År 2007 den 31. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
4. I lov 21. desember 1984 nr. 101 om reindrift i kommunene
Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal
gjøres følgende endringer:
§ 2 første og annet punktum
skal lyde:
Utøvelse av reindrift i de kommunene loven omfatter
krever særskilt tillatelse av Kongen i samsvar med reindriftsloven § 8. Tillatelse
kan bare gis til personer som oppfyller vilkårene i reindriftsloven § 9
for å eie rein i det samiske reinbeiteområdet.
§ 3 første ledd skal lyde:
I kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal,
Sunndal og Surnadal kan Kongen mot vederlag etter skjønn
kreve avstått til staten rett til å utøve
reindrift slik denne beskrives i reindriftsloven §§ 19
til 24, når dette finnes nødvendig for å sikre
fortsatt samisk reindrift i området og det må regnes
med at inngrepet utvilsomt vil være til mer gagn enn skade.
§ 4 første ledd skal lyde:
Reindriftslovens regler om reindrift i samiske
regionale reinbeiteområder og samiske reinbeitedistrikter
gjelder tilsvarende for reindriften i området som omfattes
av denne lov, så langt de passer. Bestemmelsene i reindriftsloven §§ 25,
26 og 63 gjelder likevel ikke.
5. I lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk
m.v. skal § 22 annet ledd lyde:
Reindriftssamenes fiske reguleres av reindriftsloven § 26.
6. I lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold gjøres følgende
endringer:
§ 7 annet ledd skal lyde:
Om ferdsel med hund i område hvor tamrein beiter,
gjelder også reindriftsloven § 65.
§ 8 annet ledd skal lyde:
For bruk av hund under jakt og fangst mv. gjelder også viltloven § 23,
jf. § 26, og reindriftsloven § 65.
§ 27 første ledd skal lyde:
Om erstatningsansvar for skade voldt av hund gjelder det
som følger av andre lovfestede og ulovfestede regler, bl.a.
skadeserstatningsloven § 1-5 om ansvar for dyr og reindriftsloven § 66
om hunder.
7. I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering § 52
nr. 9 skal endringen i lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte
o.a. § 88 a lyde:
Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan krevje
at jordskifteretten skal klarleggje og fastsette eigedoms- og bruksrettstilhøva
i sameiger, i andre område
der det er sambruk mellom eigedomar og i område
i det samiske reinbeiteområdet der det går
føre seg reindrift, når dette
er nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av området
eller for registrering av uregistrert jordsameige.
§ 1 Lovens
formål
For det samiske reinbeiteområdet skal loven legge til
rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt
bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur, tradisjon og
sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen selv og samfunnet for øvrig.
For å nå disse mål skal loven gi grunnlag
for en hensiktsmessig organisering og forvaltning av reindriften.
Reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur
og samfunnsliv.
Loven skal bidra til sikring av reindriftsarealene i det
samiske reinbeiteområdet som reindriftens viktigste ressursgrunnlag.
Ansvaret for sikring av arealene påhviler både
innehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshavere
og myndighetene.
Utenfor det samiske reinbeiteområdet skal loven legge
forholdene til rette for en økologisk og økonomisk
bærekraftig utnytting av reinbeiteressursene med basis
i lokal kultur og tradisjon i de områder hvor det er gitt
tillatelse til reindrift etter reglene i § 8.
Både i og utenfor det samiske reinbeiteområdet skal
loven bidra til å sikre forsvarlig dyrevelferd for tamrein.
§ 2 Virkeområde
Loven gjelder for riket med de begrensninger som følger
av lov 9. juni 1972 nr. 31 om svensk reinbeiting i
Norge og norsk reinbeiting i Sverige.
For reindrift i Trollheimen og omegn gjelder reglene
i lov 21. desember 1984 nr. 101 om reindrift i kommunene
Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal.
§ 3 Forholdet til folkeretten
Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om
urfolk og minoriteter.
§ 4 Det samiske reinbeiteområdet
Den samiske befolkningen har på grunnlag av alders
tids bruk rett til å utøve reindrift innenfor
de delene av fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag,
Sør-Trøndelag og Hedmark hvor reindriftssamene
fra gammelt av har utøvet reindrift (det samiske reinbeiteområdet).
Innenfor det samiske reinbeiteområdet skal det legges
til grunn at det foreligger rett til reinbeite innenfor rammen av
denne lov, med mindre annet følger av særlige
rettsforhold.
Ved inngrep i reindriftssamenes reindriftsrettigheter skal
det ytes erstatning i samsvar med alminnelige ekspropriasjonsrettslige
grunnsetninger.
§ 5 Samiske
regionale reinbeiteområder
Det samiske reinbeiteområdet deles inn i samiske regionale
reinbeiteområder som skal være åpne for reindrift
med slike særlige rettigheter og plikter som er fastsatt
i eller i medhold av denne lov. Kongen fastsetter inndelingen.
§ 6 Samiske
reinbeitedistrikter
Reindriftsstyret deler inn de samiske regionale reinbeiteområdene
i samiske reinbeitedistrikter etter reglene i § 42.
§ 7 Ekspropriasjon
for å sikre reinbeiteareal
Kongen kan kreve avstått til staten grunn og rettigheter,
herunder rettigheter som nevnt i kapittel 3, samt rett til erstatning
for skade voldt av rein, når dette finnes nødvendig
av hensyn til reindriften i det samiske reinbeiteområdet
og det må regnes med at inngrepet utvilsomt vil være
til mer gagn enn skade.
Gjelder saken avståelse av rettigheter som nevnt
i kapittel 3, kan saksøkeren fritas for å erstatte
saksøktes sakskostnader så fremt saksøkte
etter forhandlinger har avslått eller unnlatt å svare
på et tilbud, og saksøkte ved skjønnsavgjørelsen
ikke oppnår mer enn tilbudet. For øvrig gjelder
sakskostnadsreglene i lov 1. juni 1917 nr. 1 om
skjønn og ekspropriasjonssaker.
§ 8 Reindrift
utenfor det samiske reinbeiteområdet
Utenfor det samiske reinbeiteområdet kan reindrift
ikke utøves uten særskilt tillatelse fra Kongen. Slik
tillatelse kan bare gis til den som kan legge frem skriftlig samtykke
fra vedkommende grunneiere og rettighetshavere eller på annen
måte disponerer tilstrekkelig store og hensiktsmessig avgrensede
reinbeitearealer. Tillatelse bør ikke gis for villreinområde. Det
bør også vises varsomhet med å gi tillatelse
for områder som ligger slik til i nærheten av
reinbeiteområder at det kan skape konflikter. Tillatelse
kan gis for begrenset tid og gjelder under ingen omstendighet etter
at beiteretten er falt bort. Det kan settes nærmere vilkår
for driften.
Sameiestrekning utenfor det samiske reinbeiteområdet
kan disponeres til tamreindrift ved flertallsvedtak i samsvar med
lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige.
Dersom eiere og brukere som rår over den største del
av et fjellområde som er høvelig til tamreindrift, ønsker
området disponert til slik virksomhet, men hindres i dette
av enkelte grunneiere som ikke vil være med, kan bestemmelsene
om sams tiltak i jordskifteloven § 2 bokstav e
brukes tilsvarende.
Med Kongens godkjenning kan allmenningsstyret for inntil
10 år om gangen gi tillatelse til tamreindrift i bygdeallmenning
utenom reinbeiteområde, dersom reindrift kan foregå uten
vesentlig skade eller ulempe for de bruksberettigede.
Om tamreindrift i statsallmenning utenom reinbeiteområde
gjelder bestemmelsene i fjellova § 17.
§ 9 Rett til å eie
rein i det samiske reinbeiteområdet
Bare personer som har rett til reinmerke, jf. § 32, har
rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet.
Det er et vilkår for å eie rein at reinen
inngår i en siidaandel eller sideordnet rekrutteringsandel
som blir drevet av en ansvarlig leder etter reglene i §§ 10
flg.
Dersom særlige grunner foreligger, kan Reindriftsstyret
samtykke i at person som ikke fyller vilkårene etter første
eller annet ledd, får eie rein i det samiske reinbeiteområdet.
Reindriftsstyret kan videre gi tillatelse til at privatpersoner
eller institusjoner eier rein for vitenskapelige formål
og i forsøksøyemed under offentlig ledelse eller
tilsyn. Slike tillatelser skal gis for begrenset tid og knyttes
til bestemte vilkår.
§ 10 Siidaandel
Med siidaandel forstås en familiegruppe eller
enkeltperson som er del av en siida, jf. § 51,
og som driver reindrift under ledelse av en person eller av ektefeller
eller samboere i fellesskap. Leder av siidaandelen må være
bosatt i Norge.
Ansvarlig leder av siidaandelen bestemmer hvem som får
eie rein i andelen og vedkommendes reintall.
En reineier kan være ansvarlig leder for bare én
siidaandel og kan heller ikke eie rein i mer enn én siidaandel.
Umyndige barn hvis foreldre ikke lever sammen, har likevel adgang
til å eie rein i siidaandel både hos fars slekt
og hos mors slekt.
§ 11 Etablering
av siidaandel
Driftsenhet som ved lovens ikrafttredelse er registrert
hos områdestyret, anses som siidaandel i forhold til reglene
i denne lov. Den som ved lovens ikrafttredelse er innehaver av driftsenheten,
anses som ansvarlig leder av vedkommende siidaandel.
Lederne av siidaandelene i en siida kan ved enstemmighet
bestemme at det skal etableres en ny siidaandel i siidaen under
ledelse av en utpekt person som er myndig og som fyller vilkårene
i § 9 for å eie rein. Det skal ses hen
til at etableringen ikke truer grunnlaget for økologisk, økonomisk
og kulturell bærekraft i siidaen.
Ved etablering av ny siidaandel skal reintallet holdes
innenfor det øvre reintall som er bestemt for siidaen,
jf. § 60 første og annet ledd. Dersom
etableringen fører til overskridelse av reintallet, skal
det foretas reduksjon etter reglene i § 60 tredje
og fjerde ledd.
Ved avgjørelsen av hvem som skal lede en ny siidaandel,
skal det bl.a. tas hensyn til arbeidsinnsatsen i siidaen og livsforholdene
for den som det er spørsmål om å utpeke,
samt lovens formål.
Melding om ny siidaandel skal sendes områdestyret
for godkjenning. Områdestyret skal kontrollere at vilkårene
for etablering av ny siidaandel er oppfylt, herunder at etableringen
ikke truer grunnlaget for en økologisk, økonomisk
og kulturelt bærekraftig reindrift i siidaen. Områdestyret
kan nekte godkjenning dersom det gjennomsnittlige reintall i den
enkelte siidaandel blir under 250 rein beregnet i forhold til fastsatt øvre
reintall for siidaen.
Reglene i annet til femte ledd gjelder tilsvarende ved
overflytting av en siidaandel til en annen siida.
Områdestyret kan, hvis særlige grunner
foreligger, pålegge et distrikt eller en siida å etablere
en eller flere nye siidaandeler. Lederen for ny siidaandel utpekes
etter reglene i annet til femte ledd. Oppnås ikke enighet,
skal lederen utpekes av områdestyret.
§ 12 Sideordnet
rekrutteringsandel
Ansvarlig leder av en siidaandel kan bestemme at det skal
etableres en sideordnet rekrutteringsandel knyttet til siidaandelen.
Etableringen av en sideordnet rekrutteringsandel forutsetter
at det fastsettes et høyeste reintall som siidaandelen
og den sideordnede rekrutteringsandelen i sum må holde
seg innenfor.
Det kan ikke etableres mer enn én sideordnet rekrutteringsandel
til hver siidaandel.
En sideordnet rekrutteringsandel kan bestå i inntil syv år,
og det forutsettes at det ved etablering av slik andel samtidig
inngås en avtale for overtakelse av siidaandelen. Ansvaret
som leder av en rekrutteringsandel kan bare overlates til et barn,
et barnebarn eller en annen av den yngre generasjon som oppfyller
vilkårene i § 9 for å eie rein.
Vedkommende må være myndig og ha deltatt i alle
sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år.
Lederen for den sideordnede rekrutteringsandelen har samme
rettigheter og plikter som en leder av en siidaandel, med mindre
noe annet følger av loven her.
Dersom lederen for siidaandelen dør eller trekker seg
som ansvarlig leder, inngår den sideordnede rekrutteringsandelen
i siidaandelen med lederen av den sideordnede rekrutteringsandelen
som ny leder.
Melding om etablering av sideordnet rekrutteringsandel
skal sendes områdestyret som skal kontrollere at de formelle
vilkår for etablering av sideordnet rekrutteringsandel
er oppfylt.
§ 13 Ektefelles
og samboers stilling
Dersom ansvarlig leder av en siidaandel er eller blir gift,
kan begge ektefeller være ansvarlige ledere av siidaandelen.
Det gjelder selv om bare den ene ektefelle fyller vilkårene
i § 9 første ledd for å eie
rein. Slik felles siidaandel innebærer at ektefellene står
solidarisk ansvarlige som ledere av siidaandelen.
Hvis ektefellene er enige om at begge skal stå som ansvarlig
leder, må de gi melding om dette i melding om reindrift,
jf. § 18.
Ektefeller som begge oppfyller vilkårene i § 9
første ledd for å eie rein, kan være
selvstendige ledere for hver sin siidaandel, med de begrensninger
som følger av loven for øvrig.
Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder
tilsvarende for to ugifte personer som lever sammen (samboere) dersom
de
1. har eller har hatt felles barn,
2. tidligere har vært gift med hverandre, eller
3. har levd sammen i ekteskapslignende forhold i to år.
§ 14 Opphør
av ekteskap og samboerskap
Har siidaandelen vært drevet i fellesskap mellom ektefeller
eller samboere, og en av dem dør, blir den gjenlevende
parten ansvarlig leder alene. Dette gjelder selv om den gjenlevende
parten ikke fyller vilkårene i § 9 første
ledd for å eie rein.
Dersom ekteskapet eller samboerskapet opphører på annen
måte enn ved død, mister den ektefellen eller samboeren
som har fått medansvar gjennom ekteskapet eller samboerskapet,
rett til å stå som medansvarlig leder. Partene
kan avtale at vedkommende fortsatt likevel skal eie rein i siidaandelen
og eventuelt alene skal ha lederansvaret for siidaandelen. Dette
gjelder selv om vedkommende ikke fyller vilkårene i § 9
første ledd for å eie rein.
Endringer i lederansvaret etter første og annet ledd
skal meldes til områdestyret.
§ 15 Overføring
av ansvaret som leder av siidaandel
Dersom sideordnet rekrutteringsandel ikke er etablert,
kan lederen av en siidaandel overføre ansvaret som leder
av andelen til et barn, et barnebarn eller en annen person som oppfyller
vilkårene i § 9 første ledd for å eie
rein i andelen.
Den nye lederen av siidaandelen må være
myndig og må ha deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen
med lederen i minst tre år. Områdestyret kan i
særlige tilfelle godkjenne overføring til et barn
eller barnebarn som ikke oppfyller disse kravene.
Ved overføring av lederansvaret for en siidaandel har
tidligere leder fortsatt rett til å eie rein i siidaandelen.
Dersom lederen av en siidaandel dør uten at det
er truffet beslutning som nevnt i første ledd, har et barn, et
barnebarn eller en annen slektning som oppfyller vilkårene
i § 9 første ledd for å eie
rein i andelen, rett til å overta ansvaret for siidaandelen
med mindre gjenlevende ektefelle eller samboer overtar ansvaret
etter reglene i § 14. Annet ledd gjelder tilsvarende.
Ved dødsfall kan det søkes områdestyret
om at siidaandelen stilles i bero inntil barn, barnebarn eller annen
person som oppfyller vilkårene i § 9 første
ledd for å eie rein i andelen, er myndig.
Melding om overføring av siidaandel skal sendes områdestyret
som skal kontrollere at de formelle vilkår foreligger.
§ 16 Avvikling
av siidaandel
Dersom ansvarlig leder for en siidaandel beslutter å avvikle
sin reindrift eller dør uten at ansvaret overføres
til en annen etter reglene i §§ 12 og 15,
skal siidaandelen oppløses og reinen selges med mindre
den inngår i en annen siidaandel eller i en sideordnet
rekrutteringsandel. Styret i sommersiidaen, jf. § 52,
eller den kontaktperson som er valgt etter § 53
annet ledd, skal påse at siidaandelen avvikles. Kostnaden ved
avviklingen skal dekkes av inntektene fra salg av reinen.
Dersom ansvarlig leder for en sideordnet rekrutteringsandel
beslutter å avvikle sin reindrift eller dør, går
andelen inn i den siidaandelen som rekrutteringsandelen
ble etablert ut fra.
Melding om avvikling etter første og annet ledd skal
sendes til områdestyret.
Hvis en siidaandel eller en sideordnet rekrutteringsandel
har hatt et reintall på under 50 i fem år, må den
avvikles som siidaandel. Beslutningen om avvikling treffes av områdestyret.
Områdestyret skal det fjerde året med et reintall
på under 50 varsle lederen av siidaandelen om den forestående
avviklingen. Varslingen må skje minst seks måneder
før fristen for innsending av neste års melding
om reindrift. Bestemmelsen om gjennomføring av avvikling
i første ledd får tilsvarende anvendelse.
§ 17 Hold
av rein i strid med reglene i kapittel 2
Den som har rein i strid med reglene i kapittel 2, kan
pålegges å bringe forholdet til opphør
etter reglene i kapittel 11.
§ 18 Melding
om reindrift
Leder av siidaandel skal årlig gi melding om reindrift
til områdestyret. Meldingen skal inneholde opplysninger
om antall rein i siidaandelen og eiere av rein innenfor andelen,
samt opplysninger om siidatilknytning. Kopi av meldingen sendes
styret i det distrikt der reindriften foregår.
Departementet gir nærmere regler om hvilke opplysninger
meldingen skal inneholde og om fristen for å gi melding
mv.
Opplysninger i meldingen om enkeltpersoners reintall og
deres personlige forhold er underlagt taushetsplikt, med mindre
noe annet følger av lov. Forvaltningsloven §§ 13
a til 13 e gjelder tilsvarende.
§ 19 Beiterett
Retten til å utøve reindrift gir rett
til å la reinen beite i fjellet og annen utmarksstrekning,
herunder også tidligere dyrket mark og slåtteng
som ligger for seg selv uten tilknytning til bebodde områder
eller dyrkede arealer i drift, dersom de ikke er holdt i hevd og
heller ikke er i bruk som kulturbeite, med mindre arealet er inngjerdet
med gjerde som freder for rein. Kongen kan gi nærmere bestemmelser
om hva som skal forstås med gjerde som freder for rein.
Kongen kan gjøre vedtak om at bestemte barskogstrekninger
skal være fredet for reinbeiting i en viss tid, når
dette anses påkrevet av hensyn til skogens foryngelse eller
gjenvekst. Kongen kan også i andre tilfelle gjøre
vedtak om fredning av nærmere bestemte områder
i en viss tid når særlige hensyn tilsier dette. Fredningsvedtak
kan også gjøres gjeldende for flytting med rein.
Areal som blir fredet for reinbeiting, bør kompenseres
ved utlegging av tilsvarende beitearealer hvor dette er mulig.
§ 20 Årstidsbeiter
Beiteretten omfatter rett til nødvendige årstidsbeiter,
dvs. vår-, sommer-, høst- og vinterbeiter, herunder flyttleier,
kalvingsland og paringsområder.
§ 21 Rett
til husvære, buer o.l.
Retten til å utøve reindrift gir rett
til i utmark å disponere grunn til nødvendige
hytter og gammer for folk og til buer og stillinger som trengs til
oppbevaring av løsøre og matvarer.
En reindriftsutøver har adgang til mot vederlag å få utvist
tomt til bolig dersom reindriftsutøveren ikke på annen
måte kan skaffe seg bolig som er nødvendig av
hensyn til en rasjonell utøvelse av reindriften. Kan ikke
partene bli enige om at forutsetningene for å kreve utvisning
av tomt er til stede, eller om stedsvalg, størrelse og
avgrensing, vilkår og vederlag, avgjøres dette
ved skjønn ved jordskifteretten.
Grunnen som er tatt i bruk eller utvist og bygninger og
anlegg som er oppført med hjemmel i første eller
annet ledd, kan ikke uten godkjennelse av Kongen og samtykke fra
grunneieren brukes til annet formål enn reindrift eller
overdras til andre enn utøvere av reindrift og som fyller
forutsetningene i første og annet ledd.
§ 22 Flyttleier
Reindriftsutøvere har adgang til fritt og uhindret å drive
og forflytte rein i de deler av reinbeiteområdet hvor reinen
lovlig kan ferdes og adgang til flytting med rein etter tradisjonelle
flyttleier. Med til flyttlei regnes også faste inn- og
avlastingsplasser for transport av reinen.
Reindriftens flyttleier må ikke stenges, men Kongen
kan samtykke i omlegging av flyttlei og i åpning av nye
flyttleier når berettigede interesser gir grunn til det.
Eventuell skade som følge av omlegging av flyttlei eller åpning
av ny flyttlei erstattes etter skjønn ved jordskifteretten,
hvis enighet ikke oppnås. Kongen kan bestemme at også fastleggingen
i detalj av den nye flyttleien skal overlates til skjønnet.
§ 23 Motorferdsel
Den som utøver reindrift, har adgang til bruk
av nødvendige fremkomst- og transportmidler i samsvar med
distriktsplan, jf. § 62.
Bruk av terrenggående kjøretøy
på bar mark skal begrenses mest mulig og skal så langt
mulig foregå i faste løyper. Motorisert ferdsel
eller flyging inn i område fredet i medhold av lov 19. juni
1970 nr. 63 om naturvern skal foregå i samsvar
med fastsatte forskrifter om vern. Nærmere regler om slik
ferdsel i fredet område kan fastsettes ved forskrift av
vedkommende forvaltningsmyndighet i samråd med distriktsstyret
og områdestyret.
§ 24 Gjerder
og andre anlegg
Retten til å utøve reindrift gir rett
til å føre opp arbeids- og sperregjerder, slakteanlegg,
broer og andre anlegg som er nødvendige for reindriften.
Gjerder og anlegg må ikke plasseres slik at de virker unødig skjemmende
eller er til vesentlig skade eller ulempe for grunneieren eller
for andre rettmessige interesser.
Gjerder og anlegg som skal bli stående ut over
en sesong, kan ikke oppføres uten godkjenning av departementet.
Godkjenning av større anlegg kan først gis etter
en fagkyndig vurdering av de samlede miljømessige virkninger,
sammenholdt med de reindriftsfaglige behov for anlegget. Hvis ikke
grunneieren og eventuelle bruksberettigede gir sitt samtykke, kan
departementet gi tillatelse til utføring av anlegget mot vederlag
etter skjønn ved jordskifteretten for skade og ulempe.
Gjerder og anlegg som ikke er i samsvar med første
eller annet ledd, kan områdestyret kreve fjernet eller
endret av den som er ansvarlig. Er dette ikke etterkommet innen
en fastsatt frist, kan reindriftsagronomen iverksette riving eller
endring umiddelbart. Områdestyret kan delegere sin myndighet
etter dette ledd til reindriftsagronomen. Utgifter ved tiltak etter dette
ledd skal bæres av den ansvarlige og er tvangsgrunnlag
for utlegg.
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om hvordan
gjerder og andre anlegg skal plasseres og utformes, herunder om
gjerdematerialer m.m. Departementet kan også gi bestemmelser
om vedlikehold av permanente gjerder og anlegg og om plikt til å ta
bort gjerder og anlegg som ikke holdes i forskriftsmessig stand
eller som ikke lenger er i bruk.
§ 25 Brensel
og trevirke i det samiske reinbeite- området
I det samiske reinbeiteområdet gir rett til å utøve reindrift
rett til i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift,
til eget bruk å ta lauvtrær, busker, einer, vidjer,
bjørkeris, selvtørrede bartrær og tørt
vindfall, nedfalne greiner og kvister, stubber, never og bark, både på offentlig
og privat eiendom når virket skal brukes til:
1. brensel,
2. gammer, koier, buer eller stillinger for oppbevaring
av løsøre og matvarer,
3. teltstenger, redskaper og enklere bruksting,
4. arbeidsgjerder (trøer, ringgjerder),
5. garving.
Friskt lauvtrevirke og friske busker må ikke tas
så fremt det på stedet eller i nærheten
finnes annet virke som er tjenlig for formålet.
Skogeieren kan kreve betaling for friske lauvtrær som
tas i privat skog, men ellers kan det ikke kreves betaling for virke
som rettmessig blir tatt i medhold av denne paragraf. Det skal uten
opphold gis melding til grunneieren om uttak av trevirke som denne
kan kreve betaling for. Oppnås ikke enighet om betalingen,
kan beløpets størrelse kreves fastsatt ved skjønn
ved jordskifteretten. Finnmarkseiendommen kan ikke kreve betaling
etter bestemmelsene i leddet her.
Så langt det fremstiller seg som nødvendig
av hensyn til skogens bevaring, foryngelse eller gjenvekst eller
fordi det er mangel på trevirke i distriktet, kan Kongen
ved forskrift begrense eller helt forby uttak av trevirke i nærmere
bestemte områder og derunder bl.a. bestemme at friskt virke
bare kan tas etter utvising.
§ 26 Jakt, fangst og fiske
i det samiske reinbeiteområdet
I det samiske reinbeiteområdet gir rett til å utøve reindrift
rett til i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift å drive
jakt, fangst og fiske i statsallmenning, i ikke særskilt
matrikulert statseiendom og på Finnmarkseiendommens grunn
innenfor det reinbeitedistrikt hvor reindriften foregår,
på samme vilkår som gjelder for personer som er
fast bosatt i den kommune, bygd eller grend hvor allmenningen, statseiendommen
eller den aktuelle del av Finnmarkseiendommens grunn ligger. I statens
matrikulerte skoger og høyfjellsstrekninger innenfor reinbeiteområde
skal reindriftsutøvernes adgang til jakt, fangst og fiske
være som den har vært fra gammelt av.
Kongen kan gjøre vedtak om at utøverne
av reindriftsnæringen skal ha enerett til bruk av bundne
redskaper til fangst av fisk i nærmere bestemte vann og elvestrekninger
i andre statseiendommer enn statsallmenningene. Kongen kan også gjøre
vedtak om at visse vann og elvestrekninger i eiendommer som nevnt
i foregående punktum skal være forbeholdt til
bruk for dem som utøver reindrift.
For jakt, fangst og fiske som drives etter bestemmelsene
i denne paragraf, skal det ikke betales leie eller kortavgift.
§ 27 Utøvelse
av reindrift
En reineier skal under utøvelse av sin reindrift
ta hensyn til andre reineieres reindrift og ikke utnytte beitene
på en slik måte at de forringes for andre reineiere.
Reineieren må heller ikke hindre andre i deres rettmessige
utøvelse av reindrift.
En reineier skal sørge for at reindriften skjer innenfor
de rammer som følger av loven her i samsvar med bruksreglene
i distriktet.
§ 28 Tilsyn
Reinen skal holdes under slikt tilsyn at den så vidt mulig
hindres fra å volde skade, komme utenfor lovlig beiteområde
eller sammenblandes med annen rein.
Nærmere regler om tilsyn kan fastsettes i distriktets
regler om beitebruk.
§ 29Innsyn
Siida som har grunn til å tro at rein fra den
har kommet inn i en annen siidas flokk, har rett til å besiktige
flokken for å se om dens rein er i flokken.
Innsyn kan bare skje med en representant for siidaen til
stede. Representanten skal bidra til at innsyn kan finne sted. For øvrig
gjennomføres innsyn i henhold til skikk og bruk blant reineierne
i området.
Nærmere regler om innsyn kan gis i bruksreglene for
distriktet.
§ 30 Behandling
av andre siidaers rein
Siida som har fått rein fra en annen siida inn
i flokken, skal snarest mulig underrette den andre siidaen om forholdet.
Skilling finner sted etter reglene i § 31.
Er det vanskelig for den andre siidaen å hente
reinen, eller kan utskilling ikke foretas, plikter den siidaen som
har fått andres rein inn i flokken, å ta vare
på reinen inntil utskilling og avhenting kan finne sted.
Nærmere regler om behandling av andre siidaers rein
kan gis i bruksreglene for distriktet.
§ 31 Skilling
Den som har rein i en flokk sammen med andre, kan kreve
skilling for uttak av egne dyr.
De andre som har rein i flokken, har plikt til å legge
forholdene til rette for skilling. Ingen må forstyrre arbeidet
under skillingen. Skilling bør finne sted før flokken
forlater sesongbeiteområdet.
Skilling kan ikke kreves under kalving eller i forbindelse
med brunst eller hvis skilling ikke er tilrådelig av dyrevernmessige
grunner.
Før rein settes i gjerde for skilling, må de
siidaer som kan ha rein i flokken, varsles.
Nærmere regler om skilling og varsling kan gis
i bruksreglene for distriktet.
§ 32 Rett
til reinmerke
Rett til reinmerke har personer av samisk ætt
som
1. ved lovens ikrafttredelse hadde reindrift som hovednæring
i reinbeitedistrikt i samsvar med lov 9. juni 1978 nr. 49
om reindrift § 4, jf. § 3, eller
2. har foreldre eller besteforeldre som har hatt reindrift
som hovednæring, og som
3. inngår i siidaandel eller skal inngå i
siidaandel etter beslutning i henhold til § 10 annet ledd
eller lede siidaandel eller sideordnet rekrutteringsandel i henhold
til §§ 11 til 15.
Den som blir adoptert, får samme rett til reinmerke
som om adoptivbarnet hadde vært adoptivforeldrenes
egnefødte barn, selv om vedkommende ikke er av samisk ætt.
Den som er gift med noen som er ansvarlig leder for siidaandel,
men ikke selv fyller vilkårene i første ledd for
reinmerke, har rett til reinmerke. Det samme gjelder samboer som
nevnt i § 13 fjerde ledd.
Overtar en person som nevnt i tredje ledd lederansvaret
for siidaandelen, jf. § 14, har vedkommende rett
til reinmerke så lenge vedkommende er ansvarlig leder for
en siidaandel. Vedkommendes nye ektefelle eller samboer har ikke
rett til reinmerke etter tredje ledd.
Har Reindriftsstyret i henhold til § 9
tredje ledd gitt en person rett til å eie rein, kan Reindriftsstyret også gi
vedkommende rett til reinmerke der dette er nødvendig av
hensyn til en velordnet reindrift.
§ 33 Plikt til merking
av rein
All rein i det samiske reinbeiteområdet skal merkes
med eierens merke.
Reinen skal merkes med eierens registrerte merke innen
31. oktober samme år som den er født. Områdestyret
kan i særlige tilfelle samtykke i at denne frist overskrides,
men ikke under noen omstendighet ut over 31. mai det påfølgende år.
Merking skal skje i henhold til bestemmelsene i lov 20.
desember 1974 nr. 73 om dyrevern.
§ 34 Former for merking
Innenfor det samiske reinbeiteområdet skal merking
av rein skje ved snitt i øret med eierens registrerte reinmerke.
I tillegg til registrert reinmerke kan det anvendes øreklips
ved overtagelse av eiendomsretten til rein som er merket med den
tidligere eierens merke.
Midlertidig merking skjer med hårmerke eller øreklips.
Midlertidig merking viser eierforholdet inntil merking i henhold
til første eller annet ledd finner sted.
§ 35 Ommerking
Ommerking er ikke tillatt.
Ommerking straffes etter reglene i straffeloven kapittel 24.
§ 36 Salg av rein uten
lovlig merke
Rein født tidligere år, og som etter
31. mai finnes uten lovlig merke, skal som hovedregel selges
under distriktsstyrets, eventuelt siidastyrets, ansvar.
Utbyttet av salget tilfaller reinens eier. Er eieren ikke
kjent, tilfaller utbyttet siidaen som reinen tilhører.
Er heller ikke siidaen kjent, tilfaller utbyttet distriktet.
§ 37 Merkenemnd og klagenemnd
I hvert samiske regionale reinbeiteområde velges en
merkenemnd på minst tre og høyst fem medlemmer fra
ulike reinbeitedistrikter, med personlige varamedlemmer. Medlemmene
og varamedlemmene velges av distriktslederne. Reindriftsforvaltningen
utpeker sekretær for nemnda. Reindriftsstyret oppnevner
en klagenemnd.
§ 38 Registrering og sletting av
merke
Alle reinmerker skal godkjennes av merkenemnda før
de tas i bruk i det regionale reinbeiteområdet. Godkjente
reinmerker i det regionale reinbeiteområdet registreres
hos Reindriftsforvaltningen. Reinmerket skal ha en slik form at
forveksling eller misbruk ikke kan finne sted. Merkenemnda skal,
under ivaretakelse av hensynet til velordnet reindrift, søke å bevare
tradisjonell bruk og utforming av reinmerker, blant annet skal tradisjonelle
familiemerker søkes bevart for familien.
Reinmerke kan ikke registreres som varemerke etter lov
3. mars 1961 nr. 4 om varemerker.
Et registrert reinmerke skal slettes når merkeinnehaveren
avgår ved døden uten å etterlate seg
rein som sammen med merket overtas av ektefelle eller arving.
Dersom et reinmerke ikke har vært i bruk de siste 4 år,
kan merkenemnda slette merket.
Dersom et registrert reinmerke har en slik form at forveksling
eller misbruk kan finne sted, kan merkenemnda slette merket.
Med reindriftsstyrets godkjennelse kan merkenemnda vedta
utfyllende retningslinjer for utforming av merker mv.
§ 39 Saksbehandling
Merkenemnda skal kunngjøre innkomne søknader om
reinmerke for lederne i siidaandelene i vedkommende og tilstøtende
distrikter. Kunngjøring skal også skje i Sverige
og Finland. Merkenemndas avgjørelse av søknaden
skal kunngjøres på tilsvarende måte.
Merkenemndas avgjørelse kan påklages
til klagenemnda.
Departementet gir nærmere regler for saksbehandlingen
i merkenemnda, herunder om registreringsavgift, og regler
for klagebehandlingen.
§ 40 Utfyllende bestemmelser om
reinmerker
Departementet kan gi nærmere regler om merking av
rein og registrering av reinmerker, samt om overføring
og sletting av reinmerker som ikke er i bruk.
§ 41 Merking utenfor det
samiske reinbeiteområdet
Utenfor det samiske reinbeiteområdet gir departementet
nærmere regler om reinmerke og merking av rein.
I Reinbeitedistrikter
§ 42 Reinbeitedistrikt
Ved inndelingen av de samiske regionale reinbeiteområdene
i reinbeitedistrikter skal reindriftsstyret med utgangspunkt i sedvanemessig
bruk legge vekt på at et reinbeitedistrikt får
grenser som driftsmessig er naturlige og hensiktsmessige.
Et distrikt skal fortrinnsvis omfatte alle årstidsbeitene
for de reindriftsutøverne som er knyttet til distriktet.
Hvor det er hensiktsmessig, kan årstidsbeitene være
fordelt over flere distrikter.
Distriktsinndelingen er ikke til hinder for samarbeid mellom
reindriftsutøvere på tvers av distriktsgrensene,
så sant et slikt samarbeid ikke går ut over andre
reindriftsutøveres rettigheter. Distriktsinndelingen er
heller ikke til hinder for bruk av beiter i annet distrikt når
dette følger av særskilt rettsgrunnlag.
§ 43 Distriktsstyre
I hvert reinbeitedistrikt skal det være et distriktsstyre
valgt av og blant de stemmeberettigede i distriktet etter reglene
i annet og tredje ledd.
Lederen for styret velges av distriktsårsmøtet,
jf. § 49. Resten av styret består av
en representant for hver sommersiida i distriktet, jf. § 54
første ledd nr. 2. En siidas styremedlem velges av siidaårsmøtet,
jf. § 53. Er antall sommersiidaer mer enn syv,
velges det seks medlemmer ved loddtrekning blant styremedlemskandidatene
fra de enkelte sommersiidaene, med unntak for den sommersiidaen
som har lederen. Distriktsårsmøtet kan bestemme
at styremedlemskap i stedet skal gå på omgang
mellom sommersiidaene. Slike regler må godkjennes av områdestyret.
Lederen og de øvrige styremedlemmene velges for to år
av gangen med personlige varamedlemmer.
Hvis særlige grunner tilsier det, kan Reindriftsstyret
fastsette at styret skal ha inntil 11 medlemmer. Hvis sterke grunner
foreligger, kan Reindriftsstyret bestemme at en sommersiida som
er vesentlig større enn gjennomsnittet i distriktet, skal
ha sterkere representasjon i styret enn det som følger
av reglene i annet ledd. Denne sommersiidaen kan imidlertid ikke
ha flertall i styret.
Hvis utøverne i sommersiidaen ellers i året
danner mindre vintersiidaer, kan lederne for siidaandelene i en
vintersiida, eventuelt flere vintersiidaer sammen eller annen gruppering,
kreve at styrevervet i distriktsstyret skal gå på omgang
mellom vintersiidaene/grupper.
Hvis distriktet svarer til en sommersiida, gjelder reglene
i § 52 for valg av styre, likevel slik at et styre alltid
skal opprettes.
Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av
medlemmene er til stede. Et distriktsstyre med færre enn
tre medlemmer er likevel bare beslutningsdyktig når alle
medlemmer møter. Ved likt stemmetall gjør lederens
stemme utslaget.
§ 44 Distriktsstyrets
oppgaver og myndighet
Distriktsstyret representerer reindriftsinteressene i distriktet.
Distriktsstyrets oppgaver er å ivareta reinbeiteressursene
i distriktet i samsvar med lover og bruksregler.
Distriktsstyret kan blant annet inngå forlik,
saksøke og saksøkes på vegne av reindriftsutøverne
i distriktets felles anliggender. Det gjelder også i saker som
gjelder vern av arealer, selv om ikke alle utøvere er berørt.
Dette er likevel ikke til hinder for at en siida eller reineier
ivaretar egne særskilte interesser.
§ 45 Fullmakt
Distriktsstyret kan i bestemte saker gi styrets leder sammen
med styrets sekretær eller sammen med ett av styremedlemmene
fullmakt til å opptre på styrets vegne.
§ 46 Distriktskasse
I hvert distrikt skal det være en distriktskasse.
Alle siidaandeler plikter å betale et årlig tilskudd
til distriktskassen. Distriktskassens midler skal dekke godtgjørelse
til distriktsstyrets medlemmer og andre utgifter til administrering
av distriktet.
Tilskuddets størrelse beregnes pr. rein og fastsettes
av distriktets årsmøte etter forslag fra distriktsstyret,
jf. § 50 første ledd nr. 7. Distriktsstyret
utregner tilskuddet for den enkelte siidaandel etter antall rein
i siidaandelen, sytingsrein medregnet.
Vedtak om det tilskudd den enkelte siidaandelen skal betale,
kan bringes inn for områdestyret, som kan endre vedtaket
dersom tilskuddet ikke står i rimelig forhold til distriktets
gjøremål. Krav om slik overprøving må fremsettes
innen åtte uker etter at siidaandelen mottok underretning
om vedtaket om tilskuddet.
Dersom tilskuddet ikke betales, mister siidaandelen sin
stemmerett inntil skyldig beløp er betalt. Endelig vedtak
om tilskudd er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 47 Reindriftsfond
I distriktet skal det være et reindriftsfond.
Inn i fondet går:
1. erstatning til distriktet ved ekspropriasjon av
beiterettigheter o.a.
2. erstatning til distriktet for skade, ulempe mv.
3. konsesjonsavgift til distriktet ved ekspropriasjon,
4. midler fra salg av rein uten lovlig merke,
5. avgift ved brudd på bruksregler, jf. § 77,
6. andre midler som tilfaller distriktet.
Fondets midler forvaltes og disponeres av distriktsstyret
etter vedtekter fastsatt i henhold til § 57 annet
ledd nr. 5.
§ 48 Revisjon
Årsmøtet velger revisor som skal være
registrert eller statsautorisert i henhold til reglene i lov 15.
januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer.
Områdestyret kan godkjenne at det i stedet for
ekstern revisor velges et revisjonsutvalg på to, eventuelt tre
medlemmer blant de stemmeberettigede i distriktet. Medlemmene må ikke
være medlemmer av styret eller ha spesiell tilknytning
til styremedlemmer.
§ 49 Distriktsårsmøte
Årsmøte skal holdes av reineierne i distriktet
hvert år innen utgangen av juni måned. Møtet
sammenkalles på den måten som er vanlig i distriktet,
med minst fire ukers varsel.
På årsmøtet har enhver reineier
tale- og forslagsrett. Ved avstemninger er den enkelte siidaandel
stemmeberettiget slik at hver siidaandel har fem stemmer. En sideordnet
rekrutteringsandel har to stemmer. Lederen av siidaandelen bestemmer
fordelingen av stemmene blant de andre reineierne i siidaandelen. Lederen
må alltid selv beholde minst én stemme, eventuelt
to stemmer hvis ektefeller eller samboere har felles ledelse av
siidaandelen.
Styrets årsmelding og regnskap, samt forslag til disponering
av reindriftsfondets midler, skal sammen med saksliste for årsmøtet
og eventuelt kandidat til ledervervet i styret sendes lederne av
siidaandelene i distriktet senest fire uker før årsmøtet
holdes.
Årsmøtet ledes av en møteleder
som velges av årsmøtet. Møtet er lukket,
med mindre årsmøtet selv bestemmer noe annet.
For årsmøteforhandlingene og valg skal
det føres en protokoll, som oppleses ved møtets
slutt og undertegnes av to møtedeltagere som er valgt til
det.
§ 50 Distriktsårsmøtets
saker og myndighet
Årsmøtet skal:
1. avgi uttalelse til distriktsstyrets årsmelding
og vedta årsregnskap
2. avgi uttalelse til distriktsstyrets forslag til bruksregler,
jf. § 57
3. avgi uttalelse til distriktsstyrets forslag til distriktsplan,
jf. § 62
4. velge leder for distriktsstyret etter § 43
5. fastsette regler for valg av styremedlemmer iht. § 43
annet ledd
6. fastsette godtgjørelse til medlemmene av distriktsstyret
7. fastsette tilskuddet pr. rein til distriktskassen, jf. § 46
8. velge revisor, eventuelt revisjonsutvalg, jf. § 48
9. avgi uttalelse i saker som noen med møterett
på årsmøtet, senest en uke før årsmøtet
ved henvendelse til distriktsstyret, har krevd behandlet
10. avgi uttalelse i andre saker som fremlegges av distriktsstyret
med anmodning om uttalelse fra årsmøtet.
I saker der årsmøtet har uttalerett,
er uttalelsen veiledende og ikke bindende for styret.
Årsmeldingen skal sendes områdestyret.
Departementet gir nærmere regler om innholdet
i årsmeldingen.
II Siida
§ 51 Siida
Med siida forstås i denne lov en gruppe av reineiere
som utøver reindrift i fellesskap på bestemte
arealer. Denne lov skiller mellom sommersiida og vintersiida. En
sommersiida utøver reindrift i fellesskap i hovedsak på sommer-
og høstbeiteområdene. En vintersiida utøver
reindrift i fellesskap i hovedsak på vinter- og vårbeiteområdene.
§ 52 Sommersiidastyre
I sommersiidaen skal det velges et styre som skal ha ansvaret
for tilrettelegging av felles virksomhet og forvalte felles anlegg
i siidaen, som slakteanlegg, gjerder o.l. Styret velges av siidaårsmøtet. Årsmøtet
kan vedta at det ikke skal velges styre for siidaen, jf. § 53 annet
ledd.
§ 53 Årsmøte
i sommersiidaen
I sommersiidaer skal det holdes årsmøte
hvert år innen utgangen av mai måned. Alle som
har rein i siidaen, har rett til å være til stede
på årsmøtet med tale- og forslagsrett.
Stemmeberettiget er den enkelte siidaandel. Bestemmelsene i § 49
annet ledd gjelder tilsvarende.
Er det ikke eget styre i sommersiidaen, må årsmøtet
velge en person som skal være kontaktperson mellom siidaen
og distriktsstyret. Vedkommende har ansvaret for å sammenkalle
til årsmøte.
§ 54 Siidaårsmøtets
saker og myndighet
Årsmøtet skal:
1. velge siidastyre etter § 52
2. velge kandidat til distriktsstyret etter § 43
3. fastsette tilskuddet til siidakassen, jf. § 55
4. fastsette regler for siidakassen, jf. § 55
5. fastsette regler for siidafondet, jf. § 56
første ledd
6. velge revisor, jf. § 56 annet ledd
7. velge kontaktperson som nevnt i § 53
annet ledd.
Årsmøtet kan gjennom vedtekter bestemme
at en eller flere av de bestemmelser som gjelder for årsmøtet
i distriktet, jf. § 50, også skal gjelde
for siidaårsmøtet.
§ 55 Siidakasse
Er siidastyre valgt i henhold til § 52,
skal det også opprettes en siidakasse. Er det ikke eget
styre i siidaen, kan årsmøtet vedta at det skal
opprettes en siidakasse som forvaltes av kontaktperson som nevnt
i § 53 annet ledd.
Det skal utarbeides regler for bruk av siidakassen. Reglene
i § 46 første til tredje ledd gjelder
tilsvarende.
Enhver leder av en siidaandel kan kreve at kassen skal
gjennomgås av en revisor etter reglene i § 56
annet ledd.
§ 56 Siidafond
Blir en siida tilkjent midler som nevnt i § 47,
skal det opprettes et reindriftsfond for siidaen, og det skal utarbeides
regler for bruk av fondets midler. Fondets vedtekter skal godkjennes
av områdestyret.
Årsmøtet i siidaen velger revisor etter
reglene i § 48 til revisjon av fondet. Er det
ikke eget årsmøte i siidaen, velges revisor ved
enighet mellom lederne av siidaandelene. Utpeker ikke siidaen en
egen revisor, skal siidafondet kontrolleres av distriktets revisor.
§ 57 Bruksregler
Det skal fastsettes bruksregler for forvaltningen og bruken
av distriktets ressurser. Bruksreglene må ikke stride mot
loven her.
Bruksreglene skal sikre en økologisk bærekraftig utnytting
av distriktets beiteressurser og inneholde nærmere regler
om:
1. beitebruk, jf. § 59
2. reintall, jf. § 60
3. bruk og vedlikehold av gjerder og andre fellesanlegg
4. bruk av motorisert kjøretøy
5. disponering av reindriftsfond, jf. § 47
6. forvaltning av distriktets øvrige midler
7. fordeling av arbeidsplikter og investeringer
8. andre forhold som det anses hensiktsmessig å regulere
ved bestemmelser i distriktets bruksregler.
Der det er påkrevet, kan områdestyret
pålegge to eller flere distrikter å utarbeide
felles bruksregler for ett eller flere av de forhold som er nevnt
i første ledd.
§ 58 Utarbeidelse og godkjennelse
av bruksregler
Bruksreglene utarbeides av distriktsstyret og skal godkjennes
av områdestyret. Områdestyrets behandling skal,
foruten en kontroll med at lovens regler for utarbeidelse av bruksregler
er fulgt, også omfatte en vurdering av om bruksreglene
gir grunnlag for en økologisk bærekraftig reindrift
i distriktet.
Regler om beitebruk etter § 59 skal utarbeides
i samarbeid med distriktets siidaer. Det samme gjelder fastsettelse
av reintall etter § 60.
Før bruksreglene sendes områdestyret
til godkjennelse, skal et utkast være behandlet på distriktets årsmøte.
Utkast skal være sendt lederne for siidaandelene i distriktet
to måneder før årsmøtet. Uttalelser
som kommer inn på årsmøtet, sendes områdestyret sammen
med utkast til bruksregler.
Hvis områdestyret ikke godkjenner de foreslåtte bruksreglene,
skal reindriftsagronomen bistå distriktet ved utarbeidelse
av et nytt forslag som skal behandles etter reglene foran. Områdestyret
skal, hvis dette ikke fører frem, utarbeide bruksregler
for distriktet.
Hvis et flertall på distriktets årsmøte
krever det, eller hvis områdestyret forlanger det, skal
nye bruksregler utarbeides i henhold til reglene foran.
Reintallet for den enkelte siida, jf. § 60, skal
forelegges for reindriftsstyret for endelig stadfesting og godkjenning.
§ 59 Beitebruk
Gjennom regler om beitebruk skal distriktets reineiere
sikres tilgang til nødvendige beiter, herunder kalvingsland,
flyttleier og paringsområder. Reglene skal ivareta
prinsippene for god reindrift basert på samiske tradisjoner
og sedvaner.
Reglene om beitebruk skal bygge på den tradisjonelle
utøvelse av reindrift på arealene og fremme rasjonelle
bruksordninger. Reglene om beitebruk må ikke være
i strid med en siidas rettigheter etablert på særskilt
rettsgrunnlag.
Det skal fastsettes regler om beitetid, med mindre slike
er fastsatt av områdestyret i medhold av § 61.
Leder av en siidaandel kan bringe reglene om beitebruk
inn for jordskifteretten innen seks måneder etter at de
er godkjent av områdestyret. Regler om beitebruk som slår
urimelig ut overfor enkelte, eller er i strid med rettigheter ervervet
ved særskilt rettsgrunnlag, kan settes til side av jordskifteretten.
Områdestyret kan, når sterke grunner
taler for det, gi dispensasjon fra beitebruksreglene.
Ved brudd på reglene om beitebruk kan det treffes tiltak
som nevnt i kapittel 11.
§ 60 Reintall
I bruksreglene, jf. § 57, skal det fastsettes
et øvre reintall for den enkelte sommersiida. Reintallet
skal fastsettes ut fra det beitegrunnlag som siidaen disponerer.
Det skal i bruksreglene gjøres nærmere rede for de
drifts- og beitemessige vurderinger som ligger til grunn for det
fastsatte reintallet. Der det er påkrevet for å få en
forsvarlig bruk av vinterbeitene, kan det også fastsettes
et reintall for de forskjellige vintersiidaene.
En vintersiida eller annen gruppering kan be om at det
fastsettes et eget reintall for dem.
Overstiger reintallet i siidaen det reintall som er fastsatt
etter første eller annet ledd, skal siidaen utarbeide en
reduksjonsplan. Dersom siidaen ikke gjør dette, eller ikke
klarer å gjennomføre planen, skal hver siidaandel
redusere det overskytende antall forholdsmessig. Reindriftsstyret
har ansvar for at en slik reduksjon gjennomføres. Det skal
settes frister for utarbeidelse av plan og gjennomføring
av reintallsreduksjon.
Det kan fastsettes et øvre reintall pr. siidaandel. En
reduksjon av siidaens reintall i henhold til tredje ledd skal i
så fall skje ved at de siidaandeler som har et reintall
som overstiger det fastsatte reintall for siidaandelen, først
reduserer ned til det fastsatte reintallet.
Departementet kan ved forskrift gi utfyllende bestemmelser
om fastsettelse av reintall. Slik forskrift kan avgrenses til å gjelde
ett eller flere reinbeitedistrikter eller ett eller flere reinbeiteområder.
§ 61 Beitetider
Der det er nødvendig for vern av årstidsbeitene, kan
områdestyret fastsette beitetider for de ulike årstidsbeitene.
Leder av siidaandel skal påse at rein i lederens flokk
ikke oppholder seg på beiteområder i strid med
disse reglene.
Der forholdene gjør det nødvendig, kan
beitetidene fravikes etter tillatelse av reindriftsagronomen. Det gjelder
også beitetider fastsatt etter § 59.
Dispensasjon fra beitetidene utover fire uker gis av områdestyret.
§ 62 Distriktsplaner
Distriktsstyret skal utarbeide en distriktsplan for distriktet
som skal inneholde de opplysninger om virksomheten i distriktet
som er nødvendige for den offentlige planlegging.
Distriktsplanen skal inneholde:
1. angivelse av flyttemønstre i distriktet
2. oversikt over årstidsbeiter, kalvingsland o.l.
3. oversikt over nødvendige fremkomst- og transportmidler,
herunder hvilke terrenggående kjøretøy
som anvendes i distriktet, samt eventuell tidsbegrenset bruk av
helikopter eller annet luftfartøy. Bruksregler for terrenggående barmarkskjøretøy
skal også gå fram av planen
4. oversikt over alle gjerder og anlegg av permanent art,
og så vidt mulig også gjerder av midlertidig art
5. eventuell inndeling i beitesoner.
Leder for en siidaandel er pliktig til å gi nødvendige
opplysninger for utarbeidelse av planen.
Kommune, fylkeskommune og fylkesmann bør orienteres
om planarbeidet og skal gjøres kjent med hovedinnholdet
i planen før den vedtas. Kommune, fylkeskommune og fylkesmann,
samt berørte nabodistrikter, skal få tilsendt
den vedtatte planen. Planen skal også sendes til områdestyret.
§ 63 Utnytting av eiendom
i reinbeiteområde
Grunneier eller bruksberettiget må ikke utnytte
sin eiendom i reinbeiteområde på en slik måte
at det er til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelse
i samsvar med denne lov. Første punktum er likevel ikke
til hinder for vanlig utnytting av eiendom til jordbruk, skogbruk
eller annen utnytting av utmark til landbruksformål.
Før tiltak som kan bli til vesentlig skade eller ulempe
for reindriftsutøverne blir satt i verk, skal varsel gis
til vedkommende distriktsstyre. Varsel skal gis senest tre uker
før planlagt iverksetting. Om varsel ikke er gitt, eller
partene er uenige om tiltaket rammes av bestemmelsen i første
ledd, kan områdestyret nedlegge forbud mot iverksetting
inntil overenskomst er inngått eller til jordskifteretten
har behandlet saken.
Spørsmål om et tiltak kommer i strid
med første ledd, kan avgjøres på forhånd
ved skjønn ved jordskifteretten. Skjønnet kan
også avgjøre hvordan og på hvilke vilkår
tiltaket kan gjennomføres. Skjønn kan kreves av
den som akter å sette et tiltak i verk eller av distriktsstyret
ved lederen. Er distriktsstyre ikke opprettet, kan skjønn
kreves av reindriftsutøver i distriktet som vil bli berørt
av tiltaket.
§ 64 Opptaing av reinlav
Kongen kan ved forskrift regulere opptaingen av reinlav
i reinbeitedistrikt og for nærmere avgrenset område
helt forby opptaing av reinlav dersom dette anses nødvendig
av hensyn til reindriften.
§ 65 Ferdsel i område
hvor rein beiter
De som ferdes i område hvor rein beiter, plikter å vise
hensyn og opptre med varsomhet slik at reinen ikke unødig
uroes eller skremmes under beiting, flytting mv. Særlig
hensyn skal vises i forbindelse med reinens brunsttid, kalving,
merking, skilling og slakting.
Områdestyret kan, etter anmodning fra vedkommende
distriktsstyre eller fra reineierne i området, stille vilkår
for eller nedlegge tidsbegrenset forbud mot større arrangement,
idrettsstevne, jakthundprøve eller liknende virksomhet
som kan være til særlig skade for reindriften.
Vedtaket må gjelde et bestemt angitt område og
kan bare fattes etter at grunneier og kommune er hørt.
Gjelder vedtaket et konkret arrangement, skal også arrangør
høres.
§ 66 Hunder
Om sikring av hund, opptak av løs hund, avliving av
hund, reaksjoner mot hundeholderen mv. gjelder hundeloven.
Hundens eier og besitter plikter en for begge og begge
for en å yte erstatning for skade som hunden volder på tamrein
og for utgifter og ulemper som påføres reineieren
ved at hunden urettmessig jager eller skremmer rein under lovlig
opphold eller flytting, uten hensyn til skyld.
§ 67 Objektivt og felles
ansvar
Med de unntak som er fastsatt i denne lov, er eier av rein
ansvarlig for skade reinen volder uten hensyn til skyld.
For skade som voldes av rein i reinbeitedistrikt, er samtlige
reineiere som utøver reindrift i distriktet ansvarlige
en for alle og alle for en. Er slik skade voldt utenfor reinbeitedistrikt
av rein som må antas å tilhøre reineiere
som utøver reindrift i nærliggende distrikt, er de
reineiere som utøver reindrift i vedkommende distrikt på samme
måte solidarisk ansvarlige overfor skadelidte. Kongen kan
avgrense det område utenfor bestemt reinbeitedistrikt hvor
slikt solidarisk ansvar skal gjelde.
For skade som voldes av rein som tilhører noen som
i henhold til § 8, jf. fjellova § 17,
utøver reindrift utenfor reinbeitedistrikt, er de som utøver
reindrift innenfor område hvor den skadegjørende
rein antas å høre hjemme, ansvarlig en for alle
og alle for en.
Krav om erstatning for skade i henhold til annet ledd kan
rettes mot distriktsstyret i vedkommende reinbeitedistrikt v/lederen
eller direkte mot eieren av den rein som har voldt skaden.
Erstatning som blir pålagt reinbeitedistriktet
ved distriktsstyret, skal distriktets årsmøte
utlikne på distriktets reineiere i forhold til hvor mange
rein hver enkelt reineier har, men slik at reineiere som godtgjør
at deres rein ikke har medvirket til skaden, ikke kan pålegges å utrede
noen del av erstatningen. Utliknet erstatningsbeløp er
tvangsgrunnlag for utlegg.
Godtgjøres det at det er rein fra annet distrikt
som har voldt eller medvirket til skaden, kan regress gjøres gjeldende
overfor dette distriktet i samsvar med reglene i denne paragraf.
§ 68 Unntak fra det objektive
ansvaret
Bestemmelsene i § 67 om erstatningsansvar
uten hensyn til skyld gjelder ikke for skade som voldes under lovlig
flytting, opphold eller beiting på flyttlei eller beiteområde
i fjell eller utmark som nevnt i § 19 dersom det
ikke er tale om skade som i vesentlig grad overstiger det som må anses
som en påregnelig følge av en rasjonell og forsvarlig
drift, eksempelvis fordi adgangen til reinbeite mv. er brukt på en
slik måte at en grunneier eller bruksberettiget er blitt
særskilt belastet på bufebeite eller skog.
Bestemmelsene i § 67 om ansvar uten hensyn
til skyld gjelder heller ikke for skade som rein under ellers lovlig
opphold volder på avskåren avling dersom ikke
avlingen er beskyttet ved gjerde som freder mot rein eller på annen
forsvarlig måte.
§ 69 Gjerdeskjønn
I et reinbeitedistrikt kan så vel distriktsstyret
som den enkelte reineier i mangel av minnelig overenskomst få avgjort
ved skjønn ved jordskifteretten om reineieren skal ha adgang
til å føre opp gjerde til støtte for
sin driveplikt og sikring mot erstatningsansvar. Jordskifteretten
skal i tilfelle bestemme hvor gjerdet skal plasseres og hvordan
det skal utføres. Jordskifteretten kan også pålegge
vedkommende grunneier å bære en rimelig del av
kostnadene med oppføring av gjerdet og fremtidig vedlikehold
i forhold til den nytte grunneieren for sin del vil ha av tiltaket.
På samme måte kan en grunneier kreve
avgjort ved skjønn ved jordskifteretten om noen del av
utgiftene ved oppføring av gjerde som nevnt i § 19
og i § 68 annet ledd bør utliknes på reineierne.
§ 70 Erstatningsskjønn
I mangel av enighet som er bekreftet skriftlig av reineieren
eller distriktsstyret ved lederen, avgjøres krav om erstatning
for skade voldt av rein ved skjønn ved jordskifteretten
eller tingretten.
Krav om skjønn bør fremsettes snarest
mulig. I kravet om skjønn skal det gis så vidt
mulig nøyaktige opplysninger om tid og sted for skadevoldelsen,
skadens art og omfang og erstatningskravets størrelse. Det
bør så vidt mulig gis opplysninger som kan ha
betydning for å fastslå hvem som eier den reinen
som har gjort skaden. Eventuelle vitner og andre bevis bør også oppgis.
Rettens leder skal snarest mulig foreta befaring etter
at krav om skjønn er innkommet. Med på befaringen
skal være representant fra vedkommende kommune og reindriftsetaten
for å bistå rettens leder med faglige vurderinger.
Om mulig skal også lederen i vedkommende reinbeitedistrikt
være med, foruten den som har krevd skjønnet.
Er det åpenbart at det ikke er skjedd noen skade voldt
av reinen, kan rettens leder avvise kravet om skjønn av
eget tiltak.
Skjønnet skal fremmes så snart som mulig.
Gjelder det skade voldt av rein som antas å høre
hjemme i reinbeitedistrikt, skal distriktsstyret ved lederen alltid innkalles
til skjønnet.
Skjønnsstyreren kan på ethvert trinn
av saksbehandlingen forsøke megling med sikte på å oppnå en minnelig
ordning.
Skjønnet skal vurdere om skaden er voldt av rein og
er av en slik art at den kan kreves erstattet og i tilfelle taksere
skaden og fastsette erstatningsbeløpet.
§ 71 Reindriftsstyret
Det opprettes et reindriftsstyre på syv medlemmer med
personlige varamedlemmer der fire av medlemmene med varamedlemmer
oppnevnes av Kongen og tre medlemmer med varamedlemmeroppnevnes
av Sametinget. Reindriftsstyret er faglig rådgiver for
den sentrale reindriftsadministrasjonen, reinforskningen og
rettledningstjenesten, og skal behandle de saker som følger
av loven her samt etter Kongens nærmere bestemmelser. Reindriftsstyrets
virkeområde kan avgrenses til å omfatte reindrift
innenfor det samiske reinbeiteområdet.
Ved oppnevning av medlemmer til reindriftsstyret skal det
legges vekt på en rimelig geografisk fordeling, allsidige
faglige forutsetninger og samfunnserfaring, og mest mulig lik representasjon
av begge kjønn. Blant medlemmene skal det være
aktive utøvere av reindrift i reinbeiteområde.
Reindriftens organisasjoner har forslagsrett.
Nærmere bestemmelser om reindriftsstyrets oppgaver,
myndighet og arbeidsordning fastsettes av Kongen.
§ 72 Områdestyret
I hvert reinbeiteområde skal det være
et områdestyre på fem eller syv medlemmer med
personlige varamedlemmer. Fylkestinget oppnevner tre, eventuelt fire
medlemmer med varamedlemmer og Sametinget oppnevner to, eventuelt
tre medlemmer med varamedlemmer. Områdestyret oppnevnes
for fire år av gangen under iakttakelse av samme hensyn
som nevnt i § 71 annet ledd.
Nærmere bestemmelser om områdestyrenes
gjøremål og myndighet ut over det som følger
direkte av loven, fastsettes av Kongen. Kongen kan gi bestemmelser
om områdestyrenes arbeidsordning.
Kongen kan gi utfyllende bestemmelser om valg av områdestyrer,
bl.a. for det tilfelle at reinbeiteområdet ikke i sin helhet
faller innenfor ett enkelt fylke og om funksjonstiden for medlemmene
ved første gangs valg.
Hvis særlige grunner medfører at det
ikke er behov for områdestyre i et reinbeiteområde,
kan Kongen frita for oppnevning av områdestyre.
§ 73 Megling
Områdestyret kan av eget tiltak eller etter ønske fra
en leder av siidaandel, fra en siida eller fra et distrikt bestemme
at det skal megles mellom to parter som ikke klarer å samarbeide
om løsning av en konflikt.
Områdestyret eller Reindriftsstyret utpeker en person
som antas å ha tillit hos begge parter som megler.
Megleren innkaller til møte med rimelig varsel, og begge
parter har plikt til å møte.
Nærmere regler om gjennomføring av megling fastsettes
av departementet.
§ 74 Plikt til å etterleve
loven
Enhver plikter å rette seg etter bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne lov. Det samme gjelder vedtak gjort
i medhold av disse bestemmelser. Overtredelse kan medføre
sanksjoner og tvangstiltak etter reglene i dette kapittel.
§ 75 Pålegg om
opphør av ulovlige forhold
Drives virksomhet i strid med bestemmelser gitt i eller
i medhold av denne lov eller vedtak gjort i medhold av disse bestemmelser,
skal reindriftsstyret eller områdestyret, når
offentlige interesser tilsier det, gi nødvendige pålegg
for å bringe det ulovlige forholdet til opphør,
herunder pålegg om retting og fjerning av ulovlig oppførte
hytter og anlegg mv. Slike tiltak kan kreves gjennomført
innen en nærmere fastsatt frist. Reindriftsstyret eller
områdestyret kan delegere sin myndighet etter paragrafen
her til henholdsvis reindriftssjefen og reindriftsagronomen.
§ 76 Tvangsmulkt
I pålegg etter § 75 kan reindriftsstyret
eller områdestyret fastsette en løpende tvangsmulkt
for hver dag, uke eller måned som går etter utløpet
av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil
pålegget er oppfylt. Kongen kan gi nærmere regler
om bruk av og størrelsen på tvangsmulkt.
Reindriftsstyret og områdestyret kan helt eller
delvis frafalle påløpt tvangsmulkt når
sterke grunner taler for det.
Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 77 Avgift ved brudd
på bruksregler
Reindriftsstyret eller områdestyret kan, etter
nærmere bestemmelser fastsatt av Kongen, ilegge leder av siidaandelen
en avgift ved brudd på bruksregler gitt i medhold av § 57.
Slik avgift skal tilfalle vedkommende fond, jf. § 47.
Vedtak om avgift er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 78 Forelegg
Reindriftsstyret eller områdestyret kan utferdige forelegg
mot den som innen en fastsatt frist unnlater å etterkomme
pålegg etter § 75. Dersom det er gått
mer enn 6 måneder siden pålegget ble gitt, skal
den som forelegget rettes mot, gis anledning til å uttale
seg før forelegget utferdiges. Forelegget skal gi opplysning om
bestemmelsene i annet ledd og skal så langt mulig forkynnes
for den det er rettet mot.
Den som forelegget er rettet mot, kan reise søksmål
mot staten for å få forelegget prøvd.
Blir søksmål ikke reist innen 60 dager fra forkynnelsen,
har forelegget samme virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes
etter reglene for dommer. Fristen kan forlenges av reindriftsstyret
eller områdestyret. Forelegg kan ikke påklages.
Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg
ikke etterkommet, kan reindriftsstyret eller områdestyret
la de nødvendige tiltak gjennomføres for dens
regning som forelegget eller dommen er rettet mot uten at det er
nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14.
§ 79 Tvangstiltak
Reindriftsstyret eller områdestyret kan, dersom pålegg
etter § 75 ikke er etterkommet, og andre tiltak ikke
anses formålstjenlig, gjøre vedtak om tvangstiltak.
Vedtak om tvangstiltak kan gå ut på
1. at det foretas nødvendig arbeid og kontroll
for å få gjennomført pålegg
om samling, skilling, merking, utdriving og telling av rein,
2. avliving av rein hvor utdriving ikke har latt seg gjennomføre,
3. reduksjon av antallet rein i en siidaandel,
4. riving av ulovlig oppsatte hytter, gjerder eller anlegg.
Reindriftsstyret og områdestyret kan delegere
sin myndighet til å treffe vedtak om tvangstiltak etter
første ledd nr. 1 og 2 til henholdsvis reindriftssjefen
og reindriftsagronomen.
Vedtak etter første ledd er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven
kapittel 13. Vedtakene fullbyrdes etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14.
Reindriftsstyret og områdestyret kan begjære tvangsfullbyrdelse.
Vedtak etter første ledd nr. 1 kan iverksettes uten at
det er nødvendig å bringe saken inn for namsmyndighetene.
Utgifter ved tiltak etter denne paragraf skal bæres av
reineieren og er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 80 Straffansvar
Overtredelse av denne lov eller av forskrifter, pålegg,
forbud eller andre bestemmelser som er gitt eller opprettholdt i
medhold av loven, straffes med bøter så fremt
forholdet ikke rammes av noen strengere straffebestemmelse. Forsøk
straffes likt med fullbyrdet forseelse. Også uaktsom overtredelse
og medvirkning er straffbar.
§ 81 Forskrifter
Departementet kan fastsette nærmere forskrifter til
gjennomføring av denne lov, herunder om telling av rein
og kontroll av reintall.
§ 82 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme
tidspunkt oppheves lov 9. juni 1978 nr. 49 om
reindrift.
Kongen kan gi overgangsbestemmelser, herunder bestemme
i hvilken grad bestemmelser gitt i medhold av den tidligere lov
skal gjelde fortsatt, så fremt de ikke kommer i strid med
loven her.
§ 83 Endringer i andre lover
Fra den tid loven her trer i kraft, gjøres følgende endringer
i andre lover:
1. I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom § 30
oppheves henvisningen til lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift og
ny henvisning til lov DDMM 2007 nr. XX om reindrift føyes
til.
2. I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. gjøres
følgende endringer:
§ 2 bokstav c nr. 3 skal lyde:
gi reglar om bruken i område i det samiske
reinbeiteområdet der det går føre
seg reindrift. Retten kan ikkje regulere tilhøva
mellom dei som utøver slik reindrift.
§ 6 a første ledd første
punktum skal lyde:
Jordskifteretten kan i særskild sak eller i samband med
jordskifte halde skjønn etter reindriftslova.
§ 6 a nytt annet ledd skal lyde:
Jordskifteretten skal behandle saker etter reindriftslova § 59
fjerde ledd.
§ 35 bokstav i skal lyde:
ordne tilhøva mellom reindrifta og grunneigarar og
andre rettshavarar i område i det samiske reinbeiteområdet
der det går føre seg reindrift,
når det gjeld beite, flyttlei og liknande.
§ 36 annet ledd skal lyde:
Rett til reindrift i det samiske reinbeiteområdet kan
ikkje avløysast.
§ 88 annet ledd annet punktum skal lyde:
I område i det samiske reinbeiteområdet der
det går føre seg reindrift,
kan òg leiar av reinbeitedistrikt krevje grensegang.
§ 88 a første ledd skal lyde:
Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan krevje
at jordskifteretten skal klarleggje og fastsette eigedoms- og bruksrettstilhøva
i sameiger, i andre område der det
er sambruk mellom eigedomar og i område i det
samiske reinbeiteområdet der det går føre
seg reindrift, når dette er nødvendig
av omsyn til ein rasjonell bruk av området eller
for registrering av uregistrert jordsameige.
3. I lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet skal § 31
første ledd annet punktum lyde:
Reindriftsamenes jakt og fangst reguleres av reindriftsloven § 26.
Berit Brørby |
Henning Skumsvoll |
president |
sekretær |