte
til småbarnsforeldre skal § 9 andre ledd første
punktum lyde:
Hvis foreldrene ikke bor sammen og skriftlig
har avtalt delt bosted i samsvar med barneloven § 36
første ledd, kan foreldrene få utbetalt
kontantstøtte med en halvpart på hver dersom de
er enige om en slik deling.
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt § 5
- 43 første ledd bokstav h endres barneloven kapittel 7
til barneloven kapittel 8.
I lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd skal § 2 tredje
ledd lyde:
Hvis foreldrene ikke bor sammen og skriftlig
har avtalt delt bosted i samsvar med barnelova § 36
første ledd, kan hver av foreldrene få rett
til 50 prosent barnetrygd, hvis de fremsetter krav om dette.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |