År 2007 den 29. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1. Virkeområde
Denne lov gjelder for studentsamskipnader, studenter og
institusjoner som omfattes av universitets- og høyskoleloven.
Departementet kan fastsette forskrift for studentsamskipnad
for norske studenter i utlandet. I den utstrekning forskrift ikke
er fastsatt, kan slik studentsamskipnad velge å fravike
bestemmelser i denne lov.
§ 2. Virksomhetsform
En studentsamskipnad er et eget rettssubjekt. Bare studentsamskipnaden
er overfor kreditorene ansvarlig for sine forpliktelser.
Styret plikter å melde studentsamskipnaden til Foretaksregisteret
før den trer i virksomhet. Aksjeloven § 2-20 første
og annet ledd gjelder tilsvarende.
Departementet beslutter om studentsamskipnader skal opprettes,
legges ned eller slås sammen.
§ 3. Studentsamskipnadens oppgaver og organisering
En studentsamskipnad har til oppgave å ta seg
av studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested.
En studentsamskipnad skal tilby tjenester til studenter.
I begrenset omfang kan en studentsamskipnad også tilby
tjenester til andre enn studenter. Denne aktiviteten skal holdes
regnskapsmessig atskilt fra studentsamskipnadens øvrige
virksomhet. Inntekter fra denne aktiviteten skal dekke ekstraomkostningene
aktiviteten innebærer, herunder en rimelig andel av felleskostnadene.
Departementet kan fastsette nærmere regler i forskrift.
Med student forstås i denne lov personer med studierett
ved universitet eller høyskole, som betaler semesteravgift.
Studentgrupper som departementet i forskrift etter § 10
kan gi fritak fra krav om betaling av semesteravgift regnes også som
studenter.
For å utføre sin virksomhet kan en studentsamskipnad
stifte eller delta i selskap. Eier en studentsamskipnad så mange
aksjer eller andeler i et selskap at de representerer flertallet
av stemmene i dette, anses studentsamskipnaden som morsselskap og
selskapet som datterselskap. Mor og datterselskap utgjør
til sammen et konsern, jf. selskapsloven § 1-2.
§ 4. Utdanningsinstitusjonens plikt til
tilknytning til studentsamskipnad
Alle institusjoner som omfattes av universitets- og høyskoleloven
skal være tilknyttet en studentsamskipnad. Departementet
avgjør hvilken studentsamskipnad den enkelte institusjon
skal være tilknyttet.
For institusjoner som er omfattet av universitets- og høyskoleloven
før 1. august 2008, kan departementet gi fritak fra kravet
om tilknytning til en studentsamskipnad, når institusjonen
har andre tilfredsstillende velferdsordninger og hensynet til studentsamskipnadsstrukturen
tilsier det.
§ 5. Utdanningsinstitusjonens ansvar for
studentenes velferd
Utdanningsinstitusjonen har det overordnete ansvar for
studentenes læringsmiljø. Utdanningsinstitusjonens
ledelse skal, i samarbeid med studentsamskipnaden, legge forholdene
til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre
det helhetlige læringsmiljø ved utdanningsinstitusjonen.
Samskipnadsstyrets leder eller den styret gir fullmakt,
kan møte med tale- og forslagsrett under utdanningsinstitusjonens
behandling av saker som berører studentsamskipnadens arbeid.
Utdanningsinstitusjonen har plikt til å stille
egnede lokaler til rådighet for studentsamskipnaden ("fri stasjon").
Utdanningsinstitusjonen kan også stille egnede
lokaler til rådighet til studentrettede tiltak som drives
i regi av andre enn studentsamskipnaden, dersom det vil komme studentsamskipnaden
og studentvelferden på stedet til gode.
Departementet fastsetter forskrift med nærmere regler
om utdanningsinstitusjonenes ansvar for studentvelferden, om "fri
stasjon" og om samarbeidet med studentsamskipnaden.
§ 6. Studentsamskipnadens ledelse - styret
En studentsamskipnad skal ha et styre, som er studentsamskipnadens øverste
myndighet. Styret representerer studentsamskipnaden utad og har
ansvaret for at studentsamskipnaden blir forvaltet tilfredsstillende.
Studentene skal være representert i styret. Dersom de ønsker
det, kan studentene velge å ha flertall av stemmene i styret.
Utdanningsinstitusjonen skal være representert
i styret. Dersom flere utdanningsinstitusjoner er tilknyttet samme
studentsamskipnad, velges en eller flere felles representanter fra
utdanningsinstitusjonene. Forvaltningsloven § 6 første
ledd bokstav e gjelder ikke for utdanningsinstitusjonens representanter
i studentsamskipnadens styre når utdanningsinstitusjonens
organer behandler saker som angår studentsamskipnaden.
Aksjeloven § 6-4 om de ansattes styrerepresentasjon
gjelder tilsvarende for studentsamskipnader.
Daglig leder i studentsamskipnaden er styrets sekretær
og har tale- og forslagsrett i styret. Daglig leder kan ikke være
medlem av styret.
For styret og daglig leder i en studentsamskipnad gjelder
reglene i aksjeloven §§ 6-1 til 6-34 så langt
de passer. Dersom de ordinære regler om styreansvar, konkurs
osv. skulle tilsi at oppbud skal begjæres, er dette styrets
og styremedlemmenes ansvar, jf. aksjeloven § 6-18.
Departementet fastsetter nærmere regler om styret,
styremedlemmer og om vedtekter for studentsamskipnaden i forskrift.
§ 7. Regnskap m.v.
Studentsamskipnaden har regnskapsplikt etter regnskapsloven.
Årsberetningens innhold kan begrenses til opplysninger
som nevnt i regnskapsloven § 3-3 andre ledd og femte til
syvende ledd.
Årsregnskapet og årsmeldingen skal sendes
de organer som velger eller oppnevner styrets medlemmer samt Riksrevisjonen
og departementet.
§ 8. Revisjon m.v.
Revisor velges av styret. Valg av revisor krever godkjenning
av departementet. Om revisors kvalifikasjoner og habilitet gjelder
revisorloven §§ 2-1, 2-2 og 4-1 til 4-7.
Departementet kan gi revisor pålegg og instrukser med
hensyn til revisjonen, men disse må ikke medføre innskrenkning
av vedkommendes rettigheter eller plikter etter lov eller forskrifter.
§ 9. Ansvar for styremedlemmer m.fl.
Styremedlemmer som forsettlig eller uaktsomt volder studentsamskipnaden
tap, svarer en for alle og alle for en for skaden, jf. §§ 5-3
og 2-3 nr. 3, jf. nr. 1 i skadeserstatningsloven. Tilsvarende gjelder
for andre som har verv i studentsamskipnaden og for daglig leder.
§ 10. Semesteravgift
Alle studenter skal betale en semesteravgift til studentsamskipnaden.
En student kan ikke tilpliktes å betale semesteravgift
til mer enn én studentsamskipnad for samme tidsrom.
Den som ikke betaler semesteravgiften, får ikke adgang
til eksamen ved utdanningsinstitusjonen.
Styret fastsetter hvor stor semesteravgiften skal være.
Alle vedtak som vedrører fastsettelse og økning av
semesteravgiften skal godkjennes av departementet.
Sammen med semesteravgiften kan det kreves inn bidrag til
studentbasert internasjonalt hjelpearbeid. Bidrag til studentbasert
internasjonalt hjelpearbeid skal være frivillig.
Vedkommende utdanningsinstitusjon har ansvar for å kreve
inn semesteravgift og bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid
etter forskrift gitt av departementet. Dersom studentene ikke gis
adgang til å reservere seg mot innbetaling av bidrag til
internasjonalt hjelpearbeid i forbindelse med innbetalingen, skal
de kunne kreve refusjon i ettertid.
Departementet fastsetter nærmere regler om betaling
og innkreving samt fritak fra krav om betaling av semesteravgift
i forskrift.
§ 11. Forholdet til annen lovgivning
Forvaltningsloven gjelder ikke for studentsamskipnadene.
Departementet kan i forskrift bestemme at deler av studentsamskipnadenes
virksomhet skal være omfattet av forvaltningsloven.
§ 12. Departementets tilsyn
Studentsamskipnaden og selskaper som er omfattet av denne
lovs § 3 fjerde ledd, står under tilsyn av departementet.
Departementet fastsetter nærmere regler om tilsynet
i forskrift.
§ 13. Riksrevisjonens kontroll
Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av
statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i studentsamskipnadene
og heleide datterselskaper etter riksrevisjonsloven og instruks
fastsatt av Stortinget.
§ 14. Sluttbestemmelser
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Fra samme tidspunkt oppheves lov 28. juni 1996 nr. 54 om
studentsamskipnader.
Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
Berit Brørby |
Henning Skumsvoll |
president |
sekretær |