År 2005 den 9. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1 Formålet med lova
Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar,
ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register
(matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser
og eigedomsforhold blir klarlagde.
Lova skal vidare sikre tilgang til eit felles geodetisk
grunnlag, jf. kapittel 8.
§ 2 Geografisk verkeområde
Lova gjeld for heile landet. For sjøområda
gjeld lova ut til grunnlinjene.
Kongen kan bestemme at lova heilt eller delvis skal gjelde
for andre sjøområde, Svalbard, Jan Mayen eller
norske biland i Antarktis, og kan då fastsetje særskilde
tilpassingar etter forholda på staden.
§ 3 Definisjonar
I denne lova tyder:
a) matrikkelen: landet sitt offisielle register
over fast eigedom, og under dette bygningar, bustader og adresser,
jf. § 4,
b) matrikkeleining: grunneigedom, anleggseigedom, eigarseksjon,
jordsameige eller festegrunn, jf. § 5,
c) matrikkelnummer: den offisielle nemninga for kvar enkelt
matrikkeleining,
d) matrikkelbrev: attestert utskrift av matrikkelen som
viser alle registrerte opplysningar om ei matrikkeleining ved oppgitt
dato,
e) matrikkelføring: føre opplysningar
i matrikkelen,
f) matrikulering: føre ei ny matrikkeleining inn
i matrikkelen, jf. § 10,
g) sentral matrikkelstyresmakt: det statsorganet som
forvaltar matrikkelen,
h) oppmålingsforretning: den tenesta som går
ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar
til fast eigedom, og gi nødvendig dokumentasjon for krav
om matrikkelføring, jf. § 33,
i) landmålarføretak: føretak
eller offentleg eining som i medhald av § 38 er godkjent
for å gjennomføre oppmålingsforretning,
j) ansvarleg landmålar: fagleg leiar i landmålarføretak,
k) geodetisk grunnlag: referanseramme som gjer det mogleg å bestemme
eintydige geodetisk relaterte koordinatar,
l) grunnlagsmåling: etablering, kontroll og vedlikehald
av geodetisk grunnlag,
m) fastmerke: varig merkt punkt til bruk i grunnlagsmålingar
eller for å gjere geodetisk grunnlag tilgjengeleg for kart-
og oppmålingsarbeid,
n) signal: merke, instrument eller konstruksjon som blir
brukt for å vise eller kontrollere plasseringa til eit
fastmerke.
§ 4 Matrikkelen
Matrikkelen skal innehalde opplysningar om den enkelte
matrikkeleininga som er nødvendig for planlegging, utbygging,
bruk og vern av fast eigedom, under dette offisielle nemningar og
opplysningar om den enkelte bygning, bustad og adresse. Matrikkelen
skal vise grensene for matrikkeleiningane, under dette grenser for
uteareal som inngår i eigarseksjon.
Matrikkelen skal innehalde opplysningar om pålegg
som gjeld bruk av grunn eller bygningar på vedkommande
matrikkeleining.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om innhald i matrikkelen.
§ 5 Matrikkeleiningar
Følgjande objekt kan opprettast som eigne matrikkeleiningar:
a) grunneigedom, eigedom som er avgrensa ved eigedomsgrenser
på jordoverflata og som med dei avgrensingane som følgjer
av at det eventuelt er oppretta anleggseigedom etter bokstav b,
strekkjer seg så langt nedover i grunnen og oppover
i lufta som privat eigedomsrett rekk etter alminnelege reglar,
b) anleggseigedom, ein bygning eller konstruksjon, eller
eit avgrensa fysisk volum som er tillate utbygt, og som er utskilt
som eigen eigedom. Fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn
eller i eigarlaus undergrunn kan også opprettast som anleggseigedom,
c) eigarseksjon,
d) jordsameige, grunnareal som ligg i sameige mellom fleire
grunneigedommar, og der sameigepartane inngår i grunneigedommane,
og
e) festegrunn, del av grunneigedom eller jordsameige som
nokon har festerett til eller som kan festast bort, eller som nokon
har ein tilsvarande eksklusiv og langvarig bruksrett til.
Ny matrikkeleining er oppretta når eininga er
ført inn i matrikkelen.
Einingar, under dette rettar, som er tildelte matrikkelnummer
etter tidlegare regelverk, blir rekna som matrikkeleining og kan
stå oppført i matrikkelen.
§ 6 Krav om oppmålingsforretning
før
matrikkelføring
Oppmålingsforretning skal haldast før
følgjande kan førast inn i matrikkelen:
a) ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn
eller nytt jordsameige,
b) umatrikulert grunneigedom eller umatrikulert festegrunn,
c) registrering av uregistrert jordsameige eller endring
i registrert sameigefordeling,
d) opplysningar om arealoverføring, grensejustering
og klarlegging av eksisterande grense, eller
e) eigarseksjon som omfattar uteareal, eller nytt eller
endra uteareal til eksisterande eigarseksjon.
Oppmålingsforretning er ikkje nødvendig
for å matrikkelføre samanslåing etter § 18,
referanse til avtale om eksisterande grense etter § 19,
eller fastsetjing av samla fast eigedom etter § 20.
§ 7 Krav om klarlagt
grense før tinglysing av
heimelsovergang
Grensene for grunneigedom, anleggseigedom eller festegrunn
skal vere klarlagde i oppmålingsforretning, eller tilsvarande
forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, før dokument
som gir grunnboksheimel til eigedommen eller festegrunnen kan tinglysast.
Dette gjeld likevel ikkje dersom:
a) eininga er så stor at det er urimeleg å krevje
oppmåling av alle grensene, eller
b) det av andre grunnar ikkje er formålstenleg å krevje
at alle grensene blir klarlagde.
Kommunen avgjer kva for eigedommar som fyller vilkåra
i første og andre ledd, og noterer dette i matrikkelen.
Tinglysing kan likevel finne stad dersom heimelsovergangen
er ledd i arv, skifte eller tvangsfullføring, eller gjeld
festerett for ei tid av 10 år eller kortare, jf. tinglysingslova § 12a.
Oppmålingsforretning skal vere halden og matrikkelført
før det kan tinglysast festekontrakt til eksisterande festegrunn,
dersom festeforholdet omfattar grunn utanfor dei eksisterande grensene
for festegrunnen.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om krav til klarlagd grense før tinglysing av heimelsovergang.
§ 8 Krav om matrikkelføring av
oppmålingsforretning
Krav om matrikkelføring av oppmålingsforretning
blir utferda av landmålarføretaket som har utført forretninga.
Kravet skal vere underteikna av ansvarleg landmålar.
Oppmålingsforretning som endrar grensene for festerett,
kan berre krevjast matrikkelført når det ligg føre
samtykke frå festaren.
Saman med krav om matrikkelføring av oppmålingsforretning,
skal det leggjast ved dokumentasjon som er nødvendig for
føring av matrikkelen og grunnboka.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om innhaldet i og utforminga av krav om matrikkelføring.
§ 9 Kven som kan krevje
matrikkelføring av ny
matrikkeleining
Matrikulering av ny grunneigedom, anleggseigedom eller
festegrunn kan krevjast av:
a) den som har grunnboksheimel som eigar av grunneigedom,
anleggseigedom eller registrert jordsameige som den nye eininga
blir delt frå eller oppretta på,
b) den som ved rettskraftig avgjerd ved domstolane er kjent
som eigar eller festar, eller er tilkjent rett til å krevje
at eit bestemt grunnstykke eller anlegg blir oppretta som eiga matrikkeleining,
c) den som lovleg har overteke grunn eller anlegg ved ekspropriasjon,
d) den som lovleg har etablert, eller fått løyve
til å etablere, fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn
eller i eigarlaus undergrunn,
e) den som med heimel i lov utøver eigarrådvelde over
grunnen når ingen har grunnboksheimel til denne,
f) staten, fylkeskommunen eller kommunen når grunnen
er tileigna til offentleg veg- eller jernbaneformål,
g) staten eller kommunen dersom forretninga gjeld frådeling
av heile teigar, eller når eininga blir delt av kommunegrense,
eller
h) den som har innløyst festegrunn etter føresegnene
i lov om tomtefeste.
Matrikulering av umatrikulert grunneigedom eller festegrunn
kan også krevjast av:
a) nokon som har gjort det sannsynleg at dei eig, fester
eller har del i grunneigedom eller festegrunn, eller
b) staten, fylkeskommune eller kommune.
Matrikulering av nytt jordsameige kan krevjast av dei som
har grunnboksheimel som eigarar av grunneigedommane som skipar sameiget,
saman med den som har grunnboksheimel som eigar av grunneigedommen
som den nye eininga blir delt frå eller oppretta på,
etter nærare reglar fastsette av departementet i forskrift.
§ 10 Felles vilkår
for å matrikkelføre ny matrikkeleining
(matrikulering)
Før ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn
eller nytt jordsameige kan opprettast i matrikkelen, må det
liggje føre løyve etter plan- og bygningslova § 93
bokstav h. For innføring av ny eigarseksjon må det
liggje føre kommunalt seksjoneringsvedtak etter eigarseksjonslova § 9.
Ny matrikkeleining kan berre opprettast når det
er klart kva for matrikkeleining eller matrikkeleiningar den nye
eininga blir utskilt frå eller oppretta på.
Kommunen skal etter søknad opprette ny matrikkeleining
med delar frå fleire matrikkeleiningar med ulike heimelshavarar
dersom vilkåra for å slå saman delane
elles er oppfylte.
Kommunen skal etter søknad opprette ny matrikkeleining
sjølv om nokon av dei eksisterande grensene ikkje er merkte
og målte, dersom dette ikkje er til ulempe for utnytting
av matrikkeleininga, og:
a) det er godtgjort at vedkommande grense er omstridd,
b) eininga er så stor at det er urimeleg å krevje
oppmåling av vedkommande grense, eller
c) det av andre grunnar ikkje er formålstenleg å krevje
måling eller merking av vedkommande grense.
Når det ligg føre særlege grunnar,
kan kommunen etter søknad føre ny matrikkeleining
inn i matrikkelen utan at oppmålingsforretninga er avslutta.
Kommunen skal stille krav til førebels merking og beskriving
av grensene, og setje frist for fullføring av oppmålingsforretninga.
Dersom fristen ikkje blir halden, kan kommunen gjere vedtak om å fullføre
forretninga for heimelshavar si rekning.
Ny matrikkeleining kan også førast inn
i matrikkelen når opprettinga er bestemt av jordskifteretten.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om matrikkelføring av ny matrikkeleining, under dette om unnatak
frå plikt til matrikulering.
§ 11 Særskilt
om matrikulering av anleggseigedom
Ved oppretting av anleggseigedom må det liggje føre
dokumentasjon for nødvendig godkjenning etter plan- og
bygningslova som viser grensene for den bygningen eller konstruksjonen
som blir søkt oppretta som anleggseigedom. Det same gjeld
når eksisterande bygning og konstruksjon skal opprettast
som anleggseigedom. Matrikulering av anleggseigedom som gjeld anlegg
som ikkje eksisterer, kan først skje når vilkåra for
igangsetting av tiltaket etter plan- og bygningslova er oppfylte.
Vedkommande anleggseigedom skal vere ei sjølvstendig funksjonell
eining, klart og varig skilt frå den eller dei grunneigedommane
eller anleggseigedommane den nye anleggseigedommen eventuelt blir
skilt frå.
Anleggseigedom som skal delast frå annan eigedom,
kan berre opprettast dersom:
a) bygningen eller konstruksjonen strekkjer seg
inn over eller under ein annan eigedom, og
b) den delen av ein eigedom som ligg over eller under anleggseigedommen
framleis kan utnyttast til eit sjølvstendig formål.
Grensene for anleggseigedommen skal svare til dei fysiske
yttergrensene for eininga, med nødvendige tilpassingar.
Anleggseigedom i undergrunnen skal omfatte nødvendig tryggleikssone.
Anleggseigedom kan ikkje opprettast for bygning eller konstruksjon,
eller del av bygning eller konstruksjon, som tenleg kan etablerast
som eigarseksjonssameige.
Dersom anleggseigedom og grunneigedom skal utnyttast under
eitt, må det liggje føre dokument om dette og
fråsegn om at eigedommane ikkje kan omsetjast eller pantsetjast
kvar for seg.
§ 12 Særskilt
om matrikulering av festegrunn
Matrikulering skal gjennomførast før
del av grunneigedom eller jordsameige blir festa bort, dersom festet
kan gjelde i meir enn 10 år.
Tilsvarande gjeld ved forlenging for meir enn 10 år
av festerett til umatrikulert festegrunn, og for festegrunn som
skal nyttast som tilleggsareal til matrikkeleining.
Festerett som gjeld for ei tid av 10 år eller
kortare, kan ikkje matrikulerast.
§ 13 Særskilt
om matrikulering av umatrikulert grunneigedom og umatrikulert festegrunn
Lovleg oppretta umatrikulert grunneigedom og umatrikulert
festegrunn, kan matrikulerast når eigedoms- eller festeretten
kan dokumenterast gjennom avtale eller anna rettsgrunnlag.
§ 14 Registrering av jordsameige
Jordsameige kan registrerast i matrikkelen med eige matrikkelnummer
når det er gjort sannsynleg at eininga er eit jordsameige.
Jordsameige kan registrerast sjølv om det ikkje er fullstendig
avklart kven som har partar i sameiget og kor store partane er.
Føresegnene i § 10 fjerde til sjette ledd gjeld
tilsvarande.
Registrering av jordsameige kan krevjast av nokon som har
gjort sannsynleg å ha part i sameiget, eller av staten,
fylkeskommune eller kommune.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om registrering av jordsameige.
§ 15 Arealoverføring
Areal kan overførast mellom tilgrensande matrikkeleiningar
utan at arealet blir oppretta som eiga matrikkeleining. Før
slik arealoverføring kan matrikkelførast, må det
vere gitt løyve som for oppretting av ny matrikkeleining.
Det må dessutan liggje føre nødvendige
fråsegner om overdraging av eigedomsrett, og om pantefråfall
og konsesjonar for det aktuelle arealet.
Arealoverføring kan krevjast av dei som er nemnde
i § 9 bokstav a og f. Arealoverføring som omfattar umatrikulerte
einingar, kan berre skje i sak som er kravd etter § 9 bokstav
f, og berre samtidig med at einingane blir matrikulerte.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om arealoverføring.
§ 16 Grensejustering
Grense mellom matrikkeleiningar kan justerast utan at det
blir innhenta fråsegn om pantefråfall. Grense
kan ikkje justerast i strid med føresegner gitt i eller i
medhald av anna lovgiving.
Ved justering kan berre mindre areal overførast mellom
dei aktuelle einingane. Einsidig overføring av mindre areal
kan utførast som grensejustering.
Panterett følgjer dei nye grensene slik dei blir
fastlagt ved grensejustering.
Føresegna om panterett gjeld tilsvarande for andre rettar
så langt det passar.
Grensejustering kan krevjast av dei som er nemnde i § 9.
Grensejustering av umatrikulert eining kan berre skje samstundes
med at eininga blir matrikulert.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om grensejustering, under dette setje areal- og verdigrenser for
areal som blir overført mellom einingane.
§ 17 Klarlegging av eksisterande grense
Følgjande kan krevje matrikkelføring
av klarlegging av eksisterande grenser utført som særskilt
forretning:
a) nokon som har grunnboksheimel som eigar eller festar
til den aktuelle matrikkeleininga, eller
b) staten, fylkeskommune eller kommune.
§ 18 Samanslåing av eksisterande
matrikkeleiningar
Matrikkeleiningar som ligg i same kommune og har same heimelshavar,
kan slåast saman. Festeeiningar kan slåast saman
dersom dei ligg til eller er utskilt frå same grunneigedom,
og festekontraktane har same innhald og gjeld mellom same partar.
Matrikkelføring av samanslåing kan krevjast
av den som har grunnboksheimel som eigar til vedkommande matrikkeleiningar.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om samanslåing.
§ 19 Avtale om eksisterande grense
Dei som har heimel til eigedommar som grensar til kvarandre,
kan krevje at avtale om eksisterande grense, som ikkje tidlegare
er fastlagt i oppmålingsforretning eller i tilsvarande
forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, får ein
referanse i matrikkelen.
Kommunen kan avvise å referere til slik avtale dersom
det ikkje er tilfredsstillande godtgjort at avtala gjeld eksisterande
grense.
Slik avtale kan berre tinglysast dersom avtala har referanse
i matrikkelen.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om avtaler om eksisterande grense som skal få referanse
i matrikkelen.
§ 20 Fastsetjing av samla fast eigedom
Kommunen kan fastsetje at to eller fleire matrikkeleiningar
som har same eigar og som blir nytta under eitt, og som i økonomisk
samanheng står fram som éin eigedom, skal registrerast
i matrikkelen som ein samla fast eigedom. Eigar kan krevje slik
registrering når vilkåra er til stades.
Finn kommunen at vilkåra er endra, kan kommunen
endre eller oppheve registreringa.
Eigar skal varslast om vedtaket på ein etter tilhøva formålstenleg
og etterviseleg måte.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om fastsetjing av samla fast eigedom.
§ 21 Fastsetjing av offisiell adresse
Kommunen fastset offisiell adresse. Før kommunen
gjer endeleg vedtak om offisiell adresse, skal dei som vedtaket
får verknad for, få høve til å uttale
seg.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om utforming, tildeling og endring av offisiell adresse, og om kommunen
sitt høve til å fastsetje utfyllande lokale forskrifter.
§ 22 Generelt om føring av matrikkelen
Staten ved sentral matrikkelstyresmakt skal syte for ordning,
drift og forvaltning av matrikkelen.
Kommunen er lokal matrikkelstyresmakt og fører innhaldet
i matrikkelen. Kommunen kan etter avtale overlate til annan kommune,
til interkommunal styresmakt, eller til sentral matrikkelstyresmakt å føre
matrikkelen på sine vegner. Kongen kan påleggje
kommunar å samarbeide om føringa av matrikkelen.
Kommunen skal behandle krav om matrikkelføring
utan unødig opphald. Krav om matrikkelføring som
ikkje tilfredsstiller vilkåra etter denne lova, skal avvisast.
Avvisinga skal vere skriftleg og grunngitt. Dersom kravet har mindre
manglar, kan kommunen likevel utføre matrikkelføring.
Kommunen skal setje ein frist for å rette mangelen.
Kommunen skal også føre inn opplysningar
frå saker for dei ordinære domstolane, jordskifteretten
eller tilsvarande særdomstol. Føresegnene i tredje
ledd gjeld så langt dei passar også for matrikkelføring
av slike opplysningar.
Offentlege organ skal føre opplysningar i matrikkelen
når det er bestemt i lov eller forskrift. Offentlege organ
kan føre opplysningar i matrikkelen etter avtale med sentral
matrikkelstyresmakt. Sentral matrikkelstyresmakt kan få utlevert
frå folkeregisteret og andre administrative register opplysningar
som skal brukast i matrikkelen.
Føring av opplysningar i matrikkelen kan berre
utførast av person som er godkjend av sentral matrikkelstyresmakt.
Ansvarleg landmålar eller tilsette i landmålarføretak
som har utført oppmålingsforretning, kan ikkje matrikkelføre
opplysningar om vedkommande forretning.
Personopplysningslova § 19 og § 20 og
kapittel VI gjeld ikkje for føring av matrikkelen.
Opplysningar som er graderte etter tryggingslova, skal
førast i gradert register.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om føring av matrikkelen, under dette om informasjon til heimelshavar
eller andre saka vedkjem, om tidsfristar, rapportering, kvalitetssikring
og oppbevaring av matrikkelopplysningar, og om godkjenning av person som
skal føre opplysningar i matrikkelen.
§ 23 Tildeling av matrikkelnummer
Kommunen tildeler matrikkelnummer ved innføring
av matrikkeleining i matrikkelen.
Kommunen kan tildele nytt matrikkelnummer til matrikkeleining
som ikkje er nummerert i samsvar med føresegnene i denne
lova.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om tildeling av matrikkelnummer.
§ 24 Tinglysing og utferding av matrikkelbrev
Så snart oppretting av ny matrikkeleining og arealoverføring
er ført i matrikkelen, skal kommunen sende melding om dette
til tinglysing.
Det skal gå fram av meldinga som blir brukt for å registrere
matrikkeleininga i grunnboka om eininga er grunneigedom, anleggseigedom,
eigarseksjon, jordsameige eller festegrunn.
Så snart kommunen har fått melding om
at tinglysing er utført som føresett, skal kommunen
fullføre matrikkelføringa, og stadfeste dette
ved å utferde matrikkelbrev. Kommunen skal sende matrikkelbrevet
til landmålarføretaket. Er grense mot tilgrensande
matrikkeleiningar merkt eller målt inn på nytt,
skal kommunen sende kopi av matrikkelbrevet, eller eit relevant
utdrag av det, til eigarar og eventuelle festarar av desse. I oversendinga
skal det opplysast om høve til klage og klagefristar.
I sak som gjeld grunn til offentleg veg eller jernbane,
skal tinglysing skje berre når det er kravd særskilt.
Stat, fylkeskommune og kommune kan i sak som gjeld arealoverføring
eller oppretting av ny matrikkeleining, stadfeste eigedomsretten
ved eigenfråsegn for grunn som skal brukast til offentleg
veg eller jernbane. For bortfall av pant i areal som inngår
i grunn til offentleg veg eller jernbane gjeld reglane i pantelova § 1-11
fjerde ledd.
I sak som gjeld matrikulering av umatrikulert grunneigedom
eller umatrikulert festegrunn etter § 13, eller
registrering av jordsameige etter § 14, skal tinglysing
berre skje når det er kravd særskilt.
For tinglysing i samband med matrikkelføring av sak
for jordskifteretten gjeld føresegnene i jordskiftelova.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om melding til tinglysing og utferding av matrikkelbrev.
§ 25 Matrikkelføring av opplysningar
om
bygningar, adresser, eigarseksjonar,
kommunale pålegg o.a.
Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere nye
bygningar i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggjeløyve.
Fullstendige opplysningar om bygningar og bustader skal seinast
vere førde inn når bygningen lovleg kan takast
i bruk. Matrikkelen skal dessutan oppdaterast når ei byggjesak
medfører at opplysningar i matrikkelen må endrast,
eller når kommunen på annan måte får
kjennskap til at opplysningane om ein bygning ikkje er i samsvar
med dei reelle forholda.
Offisiell adresse med tilhøyrande opplysningar skal
førast i matrikkelen straks adressa er tildelt. Tilsvarande
gjeld ved endring av offisiell adresse eller tilhøyrande
opplysningar.
Kommunen skal føre nye eigarseksjonar inn i matrikkelen
når kommunen har gitt løyve til seksjonering,
og klagefristen etter eigarseksjonslova er gått ut. For
eigarseksjon med eige uteareal skal det vere halde oppmålingsforretning,
jf. § 6.
Pålegg frå kommunen som gjeld bruk av
grunn og bygningar skal førast i matrikkelen straks pålegget
er vedteke, endra eller oppheva.
Kommunen skal elles føre inn opplysningar på grunnlag
av anna kommunal saksbehandling når det i lov eller forskrift
er fastsett at vedkommande opplysningar skal førast i matrikkelen.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om rapportering og føring av opplysningar om bygningar, adresser,
eigarseksjonar og andre opplysningar kommunen skal føre
i matrikkelen.
§ 26 Retting av opplysningar
i matrikkelen og
sletting av matrikkeleining
Kommunen kan rette, endre og leggje til opplysningar som
kommunen fører i matrikkelen, når det kan gjerast
utan å halde oppmålingsforretning. Andre organ
som fører opplysningar i matrikkelen, kan tilsvarande rette,
endre og leggje til vedkommande opplysningar.
Kommunen kan slette matrikkeleining frå matrikkelen
dersom eininga er urett oppretta. Det same gjeld for matrikkeleining
som fysisk ikkje lenger eksisterer. Dersom eininga er ført
inn i grunnboka, kan ho berre slettast i matrikkelen dersom ho samtidig
blir sletta i grunnboka.
Ein part kan krevje at matrikkelen blir retta når
det blir dokumentert at opplysningane er urette eller ufullstendige,
eller at grunnlaget for registreringa er falle bort. Dersom det
er behandla opplysningar som er urette, ufullstendige eller som
det ikkje er høve til å behandle, skal det organet,
som har lagt inn opplysningane, av eige tiltak rette opplysningane.
Opplysningar om grenser som er fastlagde i oppmålingsforretning
eller i tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving,
kan berre rettast på grunnlag av ny oppmålingsforretning
eller rettskraftig avgjerd ved domstolane.
Part som retting, endring eller tilføying har
noko å seie for, skal underrettast.
Denne føresegna går framom personopplysningslova § 27
om retting av mangelfulle personopplysningar.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om rettingar, endringar og tilføyingar til matrikkelen,
og om sletting av matrikkeleining.
§ 27 Komplettering
av opplysningane i matrikkelen
Sentral matrikkelstyresmakt eller kommunen kan påleggje
eigar, rettshavar eller leigar til eigedom, bygning eller bygningsdel å framskaffe
opplysningar om eksisterande matrikkeleiningar, bygningar, bustader og
adresser, når det går fram av lov eller forskrift
at matrikkelen skal innehalde slike opplysningar.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om slik komplettering, under dette bestemme kva for organ som skal
føre opplysningane i matrikkelen, og offentlege organ si
plikt til å rapportere slike opplysningar.
§ 28 Tilsyn med matrikkelføringa
Sentral matrikkelstyresmakt skal føre tilsyn med at
matrikkelen blir ført i samsvar med lov og forskrift, og
kan gi pålegg om retting av opplysningar eller andre tiltak
for å rette opp manglar ved måten føringa skjer
på.
§ 29 Innsyn i matrikkelen
Alle har rett til innsyn i matrikkelen. Sentral matrikkelstyresmakt
og kommunane skal syte for at informasjon om matrikkelen er tilgjengeleg
på førespurnad.
Kommunen skal utlevere utskrift av matrikkelen med opplysningar
om ei bestemt matrikkeleining når nokon krev det.
Kommunen skal utferde matrikkelbrev når nokon som
er nemnde i § 9 krev det.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om innsyn i matrikkelen.
§ 30 Utlevering og behandling av opplysningar
frå matrikkelen
Matrikkelopplysningar kan utleverast:
a) for offentleg planlegging, saksbehandling og
administrasjon,
b) for oppgåver etter denne lova, plan- og bygningslova
eller eigarseksjonslova,
c) ved søknad om offentleg løyve, eller
d) for å ta hand om andre interesser knytte til
rådvelde over matrikkeleiningar eller bruken av dei.
Matrikkelinformasjon kan utleverast for andre formål
dersom den som får opplysningane utlevert skal ta i vare
ei rettkommen interesse, og omsynet til personvernet for dei registrerte
ikkje overstig denne interessa.
Matrikkelinformasjon som ikkje inneheld personopplysningar,
eller berre omfattar informasjon som identifiserer, kartfester eller
typebestemmer matrikkeleiningar, bygningar eller adresser, kan utleverast
i alle høve.
Det kan knytast vilkår til utlevering og behandling av
matrikkelopplysningar.
Matrikkelstyresmakta skal ikkje utlevere opplysningar dersom
vitale personlege eller offentlege interesser tilseier dette.
Utlevering av fødselsnummer kan berre skje dersom
vilkåra i personopplysningslova § 12 er oppfylte.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om behandling, utlevering og sal av opplysningar, og kan under dette
frita behandling etter andre ledd frå meldeplikt etter § 31
i personopplysningslova.
§ 31 Bruk av matrikkelnemningar
i offentleg
saksbehandling, bruk av kart saman med
matrikkelen, o.a.
Offentleg saksbehandling som knyter opplysningar til matrikkeleiningar,
bygningar, bustader eller offisielle adresser, skal nytte dei nemningane
som er registrerte i matrikkelen.
Ved innsyn i matrikkelen, og til bruk i oppmålingsforretningar
etter denne lova, skal det saman med opplysningar frå matrikkelen
vere tilgjengeleg kart som viser tekniske og topografiske forhold
på og i nærleiken av vedkommande matrikkeleining.
Kommunen skal stille til rådvelde for sentral matrikkelstyresmakt
dei opplysningane frå kommunen sitt kartverk som er nødvendige
for å framstille slike kart.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om bruk av matrikkelnemningar i andre offentlege register og bruk
av kart saman med matrikkelen, under dette reglar om overføring
av opplysningar frå kommunen sitt kartverk til bruk i slike
kartutsnitt.
§ 32 Offentlege gebyr
og betaling for matrikkelopplysningar
Kommunen kan ta gebyr for matrikkelføring, utferding
av matrikkelbrev og anna arbeid etter lova her. Gebyra kan ikkje
vere høgare enn bestemt av departementet i forskrift, oppgitt
som eit tal rettsgebyr. For matrikulering av eigarseksjon kan det
ikkje takast andre gebyr enn det som er fastsett i eigarseksjonslova § 7
femte ledd.
Det kan krevjast betaling for opplysningar frå matrikkelen.
Det kan ikkje takast gebyr eller anna betaling for innsyn i matrikkelen
ved personleg frammøte hos lokal eller sentral matrikkelstyresmakt.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om gebyr og om betaling for opplysningar frå matrikkelen,
under dette reglar om fordeling av slike inntekter mellom kommunen
og staten.
§ 33 Oppmålingsforretning
Landmålarføretaket skal i oppmålingsforretning klarleggje
og beskrive grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar
og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon
som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt
tinglysing.
Oppstår det under forretninga tvil eller tvist
om ei eksisterande grense og det ikkje blir oppnådd semje, skal
dette markerast i kravet om matrikkelføring.
I forretning som gjeld oppretting av ny matrikkeleining
eller arealoverføring, skal dei nye grensene merkjast i
marka i samsvar med kommunalt løyve etter plan- og bygningslova.
Dersom det under forretninga kjem opp forhold som gjer det nødvendig
eller formålstenleg å avvike frå kommunalt
løyve, må avviket leggjast fram for kommunen til
godkjenning.
Landmålarføretaket og partane har tilgang
til privat og offentleg eigedom i samsvar med § 41. Ved ferdsel
på nabogrunn skal representanten for landmålarføretaket
på oppmoding vise fram avtale om oppdrag.
Oppmålingsforretning over areal som inngår
i sak for jordskifteretten, blir utført av jordskifteretten
etter reglane i jordskiftelova med mindre jordskifteretten bestemmer
noko anna.
§ 34 Merking og måling
av grenser
I oppmålingsforretning for ny grunneigedom, ny festegrunn,
nytt jordsameige og uteareal til eigarseksjon, skal alle grensene
merkjast og målast i marka og oppgivast med koordinatar.
Merking og måling er ikkje nødvendig for grenser
som er tilfredsstillande merkte og koordinatbestemte i tidlegare
forretning eller sak for jordskifteretten, eller når kommunen
har gitt løyve etter § 10 fjerde ledd. Koordinatane
skal fastsetjast i eit geodetisk grunnlag godkjent av sentral matrikkelstyresmakt.
Anleggseigedom skal kartfestast på tilsvarande måte.
For punktfeste skal festepunktet vere merkt og målt.
For matrikulering av umatrikulert grunneigedom, umatrikulert
festegrunn og registrering av jordsameige, er det tilstrekkeleg
at grensene blir viste på kart godkjent av kommunen for
slik bruk.
Reglane om merking og måling gjeld tilsvarande for
arealoverføring, grensejustering og klarlegging av eksisterande
grense.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om merking, måling og kartfesting av matrikkeleiningar, under
dette om når grensemerking kan utelatast.
§ 35 Bestilling av oppmålingsforretning
Avtale om oppmålingsforretning skal vere skriftleg,
eller i likeverdig digitalt dokument, med innhald som blir fastsett
av departementet i forskrift.
§ 36 Utføringa av oppdraget, varsling,
o.a.
Landmålarføretaket skal ta vare på alle
partar sine interesser og utføre oppdraget i samsvar med
god landmålarskikk.
Landmålarføretaket skal melde tid og
stad for oppmålingsforretning på etterviseleg
måte med minst ei vekes varsel. Partane kan godta kortare
varsel eller annan varslingsmåte. Innkallinga skal opplyse
om kva forretninga går ut på, den vidare saksgangen
og om høve til klage.
Om landmålarføretaket eller nokon av
dei tilsette i føretaket eller nokon som står
nokon av desse nær, har eller får økonomisk
eller personleg interesse i det oppmålingsoppdraget gjeld,
skal partane straks få opplysning om dette.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om varsling og om proklama.
§ 37 Journalføring og arkivering
Landmålarføretaket pliktar å føre
journal over bestilte og gjennomførte oppdrag. Journalen
og andre dokument som gjeld oppdraget skal oppbevarast i minst ti år
etter at oppdraget er avslutta.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om journalføring og arkivering.
§ 38 Godkjenning som landmålarføretak
og vedtak om kommunal einerett
Verksemd som tek på seg oppgåver som
landmålarføretak etter denne lova, skal vere godkjent
av sentral matrikkelstyresmakt.
Landmålarføretaket må ha ansvarleg
landmålar på kvar faste kontorstad. Landmålarføretaket
må ha forsikring eller stille anna sikker trygding som
dekkjer det ansvaret landmålarføretaket
kan pådra seg i samband med utføringa av oppmålingsforretningar.
Godkjenning kan trekkjast tilbake ved brot på føresegner
eller løyve gitt i eller i medhald av denne lova, plan-
og bygningslova eller eigarseksjonslova, ved gjentekne åtvaringar
eller dersom landmålarføretaket ikkje lenger har
dei nødvendige kvalifikasjonane. Tilbaketrekking kan skje
for eit bestemt tidsrom. Landmålarføretak som
ikkje lenger har nødvendige kvalifikasjonar eller på andre
måtar ikkje tilfredsstiller krava til godkjenning, skal
sende melding om dette til sentral matrikkelstyresmakt innan 14
dagar.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om krav for godkjenning, under dette krav til ansvarleg landmålar,
omfang og organisering av drifta, og om gebyr for godkjenning som
ikkje kan gå ut over sjølvkost.
Kommunestyret sjølv kan i lokal forskrift bestemme
at berre kommunen kan ta på seg oppgåver som landmålarføretak
etter lova. Før forskrifta kan tre i kraft eller opphevast,
skal fylkesmannen og sentral matrikkelstyresmakt vere orientert.
Kommunen har då plikt til å utføre alle
oppdrag om oppmålingsforretning sett fram av nokon som
har krav på å få oppmålingsforretninga
matrikkelført i kommunen. Slik oppmålingsforretning
skal utførast etter reglane for landmålarføretak
etter lova her med unnatak av § 22 sjuande ledd.
Gebyr for slik oppmålingsforretning blir betalt etter regulativ
fastsett av kommunestyret sjølv. Det skal betalast avgift
på slik oppmålingsforretning etter meirverdiavgiftslova.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om slike
oppmålingsforretningar, under dette om tidsfristar og gebyr.
§ 39 Nasjonalt geodetisk grunnlag
Staten sitt geodetiske fagorgan skal bestemme og gjere
tilgjengeleg eit geodetisk grunnlag for heile landet, slik at kart-
og oppmålingsarbeid og annan bruk av geodetisk relaterte
koordinatar kan skje innan ei felles, eintydig referanseramme.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om distribusjon av geodetiske data, og om pliktig bruk av nasjonalt
geodetisk grunnlag for kart- og oppmålingsarbeid.
§ 40 Fastmerkeregister
Kommunen skal syte for eit register over alle fastmerke
bestemt i nasjonalt geodetisk grunnlag som finst i kommunen. Nyttar
kommunen eige geodetisk grunnlag, skal registeret også innehalde
desse fastmerka, og opplysningar om korleis desse kan reknast om
til nasjonalt geodetisk grunnlag. Data frå registeret skal
vere tilgjengeleg for statens geodetiske fagorgan for etablering,
vedlikehald og kontroll av nasjonalt geodetisk grunnlag. Kongen
kan påleggje kommunar å samarbeide om felles fastmerkeregister.
Brukarar av fastmerke har krav på informasjon om
registrerte fastmerke. Brukarane skal melde tilbake til registeroperatør
i kommunen om forhold knytte til fastmerke som vedkjem andre brukarar.
Opplysningar frå fastmerkeregister til bruk i
arbeid etter denne lova, plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova
skal givast utan vederlag. Kommunen kan dekkje høvelege
kostnader med fastmerkeregisteret gjennom gebyr for matrikkelføring
og tilsvarande gebyr etter plan- og bygningslova og eigarseksjonslova.
Den som set ned eit nytt fastmerke som ledd i arbeid etter denne
lova, plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova, skal gi melding
til kommunen slik at kommunen kan registrere merket i fastmerkeregisteret.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om føring og bruk av fastmerkeregister, under dette om rapportering
til registra og lagring av opplysningar om tidlegare fastmerke.
Departementet kan i forskrift bestemme at reglane i tredje ledd
også skal gjelde tilsvarande for anna arbeid i offentleg
regi eller arbeid etter andre lover.
§ 41 Rett til å utføre
oppmålingsarbeid på offentleg og privat grunn
Oppmålingsarbeid i samband med arbeid etter denne
lova, plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova kan med dei
avgrensingar som følgjer av lov, utførast på offentleg
og privat grunn. Så langt formålet gjer det mogleg,
skal arbeidet skje utan at det medfører ulempe for grunneigaren
eller andre interesser. Tilsvarande gjeld for andre måleoppgåver
som blir utførde på oppdrag av stat, kommune eller
landmålarføretak, eller under rettleiing av kommunen
eller staten sitt geodetiske fagorgan.
Ved oppmålingsarbeid etter første ledd
kan det etablerast fastmerke og signal og setjast opp oppmålingstekniske
instrument. Det kan ryddast siktelinjer for målingane der
dette er nødvendig utanom i hage eller park. I utmark kan
materialar til fastmerke og signal takast på staden.
Eigar eller brukar av eigedommen kan nekte etablering av
fastmerke eller signal etter andre ledd på bygning, gardsplass,
park eller i hage, dersom dette kan verke skjemmande eller bli til
større ulempe.
Ferdsel i samband med etablering, kontroll og vedlikehald
av det nasjonale geodetiske grunnlaget, og i samband med oppmåling
av administrative grenser, kan skje ved bruk av motorkøyretøy,
båt og luftfartøy også i område
der slik ferdsel er avgrensa i medhald av lov eller i kraft av privat
eigedomsrett, når dette er strengt nødvendig og
ikkje er til større skade for flora eller fauna.
Dersom arbeidet valdar skade eller ulempe ut over det som
er rimeleg å finne seg i, kan den som har lidd skade krevje
erstatning.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om oppmålingsarbeid, under dette kva for andre lover retten
til å utføre oppmålingsarbeid skal gjelde
tilsvarande for.
§ 42 Fjerning av fastmerke
og signal
Fastmerke og signal kan krevjast fjerna dersom bruken av
eigedommen dei står på gjer dette nødvendig.
Fjerning skal utførast av eigaren av fastmerket eller signalet.
Merke og signal kan fjernast av kommunen dersom dei er
utforma og plasserte slik at det kan medføre forveksling
med nærliggjande fastmerke og tilhøyrande signal.
Fastmerke og signal som inngår i overordna nasjonalt
grunnlag, kan ikkje krevjast fjerna etter første ledd,
og kan ikkje fjernast av kommunen etter andre ledd. Det same gjeld
basispunkt og monumentale fastmerke.
Dersom det er gitt erstatning etter § 41, kan
erstatningssummen krevjast heilt eller delvis tilbakebetalt ved
fjerning etter første ledd, dersom summen overstig det
tap som er lidd.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om framgangsmåten ved fjerning av fastmerke og signal.
§ 43 Varsling
Før oppmålingsarbeid blir sett i verk,
skal alle som arbeidet vedkjem, få varsel på ein
etter forholda formålstenleg måte. Varsel og innkalling
av partar til oppmålingsforretning følgjer av § 36
andre ledd.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om varsling.
§ 44 Ekspropriasjon
Kommunen eller staten kan utføre ekspropriasjon for
gjennomføring og sikring av tiltak og innretningar i samband
med grunnlagsmåling. Lov om oreigning av fast eigedom gjeld
tilsvarande.
§ 45 Skjønn
Erstatning for ekspropriasjon etter § 44, skade
og ulempe som skuldast tiltak etter § 41, og tilbakebetaling
etter § 42 fjerde ledd, skal fastsetjast ved skjønn dersom
partane ikkje blir samde seg imellom. Skjønn blir styrt
av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
§ 46 Klage
Enkeltvedtak etter denne lova kan klagast på etter kapittel
IV til VI i forvaltningslova. Det kan alltid klagast over vedtak
om:
a) matrikkelføring av saker som krev
oppmålingsforretning etter § 6,
b) klarlagt grense etter § 7 tredje ledd,
c) fullføring av oppmålingsforretning
for heimelshavar si rekning etter § 10 femte ledd siste
punktum,
d) samanslåing, jf. § 18,
e) føring av referanse til avtale om eksisterande grense
i matrikkelen, jf. § 19,
f) fastsetjing av samla fast eigedom, jf. § 20,
g) tildeling av offisiell adresse med heimel i § 21, unnateke
vedtak om namn på gate, veg eller område som inngår
i offisiell adresse,
h) sletting av matrikkeleining med heimel i § 26
andre ledd,
i) avslag på krav om retting av opplysning i matrikkelen,
jf. § 26 tredje ledd,
j) avslag på førespurnad om innsyn i matrikkelen etter § 29,
k) utlevering av opplysningar frå matrikkelen,
jf. § 30,
l) godkjenning og tilbaketrekking av godkjenning som landmålarføretak
etter § 38,
m) fastsetjing av gebyr og avslag på å utføre
kommunale oppmålingsforretningar som kommunen utfører
etter § 38 femte ledd,
n) avslag på førespurnad om utlevering
av opplysningar frå fastmerkeregister, jf. § 40,
o) tvangsmulkt, jf. § 48.
Fylkesmannen er klageinstans for kommunale vedtak når
ikkje anna er bestemt. Departementet er klageinstans for vedtak
gjort av sentral matrikkelstyresmakt. Sentral matrikkelstyresmakt
er klageinstans for kommunale vedtak om utlevering av opplysningar frå matrikkelen,
jf. første ledd bokstav k. Statens geodetiske fagorgan
er klageinstans for kommunale avslag på førespurnad
om utlevering av opplysningar frå fastmerkeregister, jf.
første ledd bokstav n.
Førehandsvarsel og underretning om vedtaket til klageinstansen
i sak etter første ledd bokstav a og b skal sendast til
landmålarføretaket.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om klage.
§ 47 Tvist om oppmålingsarbeid
Tvist om gjennomføringa av oppmålingsarbeid
etter § 41, eller tvist om fjerning av fastmerke eller
signal etter § 42 blir avgjort av fylkesmannen. Fylkesmannen
sitt vedtak kan ikkje klagast på.
§ 48 Tvangsmulkt
Kommunen eller sentral matrikkelstyresmakt kan gjere vedtak
om å påleggje tvangsmulkt for å få gjennomført
vedtak gitt i medhald av denne lova. Vedtak kan berre gi grunnlag
for tvangsmulkt dersom vedtaket set ein frist for gjennomføring.
Mulkta kan givast som dagsbøter eller som ein eingongssum.
Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet
kan i forskrift gi nærare reglar om fastsetjing, utrekning
og ettergiving av tvangsmulkt.
§ 49 Skadeverk på fastmerke o.a.
Den som med forsett eller aktløyse rettsstridig
endrar, flytter, skadar eller gjer ubrukeleg eit fastmerke, signal
eller instrument sett opp for målingar, blir straffa med
bøter eller fengsel i inntil 6 månader.
Skadevaldar skal erstatte tapet som eigaren av fastmerke,
signal eller instrument er påført som følgje av
handlingar etter første ledd.
§ 50 Iverksetjing
Lova trer i kraft frå det tidspunktet Kongen bestemmer.
Kongen kan setje i verk dei enkelte føresegnene til ulik
tid.
Føresegnene i § 7 første til
fjerde ledd trer i kraft ikkje tidlegare enn fire år frå det
at lova trer i kraft.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om iverksetjing, under dette reglar om iverksetjing til ulik tid
i ulike kommunar. I kommunar der matrikkelen ikkje er sett i drift,
skal opplysningar førast i GAB-registeret og på eksisterande
eigedomskart.
§ 51 Overgangsreglar
Kart- og delingsforretningar som er kravd før
lova trer i kraft, skal fullførast etter reglane i delingslova. Krav
om seksjonering av fast eigedom etter eigarseksjonslova skal fullførast
etter reglane som gjaldt då lova her tok til å gjelde.
Kommunen kan utføre oppmålingsforretningar
frå lova trer i kraft utan at verksemda treng godkjenning som
landmålarføretak etter § 38 første
til tredje ledd.
Når kommunen finn at alle oppmålingsforretningar
i kommunen bør skje gjennom godkjent landmålarføretak,
kan kommunestyret sjølv vedta å avvikle ordninga
etter andre ledd. Før vedtaket trer i kraft, skal fylkesmannen
og sentral matrikkelstyresmakt få orientering om vedtaket.
Kommunen er landmålarføretak etter lova
og har plikt til å utføre alle oppdrag om oppmålingsforretning
sett fram av nokon som har krav på å få oppmålingsforretninga
matrikkelført i kommunen, inntil vedtak etter tredje ledd
er trådd i kraft. Slik oppmålingsforretning skal
elles utførast etter reglane for landmålarføretak
etter lova her med unnatak av § 22 sjuande ledd. Set kommunen
i verk vedtak om kommunal einerett etter § 38 femte ledd,
fell heimelen til å utføre oppmålingsforretningar
etter overgangsordninga i andre ledd bort. Heimelen fell under alle
omstende bort fem år frå lova trer i kraft.
Staten ved sentral matrikkelstyresmakt har rett til å få overført
alle opplysningar som ligg i kommunen sitt analoge og digitale kartverk,
arkiv og elektroniske databasar, og som det er bestemt skal førast
i matrikkelen, medrekna annan informasjon som er nødvendig for å få til
ei rasjonell overføring. Det same gjeld tilsvarande opplysningar
frå digitale kart og elektroniske databasar som kommunen
eller statlege organ disponerer saman med andre, eller som blir
disponerte av føretak på vegner av kommunen eller
statleg organ.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om oppmålingsforretningar etter ordninga i andre ledd.
§ 52 Endring av andre
lover
Frå den tid Kongen bestemmer, blir det gjort følgjande
endringar i andre lover:
1. Lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og
registrering av grunneiendom (Delingsloven) blir oppheva.
2. Lov 9. juli 1923 nr. 1 om anbringelse av signaler og
merker for målearbeider blir oppheva.
3. I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard blir § 25 oppheva.
4. I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing blir gjort følgjande
endringar:
§ 12a første ledd skal lyde:
Dokument som gir grunnbokshjemmel til matrikkelenhet
kan ikke tinglyses uten at det framgår av matrikkelen at
slik tinglysing kan finne sted for vedkommende enhet. Gir dokumentet
uttrykk for hjemmelsovergang som ledd i arv, skifte eller tvangsfullbyrdelse,
eller gjelder eierseksjon eller festerett for en tid av 10 år
eller kortere, er det tilstrekkelig at enheten er innført
i matrikkelen.
§ 38a første punktum skal lyde:
Når en eiendom som er matrikulert, jf.
lov om eigedomsregistrering, tilhører noen som
ikke har grunnbokshjemmel, kan den som utøver eierrådigheten
og som skriftlig erklærer å være eier,
derved få grunnbokshjemmel dersom han sannsynliggjør
at han, alene eller sammen med sin hjemmelsmann, har vært
eier i minst 20 år.
§ 38b første ledd skal lyde:
Eiendom ervervet til veg- eller jernbaneformål som
eies av stat, fylkeskommune eller kommune, kan vedkommende myndighet
få grunnbokshjemmel til som eier når
a) vedkommende myndighet skriftlig erklærer å være
eier, og
b) enheten er registrert i matrikkelen, og kommunen erklærer
at klagefristen etter lov om eigedomsregistrering er utløpt,
eller klage er avgjort.
Departementet gir nærmere bestemmelser om kartfesting
og merking, jf. lov om eigedomsregistrering.
Tilvisinga i § 30 nr. 3 til signallova opphevast
og ny tilvising til lov om eigedomsregistrering føyast
til.
§ 11 første ledd nr. 3 skal lyde:
3. angivelse av hjørnepunktenes koordinater
for det mutingsområde som det søkes om, med opplysninger
om kommune og så vidt mulig vedkommende eiendoms eller
eiendommers matrikkelnummer og eierens navn,
§ 27 første ledd nr. 4 skal lyde:
4. en fullstendig og nøyaktig beskrivelse
av beliggenheten for det utmål det søkes om, med
angivelse av kommune og så vidt mulig vedkommende eiendoms
eller eiendommers matrikkelnummer og eierens
og brukerens navn og adresse,
8. I lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner skal § 4 femte
ledd lyde:
Objekt eller område registrert av vedkommende myndighet
eller avmerket i matrikkelen, jf. lov om eigedomsregistrering,
som automatisk fredet kulturminne, skal alltid regnes som et automatisk
fredet kulturminne, med mindre det føres bevis for det
motsatte.
§ 24 første og nytt andre ledd
skal lyde:
Så snart råd er etter at saka er rettskraftig,
skal rettsformannen ta eit rettskjent utdrag av rettsboka og få dette
tinglyst. Alt av varig verdi skal takast med i utdraget.
Dersom det er oppretta nye matrikkeleiningar i saka, må dette
vere ført inn i matrikkelen før utdraget blir
sendt til tinglysing. Etter tinglysinga skal utdraget oppbevarast
på jordskiftekontoret.
Så snart saka er rettskraftig, skal rettsformannen gi
melding til kommunen i samsvar med lov om eigedomsregistrering.
Noverande andre ledd blir tredje ledd.
§ 29 tredje ledd skal lyde:
I samband med jordskifte kan formannen i jordskifteretten
gi attest for samanslåing i samsvar med lov om
eigedomsregistrering § 18.
§ 58 nytt fjerde ledd skal lyde:
Alle jordsameiger som ligg i skiftefeltet, og
som tidlegare ikkje er ført inn i matrikkelen, skal registrerast
i matrikkelen så sant jordskifteretten av omsyn til saka
elles har klarlagt grensene og kven som har part i sameiga. Med
omsyn til klarlegging av grenser og partar i sameige gjeld krav
som fastsett i lov om eigedomsregistrering.
Noverande fjerde ledd blir femte ledd.
Overskrifta til kapittel 10 skal lyde:
Kapittel 10 Oppretting av nye matrikkeleiningar
§ 86 skal lyde:
§ 86. På bruk som ligg under offentleg
jordskifte, kan ingen andre enn jordskifteretten opprette
nye matrikkeleiningar utan samtykke frå retten.
Dei oppmålingsforretningane som offentleg
jordskiftesak fører med seg, skal jordskifteretten alltid
halde.
Når partane i eit avtaleskjønn etter § 6
fjerde ledd er samde om det, held jordskifteretten oppmålingsforretning.
§ 87 første punktum skal lyde:
For oppmålingsforretningar som
jordskifteretten held etter § 86, gjeld reglane i lov
om eigedomsregistrering på tilsvarande måte,
så langt dei høver.
§ 88 første ledd første
punktum skal lyde:
Eigar kan krevje at jordskifteretten i særskild
sak skal klarleggje, merkje av og beskrive grenser for grunneigedom,
anleggseigedom, uteareal til eigarseksjon og jordsameige,
grenser for alltidvarande bruksrett eller grenser for offentleg
regulering av eigarrådvelde.
§ 88 tredje ledd skal lyde:
Tilsvarande kan eigar eller festar krevje grensegang
for matrikkeleining som er festa bort.
§ 88a første ledd skal lyde:
Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan krevje
at jordskifteretten skal klarleggje og fastsette eigedoms- og bruksrettstilhøva
i sameiger og i andre områder der det er sambruk mellom
eigedomar eller går føre seg reindrift etter lov
9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 2, når dette
er nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av området, eller
for registrering av uregistrert jordsameige.
§ 89a femte ledd skal lyde:
§ 88 tredje og femte ledd og § 89
andre ledd gjeld ikkje.
§ 51a Registrering av forurensning
i eller på fast
eiendom
Forurensningsmyndigheten kan registrere opplysninger
om forurensning i eller på fast eiendom i matrikkelen,
jf. lov om eigedomsregistrering.
Før registrering skjer skal berørte
parter varsles.
Forurensningsmyndigheten kan også registrere pålegg
som gjelder forurensning i eller på fast eiendom på vedkommende
matrikkelenhet.
Departementet kan i forskrift gi nærmere
bestemmelser om registrering i matrikkelen, herunder hvem som skal
sørge for slik registrering.
§ 57 første ledd andre punktum
skal lyde:
Endelig fastsatt refusjonskrav har panterett i det refusjonspliktige
areal eller - dersom arealet ikke er utskilt -
den eiendom arealet er en del av.
Overskrifta til kapittel XI skal lyde:
Kap. XI. Opprettelse og endring av eiendommer.
§ 63 skal lyde:
§ 63 Opprettelse og endring av matrikkelenhet
Matrikkelenhet må ikke opprettes på en
slik måte at det oppstår forhold som strider mot
denne lov, forskrift, vedtekt eller plan. Matrikkelenhet
må heller ikke opprettes, eller endres, slik
at det dannes tomter som etter kommunens skjønn er mindre
vel skikket til bebyggelse på grunn av sin størrelse,
form eller plassering.
§ 93 bokstav h første punktum skal
lyde:
h) Opprettelse av ny grunneiendom, ny
anleggseiendom eller nytt jordsameie, samt opprettelse av
ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år,
eller arealoverføring, jf. lov om eigedomsregistrering.
§ 93b nr. 1 nytt andre ledd skal lyde:
De som er nevnt i § 9 i lov om eigedomsregistrering
kan søke om tillatelse til å opprette ny grunneiendom,
ny anleggseiendom, ny festegrunn eller nytt jordsameie, eller tillatelse
til arealoverføring. Kommunen kan kreve at søknad
som reiser spesielle rettslige eller oppmålingstekniske
spørsmål, blir utformet av landmålerforetak
som er godkjent etter lov om eigedomsregistrering.
§ 94 nr. 1 tredje ledd skal lyde:
Søknad om å opprette ny grunneiendom,
ny anleggseiendom, ny festegrunn eller nytt jordsameie, eller tillatelse
til arealoverføring, må angi hvordan enheten ønskes
utformet, herunder angi grenseforløpet på kart.
Søknaden må vise hvordan de
nye enhetene eller arealoverføringen på hensiktsmessig
måte kan gå inn i en fremtidig utnytting av området,
herunder også hvordan de krav som nevnt i § 69
nr. 1 kan oppfylles.
§ 94 nr. 3 fjerde ledd skal lyde:
Ved delt søknad skal det bare sendes nabovarsel for
søknad som omfatter tiltak som nevnt i § 93 så langt
det gjelder tiltak etter bokstav h, tiltakets
ytre rammer eller den virksomhet som skal drives, samt endringer
i disse forhold.
§ 95 nr. 5 skal lyde:
5. Kommunen kan sette som vilkår for å gi
tillatelse at:
a)det blir
holdt oppmålingsforretning når det er behov for å klarlegge
grensene for den eller de matrikkelenhetene som tiltaket gjelder
for,
b)eiendommer som skal nyttes
under ett blir sammenføyd etter lov om eigedomsregistrering.
Ved søknad om opprettelse av ny festegrunn
for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, kan kommunen
sette som vilkår for tillatelsen at festeretten skal gjelde
for et særskilt avgrenset areal, eller at enheten blir
opprettet som grunneiendom.
§ 96 nytt fjerde ledd skal lyde:
Tillatelse til tiltak etter § 93 første
ledd bokstav h til å opprette ny grunneiendom, ny anleggseiendom, ny
festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller
nytt jordsameie faller bort dersom det ikke er satt fram krav om
matrikkelføring etter lov om eigedomsregistrering innen
tre år etter at tillatelsen ble gitt. Tillatelsen faller
også bort dersom kommunen må avvise kravet om
matrikkelføring, og vilkårene for matrikkelføring
ikke er rettet innen en nærmere fastsatt frist. Tilsvarende
gjelder tillatelse til arealoverføring.
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1. Oppmålingsforretning og matrikkelføring
Krev fullføring av salet at det blir halde oppmålingsforretning
og sett fram krav om matrikkelføring, skal seljaren syte
for dette så snart avtala er bindande.
§ 2-6 første ledd skal lyde:
(1) Seljaren ber alle kostnadene med å gjere eigedomen
ferdig for sal. Det gjeld og kostnadene til oppmålingsforretning
og matrikkelføring, og sakkunnig hjelp til dette.
Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende
for nødvendige trasé- og grunnundersøkelser
forut for slik plassering. For grunnlagsmåling
gjelder lov om eigedomsregistrering.
Så snart partane har gjort avtale, skal bortfestaren gjera
det som trengst for å setje fram krav om turvande matrikkelføring.
§ 5 skal lyde:
§ 5. Seksjonering
Eierseksjoner opprettes ved innføring
av seksjonene i matrikkelen, på bakgrunn av et kommunalt
seksjoneringsvedtak etter bestemmelsene i kapitlet her.
§ 6 tredje ledd skal lyde:
Seksjoneringen skal omfatte bare en grunneiendom
eller anleggseiendom, om ikke samtykke til annet gis etter § 8
fjerde ledd.
§ 6 femte ledd første punktum skal
lyde:
Planlagt bygning kan ikke seksjoneres før det foreligger
igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven.
§ 7 skal lyde:
§ 7. Seksjoneringsbegjæring
Begjæring til kommunen om seksjonering kan
settes fram av eiendommens hjemmelshaver og skal inneholde opplysning
om:
a) eiendommens betegnelse,
b) de enkelte seksjoners formål,
c) sameiebrøk for hver seksjon og
d) vedtekter for sameiet.
Med begjæringen skal følge situasjonsplan
over eiendommen og plantegninger over bygningens etasjer, medregnet
kjeller og loft. På plantegningene skal grensene for bruksenhetene,
forslag til seksjonsnummer og bruken av de enkelte rom tydelig angis.
På situasjonsplanen skal grensene for ubebygde deler av eiendommen
som skal inngå i bruksenheter, tydelig angis. Skal
ubygde deler av eiendommen inngå i bruksenhet, skal krav
om matrikkelføring av oppmålingsforretning over
utearealet følge begjæringen.
Det skal bekreftes ved egenerklæring at lovens vilkår
for seksjonering er oppfylt. En liste med navn og adresse på alle
leiere av bolig i eiendommen skal følge begjæringen.
Departementet kan bestemme at det for seksjoneringsbegjæringen
og vedleggene skal brukes fastsatte blanketter.
For seksjonering kan kommunen kreve
et gebyr som ikke må overstige tre ganger rettsgebyret
eller fem ganger rettsgebyret dersom det må holdes befaring.
Kommunen skal fastsette gebyrets størrelse på grunnlag
av gjennomsnittlige kostnader med saksbehandlingen. I tillegg kan
kommunen kreve gebyr etter reglene i lov om eigedomsregistrering for matrikkelbrev som
må utarbeides etter bestemmelsen i § 9 annet ledd.
Dessuten skal gebyr for tinglysing av matrikuleringen innbetales
til kommunen. Innbetaling av gebyrene skal skje innen en frist som
kommunen setter i det enkelte tilfelle. Blir seksjoneringsbegjæringen
avslått, skal tinglysingsgebyret og halvparten
av gebyret for seksjoneringen betales tilbake.
§ 8 skal lyde:
§ 8. Kommunens behandling av seksjoneringsbegjæringen
Kommunen kan nekte seksjonering av eiendom som
senest seks måneder etter at seksjoneringsbegjæringen
er mottatt av kommunen, omfattes av vedtak om utbedringsprogram,
regulering til fornyelsesområde eller midlertidig forbud
etter plan- og bygningsloven § 33.
Kommunen skal nekte seksjonering hvis:
a) vilkårene i § 6 ikke er oppfylt,
b) seksjoneringsbegjæringen ikke er i samsvar med § 7,
eller
c) gebyret etter § 7 femte ledd ikke blir innbetalt innen
fristen.
Kommunen skal sette en frist for retting eller endring
av seksjoneringsbegjæringen hvis seksjonering vil kunne
gjennomføres etter en slik retting eller endring.
Kommunen kan i særlige tilfelle gi samtykke til
at seksjoneringen omfatter mer enn en grunneiendom eller
anleggseiendom. Samtykke skal ikke gis uten at registerfører
for tinglysing i fast eiendom har gitt skriftlig samtykke.
§ 9 skal lyde:
§ 9. Seksjoneringsvedtak
Kommunens seksjoneringsvedtak skal omfatte
avgrensningen av de enkelte bruksenheter, den enkelte bruksenhets
formål, seksjonens nummer og sameiebrøk. Kommunen
utarbeider endelig situasjonsplan og plantegninger med innhold som
nevnt i § 7, og planen og tegningene skal følge seksjoneringsvedtaket.
Bruksenhet som skal omfatte ubebygde deler kan ikke
registreres i matrikkelen før det er holdt oppmålingsforretning
for grensene for utearealet etter lov om eigedomsregistrering. Matrikkelbrev skal
utarbeides av kommunen etter reglene i lov om eigedomsregistrering uten
særskilt søknad.
Kommunen skal sende gjenpart av seksjoneringsvedtaket uten
vedleggene sammen med orientering om leiernes klageadgang og om
deres rettigheter etter kapittel III til de leiere som er oppført
på listen som følger begjæringen, jf. § 7
tredje ledd.
Departementet kan gi forskrifter om innholdet av seksjoneringsvedtaket og
kan fastsette blanketter som skal brukes.
§ 10 første punktum skal lyde:
Kommunens seksjoneringsvedtak kan påklages
til departementet.
§ 11 skal lyde:
§ 11. Registrering og tinglysing
Når klagefristen er ute for leiere som har fått
gjenpart etter § 9 tredje ledd, og eventuelle klager over seksjoneringsvedtaket er
avgjort, skal kommunen føre seksjonene inn i matrikkelen.
Deretter skal kommunen sende nødvendig dokumentasjon for
opprettelse av grunnboksblad for hver seksjon til tinglysing. Departementet
kan i forskrift gi nærmere regler for slik dokumentasjon,
og hvilke vedlegg som skal følge med til tinglysing.
Sameier med ni eller flere seksjoner skal registreres i
foretaksregisteret. Styret skal melde sameiet til registrering senest
seks måneder etter at seksjonene er matrikulert.
Sameier med åtte eller færre seksjoner kan registreres
i foretaksregisteret.
§ 12 første ledd første
punktum skal lyde:
En seksjon kan deles i to eller flere seksjoner ved endring
av matrikkelen, etter at kommunen har fattet et eget reseksjoneringsvedtak
på bakgrunn av egen seksjoneringsbegjæring
som er satt fram av seksjonens hjemmelshaver.
§ 14 første ledd første
punktum skal lyde:
Den som leier bolig i eiendommen på tidspunktet for innføring
i matrikkelen, jf. §§ 5 og 11, har rett
til å kjøpe vedkommende seksjon etter bestemmelsene
i kapitlet her.
§ 14 tredje ledd skal lyde:
Kjøperetten kan ikke frafalles før seksjonene
er innført i matrikkelen.
§ 14 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Kjøperetten gjelder likevel ved matrikulering
av reseksjonering som innebærer oppdeling av
en samleseksjon for boliger til enkeltseksjoner og ved omgjøring
av en vaktmesterbolig som tidligere har vært fellesareal
til egen seksjon.
§ 15 første ledd første
punktum skal lyde:
Eieren av eiendommen skal snarest mulig etter innføring
i matrikkelen sette fram skriftlig tilbud om kjøp
overfor alle leiere med kjøperett.
§ 15. (konsesjon er et vilkår for
tinglysing og
matrikkelføring)
Erverv som krever konsesjon etter denne loven, kan ikke
tinglyses eller matrikkelføres med mindre konsesjon
er gitt.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |