År 2004 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
1. I lov 20. juli 1893 nr. 2 om Stranding og Vrag gjøres
følgende endringer:
I følgende bestemmelser endres ordene «lensmanden» og «lensmannen» til «politiet»:
§ 1 (2 steder), § 2, § 3
(6 steder), § 6 (2 steder), § 7 (4 steder), § 8
(2 steder), § 9 og § 10 (2 steder).
I følgende bestemmelser endres ordene «lensmandens» og «lensmannens» til «politiets»:
§ 4 og § 10 (2 steder).
I følgende bestemmelser endres ordet «han» til «politiet»:
§ 3 tredje ledd, § 4 og § 7
første ledd (2 steder).
§ 11 første ledd skal lyde:
Godtgjørelse og erstatning etter §§ 1
og 5 fastsettes i lensmannsdistrikter av lensmannen.
Over lensmannens avgjørelse kan det klages til politimesteren dersom
tvisten gjelder en sum på 100 kroner eller mer eller klageren
mener avgjørelsen ikke er lovmessig.
§ 13 første ledd oppheves. Nåværende
annet ledd blir første ledd.
2. I lov 21. juli 1894 nr. 5 om delvis Omordning af
det civile Embedsværk oppheves § 3.
3. I lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av
taugbaner og løipestrenger mv. skal § 16 lyde:
Skjønn som holdes med hjemmel i loven her, styres
av lensmannen eller namsfogden.
4. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres følgende
endringer:
§ 27 skal lyde:
I hver kommune skal det være et forliksråd.
Forliksrådet skal ha tre medlemmer
og like mange varamedlemmer. Blant medlemmene og blant varamedlemmene
skal det være både kvinner og menn. Varamedlemmene
tilkalles i den rekkefølge oppnevnelsen viser.
Kommunestyret velger et av medlemmene til formann. Har
denne forfall, trer den av de andre som er nevnt først
i oppnevnelsen og som kan gjøre tjeneste, i dennes sted.
Med samtykke fra departementet kan kommunestyret
fastsette at forliksrådet skal ha to eller flere avdelinger.
Hver avdeling velges etter annet og tredje ledd. Den ene formannen
velges som leder for domstolen. Den andre formannen, eller de andre
formennene i den rekkefølge kommunen har fastsatt, er lederens stedfortreder
som leder for domstolen.
Arbeids-, skyss- og kostgodtgjørelse til medlemmene
og varamedlemmene fastsettes i samsvar med forskrift gitt
av Kongen. For bestemte kommuner kan departementet fastsette at
formannen og i tilfelle også de øvrige medlemmene
skal ha et midlertidig tilsettingsforhold etter tjenestemannsloven.
I lensmannsdistrikter er lensmannen sekretariat for
forliksrådet. I namsfogddistrikter er namsfogden sekretariat.
Kongen kan ved forskrift gi regler om forholdet mellom forliksrådet
og sekretariatet.
Kommuner som har samme sekretariat for forliksrådet
og dessuten ligger i samme domssogn, kan med tilslutning av minst
2/3 av hver av kommunestyrenes medlemmer beslutte å ha
felles forliksråd dersom kommunene samtidig er enige om
hvor mange medlemmer og varamedlemmer hver kommune skal velge, og
om hvordan det skal sikres at det blant både medlemmene
og varamedlemmene er både kvinner og menn.
§ 28 skal lyde:
Forliksrådene skal holde møte
en gang i måneden og oftere dersom saksmengden krever det.
Forliksrådet kan unnlate å holde møte
i juli. Forliksrådet kan også unnlate å holde
møte en måned dersom det til møtet ikke
foreligger saker til behandling. Møtene holdes på det
sted i forliksrådskretsen som forliksrådet fastsetter.
§ 57 femte ledd oppheves.
§ 59 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Har noen forfall så forliksrådet ikke
kan holde beslutningsdyktig møte, kan fylkesmannen
oppnevne stedfortredere for den enkelte sak eller
for inntil tre måneder.
§ 63 skal lyde:
I lensmannsdistrikter er lensmannen hovedstevnevitne.
I namsfogddistrikter er namsfogden hovedstevnevitne.
Hjelpestevnevitner for hovedstevnevitnet må godkjennes
av tingretten. Ligger avgjørelsen under flere retter, treffes
den ved uenighet av domstoladministrasjonen.
Ved Høyesterett kan det ansettes et eller
flere stevnevitner til å utføre forkynnelser i
den kommunen der Høyesterett har sete.
Stevnevitner skal avgi forsikring til vedkommende rett
om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter som stevnevitne.
Kongen fastsetter hvordan forsikringen skal lyde.
§ 163 a annet ledd skal lyde:
Følgende myndigheter foretar forkynning postalt etter
reglene i denne bestemmelse: De alminnelige domstoler, jordskifterettene,
forbrukertvistutvalget, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn, namsfogder og
fylkesmenn.
§ 218 annet ledd nr. 4 oppheves. Nåværende
nr. 5 blir nr. 4.
§ 219 skal lyde:
Kongen kan bestemme at den som vil yte rettshjelp etter § 218
annet ledd nr. 1, 3 og 4 skal stille sikkerhet
for erstatningsansvar vedkommende kan pådra seg under utøvelsen
av rettshjelpvirksomheten. Kongen gir nærmere regler om
sikkerhetsstillelsen og kan pålegge den som yter sikkerhet å gi
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet opplysninger om erstatningskrav som
fremsettes. For rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1
kan Kongen gi bestemmelser om meldeplikt og om plikt for rettshjelperen
til på forhånd å godtgjøre at vilkårene
for å yte rettshjelp er oppfylt, herunder å fremlegge
politiattest. I tillatelser etter § 218 annet ledd nr.
3 og 4 kan det stilles vilkår og begrensninger.
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fører
tilsyn med rettshjelpvirksomhet som utøves i medhold av § 218
annet ledd nr. 1, 3 og 4, jf. § 225.
Kongen kan gi forskrift om plikt for den som utøver slik
rettshjelpvirksomhet, til å holde Tilsynsrådet
orientert om virksomheten. Kongen kan videre bestemme at den som utøver
slik virksomhet skal betale bidrag til Tilsynsrådet. Skyldig
bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.
Advokatbevillingsnemnden kan nedlegge forbud mot at en
person som har juridisk embetseksamen, yter rettshjelp etter § 218
annet ledd nr. 1, og kan tilbakekalle tillatelser gitt i medhold
av § 218 annet ledd nr. 3 og 4, dersom
vedkommende har gjort eller gjør seg skyldig i forhold
som gjør vedkommende uskikket eller uverdig til å yte
rettshjelp eller vedkommende overtrer bestemmelser gitt i medhold
av første eller annet ledd eller vilkår eller
begrensninger som nevnt i første ledd fjerde punktum.
5. I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten
for tvistemål gjøres følgende endringer:
§ 44 tredje ledd første punktum skal
lyde:
Som prosessfullmektig i andre tilfeller kan foruten advokater
og personer som nevnt i annet ledd første punktum brukes
enhver myndig person som ikke utfører arbeid eller
verv for domstolen.
§ 44 fjerde ledd skal lyde:
Ved hvert forliksråd skal det være
et utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet.
Medlemmene av utvalget oppnevnes av kommunen for inntil fire år
av gangen. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om
antall medlemmer og deres kvalifikasjoner og godtgjørelse
mv.
§ 44 nåværende fjerde ledd
blir nytt femte ledd.
§ 277 sjette ledd skal lyde:
Når en sak skal behandles i forliksrådet
etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7, behandles saken etter paragrafen
her med saksøker som klager, utleggsbegjæringen
som klage, saksøkte som innklaget og nedtegningen av saksøktes
innvendinger som tilsvar. Sakskostnadene i forbindelse med utleggsbegjæringen behandles
etter reglene for sakskostnader i forliksrådet. Avsluttes
saken for forliksrådet med et rettsforlik eller en dom
eller kjennelse som pålegger innklagede en betalingsplikt
overfor klageren, kan klageren innen en måned etter utløpet
av dennes frist for å angripe forliket, dommen eller kjennelsen
ved anke eller kjæremål uten oppreisning ved begjæring
til namsmannen kreve at utleggssaken skal fortsette.
§ 277 nåværende sjette ledd
blir nytt syvende ledd.
§ 279 første ledd nr. 2 skal lyde:
et medlem av det faste utvalget av møtefullmektiger,
jf. § 44 fjerde ledd.
6. I lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og
ekspropriasjonssaker gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapittel kommer bare til anvendelse
på skjønn som styres av en dommer eller av en
lensmann eller namsfogd. Skjønn
som styres av en dommer kalles rettslige skjønn.
§ 5 nytt tredje ledd skal lyde:
Kongen gir nærmere regler om i hvilken
utstrekning lensmennene og namsfogdene skal ha adgang til å overlate
utførelsen av sine gjøremål etter loven
til sine ansatte.
§ 6 første ledd skal lyde:
Skjønnsforretningen holdes i den rettskrets eller det lensmanns-
eller namsfogddistrikt hvor gjenstanden for skjønnet
befinner seg.
§ 7 skal lyde:
Når en skjønnsforretning skal styres
av en lensmann eller en namsfogd og holdes i
flere distrikter, kan fylkesmannen bemyndige
den ene av dem til å styre hele forretningen.
§ 8 første ledd skal lyde:
Begjæring om en skjønnsforretning fremsettes ved
prosesskrift eller muntlig for den rett eller den lensmann
eller namsfogd som skal styre forretningen.
§ 9 annet ledd første punktum skal
lyde:
Nekter en lensmann eller en namsfogd å ta
begjæringen til følge, skal dette snarest
mulig meddeles den som har begjært skjønnet.
§ 11 første ledd første
punktum skal lyde:
Antall skjønnsmenn skal være fire når
skjønnet styres av en dommer, og to når det styres
av en lensmann eller en namsfogd, dersom ikke
annet er bestemt ved lov.
§ 12 første ledd annet punktum
skal lyde:
Styres skjønnet av lensmannen eller namsfogden, foretar
tingretten oppnevnelsen.
§ 13 første ledd annet punktum
skal lyde:
Ved rettslig skjønn oppnevnes skjønnsmenn
i så fall av skjønnsstyreren og ved skjønn
som styres av lensmannen eller namsfogden av den tingrett
som vedkommende distrikt hører under.
§ 17 annet ledd første punktum
skal lyde:
Når forretningen styres av en lensmann eller
en namsfogd, gjelder domstolloven §§ 111
til 115, 117, 118, 120 og 121 tilsvarende så langt de passer.
§ 20 a annet punktum skal lyde:
Ved skjønn som styres av en lensmann eller
en namsfogd, kan fastsettingen påklages til tingretten
etter reglene § 31.
§ 24 annet ledd skal lyde:
Er et pålegg fra retten nødvendig i tilfeller
hvor forretningen styres av en lensmann eller en namsfogd, kan vedkommende rette
anmodning om det til stedets tingrett.
§ 25 første punktum skal lyde:
Under skjønnsforretninger som styres av lensmannen eller
namsfogden, kan forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige
bare mottas når de avgis frivillig.
§ 31 første ledd skal lyde:
Hører skjønnsforretningen under en lensmann eller
en namsfogd, kan partene klage til tingretten over avgjørelser
som treffes av lensmannen eller namsfogden forut
for forretningen, eller som treffes under forretningen og er av
den art som er nevnt i § 30.
§ 31 tredje ledd skal lyde:
Klagen fremsettes for lensmannen eller namsfogden,
som snarest mulig forelegger den for retten med de nødvendige
dokumenter og opplysninger.
§ 33 annet ledd skal lyde:
Er underskjønnet styrt av en lensmann eller
en namsfogd, kan tingretten gi oppreisning mot oversittelse
av fristen under de samme vilkår som gjelder i rettergang,
likevel slik at fristen etter domstolloven § 154
annet ledd forlenges til fem år.
§ 33 a første ledd annet punktum
skal lyde:
Lensmannen eller namsfogden sender en
slik begjæring sammen med sakens dokumenter snarest mulig
til tingretten.
§ 34 første ledd skal lyde:
Overskjønn over skjønn som er
styrt av en lensmann eller en namsfogd, hører
under tingretten.
§ 38 annet ledd skal lyde:
Når et skjønn som er styrt av en lensmann eller
en namsfogd, ikke kan være gjenstand for overskjønn, kan
det påklages i samsvar med § 31 av grunner som nevnt
i første ledd.
§ 45 første ledd skal lyde:
Domstolloven §§ 200 og 204 gjelder tilsvarende for
skjønn som styres av lensmannen eller namsfogden.
§ 49 første ledd skal lyde:
Hvis det oppstår tvist som nevnt i § 48
første ledd under en skjønnsforretning som styres
av en lensmann eller en namsfogd, skal avgjørelse
som går ut på å nekte saken fremmet,
treffes ved beslutning av bestyreren og skjønnsmennene.
§ 54 b annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd gjelder også ved
klage til tingretten i forbindelse med skjønn
som styres av lensmannen eller namsfogden.
§ 58 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Mot avgjørelser av en lensmann eller
en namsfogd kan klage inngis i samsvar med § 31.
7. I lov 14. august 1918 nr. 3 om frivillige auksjoner skal § 5
første ledd lyde:
Om enhver frivillig auksjon skal styreren gi melding til
politiet samtidig med bekjentgjørelsen av auksjonen
eller snarest mulig etter det.
8. I lov 9. juli 1923 nr. 1 om anbringelse av signaler og
merker for målearbeider skal § 10 lyde:
Skjønn etter loven her styres av lensmannen
eller namsfogden.
9. I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard gjøres
følgende endringer:
§ 5 nytt tredje ledd skal lyde:
På Svalbard er sysselmannen namsmann
og hovedstevnevitne. Veksel- og sjekkprotester tas opp av sysselmannen.
§ 8 skal lyde:
Medlemmer og varamedlemmer av Svalbard forliksråd velges
av Longyearbyen lokalstyre selv. Sysselmannen
er sekretariat for forliksrådet.
§ 10 nytt tredje ledd skal lyde:
Skjønn og takster som i riket for øvrig
styres av lensmannen eller namsfogden, styres på Svalbard
av sysselmannen.
§ 11 fjerde ledd oppheves.
Ny § 12 skal lyde:
På Svalbard kan meldinger om dødsfall
etter lov 21. februar 1930 om skifte § 12 a gis til sysselmannen.
10. I lov 21. februar 1930 om skifte gjøres
følgende endringer:
§ 2 første ledd skal lyde:
Registrering og forsegling foretas av tingretten eller
av lensmannen eller namsfogden eller av en
annen skikket person oppnevnt av tingretten.
§ 12 a første ledd skal lyde:
Om dødsfall skal den dødes nærmeste
slektninger, ektefellen eller andre som har vært til stede,
straks gi melding til lensmannen eller namsfogden eller
til tingretten.
§ 77 tredje punktum skal lyde:
Retten skal så vidt mulig søke opplysninger
om deres oppholdssted og kan i den hensikt kreve bistand av politiet.
11. I lov 14. mars 1930 om landslott gjøres
følgende endringer:
§ 6 tredje ledd skal lyde:
Er ingen berettiget til stede for å motta landslottbeløpet,
eller er det tvil angående dets betaling, kan det deponeres
hos lensmannen eller namsfogden i det distrikt
hvor fangsten er gjort.
§ 8 annet skal ledd lyde:
Skjønnet styres av lensmannen eller namsfogden på det
sted der fangsten eller skaden er gjort.
12. I lov 12. juni 1931 nr. 1 i henhold til konvensjonen mellem
Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende
vassdragsretten av 11 mai 1929 skal § 18 nr. 1 annet til
fjerde punktum lyde:
Før fløting finner sted, må fullmektigen
være anmeldt til og godkjent av tingretten i
det distrikt hvor fløtingen skal påbegynnes. Skjer
ikke slik anmeldelse, kan tingretten etter begjæring
av en interessert oppnevne slik fullmektig med bindende virkning
for den svenske fløtende. Tingretten skal
bekjentgjøre fullmektigens navn og adresse på den
måte den finner tjenlig.
13. I lov 27. mai 1932 nr. 2 om veksler gjøres
følgende endringer:
§ 87 skal lyde:
Protest tas opp av lensmannen eller namsfogden.
Dersom det er nødvendig for at protesten
skal kunne opptas i tide, kan lensmannen eller namsfogden ta opp
protest utenfor sitt distrikt.
Tilkalling av vitne er ikke nødvendig.
§ 90 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Er protest i medhold av § 87 annet ledd opptatt
av en tjenestemann utenfor sitt distrikt, skal
det i protesten anføres at den tjenestemann som normalt skulle
ha opptatt protesten, ikke kunne gjøre det i tide.
§ 91 skal lyde:
Protesten skal ordrett føres
inn i tjenestemannens protokoll.
Utskrift av protokollen må ikke
meddeles andre enn protestrekvirenten.
14. Lov 19. mars 1937 nr. 2 om enkelte bestemmelser angående
underfogder oppheves.
15. I lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige
rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold skal § 16
første ledd annet punktum lyde:
Blir ikke annet bestemt, holdes skjønnet etter skjønnslovens
regler av lensmannen eller namsfogden.
16. I lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære
rekvisisjoner gjøres følgende endringer:
§ 8 tredje ledd skal lyde:
Gjelder rekvisisjonen bestemt angitte ytelser, kan de også rettes
til politiet på stedet.
§ 13 tredje ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler om at erstatning som
gjelder mindre beløp skal fastsettes ved skjønn som
styres av lensmannen eller namsfogden etter bestemmelsene
i skjønnsloven 1. juni 1917 nr. 1.
§ 15 første ledd skal lyde:
De lokale skjønnsnemnder fastsetter erstatning
for ytelser og tap som ikke blir avgjort etter takster, ved skjønn
styrt av lensmannen eller namsfogden eller av Sentralnemnda
for rekvisisjonssaker.
17. I lov 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods oppheves § 11
første ledd. Nåværende annet ledd blir
nytt første ledd.
18. I lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt gjøres
følgende endringer:
§ 24 skal lyde:
Innrulleringen skjer kommunevis. I den enkelte kommune
utføres innrulleringen med bistand av en nemnd (innrulleringsnemnda).
I lensmannsdistrikt er lensmannen formann for nemnda og ellers
en annen polititjenestemann etter vedkommende
politimesters bestemmelse. For øvrig
består nemnda av den ansvarlige for føring av
folkeregisteret i vedkommende kommune.
I kommuner hvor arbeidet med innrulleringen er uforholdsmessig
stort, kan Kongen overdra vervet som formann til en særlig
tjenestemann.
§ 39 annet ledd skal lyde:
Den som på grunn av opphold utenfor riket ikke
er utskrevet, skal melde seg for politiet straks
han kommer til riket.
§ 43 skal lyde:
Enhver plikter selv å påse at hans vernepliktsforhold
i rett tid kommer under behandling. Den som ikke får slike
meddelelser eller ordrer med hensyn til sine vernepliktsforhold
som han etter sin alder og sine øvrige forutsetninger skal
ha, plikter å melde fra til politiet eller
til sin nærmeste militære foresatte.
§ 46 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Politiet, mønstringsmyndigheter
og norske utenrikske stasjoner plikter på forespørsel å gi
veiledning om utskrivnings- og vernepliktsforhold.
19. I lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet skal § 35 annet
ledd tredje punktum lyde:
Skjønnet styres av lensmannen eller namsfogden.
20. I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av
fast eigedom gjøres følgende endringer:
§ 17 første ledd annet punktum skal lyde:
Skjøn som skal fastsetja vederlag for inngrep
etter § 2 nr. 1, 3, 9, 10, 11, 12, 29, 30, 34, 35, 36,
37, 38, 39, 40, 42, 43, 50 og 53 er det lensmannen eller
namsfuten som styrer.
§ 19 første ledd annet punktum
skal lyde:
I andre høve vert skadebota fastsett i skjøn
som vert styrt av lensmannen eller namsfuten.
§ 26 annet ledd skal lyde:
Tvist om omfanget av rydjingsskyldnaden, om alt rydjingsarbeidet
er gjort, eller om kva krav grunneigaren har når han lyt
gjera arbeidet sjølv, vert avgjort med skjøn som vert
styrt av lensmannen eller namsfuten.
§ 27 annet ledd skal lyde:
Skjøn etter fyrste leden vert styrt av
lensmannen eller namsfuten.
21. I lov 5. mai 1961 om grannegjerde gjøres
følgende endringer:
§ 16 første ledd skal lyde:
Skjøn etter lova her (gjerdeskjøn) vert
styrt av lensmannen eller namsfuten.
§ 17 første ledd annet punktum
skal lyde:
Klagen har ikkje utsetjande verknad om ikkje lensmannen eller
namsfuten eller tingretten vedtek noko anna.
22. Lov 16. juni 1961 nr. 7 om lensmenn oppheves.
23. I lov 16. juni 1961 nr. 12 om ymse beitespørsmål gjøres
følgende endringer:
§ 10 syvende ledd oppheves.
§ 11 første ledd skal lyde:
Vert det tvist om krav etter § 7 eller § 9,
kan kvar av partane krevja at spørsmålet vert
avgjort ved skjøn. Skjøn etter lova her vert
styrt av lensmannen eller namsfuten. Skjønsstyraren skal
gje partane varsel om skjønet med ein frist på minst
5 dagar.
24. I veglov 21. juni 1963 nr. 23 skal § 60
første ledd annet punktum lyde:
Skjønnet kan styrast av lensmannen eller
namsfuten dersom partane er samde om det.
25. I lov 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern skal § 32
fjerde ledd lyde:
Bekreftet avskrift av de til enhver tid gjeldende bestemmelser
om vernskoggrenser skal ligge tilgjengelig på vedkommende
lensmannskontor eller politistasjon og hos kommunen.
26. I lov 29. november 1968 um særlege råderettar over
framand eigedom skal § 19 første ledd lyde:
Skjøn etter lova her styrast av lensmannen
eller namsfogden.
27. I lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk skal § 55 første
ledd lyde:
Skjønn etter § 5 annet ledd og § 6
annet ledd vert styrt av lensmannen eller namsfuten.
28. I lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner skal § 11 annet
ledd annet punktum lyde:
Skjønnet styres av lensmannen eller namsfogden.
29. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp
skal § 12 annet punktum lyde:
Som saker utenfor rettergang anses i denne forbindelse
også behandling for forliksrådet, offentlig skiftebehandling
med unntak av skiftetvist i søksmåls former, skjønn
som styres av en lensmann eller en namsfogd og
voldgiftsaker som ikke går inn under § 16.
30. I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre
skal § 38 tredje ledd lyde:
Fører dødsfall til at ingen lenger har
foreldreansvaret for eit barn, skal lensmannen eller namsfuten eller
tingretten få opplysning om det i dødsfallsmeldinga.
31. I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr
gjøres følgende endringer:
§ 5 a nr. 2 skal lyde:
Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt
i kapittel 3 hos en lensmann eller en namsfogd kan
påklages til tingretten etter reglene i skjønnsloven § 31.
§ 5 a nr. 3 første punktum skal
lyde:
Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt
i kapittel 4 og § 25 hos en lensmann eller en
namsfogd eller hos en særskilt namsmann kan påklages
til tingretten etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16.
§ 5 a nr. 5 oppheves. Nåværende
nr. 6 blir nytt nr. 5.
§ 7 skal lyde:
For behandling av en sak ved forliksrådet betales rettsgebyret selv
om forliksklagen senere blir trukket tilbake eller avvist. For behandling
av en sak i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7
betales også rettsgebyret.
§ 11 første ledd første
punktum skal lyde:
For behandling av skjønn og takster som styres
av en dommer ved de alminnelige domstoler eller av en lensmann eller
en namsfogd, betales 5 ganger rettsgebyret for hver dag
eller del av dag som skjønnet varer.
§ 11 tredje ledd skal lyde:
For klage over avgjørelser under skjønn
som styres av en lensmann eller en namsfogd, jf. skjønnsloven § 31,
betales rettsgebyret.
§ 14 første ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Det betales ikke gebyr etter første punktum
for den første utleggsbegjæringen fra klageren
for krav som er fastslått i dom, kjennelse eller rettsforlik
etter behandling i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7
med mindre den opprinnelige utleggssaken ble fortsatt etter tvistemålsloven § 277
sjette ledd.
§ 14 fjerde ledd nytt tredje punktum skal
lyde:
Ved begjæring om utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2
bokstav f kan namsmannen i særlige tilfeller kreve at gebyret
etter første ledd første punktum betales forskuddsvis.
§ 25 tredje ledd oppheves.
32. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling
og konkurs skal § 80 fjerde ledd lyde:
Registrerings- og forseglingsforretningene kan overlates
til lensmannen eller namsfogden eller en annen
skikket person oppnevnt av retten.
33. I plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 skal § 59
annet ledd lyde:
I saker som ikke gjelder § 32 eller kap. VIII,
styres skjønnet av lensmannen eller namsfogden.
34. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og
midlertidig sikring gjøres følgende endringer:
§ 2-2 første ledd skal lyde:
I lensmannsdistrikter er lensmannen namsmann. I namsfogddistrikter
er namsfogden namsmann. Namsmann for Svalbard er sysselmannen.
Kongen fastsetter hvilke namsmannsdistrikter norsk kontinentalsokkel og
norsk økonomisk sone hører til.
§ 5-1 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Videre kan den som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet
etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 til
3, være prosessfullmektig under tvangsfullbyrdelse i
rettshjelpsoppdrag som vedkommende har for parten.
§ 6-2 tredje punktum skal lyde:
Videre kan den som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet
etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 til
3, være prosessfullmektig under tvangsfullbyrdelse i
rettshjelpsoppdrag som vedkommende har for parten.
§ 7-2 ny bokstav f skal lyde:
§ 7-3 annet ledd innledningen skal lyde:
Med unntak for begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav
f kan en begjæring om utlegg også settes
frem for namsmannen i et annet distrikt hvor saksøkte har formuesgoder
når:
§ 7-4 nytt annet ledd skal lyde:
I samme begjæring kan det ikke kreves
utlegg etter tvangsgrunnlag som nevnt i § 7-2 bokstav f
og etter et alminnelig tvangsgrunnlag.
§ 7-5 nytt annet ledd skal lyde:
En begjæring om utlegg etter § 7-2
bokstav f skal i tillegg oppfylle kravene til forliksklager i tvistemålsloven § 277
første ledd. Begjæringen skal opplyse om saksøker ønsker
behandling i forliksrådet dersom saksøkte reiser
innvendinger mot kravet.
§ 7-6 annet og nytt tredje ledd skal lyde:
Ved begjæring om utlegg etter § 7-2
bokstav f skal saksøkte dessuten oppfordres til å opplyse
om sitt standpunkt til saksøkerens krav. Saksøkte
skal også oppfordres til å opplyse om vedkommende ønsker
at namsmannen anmoder saksøkeren om å sette seg
i forbindelse med saksøkte med sikte på å finne
frem til en nedbetalingsordning eller en annen minnelig løsning.
Saksøkte skal opplyses om at saken vil bli behandlet i
forliksrådet eller hevet dersom det reises innvendinger
mot kravet og saksøkte ikke har bedt namsmannen anmode
saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte.
Dersom saksøkte samtidig varsles om tid og sted for avholdelse
av utleggsforretning, skal det opplyses at berammelsen faller bort
dersom saksøkte reiser innvendinger mot kravet eller ber namsmannen
anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse
med saksøkte.
Vil tvangsfullbyrdelsen ellers bli vesentlig vanskeliggjort,
kan meddelelse til saksøkte unnlates. Dette gjelder
likevel ikke ved begjæring om utlegg etter § 7-2
bokstav f.
§ 7-7 overskriften skal lyde:
Beslutning om å holde utleggsforretning.
Behandling i forliksrådet m.m.
§ 7-7 nytt annet ledd skal lyde:
Ved begjæring om utlegg etter § 7-2
bokstav f skal namsmannen anmode saksøkeren om å sette
seg i forbindelse med saksøkte dersom saksøkte
har bedt om det innen fristen etter § 7-6. Samtidig skal
saksøkeren gis de opplysninger namsmannen finner å kunne
gi. Har saksøkte ikke bedt namsmannen om det, skal saken
behandles i forliksrådet dersom saksøkte har reist innvendinger
mot saksøkerens krav og saksøkeren i begjæringen
har opplyst at behandling i forliksrådet i så fall ønskes.
Dersom saksøkte har reist innvendinger mot kravet, og saksøkeren
ikke har ønsket behandling i forliksrådet, skal
namsmannen heve saken. Saksøktes innvendinger legges ved
underretningen til saksøkeren. Saksøkeren kan
ombestemme seg med hensyn til behandling i forliksrådet
dersom melding om det kommer fram til namsmannen før innkalling
til forliksrådet eller meddelelse om heving er sendt. Dersom
saksøkeren ikke har bedt om annet innen en måned
etter at namsmannen anmodet saksøkeren om å sette
seg i forbindelse med saksøkte, skal namsmannen behandle
saken etter tredje og fjerde punktum i leddet her.
§ 7-10 nytt tredje ledd skal lyde:
Ved begjæring om utlegg etter § 7-2
bokstav f kan varsel til saksøkte om forretningen bare
unnlates dersom namsmannen finner saksøkte på stedet.
§ 7-11 nytt fjerde ledd skal lyde:
Ved begjæring om utlegg etter § 7-2
bokstav f gjelder § 7-7 annet ledd tredje til sjette punktum
tilsvarende dersom saksøkte reiser innvendinger mot kravet
før utlegg er tatt. Namsmannen kan beslutte at utleggsforretningen
likevel skal gjennomføres dersom innvendingen er åpenbart
grunnløs.
35. I lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning
for naturskader gjøres følgende endringer:
§ 7 første punktum skal lyde:
Det er et vilkår for å få erstatning
at skaden er meldt til lensmannen eller namsfogden senest
fire uker etter at den er inntrådt.
§ 8 første ledd skal lyde:
Skaden skal takseres så snart som mulig. Lensmannen
eller namsfogden er takststyrer.
§ 9 første ledd annet punktum oppheves.
36. I lov 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar skal § 22
første ledd lyde:
Avgjerd i samsvar med §§ 19 til 21 høyrer
under skjønn. Skjønnet vert styrt av
lensmannen eller namsfuten.
37. I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres
følgende endringer:
§ 2 nr. 7 skal lyde:
§ 16 første ledd skal lyde:
Riket inndeles i politidistrikter med
en politimester som sjef for hvert distrikt. Politidistriktene
inndeles i lensmannsdistrikter eller politistasjonsdistrikter og
namsfogddistrikter. I et lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt
har lensmannen eller politistasjonssjefen ledelsen av politiet under
politimesteren. I et namsfogddistrikt ligger de gjøremål
som loven legger til lensmannen og namsfogden, til et namsfogdkontor
som en egen driftsenhet ledet av en namsfogd. Lensmannsdistrikter
og namsfogddistrikter skal omfatte en eller flere hele kommuner. Inndelingen
fastsettes av Kongen. Kongen fastsetter også hvordan
distriktsinndelingen skal være i forhold til den norske
del av kontinentalsokkelen og områder utenfor sjøterritoriet
som norsk rett får anvendelse på.
§ 16 annet ledd nr. 3 og nytt nr. 4 skal lyde:
3. at en politimester, som en varig ordning, helt
eller delvis skal fritas for bestemte gjøremål,
og at de legges til en annen politimester eller til et annet politiorgan,
4. at enkelte namsfogder skal ligge direkte under Politidirektoratet.
§ 17 oppheves.
§ 20 første ledd første
punktum skal lyde:
Direktøren for Politidirektoratet, embetsmenn
og tjenestemenn med politigrader har politimyndighet
i hele riket i kraft av sin stilling.
§ 22 annet ledd sjette punktum oppheves.
38. I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste skal § 43
første ledd lyde:
Skjønn etter lova her vert haldne som rettslege skjønn. Skjønnet
kan styrast av lensmannen eller namsfuten dersom partane
er samde om det.
39. I lov 22. desember 1999 nr. 105 om handelsverksemd
med brukte og kasserte ting skal § 3 første ledd lyde:
Føresegnene i § 2 gjeld ikkje for auksjonsverksemd
som vert driven av advokatar.
40. I lov 26. april 2002 nr. 12 om notarius publicus skal § 2
første ledd lyde:
Notarialforretningar er utføring av dei oppgåvene som
er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift, mellom anna å utføre
vigslar og registrere partnerskap og gje notarialstadfestingar,
som stadfesting av underskrift og rett kopi.
41. I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag skal § 4-18 annet
ledd annet punktum lyde:
Skjønet skal styrtast av lensmannen eller
namsfuten.
42. I lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon
skal § 12-3 tredje ledd fjerde punktum lyde:
Skjønnet styres av lensmannen eller namsfogden.
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.
2. 1Personer som ivaretar oppgaver som etter loven her overføres
fra en kommune til staten, har krav på tilsetting i staten
i den virksomheten som oppgaven overføres til, med samme
stillingsandel som vedkommende hadde for å utføre
oppgaven hos kommunen, eller i mangel av en fastsatt stillingsandel
en stillingsandel som svarer til et normalt tidsforbruk for det
arbeid vedkommende utfører. Første punktum gjelder
ikke for den som allerede har full stilling i staten, den som ville
ha krav på en stillingsandel som ikke svarer til minst 14
arbeidstimer pr. uke, og medlemmer av forliksrådet som
har utført sekretariatsoppgaver for forliksrådet
som en del av medlemsvervet. I den utstrekning bemanningen hos kommunen
har økt som følge av vedtak truffet etter 26.
mars 2004, er staten ikke forpliktet til å tilby tilsetting.
Personer som blir tilsatt i staten etter første ledd, har
rett til å beholde den avlønning de hadde hos kommunen
på overføringstidspunktet som en personlig ordning
fastsatt til et bestemt kronebeløp. For den som ikke har
fast lønn, foretas en skjønnsmessig fastsetting.
Ingen har krav på personlig ordning for økninger
i avlønningen hos kommunen fastsatt etter 26. mars 2004
som ikke er en følge av sentrale lønnsoppgjør.
I spørsmål hvor tjenesteansiennitet har betydning,
likestilles tidligere tjeneste i kommunal stilling med tjeneste
i statlig stilling. Det samme gjelder tidligere utførelse
av de oppgavene som overføres fra kommunen som privat praksis.
Den som etter første ledd blir tilsatt i deltidsstilling,
plikter å innrette seg etter rimelige krav fra arbeidsgiver
om arbeidstidens inndeling.
3. Personer som ivaretar oppgaver som etter loven her overføres
fra en statlig virksomhet til en annen, har krav på tilsetting
i den nye virksomheten. Er den nye stillingen lavere lønnet,
beholder vedkommende sin tidligere lønn på overføringstidspunktet
som en personlig ordning fastsatt til et bestemt kronebeløp.
4. For øvrig kan departementet gi nærmere
bestemmelser om gjennomføringen av omorganiseringen, bl.a.
om innen hvilket tidspunkt personer som etter nr. 2 og 3 har krav
på tilsetting i en ny virksomhet, må si fra om
de ønsker det, og om i hvilken utstrekning stillinger i
denne virksomheten skal kunngjøres offentlig eller internt
eller besettes ved enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne
og deres organisasjoner.
5. Departementet kan bestemme at namsmanns- og stevnevitneoppgavene
skal utføres av lensmannen eller namsfogden selv om endringene
i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-2 og domstolloven § 63
ikke har trådt i kraft. Der det innebærer overføring
av oppgaver fra en kommune til staten, må vedkommende kommune
samtykke. For kommuner som samtykker kan departementet bestemme at
lensmannen eller namsfogden skal være sekretariat for forliksrådet,
og at staten skal overta det økonomiske og administrative
ansvaret for forliksrådet, selv om endringene i domstolloven § 27
og rettsgebyrloven § 7 ikke har trådt i kraft.
6. Departementet kan bestemme at flere tjenesteenheter skal
organiseres som én driftsenhet selv om endringen i politiloven § 16
ikke har trådt i kraft.
7. For enkelte gjøremål innen den sivile
rettspleien på grunnplanet gjelder følgende overgangsregler:
a) Endringene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel
7 og tvistemålsloven § 277 om direkte tvangsinndrivelse
av uimotsagte krav gjelder for saker der begjæring om utlegg
inngis etter at endringene har trådt i kraft. Domstolloven § 146
annet ledd gjelder tilsvarende.
b) Endringene i lovgivningen om skjønn og takster som åpner
for at skjønn og takster holdes på grunnplanet,
gjelder for saker der begjæring om skjønn eller
takst inngis etter at endringene har trådt i kraft. Domstolloven § 146
annet ledd gjelder tilsvarende.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |