År 2005 den 24. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
Endringer i lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i
rettergangslovgivningen m.m. avsnitt I
Skjønn som holdes med hjemmel i loven her, styres
av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med
sivile rettspleieoppgaver.
I endringen av § 27 skal sjette ledd lyde:
I lensmannsdistrikter er lensmannen sekretariat for forliksrådet.
I namsfogddistrikter er namsfogden sekretariat. I politistasjonsdistrikter
med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonen sekretariat. Kongen kan
ved forskrift gi regler om forholdet mellom forliksrådet
og sekretariatet.
I endringen av § 27 skal syvende ledd nytt
annet punktum lyde:
Felles forliksråd kan opprettes uavhengig
av funksjonsperioden etter § 57.
I endringen av § 63 skal første
ledd lyde:
I lensmannsdistrikter er lensmannen hovedstevnevitne. I
namsfogddistrikter er namsfogden hovedstevnevitne. I politistasjonsdistrikter
med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonssjefen hovedstevnevitne.
Endringen av § 163 a annet ledd skal lyde:
Følgende myndigheter foretar forkynning postalt etter
reglene i denne bestemmelse: De alminnelige domstoler, jordskifterettene,
forbrukertvistutvalget, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn,
namsfogder, politistasjoner med sivile rettspleieoppgaver og fylkesmenn.
I endringen av § 219 skal første
ledd lyde:
Kongen kan bestemme at den som vil yte rettshjelp etter § 218
annet ledd nr. 1, 3 og 4 skal stille sikkerhet for erstatningsansvar
vedkommende kan pådra seg under utøvelsen av rettshjelpvirksomheten.
Kongen gir nærmere regler om sikkerhetsstillelsen og kan pålegge
den som yter sikkerhet å gi Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
opplysninger om erstatningskrav som fremsettes. Kongen
kan gi forskrift om regnskaps- og revisjonsplikt for den som driver
rettshjelpvirksomhet, og om behandlingen av betrodde midler. For
rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1 kan Kongen gi bestemmelser
om meldeplikt og om plikt for rettshjelperen til på forhånd å godtgjøre
at vilkårene for å yte rettshjelp er oppfylt,
herunder å fremlegge politiattest. I tillatelser etter § 218
annet ledd nr. 3 og 4 kan det stilles vilkår og begrensninger.
I lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker
gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapittel kommer bare til anvendelse
på skjønn som styres av en dommer eller av en
lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef med sivile
rettspleieoppgaver. Skjønn som styres av en dommer
kalles rettslige skjønn. Bestemmelsene i dette kapittel
om skjønn som styres av en lensmann, gjelder på samme
måte for skjønn som styres av en namsfogd eller
av en politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
§ 6 første ledd skal lyde:
Skjønnsforretningen holdes i den rettskrets eller det tjenestedistrikt hvor
gjenstanden for skjønnet befinner seg.
§ 7 skal lyde:
Når en skjønnsforretning skal styres
av en lensmann og holdes i flere distrikter,
kan fylkesmannen bemyndige den ene av dem til å styre
hele forretningen.
§ 8 første ledd skal lyde:
Begjæring om en skjønnsforretning fremsettes ved
prosesskrift eller muntlig for den rett eller den lensmann
som skal styre forretningen.
§ 13 første ledd annet punktum
skal lyde:
Ved rettslig skjønn oppnevnes skjønnsmenn
i så fall av skjønnsstyreren og ved skjønn
som styres av lensmannen av den tingrett som
vedkommende distrikt hører under.
§ 34 første ledd skal lyde:
Overskjønn over skjønn som er styrt av
en lensmann, hører under tingretten.
§ 49 første ledd skal lyde:
Hvis det oppstår tvist som nevnt i § 48
første ledd under en skjønnsforretning som styres
av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef,
skal avgjørelse som går ut på å nekte
saken fremmet, treffes ved beslutning av bestyreren og skjønnsmennene.
§ 54 b annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd gjelder også ved
klage til tingretten i forbindelse med skjønn som styres
av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef.
§ 58 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Mot avgjørelser av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef kan
klage inngis i samsvar med § 31.
Skjønn etter loven her styres av lensmannen, namsfogden eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
Skjønn og takster som i riket for øvrig
styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgaver, styres på Svalbard
av sysselmannen.
Endringen av § 2 første ledd skal
lyde:
Registrering og forsegling foretas av tingretten, av lensmannen,
namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver eller
av en annen skikket person oppnevnt av tingretten.
Endringen av § 12 a første ledd
skal lyde:
Om dødsfall skal den dødes nærmeste
slektninger, ektefellen eller andre som har vært til stede,
straks gi melding til lensmannen, namsfogden eller politistasjon
med sivile rettspleieoppgaver eller til tingretten.
Endringen av § 6 tredje ledd skal lyde:
Er ingen berettiget til stede for å motta landslottbeløpet,
eller er det tvil angående dets betaling, kan det deponeres
hos lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile
rettspleieoppgaver i det distrikt hvor fangsten er gjort.
Endringen av § 8 annet ledd skal lyde:
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgaver på det sted der
fangsten eller skaden er gjort.
Protest tas opp av lensmannen, namsfogden eller politistasjon
med sivile rettspleieoppgaver.
Dersom det er nødvendig for at protesten skal kunne
opptas i tide, kan lensmannen, namsfogden eller politistasjon
med sivile rettspleieoppgaver ta opp protest utenfor sitt
distrikt.
Tilkalling av vitne er ikke nødvendig.
Blir ikke annet bestemt, holdes skjønnet etter skjønnslovens
regler av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgaver.
Endringen av § 13 tredje ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler om at erstatning som
gjelder mindre beløp skal fastsettes ved skjønn som
styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgaver etter bestemmelsene i skjønnsloven
1. juni 1917 nr. 1.
Endringen av § 15 første ledd skal
lyde:
De lokale skjønnsnemnder fastsetter erstatning
for ytelser og tap som ikke blir avgjort etter takster, ved skjønn
styrt av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef eller
av Sentralnemnda for rekvisisjonssaker.
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgaver.
I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast
eigedom gjøres følgende endringer:
§ 17 første ledd annet punktum skal lyde:
Skjøn som skal fastsetja vederlag for inngrep
etter § 2 nr. 1, 3, 9, 10, 11, 12, 29, 30, 34, 35, 36,
37, 38, 39, 40, 42, 43, 50 og 53 er det lensmannen, namsfuten eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver som
styrer.
§ 19 første ledd annet punktum
skal lyde:
I andre høve vert skadebota fastsett i skjøn
som vert styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgåver.
§ 26 annet ledd skal lyde:
Tvist om omfanget av rydjingsskyldnaden, om alt rydjingsarbeidet
er gjort, eller om kva krav grunneigaren har når han lyt
gjera arbeidet sjølv, vert avgjort med skjøn som
vert styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgåver.
§ 27 annet ledd skal lyde:
Skjøn etter fyrste leden vert styrt av lensmannen, namsfuten eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
Endringen av § 16 første ledd skal
lyde:
Skjøn etter lova her (gjerdeskjøn) vert
styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgåver.
Endringen av § 17 første ledd annet
punktum skal lyde:
Klagen har ikkje utsetjande verknad om ikkje lensmannen,
namsfuten eller politistasjonssjefen eller tingretten
vedtek noko anna.
Vert det tvist om krav etter § 7 eller § 9,
kan kvar av partane krevja at spørsmålet vert
avgjort ved skjøn. Skjøn etter lova her vert styrt
av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile
rettspleieoppgåver. Skjønsstyraren
skal gje partane varsel om skjønet med ein frist på minst
5 dagar.
Skjønnet kan styrast av lensmannen, namsfuten eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver dersom
partane er samde om det.
Skjøn etter lova her vert styrt av lensmannen, namsfuten eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
Skjønn etter § 5 annet ledd og § 6
annet ledd styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgaver.
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgaver.
Som saker utenfor rettergang anses i denne forbindelse
også behandling for forliksrådet, offentlig skiftebehandling
med unntak av skiftetvist i søksmåls former, skjønn
som styres av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef og
voldgiftsaker som ikke går inn under § 16.
I lov 8. april 1981 nr. 7 om foreldre og barn skal § 38 tredje
ledd første punktum lyde:
Fører dødsfall til at ingen lenger har
foreldreansvaret for eit barn, skal lensmannen, namsfuten eller politistasjon
med sivile rettspleieoppgåver eller tingretten
få opplysning om det i dødsfallsmeldinga.
Endringen av § 5 a nr. 2 skal lyde:
Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt
i kapittel 3 hos en lensmann, namsfogd eller politistasjon kan
påklages til tingretten etter reglene i skjønnsloven § 31.
Endringen av § 5 a nr. 3 første
punktum skal lyde:
Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt
i kapittel 4 og § 25 hos en lensmann, namsfogd eller
politistasjon eller hos en særskilt namsmann
kan påklages til tingretten etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16.
Endringen av § 11 første ledd første
punktum skal lyde:
For behandling av skjønn og takster som styres
av en dommer ved de alminnelige domstoler eller av en lensmann,
namsfogd eller politistasjonssjef, betales 5 ganger
rettsgebyret for hver dag eller del av dag som skjønnet
varer.
Endringen av § 11 tredje ledd skal lyde:
For klage over avgjørelser under skjønn
som styres av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef, jf.
skjønnsloven § 31, betales rettsgebyret.
Registrerings- og forseglingsforretningene kan overlates
til lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile
rettspleieoppgaver eller en annen skikket person oppnevnt
av retten.
I saker som ikke gjelder § 32 eller kap. VIII,
styres skjønnet av lensmannen, namsfogden eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
Endringen av § 2-2 første ledd
skal lyde:
I lensmannsdistrikter er lensmannen namsmann. I namsfogddistrikter
er namsfogden namsmann. I politistasjonsdistrikter med
sivile rettspleieoppgaver er politistasjonssjefen namsmann. Namsmann
for Svalbard er sysselmannen. Kongen fastsetter hvilke namsmannsdistrikter
norsk kontinentalsokkel og norsk økonomisk sone hører
til.
Ny endring mellom endringen i § 2-2 og endringen
i § 5-1 skal lyde:
§ 2-9 skal lyde:
Bemyndigelse av funksjonærer
Tingrettene kan overlate utførelsen
av sine gjøremål etter denne lov til sine funksjonærer.
Tingretten kan likevel ikke overlate til funksjonærer å avsi
dommer og kjennelser eller å treffe beslutning om tvangssalg
etter § 11-9. Kongen gir nærmere regler om bemyndigelse
av funksjonærer.
For namsmennenes adgang til å overlate
gjøremål til sine underordnede gjelder politiloven § 29
annet ledd.
Endringen av § 7 første punktum
skal lyde:
Det er et vilkår for å få erstatning
at skaden er meldt til lensmannen, namsfogden eller politistasjon med
sivile rettspleieoppgaver senest tre måneder etter at
den er inntrådt.
Endringen av § 8 første ledd skal
lyde:
Taksten fastsettes ved skjønn som styres
av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
Skaden skal takseres så snart som mulig.
I lov 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar
skal § 22 lyde:
Skjønn
Avgjerd i samsvar med §§ 19 til 21 høyrer
under skjønn.
Skjønnet vert styrt av lensmannen, namsfuten eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
Endringen av § 2 nr. 7 skal lyde:
Endringen av § 16 første ledd skal
lyde:
Riket inndeles i politidistrikter med en politimester som
sjef for hvert distrikt. Politidistriktene inndeles i lensmannsdistrikter og
politistasjonsdistrikter. I et lensmannsdistrikt eller
politistasjonsdistrikt har lensmannen eller politistasjonssjefen
ledelsen av politiet under politimesteren. I politistasjonsdistrikter
der de oppgavene som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, ikke ivaretas
av politistasjonen, skal de ivaretas av et namsfogdkontor
som en egen driftsenhet ledet av en namsfogd. Lensmannsdistrikter,
namsfogddistrikter og politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver skal
omfatte en eller flere hele kommuner. Inndelingen fastsettes av
Kongen. Kongen fastsetter også hvordan distriktsinndelingen
skal være i forhold til den norske del av kontinentalsokkelen
og områder utenfor sjøterritoriet som norsk rett
får anvendelse på.
Ny endring etter endringen i § 22 skal lyde:
§ 29 skal lyde:
Instruksjonsmyndighet m.m.
Kongen fastsetter en alminnelig tjenesteinstruks for politiet.
Departementet gir tjenestereglementer og særinstrukser.
Politimesteren kan utstede utfyllende tjenesteregler når
lokale forhold gjør dette påkrevd.
Departementet gir nærmere regler om i
hvilken utstrekning lensmenn, namsfogder og politistasjonssjefer
kan overlate oppgaver som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden
eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, til sine
underordnede.
I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste skal § 43
lyde:
Skjønn
Skjønn etter kapittel VII vert
haldne som rettslege skjønn. Skjønnet kan styrast
av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile
rettspleieoppgåver dersom partane er samde om
det.
Skjønn etter §§ 15
og 37 skal styrast av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgåver. Det skal vere to skjønnsmenn
både ved skjønn og overskjønn. Om dekking
av sakskostnader gjeld lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn
og ekspropriasjonssaker § 43.
Skjønet skal styrast av lensmannen, namsfuten eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgaver.
Endringer i lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i
rettergangslovgivningen m.m. avsnitt II
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
Nr. 5 skal lyde:
5. Departementet kan bestemme at namsmanns- og stevnevitneoppgavene
skal utføres av lensmannen, namsfogden eller politistasjon
med sivile rettspleieoppgaver selv om endringene i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-2
og domstolloven § 63 ikke har trådt i kraft. Der
det innebærer overføring av oppgaver fra en kommune
til staten, må vedkommende kommune samtykke. For kommuner
som samtykker kan departementet bestemme at lensmannen, namsfogden eller
politistasjon med sivile rettspleieoppgaver skal være
sekretariat for forliksrådet, og at staten skal overta
det økonomiske og administrative ansvaret for forliksrådet,
selv om endringene i domstolloven § 27 og rettsgebyrloven § 7
ikke har trådt i kraft.
Ikrafttredelse
Loven trer i kraft straks.
Berit Brørby |
Finn Martin Vallersnes |
president |
sekretær |