År 2003 den 12. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
Lov om frittståande skolar (friskolelova)
endres slik:
§ 1-4 Verksemda til skolen
skal lyde:
Skolen kan ikkje drive anna verksemd enn skole
i samsvar med denne lova. Skolen kan likevel drive internat og skolefritidsordning
som er knytte til den enkelte skolen.
For skolar som er godkjende etter lov 14. juni 1985
nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som
gjev vidaregåande opplæring, tek første
ledd til å gjelde to år etter at lova er sett
i verk.
§ 2-1 Godkjenning av grunnskolar
fjerde og femte ledd skal lyde:
Skolen må være registrert i
Einingsregisteret, jf. lov 3. juni 1994 nr. 15, eller i
tilsvarande register.
For skolar som er godkjende etter lov 14. juni 1985
nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som
gjev vidaregåande opplæring, tek fjerde ledd til å gjelde
frå det tidspunktet departementet fastset.
§ 2-2 Godkjenning av vidaregåande
skolar fjerde og femte ledd skal lyde:
Skolen må være registrert i
Einingsregisteret, jf. lov 3. juni 1994 nr. 15, eller i
tilsvarande register.
For skolar som er godkjende etter lov 14. juni 1985
nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som
gjev vidaregåande opplæring, tek fjerde ledd til å gjelde
frå det tidspunktet departementet fastset.
Kapittel 6 Offentlege tilskot og skolepengar skal
lyde:
§ 6-1 Offentlege tilskot til grunnskolar
Frittståande grunnskolar som er godkjende
etter § 2-1 får offentleg tilskot etter
reglane i denne paragrafen.
1. Grunnskolar får tilskot av staten
med 85 pst. av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning
som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa (opplæringslova). Utgifter til pensjonsinnskot
skal likevel innarbeidast i tilskotsgrunnlaget slik at tilskota
dekkjer 100 pst. av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot
i offentlege skolar.
Tilskotet vert rekna ut på grunnlag av ein
normalsats pr. elev, særskilt for barnesteget og ungdomssteget.
Tilskotsgrunnlaget vert fastsett av Stortinget. Ved utrekninga av
normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege
grunnskulen til dei typar utgifter som går inn i tilskotsgrunnlaget,
leggjast til grunn. Det skal likevel takast omsyn til skilnaden
mellom utgiftene i den kommunen skolen ligg og utgiftene på landsbasis.
Departementet kan gi forskrifter.
2. Norske grunnskolar i utlandet får statstilskot
med 85 pst. av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning
som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa (opplæringslova). Utgifter til pensjonsinnskot
skal likevel innarbeidast i tilskotsgrunnlaget slik at tilskota
dekkjer 100 pst. av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot
i offentlege skolar. Tilskotsgrunnlaget blir fastsett av Stortinget.
Tilskotet blir knytt til ein normalsats pr. elev særskilt
for barnesteget og ungdomssteget rekna ut for grunnskolar i Noreg.
Skolane får statstilskot med 85 pst.
til skyss og innlosjering. Departementet gir forskrifter om utrekning
av skyssfråstand og utgiftsgrunnlag for skyss og innlosjering.
§ 6-2 Elevane og dei offentlege
tilskota, skolepengar
Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane
skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at
skolen ikkje kan
a) gi utbytte eller på annan
måte overføre overskot til eigarane eller deira
nærståande verken når skolen er i drift
eller om drifta opphører.
b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter
for eigendom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller
deira nærståande eller på anna måte
pådra seg kostnader som kan innebere at alle offentlege tilskot
eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode.
Skolar som tek imot offentlege tilskot som fullt ut dekkjer
driftsutgiftene, kan ikkje krevje inn skolepengar.
Skolar som tek imot offentlege tilskot som ikkje dekkjer
alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset
storleiken på skolepengane. Skolepengane må ikkje
setjast høgare enn det som trengst for saman med tilskotet å dekkje
driftsutgifter som svarar til utgiftsnivået ved ein tilsvarande
offentleg skole i kommunen det er naturleg å samanlikne
seg med. Dersom styret fastset høgare skolepengar,
trengst det godkjenning av departementet.
Departementet kan gi forskrifter, mellom anna
om krav om vedtektsfesting av forbod mot utbytte eller anna overføring
som nemnt i første ledd bokstav a.
§ 6-3 Offentleg tilskot
til vidaregåande skolar
Frittståande vidaregåande skolar
som er godkjende etter § 2-2, får offentleg
tilskot etter reglane i denne paragrafen.
1. For vidaregåande skolar som
kan godkjennast etter § 2-2 bokstav a, b eller
d, blir 85 pst. av dei utgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte
ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein normalsats.
Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene
i den offentlege vidaregåande skolen leggjast til grunn.
2. For vidaregåande skolar som er godkjende
etter § 2-2 bokstav e, blir 75 pst. av dei driftsutgiftene som
kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet
blir rekna ut frå ein normalsats. Føresetnaden
er at elevane får undervisning som minst svarar til eit
halvt skoleår.
3. Godkjende norske vidaregåande skolar
i utlandet får statstilskot med 85 pst. av ein normalsats
pr. elev. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege
utgiftene i den offentlege vidaregåande skolen leggjast
til grunn.
Departementet kan gi forskrifter.
§ 6-4 Elevane og dei offentlege
tilskota, skolepengar for elevar i vidaregåande skolar
Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane
skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at skolen
ikkje kan
a) gi utbytte eller på annan
måte overføre overskot til eigarane eller deira
nærståande verken når skolen er i drift
eller om drifta opphører.
b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter
for eigendom eller lokale som tilhører skolens eigarar
eller deira nærståande eller på anna
måte pådra seg kostnader som kan innebere at alle
offentlege tilskot eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane
til gode.
Skolar som tek imot offentlege tilskot som fullt
ut dekkjer alle driftsutgifter, kan ikkje krevje inn skolepengar.
Skolar som tek imot offentlege tilskot som ikkje dekkjer
alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset
storleiken på skolepengane. Skolepengane må ikkje
setjast høgare enn det som trengst for saman med statstilskotet å dekkje
driftsutgifter som svarer til utgiftsnivået ved tilsvarande
offentleg skole som det er naturleg å samanlikne med. Dersom
styret fastset høgare skolepengar, trengst det godkjenning av
departementet.
Departementet kan gi forskrifter, mellom anna
om krav om vedtektsfesting av forbod mot utbytte eller anna overføring
som nemnt i første ledd bokstav a.
Nåværende § 6-3
Offentleg tilskot til kompletterande undervisning og skolepengar,
blir § 6-5.
Nåværende § 6-4
Offentleg tilskot til skolar for funksjonshemma elevar, blir § 6-6.
§ 7-1 Budsjett, regnskap og
revisjon skal lyde:
Skolane må leggje fram budsjett, rekneskap og revisjon etter
forskrifter fastsette av departementet.
§ 7-2 Tilsyn m.m. skal lyde:
Departementet fører tilsyn med skolar godkjende etter
denne lova og skal i den samanheng ha tilgjenge til skoleanlegg
og dokumentasjon.
Dersom det blir oppdaga forhold som står i strid med
denne lova, i strid med forskrifter gitt med
heimel i lova eller i strid med føresetnadene
for godkjenninga, kan departementet gi pålegg
om å rette på forholda.
Departementet kan halde attende tilskotet eller dra godkjenninga
attende dersom vilkåra i denne lova, vilkår
i forskrifter gitt med heimel i lova eller føresetnadene
for godkjenninga ikkje blir fylte. Departementet kan óg
krevje attende for mykje utbetalt tilskot, og tilskotsmidlar som
er brukte i strid med denne lova, i strid med forskrifter gitt med
heimel i lova eller i strid med føresetnadene
for godkjenninga.
Ved opphør av skoledrifta kan departementet
i alle tilfelle krevje tilbakeført gjenståande
midlar som skriv seg frå det offentlege tilskotet.
Departementet kan gi forskrifter som pålegg
dei ansvarlege for opplæringsverksemd etter denne lova og
dei som mottar slik opplæring å gi opplysningar
og delta i evalueringar og rapportere om forhold som er av betydning
for evaluering av opplæringsverksemda som er omfatta av
denne lova.
Overskriften til nytt kapittel 8 skal lyde:
Kapittel 8 Sluttføresegner
§ 7-7 blir § 8-1
§ 7-8 blir § 8-2
§ 7-9 blir § 8-3
I § 8-2 Endringer i andre lover gjøres
følgende endring:
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen
og den vidaregåande opplæringa skal § 14-1
fjerde ledd lyde:
Departementet kan gi forskrifter som pålegg
dei ansvarlege for opplæringsverksemd etter denne lova og
dei som mottar slik opplæring å gi opplysningar
og delta i evalueringar og rapportere om forhold som er av betydning
for evaluering av opplæringsverksemda som er omfatta av
denne lova.
Lova tek til å gjelde
frå 1. oktober 2003.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |