År 2005 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten
vert det gjort følgjande endringar:
Overskrifta til avsnitt I i kapittel 9 vert
oppheva.
§ 170 vert oppheva.
Overskrifta til avsnitt II i kapittel 9 vert oppheva.
§ 171 første ledd andre punktum
skal lyde:
Det samme gjelder enhver som yter tjenester i direkte forbindelse
med berging, herunder tiltak som nevnt i § 172 første
ledd nr. 4 og § 172a første ledd.
§ 172 skal lyde:
§ 172 Begrensning av krav i anledning
av person- eller tingskade, forsinkelse m.m. etter reglene i London-konvensjonen
1976 om begrensning av sjørettslige krav, som endret ved
1996-protokollen
Rett til ansvarsbegrensning etter § 175 gjelder, uansett
grunnlaget for ansvaret, krav i anledning av
1) tap av liv eller skade på person (personskade)
eller tap av eller skade på eiendom (tingskade), dersom
skaden er oppstått om bord eller i direkte forbindelse
med driften av skipet eller med berging;
2) skade som følge av forsinkelse med befordring
til sjøs av gods, passasjerer eller deres reisegods;
3) annen skade dersom den er forårsaket
ved krenkelse av en ikke-kontraktsmessig rett, og er oppstått
i direkte forbindelse med driften av skipet eller med berging;
4)tiltak truffet
for å avverge eller begrense tap som ansvaret ville vært
begrenset for etter bestemmelsen her, samt tap
som skyldes slike tiltak.
Dersom den ansvarlige kan gjøre gjeldende et motkrav,
og krav og motkrav er oppstått ved samme hendelse, kan
begrensning bare kreves for den del av kravet som overstiger motkravet.
Når skipets tonnasje er på 300
tonn eller mindre, omfattes også krav av den art som er
nevnt i § 172a av bestemmelsen her.
Ny § 172a skal lyde:
§ 172a Begrensning av krav i anledning
oppryddingstiltak etter sjøulykker m.m.
Når skipets tonnasje er på over
300 tonn, gjelder rett til ansvarsbegrensning etter § 175a,
uansett grunnlaget for ansvaret, for krav i anledning av:
1)hevning, fjerning, ødeleggelse
eller uskadeliggjørelse av et skip som er sunket, strandet,
forlatt eller blitt vrak, samt alt som er eller har vært
om bord i skipet;
2)fjerning, ødeleggelse
eller uskadeliggjørelse av skipets last;
3)tiltak truffet for å avverge
eller begrense tap som ansvaret ville vært begrenset for
etter bestemmelsen her, samt tap som skyldes slike tiltak.
§ 172 annet ledd gjelder tilsvarende
§ 173 nr. 1 og nr. 2 skal lyde:
1) krav på bergelønn, herunder
særlig vederlag etter § 449, felleshavaribidrag
eller vederlag i henhold til kontrakt vedrørende tiltak
som nevnt i § 172 første ledd nr. 4 eller § 172a
første ledd;
2) krav i anledning oljesøl av den art som er nevnt
i §§ 191 og 207;
§ 175 skal lyde:
§ 175 Ansvarsgrensene for krav som omfattes
av § 172
For krav som omfattes av § 172, gjelder
følgende ansvarsgrenser:
1) For krav i anledning personskade tilføyet
skipets egne passasjerer er ansvarsgrensen 175 000 SDR multiplisert
med det antall passasjerer som skipet ifølge sitt sertifikat
har adgang til å føre.
2) For andre krav i anledning av personskade er ansvarsgrensen
2 000 000 SDR. For skip med tonnasje på mer enn 2000 tonn
forhøyes ansvarsgrensen slik:
for hvert tonn fra 2 001 til 30 000 tonn, med 800 SDR,
for hvert tonn fra 30 001 til 70 000 tonn, med 600 SDR, og
for hvert tonn over 70 000 tonn, med 400 SDR.
3) Ansvarsgrensen for alle andre krav, samt udekket rest
av krav som nevnt i nr 2, er 1 000 000 SDR. For skip med tonnasje
på mer enn 2000 tonn forhøyes ansvarsgrensen slik:
for hvert tonn fra 2 001 til 30 000 tonn, med 400 SDR,
for hvert tonn fra 30 001 til 70 000 tonn, med 300 SDR,
for hvert tonn over 70 000 tonn, med 200 SDR.
4) Ansvarsgrensene i nr 1 til 3 gjelder summen av alle krav
som oppstår ved en og samme hendelse mot rederen, skipets
eier, befrakteren og disponenten, samt enhver som noen av disse
svarer for.
5) Hvis bergere ikke opererer fra noe skip eller bare opererer
fra det skip som bergingen gjelder, beregnes ansvarsgrensene etter
en tonnasje på 1 500 tonn. Ansvarsgrensene gjelder summen
av alle krav som oppstår ved en og samme hendelse mot bergerne
og enhver som de svarer for.
6) Med skipets tonnasje menes bruttotonnasjen beregnet etter
reglene for måling av tonnasje i vedlegg I til den internasjonale
skipsmålingskonvensjonen 1969. Med SDR menes den regneenhet som
er nevnt i § 505.
Ny § 175a skal lyde:
§ 175a Ansvarsgrensene for krav
som omfattes av
§ 172a
Ansvarsgrensen for krav som omfattes av § 172a, er
2 000 000 SDR. For skip med tonnasje på mer enn 1 000 tonn
forhøyes ansvarsgrensen slik:
for hvert tonn fra 1 001 tonn til 10 000 tonn
med 2 000 SDR, og
for hvert tonn over 10 001 tonn, med 500 SDR.
§ 175 nr. 4, 5 og 6 gjelder tilsvarende.
§ 177 første og andre ledd skal
lyde:
Hvis det her i riket reises søksmål eller
begjæres arrest eller annen tvangsforretning i anledning
av krav som etter sin art er undergitt begrensning, kan
begrensningsfond opprettes ved vedkommende domstol.
Fondet anses opprettet med virkning for alle som kan påberope
seg samme ansvarsgrense, og til dekning kun av de krav som denne
gjelder for.
§ 178 skal lyde:
§ 178 Rettsvirkningene av at begrensningsfond
er opprettet for krav som omfattes av § 175, jf.
§ 172
For krav som omfattes av § 175, jf. § 172,
gjelder følgende regler om rettsvirkninger av begrensningsfond:
1. Den som har fremsatt et krav mot begrensningsfond
som er opprettet etter § 177 eller etter tilsvarende regler
i annen konvensjonsstat, kan ikke for dette krav begjære
arrest eller annen tvangsforretning vedrørende skip eller
annen eiendom som tilhører noen som fondet er opprettet
på vegne av og som har rett til ansvarsbegrensning.
2. Etter at det er opprettet begrensningsfond her i riket
eller i Danmark, Finland eller Sverige, kan arrest eller annen tvangsforretning
vedrørende skip eller annen eiendom som tilhører
noen som fondet er opprettet på vegne av og som har rett
til ansvarsbegrensning, ikke foretas for krav som kan kreves dekket
av fondet, jf. likevel § 180 tredje ledd første
punktum. Hvis en tvangsforretning allerede er foretatt, skal den
oppheves. Sikkerhet stilt for å avverge eller få opphevet
tvangsforretningen skal frigis.
3. Er fondet opprettet i annen konvensjonsstat, kan retten
avslå begjæring om arrest eller annen tvangsforretning,
oppheve en forretning som er foretatt, eller frigi sikkerhet som
er stilt. Retten skal avslå begjæringen, oppheve
forretning som er foretatt etter at fondet er opprettet, og frigi
sikkerhet som er stilt etter dette tidspunkt dersom fondet er opprettet
i
a) den havn hvor den ansvarsbegrunnende hendelse inntraff,
eller, dersom den ikke inntraff i en havn, den første havn
skipet anløper etter hendelsen, eller
b) ilandstigningshavnen, for så vidt kravet gjelder personskade
som voldes noen ombord i skipet, eller
c) lossehavnen, for så vidt kravet gjelder skade
på skipets last.
4. Reglene i nr 1 og 3 kan gis tilsvarende anvendelse
dersom det godtgjøres at begrensningsfond opprettet i stat
som ikke er konvensjonsstat, kan likestilles med begrensningsfond
som nevnt i § 177.
5. Reglene i denne paragraf gjelder bare dersom fordringshaveren
kan fremsette krav mot fondet for den domstol som bestyrer det,
og fondet faktisk er tilgjengelig og fritt overførbart
til dekning av kravet.
6. Det verneting som er oppnådd ved arrest eller sikkerhetsstillelse,
faller ikke bort ved at arresten blir opphevet eller sikkerheten
frigitt etter reglene i nr. 2, 3 eller 4.
Ny § 178 a skal lyde:
§ 178 a Rettsvirkningene av at
begrensningsfond er opprettet for krav som er omfattet av § 175a,
jf. § 172a
Er det for krav som er omfattet av § 175a,
jf. § 172a, opprettet begrensningsfond her i riket,
gjelder § 178 nr. 1, 2, 5 og 6 tilsvarende.
Er det i Danmark, Finland eller Sverige eller
i en annen konvensjonsstat hvor havn som nevnt i § 178
nr. 3 bokstav a ligger, opprettet begrensningsfond i samsvar med
konvensjonen nevnt i § 182 tredje ledd, og krav som nevnt
i § 172a kan kreves dekket i fondet, gjelder § 178
nr. 2 og 3 tilsvarende for slike krav, forutsatt at det her i riket
er opprettet et tilleggsfond til dekning av slike krav som tilsvarer
ansvarsbeløpet etter § 175a, med fradrag for den
del av det opprettede begrensningsfondet som må antas å bli
benyttet til dekning av slike krav.
Ny § 179 skal lyde
§ 179 Kostnader den ansvarlige har hatt til
tiltak som nevnt i § 172a
Krav som gjelder rimelige utgifter til tiltak
som nevnt i § 172a som noen med rett til ansvarsbegrensning
etter § 175a har foretatt etter en hendelse for å avverge
eller begrense skade, er likestilt med andre krav ved fordelingen
av ansvarsbeløpet.
§ 181 første ledd første
punktum skal lyde:
Ansvarsgrensene for krigsskip og andre skip som brukes
i statlig, ikke-kommersiell virksomhet, jf. § 175 nr. 2
og 3 og § 175a, skal i intet tilfelle
beregnes etter en tonnasje som er mindre enn 5 000 tonn.
§ 181 andre ledd skal lyde:
For skip som er bygget eller utstyrt for boring etter undersjøiske
naturforekomster, skal uansett skipets størrelse ansvarsgrensene
etter § 175 nr. 2 være 36 millioner
SDR og ansvarsgrensen etter § 175 nr. 3 og § 175a 60
millioner SDR, for så vidt angår krav i anledning
av skade eller tap forårsaket mens skipet brukes i borevirksomhet.
§ 182 første ledd første
punktum skal lyde:
Reglene i §§ 171 til 181 får
anvendelse i alle tilfelle hvor begrensning av ansvar gjøres
gjeldende for norsk domstol.
Avsnitt III i kapittel 9 (avsnittoverskrifta og §§ 183
til 188) vert oppheva.
§ 231 første ledd skal lyde:
Reglene i dette kapittel gjelder begrensningsfond som opprettes
etter § 177 (globalfond), § 195
(oljeskadefond etter 1992-ansvarskonvensjonen), samt etterfølgende
begrensningssøksmål. Som globalfond regnes også fond
opprettet etter § 207.
§ 232 første ledd bokstav a skal
lyde:
§ 232 nytt andre ledd skal lyde:
Fond som er opprettet etter § 175 a,
skal tilsvare det fulle ansvarsbeløpet der, med mindre
fondet opprettes som et tilleggsfond etter § 178a annet
ledd.
§ 232 andre og tredje ledd vert nye tredje
og fjerde ledd.
§ 235 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Det skal samtidig gjøres oppmerksom på reglene
i § 177 tredje ledd annet punktum og §§ 238
og 245.
§ 240 andre punktum skal lyde:
Søksmål kan reises av person som nevnt
i § 177 tredje ledd første punktum eller § 195
første ledd annet punktum.
§ 244 første ledd skal lyde:
Når samtlige tvister er avgjort, skal retten ved
dom fordele fondet etter reglene i § 176 eller § 195.
§ 422 første ledd første
punktum skal lyde:
Bortfrakterens ansvar for personskade skal ikke overstige 400
000 SDR for hver passasjer.
§ 430 skal lyde:
Reglene i §§ 411 til 421, § 422
første ledd andre punktum og andre til sjette ledd, §§ 423
til 429 og § 501 første ledd
nr. 4 til 6 kan ikke ved forhåndsavtale fravikes til skade
for passasjeren
a) i innenriksfart i Norge, Danmark, Finland eller Sverige
eller ved befordring til eller fra noen av disse stater, uansett
om befordringen for øvrig er undergitt fremmed rett;
b) ved annen befordring dersom alminnelige norske lovvalgsregler
medfører at befordringen er undergitt norsk rett.
Reglene i § 422 første ledd
første punktum kan ikke ved forhåndsavtale fravikes
til skade for passasjeren i innenriksfart i Norge eller ved befordring
til eller fra Norge, uansett om befordringen for øvrig
er undergitt fremmed rett, eller ved annen befordring som nevnt
i første ledd bokstav b.
§ 507 andre ledd nr. 2 skal lyde:
Ikraftsetting
1. Om ikkje anna følgjer av nr.
2, tek lova til å gjelde frå den tid Kongen fastset.
2. Endringane i sjølova § 422 første
ledd første punktum og § 430 tek til å gjelde
straks.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |