År 2007 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1-1 Definisjoner
I denne loven menes med:
a) Fartøy: Ethvert transportmiddel til
vanns.
b) Forpassing: Sending av ufortollet vare i tollområdet.
c) Fortolling: Tollbehandling som innebærer at ufortollet
vare frigjøres fra tollmyndighetenes befatning og går
over i fri disponering.
d) Fører: Den som i hvert enkelt tilfelle har kommandoen
på et transportmiddel.
e) Luftfartøy: Ethvert transportmiddel i luften.
f) Toll: Pålegg om betaling til statskassen slik
som bestemt i Stortingets vedtak om toll og loven her.
g) Tollager: Godkjent lagringssted for ufortollet vare.
h) Tollekspedisjon: Tollbehandling som innebærer at
tollmyndighetene gir tillatelse til:
1. at varen fortolles,
2. at varen forpasses,
3. at varen transitteres,
4. at varen utføres, eller
5. at det på annen måte kan disponeres
over varen uten at den fortolles.
i) Tollområdet: Det norske fastland med
tilhørende territorialfarvann, men ikke Svalbard, Jan Mayen og
Norges biland.
j) Tollskyldner: Enhver som har tollskyld ved fortollet
eller ufortollet vare.
k) Transittering: Transport av vare under kontroll av tollmyndighetene
mellom to steder der minst én landegrense krysses underveis.
l) Transportmiddel: Enhver innretning som kan brukes til
transport av vare.
m) Vare: Alt som behandles som vare etter Stortingets vedtak
om toll.
n) Vareførsel: Det forhold at en vare innføres
til, eller utføres fra, tollområdet.
§ 1-2 Lovens saklige
virkeområde - plikt til å svare toll og andre
avgifter
(1) Denne loven får anvendelse på enhver
vare som innføres til eller utføres fra tollområdet.
(2) Ved innførsel av vare skal det svares toll
til statskassen i samsvar med de bestemmelser som er gitt i denne
loven, og de satser som er fastsatt i Stortingets vedtak om toll.
(3) Ved innførsel av vare skal det svares avgift
til statskassen i samsvar med de bestemmelser som er gitt i:
a) lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
og Stortingets vedtak om merverdiavgift, og
b) lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og Stortingets
vedtak om særavgifter.
§ 1-3 Lovens stedlige
virkeområde
(1) Denne loven får anvendelse i tollområdet.
(2) Lovens bestemmelser om kontroll og grensetollsamarbeid
får også anvendelse i den tilstøtende sone
utenfor territorialfarvannet.
(3) Departementet kan gi forskrift om lovens anvendelsesområde
etter første og annet ledd, herunder i hvilken utstrekning
de enkelte bestemmelsene får anvendelse:
a) på trafikk til og fra boreplattformer,
utvinningsanlegg og lignende på havet, i forbindelse med utforskning
og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster, og
b) i særskilte kontrollområder opprettet
etter kapittel 14.
§ 1-4 Anvendelse av lovens kontrollbestemmelser
på fremmed territorium
(1) Lovens bestemmelser om kontroll kan anvendes på annen
stats territorium i den utstrekning avtale med vedkommende stat åpner
for dette.
(2) Lovens anvendelse på fremmed territorium skal
kunngjøres av departementet i forskrift.
(3) Departementet kan gi forskrift om lovens anvendelse
på fremmed territorium etter denne paragraf, herunder fastsette
at tollmyndighetene skal gjøre innholdet i forskriften
kjent for publikum ved oppslag eller på annen måte,
ved de tollsteder som befinner seg i eller i nærheten av
vedkommende grenseområde.
§ 1-5 Tollmyndighetenes
oppgaver etter denne loven
(1) Tollmyndighetene skal:
a) beregne og fastsette toll i samsvar med denne
loven og etter gjeldende tollsatser,
b) beregne og fastsette andre avgifter i den utstrekning
det følger av lov eller instruks,
c) føre kontroll med vareførselen til
og fra tollområdet, og med at gjeldende lovbestemmelser
om vareførselen overholdes.
(2) Departementet kan gi forskrift om organiseringen av
tolltjenesten og tollmyndighetenes oppgaver etter denne loven, herunder
om tollmyndighetenes samarbeid med andre forvaltningsorganer.
§ 1-6 Kunngjøring
av tollsatser mv.
(1) Departementet skal på egnet måte
kunngjøre:
a) de ordinære tollsatser og preferansetollsatser
som gjelder for budsjettåret, slik disse er fastsatt av Stortinget,
b) forvaltningsvedtak i budsjettåret om generelle endringer
av de tollsatsene som Stortinget har fastsatt. Tilsvarende gjelder
for tildeling av importrettigheter ved auksjon eller på annen
måte etter kapittel 9, og
c) nye tariffoppdelinger eller endrede tariffoppdelinger.
(2) Kunngjøring i Norsk Lovtidend etter forvaltningsloven § 38
kan unnlates for kunngjøringer etter denne paragraf.
(3) Departementet kan gi forskrift om kunngjøring av
tollsatser og tariffoppdelinger. Forvaltningsloven kapittel VII
Om forskrifter gjelder ikke.
§ 1-7 Periodisering
(1) Hvis ikke noe annet er bestemt i denne paragraf, skal
toll svares etter tollsatsen som gjelder på det tidspunkt
en fullstendig utfylt deklarasjon er mottatt av tollmyndighetene.
(2) For vare som er frigjort før fortolling har
funnet sted, skal toll svares etter tollsatsen som gjaldt da varen
ble frigjort.
(3) For vare som deklareres før den innføres,
skal likevel toll svares etter gjeldende tollsats på innførselstidspunktet.
(4) For ulovlig innført vare, skal toll svares
etter tollsatsen som gjaldt på innførselstidspunktet.
(5) Ved ulovlig disponering over vare som er innrømmet
tollfritak etter kapittel 6, skal toll svares etter tollsatsen som
gjaldt da fritaket ble innrømmet. Ved annen ulovlig disponering,
skal toll svares etter tollsatsen som gjaldt da den ulovlige disponeringen
tok til. Tollsatsen skal likevel ikke være lavere enn tollsatsen
som ville ha kommet til anvendelse ved lovlig opptreden.
(6) Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser
om periodisering etter denne paragraf.
§ 1-8 Forholdet til
forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder for tollmyndighetenes virksomhet
hvis ikke annet er bestemt i denne loven.
§ 2-1 Tollskyld
(1) Tollskyld er en forpliktelse til å svare toll.
(2) For vare som fortolles oppstår tollskyld når:
(3) For ufortollet vare oppstår tollskyld når:
a) vilkår for midlertidig tollfritak
ikke lenger er oppfylt, eller
b) lovens forpliktelser i forbindelse med innførsel, transport,
lagring eller annen disponering av varen ikke overholdes.
(4) Departementet kan gi forskrift om når tollskyld
oppstår etter denne paragraf.
§ 2-2 Tollskyldner
ved fortollet vare
(1) For vare som fortolles, er den deklarerte mottakeren
av varen tollskyldner.
(2) Der den deklarerte mottakeren representerer en annen
juridisk eller fysisk person, er også den som er representert,
tollskyldner.
(3) Den som i forbindelse med deklareringen av en vare
har gitt opplysninger som fører til at tollskyld helt eller
delvis ikke oppkreves, er tollskyldner i tillegg til mottakeren,
dersom vedkommende visste eller burde ha visst at opplysningene
var feilaktige.
(4) Departementet kan gi forskrift om hvem som er tollskyldner
etter denne paragraf.
§ 2-3 Tollskyldner ved ufortollet vare
(1) Ved manglende oppfyllelse av vilkår for midlertidig
tollfritak etter kapittel 6, er den som er ansvarlig for å oppfylle
vilkårene, tollskyldner.
(2) Ved manglende overholdelse av lovens forpliktelser
i forbindelse med innførsel, transport, lagring eller annen
disponering av varer, er den som er ansvarlig for å overholde
forpliktelsene, tollskyldner.
(3) Den som har medvirket til manglende overholdelse av
forpliktelsene eller vilkårene er også tollskyldner,
dersom medvirkeren visste eller burde ha kjent til den manglende
overholdelsen.
(4) Den som har ervervet eller oppbevart varen er også tollskyldner,
dersom vedkommende på tidspunktet for mottak av varen visste
eller burde ha visst at forpliktelsene eller vilkårene
ikke var overholdt.
(5) Departementet kan gi forskrift om hvem som er tollskyldner
etter denne paragraf.
§ 2-4 Solidaransvar for tollskyld
(1) Dersom flere tollskyldnere har samme tollskyld, hefter
de solidarisk overfor tollmyndighetene.
(2) Departementet kan gi forskrift om solidaransvar for
tollskyld etter denne paragraf.
§ 2-5 Tollskyld for vare som sendes i henhold
til
internasjonal avtale om tollforenklinger
(1) For ufortollet vare som tillates sendt i henhold til
internasjonal avtale om tollforenklinger som Norge har tiltrådt,
plikter garantisten å svare toll dersom det disponeres
over varen i strid med tillatelsen.
(2) Garantistens ansvar etter første ledd gjelder uten
hensyn til de øvrige bestemmelsene om tollskyld i dette
kapittel.
(3) Departementet kan gi forskrift om garantistens plikt
til å svare toll etter denne paragraf.
§ 3-1 Melde- og fremleggelsesplikt
(1) Enhver som bringer en vare til eller fra tollområdet,
plikter å melde fra om dette til tollmyndighetene, og å fremlegge
eller oppgi varen for kontroll. Tilsvarende gjelder plikt til å registrere
varen.
(2) Melde-, fremleggelses-, oppgave- og registreringsplikten
etter første ledd gjelder likevel ikke person som bare
bringer med vare som:
a) ved innførselen er toll- og avgiftsfritt
reisegods etter § 5-1 første ledd bokstav a og § 6-1
første ledd bokstav a, og som kan innføres uten
spesielle tillatelser, eller
b) ved utførsel er unntatt fra deklareringsplikten
etter § 4-11, og som kan utføres uten spesielle
tillatelser.
(3) Tollmyndighetene kan innføre forenklede rutiner
for pliktene etter første og annet ledd på grenseoverganger,
fergeterminaler, flyplasser og andre innpasseringssteder, dersom
forholdene ligger til rette for det.
(4) Departementet kan gi forskrift om pliktene etter denne
paragraf, herunder om når og hvordan meldingen skal gis
og hva meldingen skal inneholde, om forhåndsmelding og
om unntak fra pliktene.
§ 3-2 Bestemmelsessted ved ankomst til tollområdet
(1) Føreren av et transportmiddel som ankommer tollområdet
på vei til innenriks sted, plikter å sørge
for at transportmiddelet går direkte til sted hvor tollmyndighet
er stasjonert, med mindre tollmyndighetenes tillatelse til å gå til
annet sted er innhentet på forhånd.
(2) Tollmyndighetene kan pålegge fører
av fartøy eller luftfartøy å følge
bestemte fly- eller seilingsleder, og kan pålegge fører
av motorvogn som er på vei til eller fra tollområdet å følge
bestemte veier.
(3) Departementet kan gi forskrift om plikter for fører
av transportmiddel etter denne paragraf, herunder fremgangsmåte
for innhenting av tillatelse, om fly- og seilingsleder, og om unntak
fra pliktene.
§ 3-3 Meldeplikt ved ankomst til bestemmelsessted
(1) Føreren av et fartøy eller luftfartøy
som ankommer sted i tollområdet, plikter snarest mulig å melde
fra til tollmyndighetene om ankomsten. Fører av motorvogn
og tog kan pålegges tilsvarende meldeplikt. Melding kan
gis av andre på førerens vegne.
(2) Departementet kan gi forskrift om meldeplikten etter
første ledd, herunder om når og hvordan melding
skal gis, hva meldingen skal inneholde og om unntak fra meldeplikten.
§ 3-4 Lossing
(1) Vare må ikke losses eller på annen
måte fjernes fra et transportmiddel som er ankommet tollområdet,
før tollmyndighetene har gitt tillatelse til dette. Ved
lossing i nødstilfelle plikter føreren snarest
mulig å melde fra til tollmyndighetene om lossingen.
(2) Føreren av et transportmiddel som ankommer tollområdet,
eller den som handler på dennes vegne, plikter umiddelbart å registrere
medbrakt vare etter gjeldende bestemmelser.
(3) Departementet kan gi forskrift om lossing og registrering
etter denne paragraf, herunder fastsette at lossing bare kan finne
sted ved bestemte steder, til bestemte tider eller i bestemte områder,
og om unntak fra plikten til å innhente tillatelse før
lossing etter første ledd.
§ 3-5 Lasting
(1) Uten tillatelse fra tollmyndighetene må ingen foreta
lasting av vare i fartøy som har bestemmelsessted utenfor
tollområdet. Tilsvarende plikt til å innhente
tillatelse kan pålegges fører av andre transportmidler.
Lastetillatelse kreves ikke for produkter av fiske og fangst som
er tatt ombord i fartøy på fiske- og fangstfeltene.
(2) Er varen likevel lastet uten tillatelse fra tollmyndighetene,
plikter transportmiddelets fører å losse varen
hvis tollmyndighetene finner dette nødvendig for å undersøke
varen.
(3) Departementet kan gi forskrift om lasting etter denne
paragraf, herunder om at lasting bare kan finne sted ved bestemte
steder, til bestemte tider, eller i bestemte områder og
om at plikten til å innhente tillatelse også skal
gjelde andre nærmere bestemte transportmidler og om unntak
fra pliktene.
§ 3-6 Tillatelse, meldeplikt mv. ved videre
transport i tollområdet
(1) Så lenge det i et fartøy finnes ufortollet
vare, herunder proviant, må føreren ikke la fartøyet
gå videre til annet sted i tollområdet før
tollmyndighetene har gitt tillatelse til det. §§ 3-2
til 3-4 får tilsvarende anvendelse ved ankomst til et annet
sted i tollområdet. Føreren av andre transportmidler
kan pålegges en tilsvarende meldeplikt.
(2) Departementet kan gi forskrift om tillatelse og meldeplikt
for videre transport i tollområdet etter denne paragraf,
herunder om at plikten til å innhente tillatelse også skal
gjelde andre nærmere bestemte transportmidler og om unntak
fra meldeplikten.
§ 3-7 Meldeplikt ved avreise fra tollområdet
-
særskilt eksporttillatelse
(1) Før et fartøy eller luftfartøy
forlater tollområdet, plikter føreren å melde
fra til tollmyndighetene om avreisen. Føreren av landbasert
transportmiddel kan pålegges en tilsvarende meldeplikt.
(2) Dersom transportmiddelet medbringer vare som er omfattet
av lovgivningen om eksportkontroll, plikter føreren å forsikre
seg om at nødvendig eksporttillatelse er gitt før
transportmiddelet forlater tollområdet.
(3) Departementet kan gi forskrift om meldeplikt etter
denne paragraf, herunder om når og hvordan melding skal
gis, hva meldingen skal inneholde, om at plikten til å innhente
tillatelse også skal gjelde andre nærmere bestemte
transportmidler og om unntak fra meldeplikten.
I. Fellesbestemmelser om tollbehandling
§ 4-1 Plikt til tollbehandling
(1) Vare som innføres til tollområdet
skal enten:
a) tollekspederes umiddelbart,
b) legges inn på tollager,
c) plasseres i frisone,
d) tilintetgjøres, eller
e) avstås til tollmyndighetene.
(2) Med tollmyndighetenes godkjennelse, og mot eventuell
sikkerhetsstillelse, kan varen likevel ligge midlertidig på losseplassen
eller lagres på annen måte.
(3) Departementet kan gi forskrift om tollbehandling etter
denne paragraf, herunder om fritak fra plikten til tollbehandling,
tollekspedisjonsfrist og om tollmyndighetenes adgang til å kreve
dekket omkostninger ved lagerholdet og til å kreve sikkerhet.
§ 4-2 Tilbakehold, lagring og tvangssalg
mv.
(1) Tollmyndighetene kan for tollskyldnerens regning holde
tilbake eller innhente vare som ikke blir tollekspedert innen fastsatte
frister.
(2) Vare som er tilbakeholdt eller innhentet etter første
ledd, kan selges etter reglene om tvangssalg i skattebetalingsloven § 14-10.
(3) Tollmyndighetene kan bestemme at varen istedenfor å selges,
skal tas hånd om på annen måte, herunder
tilintetgjøres. Varen kan tilintetgjøres når
tollskyldneren avstår varen til tollmyndighetene eller
varen er lite holdbar eller holder på å bli ødelagt,
og tilintetgjøring anses nødvendig. Tollskyldneren
skal så vidt mulig på forhånd varsles
om at varen vil bli tilintetgjort.
(4) Blir varen tilintetgjort, plikter tollskyldneren å dekke
omkostningene ved tilintetgjørelsen og de omkostningene
som tidligere er påløpt.
(5) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes
adgang til å tilbakeholde, innhente, lagre, selge eller
tilintetgjøre vare etter denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes
adgang til å kreve dekket omkostningene knyttet til dette
og om varsling.
§ 4-3 Åpnings- og ekspedisjonstid
- særskilt
vederlag for utførte tolltjenester
(1) Tollmyndighetene skal holde grenseovergangsstedene åpne
når trafikkmengden tilsier det, med unntak av tilfeller
der det innføres ferdselsforbud.
(2) Tolltjenester skal utføres innen fastsatte åpnings-
og ekspedisjonstider.
(3) Tollmyndighetene kan tillate at tolltjenester utføres
også utenfor åpnings- og ekspedisjonstiden og utenfor
tollstedet. For slike tolltjenester kan det kreves særskilt
vederlag. Vederlaget skal ikke overstige de kostnadene som påløper.
(4) Departementet kan gi forskrift om antallet og beliggenheten
av grenseovergangssteder, herunder de enkelte grenseovergangsstedenes åpnings-
og ekspedisjonstid, om plikt til å betale særskilt
vederlag for visse tolltjenester og om vederlagets beregning og størrelse.
II. Deklareringsplikt
§ 4-10 Deklareringsplikt ved innførsel
- ufortollet vare
(1) Enhver som vil disponere over vare som ikke er fortollet,
plikter å innhente tollmyndighetenes tillatelse på forhånd.
(2) Søknad om tillatelse som nevnt i første
ledd, gis ved at varen deklareres. Deklaranten skal gi de opplysningene
som tollmyndighetene finner nødvendig for at varen kan
tollekspederes.
(3) Deklarering etter annet ledd kan skje elektronisk eller
på papir. For reisende kan deklarering av reisegods til
personlig bruk skje muntlig.
(4) Sammen med deklarasjonen skal det fremlegges slik dokumentasjon
som tollmyndighetene finner nødvendig. Dokumentene skal
vedlegges deklarasjonen, eller gjøres tilgjengelige på den
måten som tollmyndighetene bestemmer. Tollmyndighetene
kan avvise en deklarasjon inntil alle pliktige dokumenter eller
opplysninger er fremlagt.
(5) Departementet kan gi forskrift om deklarantens plikter
etter denne paragraf, herunder om deklareringsmåten, dokumenter
og øvrige opplysninger som pliktes fremlagt, og om forenklede
rutiner som innebærer fritak fra eller lettelser i deklareringsplikten.
§ 4-11 Deklareringsplikt ved utførsel
- særskilt
eksporttillatelse
(1) Enhver som vil utføre vare, plikter å innhente tollmyndighetenes
tillatelse før varen utføres. Søknad om
slik tillatelse inngis ved at varen deklareres. § 4-10 gjelder
tilsvarende.
(2) Deklarering skal skje i så god tid at varen
kan undersøkes før innlasting i transportmiddel.
(3) Departementet kan gi forskrift om deklareringsplikt
etter denne paragraf, herunder om deklareringsmåten, dokumenter
og øvrige opplysninger som pliktes fremlagt, og om forenklede
rutiner som innebærer fritak fra plikten til å innhente
utførselstillatelse.
§ 4-12 Oppbevaring av meldinger, deklarasjoner,
dokumenter mv.
(1) Den som avgir pliktig melding til tollmyndighetene,
herunder deklarasjon, skal oppbevare meldingen eller en kopi av
denne. Dette gjelder enten meldingen er gitt på papir,
ved bruk av elektronisk datautveksling, eller på annen
måte. Tilsvarende gjelder for dokumenter, erklæringer
mv. som skal fremlegges etter kapittel 3.
(2) Departementet kan gi forskrift om hvor, på hvilken
måte, og hvor lenge meldinger eller meldingskopier og dokumenter
og øvrige opplysninger som pliktes fremlagt, skal oppbevares
etter denne paragraf, og om fritak fra oppbevaringsplikten.
§ 4-13 Tillatelse til bruk av elektronisk
datautveksling ved deklarering mv.
(1) Når noen etter loven her eller etter andre
lover skal eller kan gi melding til tollmyndighetene, herunder fremlegge
deklarasjon, kan tollmyndighetene gi tillatelse til at slik melding
gis ved hjelp av elektronisk datautveksling. Bestemmelsene om deklarering
i denne lov får tilsvarende anvendelse på annen
datamaskinassistert kommunikasjon med tollmyndighetene så langt
de passer.
(2) Den som har fått tillatelse til å gi
melding ved hjelp av elektronisk datautveksling etter første
ledd, kan pålegges ikke å benytte annen overføringsmåte overfor
tollmyndighetene enn den som fremgår av tillatelsen.
(3) Tillatelsen kan endres eller tilbakekalles dersom innehaveren
av tillatelsen gjør seg skyldig i vesentlige eller gjentatte
brudd på vilkårene for tillatelsen eller tilsvarende
brudd på toll- og vareførsellovgivningen.
(4) Departementet kan gi forskrift om vilkår som må være
oppfylt for at det skal kunne gis tillatelse til bruk av elektronisk
datautveksling, fremgangsmåten ved endring og tilbakekall
av tillatelsen, hvilke typer meldinger som kan overføres
elektronisk, hvordan overføringen skal skje, når
elektroniske meldinger skal anses være lagt frem, hvilke
plikter som kan pålegges brukeren for å ivareta
meldingssikkerheten, nettverksleverandørens plikter i forbindelse
med utvekslingen og tillatelsens øvrige innhold.
III. Tollekspedisjon
§ 4-20 Frigjøring av ufortollet
vare - fortolling
(1) Fri disponering av ufortollet vare er betinget av tollmyndighetenes
tillatelse. Slik tillatelse gis ved at varen fortolles.
(2) Departementet kan gi forskrift om frigjøring av
ufortollet vare etter denne paragraf, herunder om tollekspedisjon,
fortolling og om forenklede fortollingsrutiner.
§ 4-21 Sending av ufortollet vare til sted
i
tollområdet - forpassing
(1) Ufortollet vare kan forpasses til nærmere
angitt sted i tollområdet dersom tollmyndighetene gir tillatelse
til det. Tillatelse til forpassing gis på vilkår
som følger av den forpassingsordningen som benyttes.
(2) Den som har fått tillatelse til forpassing,
og føreren av det transportmiddel som varen sendes med, plikter å bringe
varen til bestemmelsesstedet uten unødig opphold. Ved ankomsten
skal varen umiddelbart legges frem for tollmyndighetene i samme
mengde og i uendret tilstand.
(3) Departementet kan gi forskrift om forpassingsordninger
etter denne paragraf, herunder om sikkerhetsstillelse, låsing
og forsegling, bruk av og omkostninger ved tollvakt og ansvar ved
brudd på vilkår i forpassingstillatelse.
§ 4-22 Grensekryssende sending av ufortollet
vare - transittering
(1) Ufortollet vare kan sendes gjennom eller til sted i
tollområdet dersom tollmyndighetene gir tillatelse til
det. Tillatelse til transittering skal gis på vilkår som
følger av den transitteringsordning som benyttes, og i
samsvar med internasjonale avtaler som Norge har inngått
om slik forsendelse av varer.
(2) Departementet kan gi forskrift om transitteringsordninger
etter denne paragraf, herunder om gjennomføring av prosedyrer,
elektroniske transitteringssystemer, autorisasjonsordninger og vilkår
for disse, og ansvar ved brudd på transitteringstillatelse.
§ 4-23 Tillatelse til utførsel
(1) Utførsel av vare er betinget av tollmyndighetenes
tillatelse. Slik tillatelse gis ved at varen tollekspederes. Når
tillatelse til utførsel er gitt, plikter den som har fått
tillatelsen å sørge for at varen utføres.
(2) Departementet kan gi forskrift om tillatelse til utførsel
etter denne paragraf, herunder om at tollmyndighetene etter søknad
kan tillate at ufortollet vare leveres til salg eller bruk om bord
i fartøy eller luftfartøy som skal forlate tollområdet,
og tidsfrist for å utføre varen.
§ 4-24 Annen disponering over ufortollet
vare
(1) Tollmyndighetene kan gi tillatelse til annen form for
disponering over ufortollet vare enn det som er nevnt i §§ 4-20
til 4-23.
(2) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes
adgang til å gi tillatelse etter første ledd.
§ 4-25 Adgang til å disponere over
tollekspedert vare mv.
(1) Når en vare er tollekspedert, kan det disponeres
over den i samsvar med tollekspedisjonen.
(2) Den som vil disponere over tollekspedert vare på annen
måte enn angitt ved tollekspedisjonen, må i samsvar
med §§ 4-10 til 4-13 legge frem særskilt
deklarasjon om det.
(3) Tollmyndighetene kan nekte tollekspedisjon av en vare
inntil pliktige opplysninger eller oppgaver om varen er meddelt.
(4) Departementet kan gi forskrift om tollekspedisjon etter
denne paragraf, herunder om utsettelse av, eller fritak fra, deklareringsplikt.
§ 4-26 Rett til gjenutførsel, avståelse
mv.
(1) Dersom mottakeren ved tollekspedisjon ikke vil motta
varen eller ønsker å disponere over varen på annen
måte, kan vedkommende, uten hensyn til hva som er opplyst
i deklarasjon om ekspedisjonsmåten, gjenutføre
varen etter særskilt deklarasjon.
(2) Varen kan avstås til tollmyndighetene, som kan
realisere varen til inntekt for statskassen, eller tilintetgjøre
den slik som bestemt i § 4-2.
(3) Retten til å gjenutføre eller avstå en
vare uten å svare toll gjelder ikke vare som er innført
eller disponert over i strid med tollovgivningen eller tollmyndighetenes
vedtak. Tollmyndighetene kan likevel tillate at varen gjenutføres
eller avstås uten at det svares toll når det foreligger
særlige omstendigheter knyttet til innførselen
eller disponeringen.
(4) Departementet kan gi forskrift om fremgangsmåten
ved gjenutførsel og avståelse etter denne paragraf,
herunder om tollmyndighetenes adgang til å kreve dekket
omkostninger ved lagerholdet og til å kreve sikkerhet.
§ 4-27 Tilbakehold ved disponering i strid
med
tollekspedisjonen
Tollmyndighetene kan for tollskyldnerens regning holde
tilbake eller innhente vare som er disponert over i strid med det
som er angitt i tollekspedisjonen. § 4-2 annet til femte
ledd gjelder tilsvarende.
IV. Lagring av ufortollet vare
§ 4-30 Tillatelse til opprettelse og drift
av tollager
(1) Tollmyndighetene kan gi tillatelse til opprettelse
og drift av tollager.
(2) Hvis fastsatte vilkår ikke overholdes eller
tollagerholderen på annen måte gjør seg
skyldig i misbruk, kan tillatelsen suspenderes eller trekkes tilbake.
(3) Departementet kan gi forskrift om tillatelse til tollager
etter denne paragraf.
§ 4-31 Lagringstid mv. på tollager
(1) Tollmyndighetene kan fastsette hvor lenge en vare kan
lagres på tollager eller hos tollmyndighetene.
(2) Er varen ikke tatt ut innen fristens utløp,
kan tollmyndighetene tvangsselge varen etter reglene i skattebetalingsloven § 14-10.
(3) Departementet kan gi forskrift om lagringstid etter
denne paragraf.
§ 4-32 Tollagerholderens krav på lagerleie
mv.
(1) Tollagerholderen har tilbakeholdsrett i varen for sitt
krav på lagerleie. Tilbakeholdsretten er likevel ikke til
hinder for at tollmyndighetene foretar salg etter § 4-31.
(2) Departementet kan gi forskrift om tollagerholderens
krav etter denne paragraf.
§ 4-33 Opprettelse
av frisone og frihavn
(1) Dersom handels- og næringshensyn tilsier det, kan
Kongen med Stortingets samtykke gi tillatelse til opprettelse av
frisoner eller frihavner hvor ufortollet vare kan oppbevares, deles,
ompakkes eller bearbeides.
(2) Frisoner eller frihavner anses å ligge utenfor tollområdet
for så vidt gjelder plikten til å svare toll.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere
bestemmelser for den enkelte frisone eller frihavn som er opprettet
etter denne paragraf, herunder i hvilken utstrekning det skal tillates
industriell virksomhet og handel.
§ 4-34 Drift av frisone
og frihavn
(1) Brukerne skal bekoste drift av frisone og frihavn.
(2) Det kan stilles betingelser for opprettelsen og driften
av frisoner og frihavner, herunder om:
a) loven eller deler av loven skal gjelde for
slike områder,
b) godkjennelse av driftsansvarlig for området
og den driftsansvarliges ansvar for inngjerding eller annen avgrensning
av området, overvåkning av området og
av trafikken til og fra området, og av personer, transportmidler
og varer, og
c) godkjennelse av foretak som ønsker å etablere seg
i området.
(3) Departementet kan gi forskrift om drift av frisone
og frihavn etter denne paragraf.
§ 5-1 Vare til personlig bruk
(1) Toll skal ikke svares for følgende varer:
(2) Tollfritak etter første ledd bokstav a til
d er betinget av at varen bare benyttes til personlig formål,
og at den ikke utnyttes kommersielt. Tollfritak etter første
ledd bokstav e er betinget av at varen har vært benyttet
til personlig formål av arvelater.
(3) Departementet kan gi forskrift om vilkår for, og
omfanget av, tollfritak etter denne paragraf.
§ 5-2 Vare til bruk
i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
(1) Toll skal ikke svares for:
a) proviant og forbruksvare som medbringes og
forbrukes om bord i fartøy eller luftfartøy under
reise til og fra tollområdet og under opphold der,
b) proviant som medbringes og forbrukes om bord i tog,
c) forbruksvare som medbringes og forbrukes om bord i andre
transportmidler enn slike som er nevnt i bokstav a,
d) deler, inventargjenstander og redskaper i fartøy eller
luftfartøy som berges til tollområdet,
e) deler og inventargjenstander til fartøy eller
luftfartøy som innføres sammen med dette og beholdes
til bruk om bord i det samme fartøyet.
(2) Fritak etter første ledd bokstav a til c gjelder bare
dersom transportmiddelet benyttes i ervervsmessig virksomhet, og
opphører fra den tid transportmiddelet går over
i innenriks trafikk eller blir værende i tollområdet
over lengre tid. Fritaket gjelder bare for den mengde som tollmyndighetene
finner passende i forhold til fartøyets eller luftfartøyets
art, besetningens størrelse, antall passasjerer, og reisens
art og oppholdets varighet.
(3) Departementet kan gi forskrift om vilkår for
og omfanget av tollfritak etter denne paragraf, herunder om tillatt
kvantum proviant dersom transportmiddelet forblir i tollområdet,
og om nødvendige kontrollbestemmelser.
§ 5-3 Vare til fremmede makters representasjoner
og internasjonale organisasjoner
(1) Toll skal ikke svares for vare bestemt til bruk for:
a) fremmede makters representasjoner og disses
representanter,
b) militære styrker og kommandoenheter,
c) andre internasjonale organisasjoner.
(2) Tollfritak etter første ledd gjelder bare
når varen benyttes av berettiget bruker, og den ikke overdras til
andre.
(3) Departementet kan gi forskrift om vilkår for
og omfanget av tollfritak etter denne paragraf.
§ 5-4 Vare fra særlige områder,
vare som
gjeninnføres mv.
(1) Toll skal ikke svares for:
a) vare som innføres fra Svalbard eller
Jan Mayen med tilhørende farvann, og som er fanget, utvunnet
eller tilvirket der,
b) vare av norsk opprinnelse, eller tidligere fortollet vare,
som gjeninnføres fra Svalbard eller Jan Mayen etter bearbeiding
eller reparasjon på disse steder, dersom varen innføres
direkte derfra, og toll ikke er refundert ved utførselen,
c) vare fra fangst eller fiske på havet utenfor
tollområdet eller fra ubebodde strekninger i
polaregnene, og som innføres direkte derfra,
d) petroleumsprodukt fra norsk del av kontinentalsokkelen
som innføres direkte derfra,
e) vare som er fremstilt eller fortollet her i landet og som
gjeninnføres i uforandret stand, dersom toll ikke er refundert
ved utførselen,
f) vare som innføres av grensebefolkningen,
g) føll av hoppe som er drektig ved utførsel
fra tollområdet, dersom føllet innføres
sammen med hoppa etter følling.
(2) Departementet kan gi forskrift om vilkår for
og omfanget av tollfritak etter denne paragraf.
§ 5-5 Ødelagt
vare
(1) Toll skal ikke svares for vare som ødelegges før
varen er frigjort fra tollmyndighetenes befatning.
(2) Tollfritaket er betinget av at varen, på importørens
kostnad, tilintetgjøres under kontroll av tollmyndighetene
eller annen offentlig myndighet.
(3) Departementet kan gi forskrift om vilkår for
og omfanget av tollfritak etter denne paragraf.
§ 5-6 Vareprøve mv.
(1) Toll skal ikke svares for:
a) vareprøve, modell og mønster
av ubetydelig verdi,
b) reklamemateriell og reklamefilm,
c) opplysningsmateriell fra andre lands turistmyndigheter,
d) dokument og trykksak fra andre lands myndigheter,
e) emballasje og lastepall, og utstyr for beskyttelse av
last i transportmidler.
(2) Departementet kan gi forskrift om vilkår for
og omfanget av fritak etter denne paragraf.
§ 5-7 Vare til teknisk og vitenskapelig
bruk mv.
(1) Toll skal ikke svares for:
a) utskiftbare former og maskinverktøy,
b) landbruksvarer til teknisk bruk,
c) vare til undervisning og vitenskapelig bruk ved universiteter,
høyskoler og Meteorologisk institutt og dets stasjoner,
d) vare av utdannende, vitenskapelig og kulturell art,
e) utstyr til bruk for utenlandske vitenskapelige ekspedisjoner.
(2) Tollfritak etter første ledd gjelder bare
når varen benyttes av berettiget bruker, og den ikke overdras til
andre.
(3) Departementet kan gi forskrift om vilkår for
og omfanget av tollfritak etter denne paragraf.
§ 5-8 Vare til luftfart
(1) Toll skal ikke svares for:
a) bakkeutstyr, undervisningsmateriell, flysimulatorer
og deler til disse,
b) luftfartøyer og utstyr og deler til disse.
(2) Departementet kan gi forskrift om vilkår for
og omfanget av tollfritak etter denne paragraf.
§ 5-9 Vare av mindre verdi
(1) Toll skal ikke svares for vare av mindre verdi.
(2) Departementet kan gi forskrift om verdigrense, vilkår
for og omfanget av tollfritak etter denne paragraf.
§ 6-1 Tollfritak ved midlertidig innførsel,
uten
sikkerhetsstillelse
(1) Tollfritak gis uten sikkerhetsstillelse ved midlertidig
innførsel av:
a) reisegods til personlig bruk ved midlertidig
opphold i tollområdet,
b) yrkesutstyr av mindre verdi, dersom varen eies og innføres
av person bosatt eller hjemmehørende utenfor tollområdet,
og utstyret skal brukes til oppdrag i tollområdet av importøren
selv eller under dennes ledelse. Med unntak av håndverktøy,
omfatter ikke fritaket utstyr som skal benyttes i transport i tollområdet,
til industriell produksjon, emballering av varer, utnyttelse av
naturrikdommer, eller til oppføring, reparasjon og vedlikehold
av bygninger, eller til anleggsarbeid og lignende,
c) produksjons- og kringkastingsutstyr for radio og fjernsyn
dersom varen eies og innføres av person bosatt eller hjemmehørende
utenfor tollområdet, dersom utstyret skal brukes til oppdrag
i tollområdet av importøren selv eller under dennes
ledelse,
d) varer som innføres i forbindelse med større
ulykker og naturkatastrofer hvor det er behov for øyeblikkelig
hjelp. Det samme gjelder varer som innføres til bruk for
beredskapsøvelser til situasjoner som nevnt i første
punktum. Tollmyndighetene kan frafalle kravet om gjenutførsel
etter tredje ledd eller betaling av toll for varer som er forbrukt
under bergingsforetaket eller øvelsen.
(2) Tollfritak gis uten sikkerhetsstillelse ved midlertidig
innførsel av følgende transportmidler og utstyr:
a) motorvogn, tilhenger, fartøy og luftfartøy,
dersom disse ikke er registrert i Norge, og kun er til personlig
bruk, og som innføres av person som har fast oppholdssted
i et annet land, eller som for øvrig er gitt anledning
til slik innførsel,
b) motorvogn og tilhenger, der transportmiddelet er registrert
i utlandet, dersom det brukes til ervervsmessig vare- eller persontransport,
fra sted i utlandet til sted i tollområdet, eller fra sted
i tollområdet til sted i utlandet. Transportmiddel som er
registrert i et annet EØS-land, kan likevel brukes til
ervervsmessig varetransport i tollområdet, hvis det foreligger
en tillatelse til dette utstedt av rette myndighet i registreringslandet.
Transportmiddelet kan ikke eies eller føres av person bosatt i
tollområdet,
c) jernbanemateriell til transport av varer og personer
til eller fra tollområdet, dersom det ikke benyttes til
annen transport i tollområdet enn den som skjer i forbindelse
med materiellets inn- og utførsel,
d) containere til transport av varer til eller fra tollområdet,
dersom containeren ikke benyttes til annen transport i tollområdet
enn den som skjer i forbindelse med inn- og utførselen,
e) reservedeler og lignende som er bestemt til reparasjon
av transportmiddel og utstyr nevnt i bokstav a til d, og som etter
avsluttet reparasjon skal gjenutføres sammen med transportmiddelet.
(3) Tollfritak etter første og annet ledd er betinget av
at transportmiddelet eller varen gjenutføres innen ett år
regnet fra innførselen, med mindre fristen er forlenget
av tollmyndighetene.
(4) Departementet kan gi forskrift om vilkår for, og
omfanget av, tollfritak etter denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes
adgang til å forlenge gjenutførselsfristen i tredje
ledd.
§ 6-2 Tollfritak ved midlertidig innførsel
mot
sikkerhetsstillelse
(1) Tollfritak gis mot depositum eller annen sikkerhetsstillelse
ved midlertidig innførsel av:
a) yrkesutstyr av en samlet verdi utover det som
kan innføres i medhold av § 6-1 første
ledd bokstav b, som innføres av person bosatt eller hjemmehørende
utenfor tollområdet, og utstyret skal brukes til oppdrag
i tollområdet av importøren selv eller under dennes
ledelse. Med unntak av håndverktøy, omfatter ikke
fritaket utstyr som skal benyttes til transport i tollområdet,
til industriell produksjon, emballering av varer, utnyttelse av
naturrikdommer, eller til oppføring, reparasjon og vedlikehold
av bygninger, eller til anleggsarbeid og lignende,
b) vareprøver, modeller, mønstre og lignende
som utelukkende innføres for fremvisning eller demonstrasjon
med sikte på opptak av bestillinger av tilsvarende varer
fra utlandet,
c) utstyr for sirkus, tivoli eller lignende virksomhet, som
innføres av omreisende artister,
d) utstyr og materiell som innføres til bruk ved
teaterforestillinger og internasjonale kongresser, offisielle festligheter,
idrettsstevner og lignende arrangementer av internasjonal karakter,
e) varer som innføres for prøving, kontroll,
testing og lignende i forbindelse med godkjenning av varer, og varer
som innføres for prøving og testing av varer som
skal utføres,
f) spesialverktøy, spesialinstrumenter, modeller
og mønstre som innføres til bruk ved fremstilling
av en bestemt vare eller vareparti som skal utføres, forutsatt
at varene er stilt til disposisjon uten vederlag av vedkommende
utenlandske kjøper av varen eller varepartiet,
g) instrumenter, apparater og lignende som innføres til
bruk ved vitenskapelige forsøk,
h) dyr for avlsformål,
i) positiv kinematografisk film, filmkopi og tilsvarende
medium, som innføres utelukkende for fremvisning for sensurmyndighet
eller eventuell kjøper eller leier,
j) varer som er bestemt til fremvisning eller demonstrasjon
eller som skal brukes ved utstillinger, varemesser og lignende.
Fritaket omfatter ikke varer som stilles ut i butikklokaler og på varemesser som
arrangeres i den hensikt å selge innførte varer,
og heller ikke for alkoholholdige drikkevarer, tobakkvarer eller
brensel,
k) velferdsmateriell som innføres til bruk om bord
i skip i internasjonal trafikk, eller ved velferdsstasjoner for
utenlandske sjøfolk.
(2) Tollfritak etter første ledd bokstav a til
i er betinget av at varen eies av person bosatt eller hjemmehørende
utenfor tollområdet.
(3) Tollfritak etter første ledd er betinget av
at varen gjenutføres innen ett år regnet fra innførselen.
(4) Departementet kan gi forskrift om tollfritak etter
denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes adgang til å fravike
eller stille andre vilkår, og om gjenutførselsfrist.
§ 6-3 Industrivare som innføres
for reparasjon eller bearbeiding og deretter gjenutføres
(1) Tollfritak kan gis mot depositum eller annen sikkerhetsstillelse
for industrivare som innføres for bearbeiding eller reparasjon,
og som senere skal gjenutføres, dersom:
a) den opprinnelige varen kan identifiseres i
det bearbeidede produkt,
b) varen gjenutføres innen ett år etter
innførselen, og
c) eieren av varen er bosatt eller hjemmehørende
i utlandet.
(2) Vilkåret i første ledd bokstav c
kan fravikes dersom varen tilhører norsk skip i utenriks
fart, eller varen gjenutføres til bruk i forbindelse med
utforskning og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster
i havområder utenfor tollområdet.
(3) Fritak i første ledd gjelder tilsvarende for
deler og lignende som enten blir forbrukt i forbindelse med at varen
bearbeides eller repareres, eller som gjenutføres sammen
med varen.
(4) Departementet kan gi forskrift om tollfritak etter
denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes adgang til å fravike
de vilkår som er nevnt i første ledd, og om gjenutførselsfrist.
§ 6-4 Landbruksvare som innføres
for bearbeiding og deretter gjenutføres
(1) Tollfritak kan gis mot depositum eller annen sikkerhetsstillelse
for landbruksvare som en virksomhet innfører for å la
den bearbeides og deretter gjenutføres, selv om den innførte
varen ikke kan identifiseres ved gjenutførselen.
(2) Tollfritak etter første ledd er betinget av
at den bearbeidede vare gjenutføres innen seks måneder
regnet fra innførselen.
(3) Departementet kan gi forskrift om tollfritak etter
denne paragraf, herunder om at det på forhånd
må søkes om tillatelse til bearbeidingen, om at
det kan stilles krav til virksomhetens produksjonsforhold, lagerhold
og organisering, om hva som skal regnes som vare av samme kvalitet
og samme slag, og om gjenutførselsfrist og krav til behandlingen
av restprodukter.
§ 6-5 Vare som tilintetgjøres
i stedet for å bli
gjenutført
(1) Vilkåret om gjenutførsel etter dette
kapittel kan frafalles dersom varen blir tilintetgjort i samsvar med § 4-2
tredje ledd.
(2) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes
adgang til å frafalle kravet om gjenutførsel etter
denne paragraf.
I. Fellesbestemmelser om beregningsgrunnlaget
§ 7-1 Toll etter vekt, volum og stykk (spesifikk
toll)
(1) Dersom det etter Stortingets tollvedtak skal svares
toll etter vekt, skal varens faktiske nettovekt legges til grunn,
med mindre det følger av vedtaket at varens innpakning
skal inngå i beregningsgrunnlaget ved beregningen.
(2) Dersom det etter Stortingets tollvedtak skal svares
toll etter volum, skal varens faktiske volum legges til grunn ved
beregningen.
(3) Dersom det etter Stortingets tollvedtak skal svares
toll per stykk, skal det faktiske antall enheter legges til grunn
ved beregningen.
(4) Departementet kan gi forskrift om spesifikk toll etter
denne paragraf.
§ 7-2 Toll etter verdi
(ad valorem-toll) - forholdet til WTO-avtalen
Dersom det etter Stortingets tollvedtak skal svares toll
etter verdi, skal verdien fastsettes etter reglene i §§ 7-10
til 7-20 og i samsvar med WTO-avtalen om gjennomføring
av artikkel VII i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994.
§ 7-3 Innsigelser mot
vekt eller kvantum - manko
Etter at varen er utlevert, kan det ikke reises innsigelser
mot den vekt eller det kvantum tollmyndighetene har lagt til grunn
ved tollekspedisjonen. Dersom det kan godtgjøres at det
forelå manko ved innførselen, kan det likevel
reises innsigelse om dette.
§ 7-4 Beregningsgrunnlag
for vare som gjeninnføres etter bearbeiding eller
reparasjon (utenlands bearbeiding)
(1) Dersom en vare som tidligere er fortollet eller har
norsk opprinnelse blir gjeninnført etter at den er reparert,
bearbeidet eller brukt til fremstilling av annen vare utenfor tollområdet,
skal beregningsgrunnlaget fastsettes slik:
a) Dersom toll skal beregnes på grunnlag
av verdi, svares toll av kostnaden ved at varen ble reparert eller
bearbeidet, tillagt transportkostnaden.
b) Dersom toll skal beregnes på grunnlag av vekt, volum
eller stykk, svares toll med åtte prosent av beregningsgrunnlaget
som nevnt i bokstav a.
c) Dersom bearbeiding er utført uten vederlag,
settes beregningsgrunnlaget til null.
(2) Vilkår for beregning etter første
ledd er at:
a) varen gjeninnføres innen ett år etter
utførselen,
b) gjeninnførselen foretas av den samme fysiske
eller juridiske person som utførte varen,
c) det ikke er refundert toll ved utførselen, og
d) eventuelt krav om tollrefusjon frafalles.
(3) Departementet kan gi forskrift om beregningsgrunnlaget
for vare som gjeninnføres etter bestemmelsene her, herunder
om adgangen til å dispensere fra vilkårene, og
om at slike varer kan innføres tollfritt på visse
vilkår.
(4) For landbruksvarer som gjeninnføres etter
bearbeiding i utlandet, svares toll i samsvar med bestemmelser fastsatt
av departementet i forskrift.
§ 7-5 Nedsettelse av beregningsgrunnlaget
der
varen er skadet eller bedervet
(1) Beregningsgrunnlaget for toll kan settes ned dersom
varen er blitt forringet som følge av skade eller bedervelse:
a) under transport fra utlandet til sted i tollområdet,
b) i tollmyndighetenes besittelse,
c) under utlevering av varen fra tollmyndighetene,
d) under forsendelse som var under tollkontroll, eller
e) mens varen var lagt inn på lager godkjent for ufortollede
varer.
(2) Beregningsgrunnlaget skal nedsettes forholdsmessig
etter verdiforringelsen som skaden eller bedervelsen har medført.
(3) Departementet kan gi forskrift om nedsettelse av beregningsgrunnlaget
etter denne paragraf.
§ 7-6 Tilsidesettelse av deklarert beregningsgrunnlag
(1) Er beregningsgrunnlag ikke deklarert, eller er det
grunn til å tvile på at deklarert beregningsgrunnlag er
riktig, kan tollmyndighetene fastsette beregningsgrunnlaget.
(2) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes
adgang til å fastsette beregningsgrunnlaget etter denne
paragraf.
II. Særlige bestemmelser om varens tollverdi
§ 7-10 Varens transaksjonsverdi
(1) Tollverdien av en innført vare er transaksjonsverdien,
det vil si den pris som faktisk er betalt eller skal betales for
varen ved salg for eksport til Norge, justert i samsvar med bestemmelsene
i §§ 7-17 og 7-18, forutsatt at:
1. er pålagt eller foreskrevet ved lov eller
av norske myndigheter,
2. begrenser det geografiske området hvor varen kan
videreselges, eller
3. ikke virker vesentlig inn på varens verdi,
b) salget eller prisen ikke er gjenstand for vilkår
eller vederlag som det ikke kan fastsettes en verdi for,
c) ingen del av utbyttet ved kjøperens senere videresalg,
rådighet over eller bruk av varen direkte eller indirekte
tilfaller selgeren, med mindre det kan foretas tilsvarende justering
i samsvar med bestemmelsene i § 7-17, og
d) kjøperen og selgeren ikke er avhengige av hverandre,
eller når de er avhengige av hverandre, at transaksjonsverdien
kan godtas som tollverdi etter bestemmelser i forskrift. Avhengighet
foreligger dersom en person direkte eller indirekte eier, kontrollerer
eller innehar fem prosent eller mer av de stemmeberettigede aksjer
hos dem begge. Avhengighet foreligger også dersom kjøper
og selger
1. er funksjonærer eller ledere i hverandres
forretninger,
2. juridisk behandles som forretningspartnere,
3. er arbeidsgiver og arbeidstaker,
4. tilhører samme familie,
5. direkte eller indirekte kontrollerer den andre,
6. direkte eller indirekte kontrolleres av samme tredje
person,
7. sammen, direkte eller indirekte, kontrollerer en tredje
person.
e) Kjøper og selger som har et økonomisk
interessefellesskap ved at den ene er eneagent, eneforhandler eller
eneimportør for den andre, skal anses å være
avhengig av hverandre dersom de er omfattet av bokstav d.
(2) Prisen som nevnt i første ledd skal omfatte
alle betalinger som er en betingelse for salget av varen.
(3) Prisen som nevnt i første ledd må være
den som gjelder i et eksportsalg hvor varen sendes til en kjøper
i Norge.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere
bestemmelser som utfyller første ledd bokstav d, om i hvilke
tilfeller transaksjonsverdien kan godtas for beregning av tollverdi
selv om det foreligger avhengighet.
§ 7-11 Transaksjonsverdien av identisk vare
(1) Hvis tollverdien av innført vare ikke kan
fastsettes etter § 7-10, skal tollverdien være
transaksjonsverdien av identiske varer solgt for eksport til Norge
i samme omsetningsledd, og i vesentlig samme mengde og på samme
eller omtrent samme tidspunkt som de varer som foreligger til verdifastsettelse.
(2) Med identiske varer menes varer som i alle måter
er like, herunder fysiske egenskaper, kvalitet og omdømme,
og som er produsert i samme land som varene som foreligger til verdifastsettelse.
Mindre ytre forskjeller skal ikke utelukke varene fra å bli
betraktet som identiske.
(3) Departementet kan gi forskrift om fastsettelse av transaksjonsverdien
etter denne paragraf, herunder om adgangen til å fravike
vilkårene om samme omsetningsledd og samme mengde som nevnt
i første ledd.
§ 7-12 Transaksjonsverdien av lignende varer
(1) Hvis tollverdien av innført vare ikke kan
fastsettes etter §§ 7-10 eller 7-11, skal tollverdien
være transaksjonsverdien av lignende varer solgt for eksport
til Norge i samme omsetningsledd, og i vesentlig samme mengde og
på samme eller omtrent samme tidspunkt som varen som foreligger
til verdifastsettelse.
(2) Med lignende varer menes varer som selv om de ikke
i alle måter er like, har lik beskaffenhet og lik materialsammensetning
som gjør at de kan utføre samme funksjoner og
erstatte hverandre handelsmessig.
(3) Departementet kan gi forskrift om transaksjonsverdien
etter denne paragraf, herunder om adgangen til å fravike
kravene til samme omsetningsledd og samme mengde som nevnt i første
ledd.
§ 7-13 Deklarantens valg mellom § 7-14
og § 7-15
(1) Hvis tollverdien av innført vare ikke kan
fastsettes etter bestemmelsene i §§ 7-10, 7-11
eller 7-12, skal tollverdien fastsettes etter bestemmelsen i § 7-14, eller
når tollverdien ikke kan fastsettes etter denne paragraf,
etter § 7-15.
(2) Den som deklarerer varen overfor tollmyndighetene,
kan velge å benytte regelen i § 7-15 i stedet
for regelen i § 7-14.
§ 7-14 Tollverdi fastsatt med utgangspunkt
i
salgspris i Norge
(1) Hvis innført vare eller identiske eller lignende varer
blir solgt i Norge i den stand de ble innført, skal tollverdien
fastsettes med utgangspunkt i enhetsprisen som de innførte,
identiske eller lignende varer er solgt for i størst samlet
mengde i første omsetningsledd, på eller omkring
innførselstidspunktet for varen som skal verdifastsettes,
til personer som ikke er avhengige av selgeren.
(2) Enhetsprisen etter første ledd skal reduseres med:
a) provisjoner som vanligvis betales eller er
avtalt at skal betales, eller de tillegg som vanligvis gjøres for
fortjeneste og alminnelige kostnader i forbindelse med salg i Norge
av varer av samme kategori eller slag,
b) vanlige kostnader for transport og assuranse i Norge,
og
c) toll og andre interne avgifter som skal svares i Norge.
(3) Departementet kan gi forskrift om fastsettelse av tollverdi
etter denne paragraf, herunder om de fradrag som kan gjøres
i enhetsprisen etter annet ledd.
§ 7-15 Utregnet tollverdi
(1) Utregnet tollverdi av innført vare er summen av:
a) kostnaden eller verdien av materialer, produksjon
eller annen bearbeiding ved fremstilling av den innførte
varen,
b) fortjeneste og alminnelige kostnader som tilsvarer det
som vanligvis beregnes av produsenter i eksportlandet ved salg for
eksport til Norge av varer av samme kategori eller slag, og
c) transport- og forsikringskostnaden for den innførte
varen frem til innførselsstedet, og kostnader for lasting
og håndtering som er forbundet med forannevnte transport
av varen, slik som bestemt i § 7-17 første ledd
bokstav e og f.
(2) Departementet kan gi forskrift om utregnet tollverdi
etter denne paragraf.
§ 7-16 Alternativ tollverdi
(1) Hvis tollverdien av innført vare ikke kan
fastsettes etter bestemmelsene i §§ 7-10 til 7-15,
skal tollverdien fastsettes på grunnlag av opplysninger
som er tilgjengelige i Norge og i samsvar med prinsippene i §§ 7-10
til 7-15.
(2) Tollverdien etter første ledd skal ikke fastsettes
på grunnlag av:
a) salgsprisen i Norge på varer som er
produsert her,
b) et system som foreskriver at den høyeste av
to alternative verdier godtas for tollformål,
c) prisen på varer på hjemmemarkedet i
eksportlandet,
d) produksjonskostnaden, unntatt beregnede verdier som er
fastsatt for identiske eller lignende varer i samsvar med bestemmelsene
i § 7-15,
e) prisen på varer for eksport til et annet land
enn Norge,
f) minimumstollverdier, eller
g) vilkårlige eller fiktive verdier.
(3) Departementet kan gi forskrift om fastsettelse av tollverdi
etter denne paragraf.
§ 7-17 Poster som inngår
i tollverdien fastsatt etter § 7-10
(1) Ved fastsettelse av tollverdien etter § 7-10, skal
det til prisen som faktisk er betalt eller skal betales for den
innførte varen, legges:
1. provisjoner og meglersalær, unntatt innkjøpsprovisjoner,
2. kostnader for emballasje, i den utstrekning emballasjen
tollmessig anses som del av varen, og
3. innpakningskostnader, både for arbeid og materialer,
b) verdien av følgende varer og tjenester,
når kjøperen har levert dem direkte eller indirekte,
gratis eller til redusert kostnad, til bruk i forbindelse med produksjonen
og salget for eksport av varen:
1. materialer, komponenter, deler og lignende artikler
som inngår i den innførte varen,
2. verktøy, matriser, former og lignende artikler som
er brukt i produksjonen av varen,
3. materialer som er medgått i produksjonen av
varen, og
4. konstruksjonsarbeid, utviklingsarbeid, arbeid utført
av kunstnere, formgiving, tegninger og skisser utført annensteds
enn i Norge, og som er nødvendige for produksjonen av varen,
c) vederlag for immaterielle rettigheter som er
knyttet til varen som skal verdifastsettes og som kjøperen
må yte, direkte eller indirekte, som en betingelse for
salget. Ytes vederlaget for immaterialrettigheten til en annen enn
selger, skal vederlaget også legges til dersom det ytes
til en person som står i et avhengighetsforhold til selgeren,
d) verdien av utbyttet ved et videresalg, rådighet over
eller bruk av den innførte varen, som direkte eller indirekte
tilfaller selgeren,
e) transport- og forsikringskostnaden for varen til innførselsstedet,
og
f) kostnader for lasting og håndtering som er forbundet
med transporten av varen.
(2) Tillegg etter første ledd skal bare gjøres
når dette kan baseres på grunnlag av objektive
og kvantifiserbare opplysninger. Det skal ikke gjøres andre
tillegg til prisen som faktisk er betalt eller skal betales, enn
de som er nevnt i første ledd.
(3) Departementet kan gi forskrift om kostnader som inngår
i tollverdien etter denne paragraf.
§ 7-18 Poster som ikke skal inngå i
tollverdien
fastsatt etter § 7-10
(1) Tollverdien fastsatt etter § 7-10, jf. § 7-17,
skal ikke omfatte følgende poster, såfremt de
er adskilt eller kan adskilles fra prisen som faktisk er betalt
eller skal betales for den innførte varen:
a) vederlag for konstruksjon, oppføring,
montering, vedlikehold eller teknisk bistand, som er utført
i Norge på de innførte varer,
b) vederlag for transport eller forsikring av varene i Norge,
c) toll og avgifter i Norge,
d) renter som kjøperen betaler etter skriftlig
finansieringsordning om kjøpet av den innførte
varen, uansett om finansieringen ytes av selgeren eller andre, og
kjøperen på anmodning kan påvise:
1. at slike varer faktisk selges til den pris som
kjøperen faktisk har betalt eller skal betale, og
2. at den angitte rentesats ikke overstiger det rentenivå som
er vanlig for slike transaksjoner i det land og på det
tidspunkt finansieringen ytes,
e) innkjøpsprovisjon,
f) vederlag for retten til å reprodusere de innførte varer
i Norge, og
g) avgifter pålagt varen i eksportlandet, såfremt
det godtgjøres at varen er blitt eller vil bli fritatt
fra disse til kjøperens fordel.
(2) Departementet kan gi forskrift om kostnader som ikke
skal inngå i tollverdien etter denne paragraf.
§ 7-19 Omregningskurs
(1) Dersom omregning av valuta er nødvendig for å fastsette
tollverdien, skal den omregningskursen som til enhver tid er fastsatt
av tollmyndighetene anvendes.
(2) Departementet kan gi forskrift om omregningskurs etter
denne paragraf.
§ 7-20 Utsatt endelig verdifastsettelse
(1) Tollmyndighetene kan i særlige tilfeller gi
tillatelse til at endelig fastsettelse av tollverdien utsettes, eller
at en del av tollverdien deklareres i ettertid.
(2) Dersom det er gitt tillatelse til utsettelse etter første
ledd, kan importøren få utlevert varen dersom importøren
stiller tilstrekkelig sikkerhet for toll som kan påløpe.
(3) Departementet kan gi forskrift om utsettelse av endelig
verdifastsettelse og utlevering etter denne paragraf.
§ 8-1 Preferansetoll
Med preferansetoll menes tollreduksjon, tollfrihet eller
annen tollbegunstigelse gitt på grunnlag av frihandelsavtale
som Norge har inngått med annen stat eller gruppe av stater,
bilateral eller unilateral erklæring i tilknytning til
slik avtale, eller særlig ordning som Norge ensidig har
etablert overfor visse stater.
§ 8-2 Innrømmelse av preferansetoll
på grunnlag
av frihandelsavtale mv.
(1) Preferansetoll gis for varer som omfattes av frihandelsavtale
som Norge har inngått og som er i kraft for Norge, eller
av annen ordning inngått i tilknytning til slik avtale.
(2) Preferansetoll etter første ledd er betinget
av at varen har opprinnelse innenfor vedkommende avtales virkeområde.
Varens opprinnelsesstatus fastsettes etter avtalens opprinnelsesregler
og bestemmelsene i loven her.
(3) Departementet skal i forskrift kunngjøre en oversikt
over de frihandelsavtaler som Norge til enhver tid er bundet av.
§ 8-3 Innrømmelse av preferansetoll
på grunnlag
av det generelle preferansesystemet for
utviklingsland - GSP
(1) Preferansetoll gis for vare som omfattes av ordning
som Norge ensidig har etablert som et generelt preferansesystem
(GSP) til tollbegunstigelse av en gruppe stater.
(2) Preferansetoll etter første ledd er betinget
av at varen har opprinnelse innenfor ordningens virkeområde.
Opprinnelsesstatus fastsettes etter opprinnelsesreglene for ordningen,
og etter reglene i loven her.
(3) Departementet skal i forskrift kunngjøre en oversikt
over de land som til enhver tid er omfattet av ordningen med ensidig
preferansetoll.
(4) Departementet kan gi forskrift om et generelt preferansesystem
etter denne paragraf, herunder om en sikkerhetsmekanisme for tilfeller
der preferansesystemet utløser vesentlige markedsforstyrrelser.
§ 8-4 Preferensielle opprinnelsesregler
(1) Dersom en vares opprinnelse skal fastsettes med sikte
på preferansetollbehandling, skal opprinnelsesreglene i
gjeldende frihandelsavtaler, eller i det generelle preferansesystemet
for utviklingsland (GSP) eller annen preferanseordning legges til
grunn.
(2) Departementet kan gi forskrift om gjennomføring
av opprinnelsesreglene som følger av gjeldende frihandelsavtaler,
det generelle preferansesystemet for utviklingsland (GSP) og andre
preferanseordninger som skal gjelde ved innførsel og utførsel
av opprinnelsesprodukter.
§ 8-5 Krav om preferansetoll og dokumentasjon
av opprinnelse
(1) Krav om preferansetoll må fremsettes under tollbehandlingen,
og kravet må kunne legitimeres med nødvendig dokumentasjon
for varens opprinnelse.
(2) Dokumentasjon som nevnt i første ledd må tilfredsstille
nærmere angitte formkrav, og må oppbevares for
kontrollformål i minst ti år regnet fra fortollingstidspunktet.
(3) Departementet kan gi forskrift om fremsettelse av krav
om preferansetoll og om fremleggelse av opprinnelsesbevis etter
denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes adgang til å gjøre
unntak i enkelttilfeller.
§ 8-6 Ikke-preferensielle opprinnelsesregler
(1) Dersom en vares opprinnelse skal fastsettes uten at
dette følger av særskilt avtale om tollpreferansebehandling
med fremmed stat eller organisasjon, skal opprinnelsesreglene i
annet, tredje og fjerde ledd legges til grunn, hvis ikke annet følger
av Norges folkerettslige forpliktelser. Reglene i annet, tredje
og fjerde ledd får også anvendelse ved tollmessig
bestevilkårsbehandling etter Generalavtalen om tolltariffer og
handel artikkel I, og ved utstedelse av opprinnelsesbevis for vare
som ikke omfattes av frihandelsavtale eller av ensidig preferanseordning.
(2) En vare skal anses å ha sin opprinnelse i
det land der den er fremstilt i sin helhet, eller der den sist var
gjenstand for vesentlig bearbeidelse. Et lands territorium omfatter
også dets sjøterritorium.
(3) Som vare fremstilt i sin helhet i et land anses:
a) mineralske produkter som er utvunnet i landet,
b) vegetabilske produkter som er høstet i landet,
c) levende dyr som er født og alet i landet,
d) produkter av levende dyr som er alet i landet og produkter
fra jakt, fiske og fangst i landet,
e) produkter fra havfiske og andre produkter som tas opp
fra havet utenfor et lands sjøterritorium, av fartøy
som er registrert i landet eller i landets skipsregister og som
seiler under landets flagg,
f) varer som er fremstilt om bord i fabrikkskip av produkter
som nevnt i bokstav e, og som har sin opprinnelse i det landet,
forutsatt at disse fabrikkskipene er registrert i landet eller i
landets skipsregister og seiler under landets flagg,
g) produkter hentet fra havbunnen eller havundergrunnen
utenfor sjøterritoriet, forutsatt at dette landet har enerett
på utnyttelsen av den aktuelle havbunn eller havundergrunn,
h) avfall og skrap fremkommet etter produksjonsprosesser
i et land, og brukte gjenstander dersom de er samlet inn i landet
og bare kan brukes til gjenvinning av råmaterialer,
i) varer som er fremstilt i landet utelukkende av varer
nevnt i bokstav a til h, eller av biprodukter fra disse på ethvert
trinn i produksjonen.
(4) Dersom flere land har deltatt i produksjonen av en
vare, skal opprinnelseslandet være det landet der den siste
vesentlige og økonomisk begrunnede bearbeidelse eller foredling
finner sted, og som resulterer i fremstillingen av et nytt produkt,
eller som representerer et vesentlig trinn i fremstillingen av et
produkt. Ompakking, sortering, blanding eller mindre endringer regnes
ikke som bearbeidelse.
(5) Departementet kan gi forskrift om gjennomføring
av opprinnelsesreglene etter denne paragraf, herunder krav til opprinnelsesbevis
og utvidelse av reglenes anvendelsesområde til opprinnelsesmerking,
offentlige innkjøp og handelsstatistikk.
§ 9-1 Nedsettelse av tollsats på landbruksvarer
(1) For å legge til rette for innførsel
av landbruksvarer som supplement til norsk produksjon, og for å møte
forbrukernes og næringsmiddelindustriens behov, kan departementet
sette ned ordinære tollsatser, såfremt avtale
med fremmed stat eller internasjonal organisasjon ikke er til hinder
for det. Tollnedsettelsene skal ivareta hensynet til avsetningsgrunnlaget
for norsk produksjon av landbruksvarer og hindre uønskede
markedsforstyrrelser. Nedsettelse kan skje:
a) i form av en generell nedsettelse etter § 9-2,
b) i form av individuelle nedsettelser etter søknad etter § 9-3,
eller
c) ved fastsettelse av tollkvoter der tollkvoteandelene
tildeles ved auksjon eller på annen måte etter § 9-4.
(2) Vedtak om nedsettelse av tollsats som nevnt i første
ledd, skal angi det eller de vareslag som omfattes, og skal opplyse
om den periode nedsettelsen gjelder for.
(3) §§ 9-2 til 9-4 kan gis tilsvarende
anvendelse ved innrømmelse av preferansetoll for landbruksvarer etter
kapittel 8.
§ 9-2 Generell nedsettelse av tollsats på
landbruksvarer
(1) Med generell nedsettelse av tollsats på landbruksvarer
menes forvaltningsvedtak om å sette ned tollsatsen på en
bestemt landbruksvare, uten kvantitative begrensninger, for en nærmere
angitt periode, men likevel begrenset til utgangen av vedkommende budsjettår.
(2) Departementet kan på forhånd kunngjøre
vedtak om endring av tollsats etter denne paragraf. Kunngjøringen
skal angi tidspunktet for iverksettelsen av vedtaket.
(3) Departementet kan gi forskrift om generelle nedsettelser
av tollsats etter denne paragraf, herunder om saksbehandling, opplysningsplikt,
kontroll, administrative sanksjoner, gyldighetsperiode og kunngjøring
av nedsettelsesvedtak, og i hvilken utstrekning slik kunngjøring
skal ha troverdighet.
§ 9-3 Individuell nedsettelse av tollsats
på
landbruksvarer og bearbeidede landbruksvarer etter søknad
(1) Med individuell nedsettelse av tollsats menes
i denne paragraf enkeltvedtak om å sette ned tollsatsen på en
angitt mengde av en bestemt landbruksvare eller bearbeidet landbruksvare,
innenfor et angitt tidsrom, og der vedtaket er rettet mot én
eller flere bestemte fysiske eller juridiske personer som har søkt
om dette.
(2) Vedtak om nedsettelse av tollsats skal treffes på grunnlag
av søknad. Vedtaket skal angi den vare og det kvantum som
omfattes, den periode nedsettelsen gjelder for, og den berettigede
fysiske eller juridiske person.
(3) Departementet kan gi forskrift om nedsettelse av tollsats
etter denne paragraf, herunder om saksbehandling, opplysningsplikt,
kontroll, administrative sanksjoner og gyldighetsperiode.
§ 9-4 Tildeling av tollkvoteandeler for
landbruksvarer ved auksjon eller på annen måte
(1) Tollkvoteandeler skal tildeles ved auksjon, dersom
departementet anser at markedsforholdene ligger til rette for det,
og avtale med fremmed stat eller organisasjon ikke er til hinder
for det. Regler om tildeling av tollkvoter på annen måte
enn ved auksjon gis av departementet i forskrift.
(2) Med tollkvote menes en fastsatt mengde av en vare som
tillates innført med nedsatt tollsats, innenfor et angitt
tidsrom. En tollkvote kan fastsettes på grunnlag av avtale
med fremmed stat eller organisasjon, eller av eget tiltak. Med tollkvoteandel
menes en rettighet til å innføre en viss mengde
av en vare innenfor en tollkvote.
(3) Auksjon over tollkvoteandel skal utlyses i god tid
før auksjonen holdes. I utlysningen skal det opplyses om
fristen for auksjonsåpning og auksjonsavslutning og om
hvordan tollkvoteandelene skal fordeles blant dem som får
tilslag. Det skal ikke angis hvem som deltar i budrundene. Umiddelbart
etter auksjonsavslutning skal det gis opplysning om antall budgivere,
høyeste bud, og hvem som fikk tilslag.
(4) Tollkvoteandel kjøpt på auksjon kan
overdras.
(5) Departementet kan gi forskrift om tildeling av tollkvoteandeler,
herunder om saksbehandling, opplysningsplikt, kontroll, administrative
sanksjoner, gyldighetsperiode og forhåndsgodkjennelse av
anbydere, og om avhendelse av kvoteandel.
§ 9-5 Nedsettelse av tollsats på industrivarer
etter søknad
(1) Med nedsettelse av tollsats etter søknad menes i
denne paragraf enkeltvedtak om å sette ned ordinær tollsats
eller preferansetollsats på en angitt mengde av en bestemt
industrivare, innenfor et angitt tidsrom, og der vedtaket er rettet
mot én eller flere bestemte fysiske eller juridiske personer.
(2) Departementet kan treffe enkeltvedtak om nedsettelse
av den fastsatte tollsats på industrivarer, dersom det
oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveid da Stortinget fastsatte satsen, og der anvendelse av tollsatsen
i det enkelte tilfellet får en utilsiktet og klart urimelig
virkning.
(3) Vedtak om tollnedsettelse skal angi det varenummer
og det kvantum som omfattes, den periode nedsettelsen gjelder for,
og den berettigede fysiske eller juridiske person.
(4) Departementet kan gi forskrift om nedsettelse av tollsats
på industrivarer etter denne paragraf, herunder om søknadsbehandling
og frister, og om vilkår for nedsettelsen.
§ 10-1 Handelstiltak mot dumping
(antidumpingtiltak)
(1) Finner departementet at det foreligger dumping, og
at dumpingen volder eller truer med å volde vesentlig skade
for næringsvirksomhet i tollområdet eller vesentlig
forsinker opprettelse av slik virksomhet, kan Kongen, innenfor de
rammer som følger av avtale med fremmed stat eller internasjonal
organisasjon, eller av folkeretten, iverksette antidumpingtiltak. Slikt
tiltak kan også iverksettes etter anmodning fra et tredjeland,
der dumpingen volder eller truer med å volde vesentlig
skade for en næringsvirksomhet i vedkommende land.
(2) Antidumpingtiltak i form av en særskilt antidumpingtoll
må ikke pålegges utover hva som antas å motsvare
dumpingmarginen, slik denne beregnes etter § 10-2. Antidumpingtoll
pålegges innførsel av dumpet vare som har forårsaket
skade, unntatt varer fra leverandører som har gitt pristilsagn.
Dersom det er praktisk mulig, skal det fremgå av pålegget
hvilke leverandører tiltaket retter seg mot.
(3) Antidumpingtiltaket skal bare gjelde så lenge det
er nødvendig for å motvirke skade som følger
av dumping, og tiltaket skal reduseres dersom en nærmere
vurdering tilsier dette. Når det er grunn til det, skal myndighetene
av eget tiltak eller på anmodning, vurdere om det etter
en viss tid er nødvendig å opprettholde tiltaket.
(4) Antidumpingtiltak kan iverksettes som midlertidig tiltak.
Tiltaket kan tidligst iverksettes 60 dager etter at formelle undersøkelser
ble innledet og kunngjort. Et midlertidig tiltak skal vare så kort
som mulig og ikke lenger enn fire måneder. Dersom eksportører som
representerer en betydelig andel av den aktuelle handelen ber om
det, kan tiltaket vare i inntil seks måneder. Varigheten
kan utvides til henholdsvis seks og ni måneder dersom undersøkelsene
viser at en toll som er lavere enn dumpingsmarginen, vil være
tilstrekkelig til at det ikke påføres noen skade.
(5) Antidumpingtiltak skal oppheves senest fem år etter
den dag det ble iverksatt, med mindre det på grunnlag av
en fornyet gjennomgang er sannsynliggjort at dumpingen og skaden
fortsetter eller vil oppstå på ny.
(6) Søksmål om gyldigheten av vedtak
om å iverksette antidumpingtiltak behandles i Oslo tingrett
som førsteinstans. Retten skal påse at saksbehandlingen påskyndes.
(7) Departementet skal i forskrift kunngjøre iverksettelse
av antidumpingtiltak. Dersom det er mulig, skal kunngjøringen
opplyse om hvilke leverandører som er omfattet.
(8) Departementet kan gi forskrift om antidumpingtiltak
etter denne paragraf.
§ 10-2 Definisjon av dumping
(1) Med dumping menes innførsel av vare:
a) til en pris som er lavere enn den under vanlige handelsforhold
sammenlignbare pris ved salg av tilsvarende vare bestemt til forbruk
i vedkommende eksportland, eller
b) hvis slik hjemmemarkedspris i eksportlandet ikke foreligger,
til en pris som enten:
1. er lavere enn den under vanlige handelsforhold høyeste
sammenlignbare eksportpris for tilsvarende vare som utføres
til noe annet land, eller
2. er lavere enn hva det koster å fremstille varen
i opprinnelseslandet med et rimelig tillegg for administrasjons-
og salgskostnader og generelle kostnader samt fortjeneste.
(2) Ved sammenligning av prisene skal det tas hensyn til
ulikheter i salgs- og leveringsvilkår, transportkostnader,
beskatning, og andre forhold av betydning for sammenligningen.
(3) Definisjonen i første ledd kan fravikes dersom antidumpingtiltaket
iverksettes innenfor folkerettslige rammer som åpner for
dette.
§ 10-3 Handelstiltak mot subsidier (utjevningstiltak)
(1) Finner departementet at det foreligger direkte eller
indirekte subsidiering av varer som eksporteres til Norge, og at
subsidieringen volder eller truer med å volde vesentlig
skade, kan Kongen, innenfor de rammer som følger av avtale
med fremmed stat eller internasjonal organisasjon, eller av folkeretten,
iverksette utjevningstiltak.
(2) Utjevningstiltak i form av en særskilt utjevningstoll
må ikke overstige hva som antas å motsvare den
subsidie som er fastslått, beregnet per enhet av den subsidierte
og eksporterte varen. Vedtak etter første ledd skal uttrykkelig
gjøre rede for utregningsmåten i det enkelte tilfelle,
og den skal være i samsvar med de avtaleforpliktelser som
gjelder. Utjevningstoll skal pålegges all subsidiert vare
som har forårsaket skade, unntatt varer fra leverandører
som har gitt avkall på de aktuelle subsidiene, eller som
har gitt pristilsagn.
(3) Utjevningstiltaket skal bare gjelde så lenge
det er nødvendig for å motvirke den skade som
subsidiene forårsaker. Tiltaket skal reduseres dersom en
nærmere vurdering tilsier dette.
(4) Utjevningstiltak kan iverksettes som midlertidige tiltak.
Tiltaket kan tidligst iverksettes 60 dager etter at formelle undersøkelser
ble innledet og kunngjort. Slikt midlertidig tiltak kan ikke vare
lenger enn 120 dager.
(5) Søksmål om gyldigheten av vedtak
om å iverksette utjevningstiltak behandles i Oslo tingrett
som førsteinstans. Retten skal påse at saksbehandlingen påskyndes.
(6) Departementet skal i forskrift kunngjøre iverksettelse
av utjevningstiltak. Dersom det er mulig, skal kunngjøringen
opplyse om hvilke leverandører som er omfattet av tiltaket.
(7) Departementet kan gi forskrift om handelstiltak etter
denne paragraf.
§ 10-4 Definisjon av
subsidier
(1) Med subsidier menes økonomisk bidrag fra offentlig
myndighet når det gis en fordel ved at:
a) det offentliges praksis innebærer
direkte pengeoverføringer (gave, lån,
kapitaltilførsel mv.), eller potensielle direkte overføringer
av penger eller forpliktelser (lånegarantier mv.),
b) offentlige krav som ellers er forfalt, frafalles eller ikke
innkreves,
c) det offentlige leverer varer eller yter tjenester ut over
generell infrastruktur, eller kjøper varer,
d) det offentlige foretar innbetalinger til en finansieringsordning,
eller overlater til, eller pålegger, en privat aktør
en eller flere oppgaver som vanligvis hører under det offentlige,
og som er beskrevet under bokstav a til c, og dette uten reell grunn
avviker fra den praksis det offentlige vanligvis følger,
e) det gis en eller annen form for inntekts- eller prisstøtte
som direkte eller indirekte bevirker økning i eksporten
av en vare.
(2) Definisjonen i første ledd kan fravikes såfremt utjevningstiltaket
iverksettes innenfor folkerettslige rammer som åpner for
dette.
§ 10-5 Beskyttelsestiltak
og mottiltak
(1) Finner departementet at en vare som følge
av en uforutsett utvikling blir importert i slik økende mengde
og under slike forhold at dette volder, eller truer med å volde,
alvorlig skade for norske produsenter av lignende eller konkurrerende
varer, kan Kongen innenfor de rammer som følger av avtale
med fremmed stat eller internasjonal organisasjon, eller av folkeretten,
iverksette beskyttelsestiltak.
(2) Undersøkelser om det er grunn til å iverksette beskyttelsestiltak
eller mottiltak etter første ledd, skal gjennomføres
slik som bestemt i § 12-8. Undersøkelsesmyndighetene
kan innhente opplysninger etter § 12-5.
(3) Beskyttelsestiltak skal bare anvendes så langt det
er nødvendig for å hindre eller rette opp alvorlig skade
og å lette nødvendige tilpasninger. Tiltaket skal iverksettes
i form av en særskilt toll på angjeldende varer
uten hensyn til deres opprinnelse, eller ved kvantitative reguleringer
som kan fordeles slik at berørte land gis en forholdsmessig
andel. Beskyttelsestiltak skal ikke anvendes utover en periode på fire år, hvis
ikke det på nytt fastslås at tiltak fortsatt er
nødvendig. Midlertidig beskyttelsestiltak kan iverksettes med
inntil 200 dagers varighet.
(4) Kongen kan iverksette avtale med annen stat om handelskompensasjon
for negative virkninger av beskyttelsestiltak som nevnt i første
ledd.
(5) Dersom norske produsenter rammes av andre lands beskyttelsestiltak,
kan Kongen iverksette mottiltak i form av rebalanserende tiltak,
herunder opphevelse av tollmessige innrømmelser.
(6) Vilkårene nevnt i første og annet
ledd kan fravikes såfremt beskyttelsestiltaket iverksettes
innenfor folkerettslige rammer som åpner for dette.
(7) Departementet skal i forskrift kunngjøre iverksettelse
av beskyttelsestiltak og mottiltak etter denne paragraf.
(8) Departementet kan gi forskrift om beskyttelsestiltak
og mottiltak etter denne paragraf.
§ 10-6 Spesielle beskyttelsestiltak for
landbruksvarer
(1) Dersom den importerte mengde av en landbruksvare overstiger
et nærmere bestemt referansenivå, eller importprisen
for en vare faller under en nærmere bestemt referansepris,
kan Kongen innenfor rammene av avtale med fremmed stat eller internasjonal
organisasjon, iverksette spesielle beskyttelsestiltak, herunder
pålegge en særskilt toll på vedkommende
vare i tillegg til ordinær toll.
(2) Undersøkelser av om det er grunn til å iverksette
beskyttelsestiltak eller mottiltak etter første ledd, skal
gjennomføres slik som bestemt i § 12-9. Undersøkelsesmyndighetene
kan innhente opplysninger etter § 12-5.
(3) Volumbasert beskyttelsestoll etter denne paragraf kan
ikke overstige en tredjedel av den ordinære tollsatsen
som gjelder for det året tiltaket ble truffet for.
(4) Departementet skal i forskrift kunngjøre iverksettelse
av beskyttelsestiltak etter denne paragraf.
(5) Departementet kan gi forskrift om økning av toll
etter denne paragraf.
§ 10-7 Opphevelse av
innrømmelser eller andre
forpliktelser
(1) Kongen kan, i tilfeller hvor Tvisteløsningsorganet
i Verdens Handelsorganisasjon gir Norge rett til å oppheve
innrømmelser eller andre forpliktelser etter WTO-avtalen,
iverksette de tiltak som Tvisteløsningsorganet har gitt
sin tilslutning til, herunder endre gjeldende tollsatser.
(2) Departementet skal i forskrift kunngjøre vedtak
om tiltak etter første ledd.
(3) Departementet kan gi forskrift om opphevelse av innrømmelser
eller andre forpliktelser etter WTO-avtalen etter denne paragraf.
Det samme gjelder opphevelse av innrømmelser eller vedtak
i tvisteorgan under andre handelsavtaler enn WTO.
§ 11-1 Tollrefusjon ved gjenutførsel
av vare benyttet ved reparasjon eller bearbeiding
(1) Toll kan refunderes for vare som næringsdrivende
tidligere har innført og fortollet, dersom varen benyttes
som råvare, hjelpestoff eller halvfabrikata i næringsvirksomhet
i forbindelse med virksomhetens fremstilling, reparasjon eller bearbeiding
av ferdigvare, og ferdigvaren:
a) utføres,
b) legges inn på tollager, når varen er
bestemt for slik utførsel som nevnt i denne paragraf, eller
c) utføres til slik bruk mv. utenfor tollområdet
som angitt i § 11-2 første ledd bokstav b og c.
(2) Tollrefusjonen skal svare til den toll som er betalt
for de anvendte varer som nevnt i første ledd. Toll kan
refunderes også der det er benyttet andre varer enn de
som er dokumentert innført, dersom varene er av samme slag
som de innførte.
(3) Tollrefusjon etter denne bestemmelsen er betinget av
at den innførte varen gjenutføres eller legges inn
på tollager innen to år etter innførselen.
Krav om refusjon må være mottatt av tollmyndighetene
senest ett år etter at varen ble gjenutført eller
lagt inn på tollager.
(4) Toll kan refunderes for svinn, dersom svinnet ikke
kan utnyttes for andre formål.
(5) Departementet kan gi forskrift om refusjon av toll
ved gjenutførsel av vare etter denne paragraf, herunder
om tollmyndighetenes adgang til å gi fristutsettelse, fastsette
minstebeløp, stille nærmere vilkår og frafalle
vilkåret om gjenutførsel eller innlegg på tollager.
§ 11-2 Tollrefusjon ved gjenutførsel
av vare i
uendret tilstand mv.
(1) Toll kan refunderes for innført vare som er
fortollet, dersom varen i uendret og ubrukt tilstand:
a) gjenutføres i forbindelse med salg
til kjøper utenfor tollområdet,
b) gjenutføres til bruk eller salg om bord i fartøy
eller luftfartøy, dersom slike varer og mengder kunne vært
tildelt ufortollet etter § 4-23, eller,
c) legges inn på tollager, når varen er
bestemt for utførsel som nevnt i denne paragraf.
(2) Toll kan refunderes for innført vare som er
fortollet, dersom varen gjenutføres til bruk i forbindelse med
utforsking og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster
i havområder utenfor tollområdet. Dette gjelder
likevel bare dersom slike varer og mengder kunne vært tildelt
ufortollet etter § 4-23.
(3) Tollrefusjon etter denne paragraf er betinget av at
den innførte varen gjenutføres eller legges inn
på tollager innen to år etter innførselen.
Krav om refusjon må være mottatt av tollmyndighetene
senest ett år etter at varen ble gjenutført eller
lagt inn på tollager.
(4) Departementet kan gi forskrift om tollrefusjon etter
denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes adgang til å gi
fristutsettelse, fastsette minstebeløp, stille nærmere
vilkår og frafalle vilkåret om gjenutførsel
eller innlegg på tollager.
§ 11-3 Delvis tollrefusjon
(1) Toll kan delvis refunderes i følgende tilfelle:
a) Ved gjenutførsel av rullende jernbanemateriell og
reservedeler til slikt materiell som har vært innført
til midlertidig bruk, og som ikke kan innføres tollfritt
etter § 6-1 annet ledd bokstav c og e. Tollen skal refunderes
med fradrag av to prosent for hver måned eller del av måned
regnet fra tidspunktet da varen ble innført.
b) Ved gjenutførsel av vare som har vært
innført midlertidig til leie eller lån, eller
som utenlandske foretak, institusjoner eller personer har innført
og benyttet i forbindelse med et oppdrag i tollområdet,
og varen ikke kunne ha vært innført midlertidig
etter bestemmelsene i kapittel 6. Tollen skal refunderes med fradrag
av fem prosent for hver måned eller del av måned
regnet fra tidspunktet da varen ble innført.
(2) Departementet kan gi forskrift om delvis tollrefusjon
etter denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes adgang til å gi
fristutsettelse, fastsette minstebeløp og frafalle vilkåret
om gjenutførsel.
§ 11-4 Gjenutførsel ved feil eller
særlige
omstendigheter
(1) Toll kan refunderes for vare som gjenutføres fordi
den er feilsendt, feilbestilt, levert for sent eller ikke er i samsvar
med bestillingen. Toll kan tilbakebetales i andre tilfeller dersom
det foreligger særlige grunner.
(2) Det er et vilkår for tollrefusjon etter denne
paragraf at den innførte varen gjenutføres eller
legges inn på tollager innen to år etter innførselen.
Krav om refusjon må være mottatt av tollmyndighetene
senest ett år etter at varen ble gjenutført eller
lagt inn på tollager.
(3) Departementet kan gi forskrift om tollrefusjon etter
denne paragraf, herunder om adgangen til å gi fristutsettelse,
fastsette minstebeløp, stille nærmere vilkår
og frafalle vilkåret om gjenutførsel eller innlegg på tollager.
§ 11-5 Kompensasjon for toll til fiske-
og fangstfartøy registrert i Norge
(1) Det kan utbetales kompensasjon for toll på proviant
som er forbrukt om bord i fiske- og fangstfartøy registrert
i Norge, og som driver fiske eller fangst i fjerne farvann.
(2) Med fjerne farvann menes havområder
hvor avstanden til norskekysten er 250 nautiske mil eller mer. Nordsjøen,
Skagerrak, Kattegat og Østersjøen regnes ikke
som fjerne farvann.
(3) Departementet kan gi forskrift om kompensasjon etter
denne paragraf, herunder om søknadsfrister, kompensasjonsbeløp
og nærmere vilkår for kompensasjon.
§ 12-1 Taushetsplikt
(1) Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag
knyttet til tollforvaltningen, skal hindre at uvedkommende får
adgang eller kjennskap til det vedkommende i sitt arbeid har fått
vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske,
bedriftsmessige eller personlige forhold. Taushetsplikten er ikke
til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for
sakens parter eller deres representanter. Den som tiltrer verv,
stilling eller oppdrag skal avgi skriftlig erklæring om
at denne kjenner og vil overholde taushetsplikten.
(2) Taushetsplikten etter første ledd er ikke
til hinder for at opplysninger gis:
a) til offentlig myndighet som kan ha bruk for
dem i sitt arbeid med toll, skatt, avgifter, trygder, tilskudd eller
bidrag av offentlige midler,
b) til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving
av lovgivningen om inn- og utførsel av varer, regnskapsplikt
og regnskapsførere, revisjonsvesen, valutaregulering eller
aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet,
c) til offentlig myndighet for bruk til statistikkformål,
d) til offentlig myndighet når det er nødvendig
for å innhente ytterligere opplysninger,
e) til offentlig oppnevnt granskningskommisjon,
f) til politi, påtalemyndighet eller skattemyndighet
i forbindelse med samarbeid med sikte på å bekjempe,
hindre og undersøke overtredelser av tollovgivningen. Gjelder
opplysningene straffbare handlinger utenfor tollmyndighetenes forvaltningsområde,
kan opplysninger bare gis når det foreligger skjellig grunn
til mistanke om overtredelse som kan medføre høyere
straff enn fengsel i seks måneder,
g) til andre ifølge lovpåbud som fastsetter
eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal være
til hinder for å gi opplysningene, eller
h) i forbindelse med utveksling av informasjon (samordning)
som forutsatt i lov 6. juni 1997 nr. 35 om Oppgaveregisteret.
(3) Departementet kan uten hinder av første ledd godkjenne
at opplysninger gis:
a) til forskningsformål i samsvar med
forvaltningsloven § 13 d,
b) som vitneprov eller ved dokumentfremleggelse under rettergang.
(4) Hvis opplysninger gis med hjemmel i annet ledd eller
tredje ledd bokstav a, til noen som ikke selv har like streng eller
tilsvarende taushetsplikt etter annen lov, gjelder taushetsplikten
etter første ledd tilsvarende for den som får
opplysningene. Den som gir opplysningene skal samtidig gjøre
oppmerksom på dette. Opplysningene kan likevel brukes til
det formål som begrunnet at de ble gitt.
(5) Forvaltningsloven §§ 13 til 13 e
gjelder ikke som utfyllende bestemmelser for taushetsplikten etter denne
paragraf.
(6) Informasjonsutveksling med fremmed stat eller til organisasjon
på mandat fra De forente nasjoner (FN) som Norge har akseptert
som offentlig myndighet, er ikke omfattet av denne bestemmelse.
§ 12-2 Andre offentlige
myndigheters
opplysningsplikt
(1) Offentlige myndigheter, innretninger og tjenestepersonell
plikter etter krav fra tollmyndighetene å gi opplysninger
som kan ha betydning for tollmyndighetene i deres kontrollvirksomhet.
I nødvendig utstrekning skal opplysningene gis i form av
utskrift av protokoll, kopi av dokumenter mv.
(2) Uten hinder av taushetsplikt skal myndigheter som fastsetter
eller innkrever skatt eller avgifter, eller som utbetaler erstatninger
eller tilskudd, eller utsteder lisenser for import eller eksport
av varer etter krav fra tollmyndighetene, gi opplysninger om de
fastsatte, innkrevde eller utbetalte beløp og om grunnlaget
for disse.
(3) Departementet kan gi forskrift om andre offentlige
myndigheters opplysningsplikt etter denne paragraf.
§ 12-3 Underretnings-
og hjelpeplikt overfor
tollmyndighetene
(1) Politiet og militære myndigheter skal yte
tollmyndighetene nødvendig hjelp og beskyttelse under utførelsen
av tolltjenesten.
(2) Havnevesenets tjenestepersonell, fyrvoktere og statsloser
som under sin tjeneste eller i stillings medfør får
kjennskap til overtredelser av toll- og vareførsellovgivningen
eller forhold som viser at slike overtredelser tilsiktes, skal søke å hindre
overtredelsen, og uten ugrunnet opphold underrette tollmyndighetene
eller påtalemyndigheten.
(3) Statsloser har etter krav fra tollmyndighetene plikt
til å gi opplysninger de har om fartøyer langs kysten
og i norske farvann.
(4) Opplysninger som nevnt i annet og tredje ledd kan gis
uten hinder av fastsatt taushetsplikt.
(5) Departementet kan gi forskrift om underretnings- og
hjelpeplikt etter denne paragraf.
§ 12-4 Opplysninger om abonnent til
telefonnummer mv.
(1) Når særlige hensyn gjør
det nødvendig, og det er mistanke om overtredelse av tolloven
eller bestemmelser gitt i medhold av tolloven, kan tollmyndighetene
pålegge tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett
eller -tjeneste, å opplyse om navn og adresse til en abonnent
som ikke har offentlig telefonnummer, telefaksnummer eller personsøkernummer.
(2) Departementet kan gi forskrift om opplysningsplikt
etter denne paragraf.
§ 12-5 Opplysningsplikt i handelstiltakssaker
(1) Dersom det vurderes å iverksette handelstiltak mot
visse vareslag etter loven kapittel 10, eller forlenge allerede
iverksatte tiltak, kan departementet, eller den myndighet departementet
bestemmer, innhente eller la innhente nærmere opplysninger
om priser, produksjon, omsetning, fortjeneste og andre forhold vedrørende
slike eller lignende vareslag, utenlandske så vel som innenlandske.
(2) Plikt til å fremlegge opplysninger som nevnt
i første ledd, påhviler enhver som innfører,
produserer, bearbeider eller omsetter slike varer. Opplysningsplikt
har også:
a) myndigheter som har til oppgave å føre
kontroll med at bestemmelsene i konkurranselovgivningen overholdes,
og
b) myndigheter som har til oppgave å gjennomføre regulering
og kontroll av vareførselen.
(3) Opplysningspliktige etter første og annet
ledd kan meddele opplysninger uten hinder av den taushetsplikt som
ellers påhviler dem. Taushetsplikten er heller ikke til
hinder for at regnskapsmateriale, bøker og dokumenter som
befinner seg hos slike myndigheter, blir kontrollert etter § 13-4.
(4) Departementet kan gi forskrift om undersøkelsesmyndighet
og opplysningsplikt etter denne paragraf.
§ 12-6 Undersøkelser mv. i antidumpingsaker
(1) Klage over dumpingimport skal rettes til departementet,
og vedlegges nødvendig bevismateriale. Vedtak om ileggelse
av antidumpingtiltak og midlertidige tiltak skal bare treffes etter
forutgående formelle undersøkelser. Innledning
og avslutning av slike undersøkelser skal departementet
kunngjøre, og berørte parter skal orienteres.
Departementet kan som ledd i saksforberedelsen, innhente råd
fra et særlig oppnevnt utvalg, og overlate til andre tilsyns-
eller kontrollmyndigheter å foreta undersøkelser.
(2) Undersøkelsene skal umiddelbart innstilles dersom
det ikke foreligger tilstrekkelige bevis, der dumpingmarginen er
minimal, eller volumet er ubetydelig. De berørte parter
skal gjøres kjent med de opplysninger som er fremlagt,
og gis anledning til å legge frem ytterligere bevismateriale
som måtte ha relevans. Undersøkelsene skal normalt
være avsluttet innen ett år, og i alle tilfeller
innen 18 måneder etter at de er igangsatt.
(3) Opplysninger overgitt undersøkelsesmyndighetene
under forutsetning om fortrolighet, skal undergis taushetsplikt
så langt annet ikke følger av lov.
(4) Departementet kan gi forskrift om saksbehandling i
dumpingsaker etter denne paragraf, herunder om undersøkelsesprosedyrer,
notifikasjon, kunngjøring og iverksettelse av vedtak om
antidumpingtiltak og om betaling og tilbakebetaling.
§ 12-7 Undersøkelser mv. i subsidiesaker
(1) Klage over subsidiert import skal rettes til departementet
og vedlegges nødvendig bevismateriale. Vedtak om ileggelse
av utjevningstiltak og midlertidige tiltak skal bare treffes etter
forutgående formelle undersøkelser. Innledning
og avslutning av slike undersøkelser skal departementet
kunngjøre, og berørte parter skal orienteres.
Departementet kan som et ledd i saksforberedelsen innhente råd
fra et særlig oppnevnt utvalg, og overlate til andre tilsyns-
eller kontrollmyndigheter å foreta undersøkelser.
(2) Undersøkelsene skal umiddelbart innstilles dersom
det ikke foreligger tilstrekkelige bevis, dersom subsidieandelen
er minimal, eller volumet er ubetydelig. De berørte parter
skal gjøres kjent med de opplysninger som er fremlagt,
og gis anledning til å legge frem ytterligere bevismateriale
som måtte ha relevans. Undersøkelsene skal normalt
være avsluttet innen ett år, og i alle tilfeller
innen 18 måneder etter at de er igangsatt.
(3) Opplysninger overgitt undersøkelsesmyndighetene
under forutsetning om fortrolighet, skal undergis taushetsplikt
så langt annet ikke følger av lov.
(4) Departementet kan gi forskrift om saksbehandling i
subsidiesaker etter denne paragraf, herunder om undersøkelsesprosedyrer,
notifikasjon, kunngjøring og iverksettelse av vedtak om
utjevningstiltak, og om betaling og tilbakebetaling.
§ 12-8 Undersøkelser mv. i beskyttelsestiltakssaker
(1) Beskyttelsestiltak kan iverksettes bare etter forutgående
formelle undersøkelser. Innledning og avslutning av slike
undersøkelser skal kunngjøres av departementet,
og det samme gjelder iverksettelse av beskyttelsestiltak, sammen
med opplysninger om omfang og periode vedtaket gjelder for. Fra
kunngjøring til iverksettelse skal det gå minst
to dager.
(2) Departementet kan som ledd i saksforberedelsen innhente
råd fra et særlig oppnevnt utvalg, og overlate
til andre tilsyns- eller kontrollmyndigheter å foreta undersøkelser.
(3) Opplysninger overgitt undersøkelsesmyndighetene
under forutsetning om fortrolighet, skal undergis taushetsplikt
så langt annet ikke følger av lov.
(4) Departementet kan gi forskrift om undersøkelse
og saksbehandling i saker om beskyttelsestiltak etter denne paragraf,
herunder om undersøkelsesprosedyrer, notifikasjon, kunngjøring
og iverksettelse av vedtak om tiltak og om betaling og tilbakebetaling.
§ 12-9 Undersøkelser mv. i beskyttelsestiltakssaker for
landbruksvarer
(1) Særlige beskyttelsestiltak for landbruksvarer kan
iverksettes bare etter forutgående formelle undersøkelser.
Innledning og avslutning av slike undersøkelser skal departementet
kunngjøre, og det samme gjelder iverksettelse av slike
beskyttelsestiltak, sammen med opplysninger om omfang og periode vedtaket
gjelder for. Fra kunngjøring til iverksettelse skal det
gå minst to dager.
(3) Opplysninger overgitt undersøkelsesmyndighetene
under forutsetning om fortrolighet, skal undergis taushetsplikt
så langt annet ikke følger av lov.
(4) Departementet kan gi forskrift om undersøkelse
og saksbehandling i saker om særlige beskyttelsestiltak
etter denne paragraf, herunder om undersøkelsesprosedyrer,
notifikasjon, kunngjøring og iverksettelse av vedtak om
tiltak og om betaling og tilbakebetaling.
§ 12-10 Endring av tollmyndighetenes vedtak
til ugunst
(1) Når det ved innførsel av en vare
er beregnet for lite eller ikke beregnet toll, kan tollmyndighetene
treffe vedtak om endring til ugunst.
(2) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes
adgang til å treffe vedtak om endring til ugunst.
§ 12-11 Endring av tollmyndighetenes vedtak
til gunst
(1) Når det ved innførsel av en vare
er beregnet for mye toll, skal tollmyndighetene treffe vedtak om
endring til gunst.
(2) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes
adgang til å treffe vedtak om endring til gunst.
§ 12-12 Frister for endring av tollmyndighetenes
vedtak
(1) Vedtak om endring til ugunst må treffes innen tre år
etter fortollingen. Fristen er likevel tre år fra tollmyndighetene
oppdaget feilen dersom tollskyldneren eller noen som representerer
tollskyldneren, forsettlig eller uaktsomt har gitt uriktige eller
mangelfulle opplysninger.
(2) Når en vare ikke er fortollet, er fristen
for å treffe vedtak om endring til ugunst tre år
fra tollmyndighetene oppdaget feilen.
(3) Vedtak om endring til ugunst må i alle tilfeller treffes
innen ti år etter innførselstidspunktet.
(4) Krav om endring til gunst må fremsettes innen tre år
etter fortollingen.
(5) Departementet kan gi forskift om endringsfrister etter
denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes adgang til å treffe
vedtak om endring til gunst der den uriktige beregningen skyldes
tollmyndighetenes forhold.
§ 12-13 Bindende forhåndsuttalelser
(1) Tollmyndighetene kan etter søknad gi bindende
forhåndsuttalelse om klassifisering av varer.
(2) Departementet kan gi forskrift om forhåndsuttalelser
etter første ledd.
§ 13-1 Tollmyndighetenes undersøkelser
mv.
(1) For å bringe på det rene om en vare
er eller søkes unndratt tollmyndighetenes kontroll, kan
tollmyndighetene foreta undersøkelse:
a) utendørs når undersøkelsen
skjer i umiddelbar tilknytning til forfølgelse av et forhold
som antas å innebære en slik unndragelse av kontrollen,
b) utendørs i områder hvor lossing eller
lasting foregår eller antas å ha foregått,
c) i lager eller andre bygninger på steder hvor
lossing eller lasting foregår eller har foregått,
d) av tog i tollområdet,
e) på person som:
1. ferdes til eller fra grensen for tollområdet,
2. befinner seg i, eller underveis fra eller til, transportmiddel
som er underveis fra eller til grensen for tollområdet,
3. forlater lagringsplasser for ufortollede varer,
4. befinner seg på, eller underveis fra eller til,
anløpssted for fartøy eller landingsplass for
luftfartøy i utenriks trafikk,
5. befinner seg på sted og under forhold hvor tollmyndighetene
kan foreta undersøkelse etter bokstav a til c, og som mistenkes
for å unndra vare fra kontroll.
(2) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes
kontrollvirksomhet etter denne paragraf.
§ 13-2 Tollmyndighetenes adgang utendørs
(1) Tollmyndighetene skal under sin kontrollvirksomhet
gis uhindret adgang utendørs langs kysten, i havneområder,
til jernbanelinjer med tilhørende stasjonsområder,
til landingsplasser for luftfartøyer, og til områder
som støter til riksgrensen.
(2) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes
kontrollvirksomhet etter denne paragraf.
§ 13-3 Kontroll av vareførsel mv.
(1) Tollmyndighetene kan stanse og undersøke:
a) fartøy og luftfartøy som
befinner seg i tollområdet,
b) ethvert annet transportmiddel som er underveis til eller
fra grensen for tollområdet,
c) vareførsel til eller fra tollområdet
uten bruk av transportmiddel,
d) vareførsel til eller fra anløpssted
for fartøy eller landingsplass for luftfartøy.
(2) Tollmyndighetene kan treffe de tiltak som anses nødvendige
for gjennomføring av kontrollen med transportmidler og
vareførsel som nevnt i første ledd.
(3) Mottakeren av varen eller den som har omsorg for varen
på dennes vegne, skal gis anledning til å være
til stede ved undersøkelser som nevnt i første ledd,
hvis ikke det vil føre til uforholdsmessige forsinkelser
eller vansker for øvrig.
(4) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes
kontrollvirksomhet etter denne paragraf.
§ 13-4 Kontroll av dokumenter mv.
(1) For å kontrollere riktigheten av dokumenter, erklæringer,
eller andre opplysninger som pliktes gitt etter denne lov, kan tollmyndighetene
eller den myndighet departementet bestemmer, foreta eller la foreta undersøkelse
av bedriftslokale som helt eller delvis disponeres av den opplysningspliktige.
Når det kreves skal den opplysningspliktige uten opphold
gi innsyn i, legge frem, utlevere eller sende inn registrerte regnskapsopplysninger,
regnskapsmateriale, kontrakter, korrespondanse, styre- og forhandlingsprotokoller,
og andre dokumenter av betydning for kontrollen. Tollmyndighetene
kan også ta ut nødvendige prøver av varer
for undersøkelse. Slike prøver kan tas uten vederlag.
(2) Om nødvendig kan det kreves hjelp av politiet til å få utlevert
regnskapsmateriale, bøker, dokumenter, varer mv.
(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende overfor
importør, eksportør eller produsent, i forbindelse med
kontroll av utferdigede fakturaer, opprinnelsesbevis eller andre
særlige legitimasjonsdokumenter.
(4) Dersom Riksrevisjonen krever det skal den opplysningspliktige
uten opphold legge frem dokumenter og erklæringer som legitimerer
data overført ved hjelp av elektronisk databehandling.
(5) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes
kontroll etter denne paragraf.
§ 13-5 Kontroll med tollager
(1) Tollmyndighetene skal til enhver tid ha uhindret
adgang til ethvert område eller bygning som er godkjent
som tollager, og andre steder hvor tollmyndighetene har gitt tillatelse
til lagring av ufortollede varer. Tollmyndighetene kan foreta de
undersøkelser som anses nødvendige.
(2) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes
kontroll etter denne paragraf.
§ 13-6 Tollmyndighetenes adgang til å bruke
makt
(1) Nektes tollmyndighetene adgang til transportmiddel,
sted eller område, hvor tollmyndighetene etter loven har
rett til å ferdes eller foreta undersøkelser, kan
tollmyndighetene skaffe seg adgang med makt. Maktbruken må være
nødvendig, og stå i forhold til situasjonens alvor,
tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig.
(2) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes
adgang til å bruke makt etter denne paragraf.
§ 13-7 Plikt til å medvirke ved
tollkontroll
(1) Enhver som befinner seg på et sted og under forhold
som nevnt i §§ 13-1 og 13-3, skal stanse når tollmyndighetene
ved tegn eller på annen måte krever det. Vedkommende
skal gi de opplysningene og yte den hjelpen som tollmyndighetene
finner nødvendig for at de kan gjennomføre kontrollen.
Vedkommende skal vise frem varer som han eller hun bringer med når tollmyndighetene
krever det.
(2) Departementet kan gi forskrift om medvirkningsplikten
etter denne paragraf.
§ 13-8 Tollvakt
(1) Dersom tollmyndighetene finner at betryggende kontroll
med et transportmiddel bare kan skje ved hjelp av tollvakt, skal
den ansvarlige for transportmiddelet dekke ekstraomkostningene med
dette. Tollskyldneren har samme plikt når tollvakt er nødvendig for
kontroll med varer som blir liggende på losse- eller lasteplass
eller i lagerskur.
(2) Tollmyndighetene kan kreve at det stilles sikkerhet
for betaling av utgiftene. I tilfelle som nevnt i første
ledd første punktum, kan transportmiddelet tilbakeholdes
inntil sikkerhetsstillelse eller betaling skjer.
(3) Når tollmyndighetene krever det, skal den
ansvarlige sørge for at tollvakten skaffes passende oppholdssted,
og i fartøy også køyeplass.
(4) Departementet kan gi forskrift om tollvakt etter denne
paragraf.
§ 13-9 Bruk av tollsegl
(1) Dersom kontrollformål tilsier det, kan tollmyndighetene
benytte tollsegl.
(2) Departementet kan gi forskrift om bruk av tollsegl
etter denne paragraf.
§ 14-1 Håndhevelse av annen stats
tollbestemmelser i kontrollområde på norsk område
(1) Etter overenskomst om tollsamarbeid eller annen gjensidig
bistand med annen stat, kan den andre statens regler om toll og
vareførsel anvendes og håndheves under utøvelse
av tolltjeneste for den andre staten. Også andre bestemmelser
kan håndheves, dersom overenskomsten gir grunnlag for det.
Adgangen etter første og annet punktum gjelder innenfor
særskilte fastsatte kontrollområder på norsk
område etter § 14-2.
(2) Håndhevelse etter første ledd kan
foretas av den annen stats tjenestepersonell eller av norsk tjenestepersonell,
eller av begge staters tjenestepersonell.
(3) Tvangsmidler etter den annen stats lovgivning kan bare
anvendes på norsk område ved undersøkelser i
umiddelbar sammenheng med en overtredelse av § 16-2 om
ulovlig vareførsel, eller forsøk på slik
overtredelse.
(4) Er en vare gjenstand for inndragning etter begge staters
lovgivning, skal inndragningen fortrinnsvis skje til fordel for
den stat der beslaget fant sted, hvis ikke annet i det enkelte tilfelle
blir avtalt mellom de to staters myndigheter.
(5) Departementet kan gi forskrift om håndhevelse
av annen stats tollbestemmelser etter denne paragraf.
§ 14-2 Fastsettelse
av særskilt kontrollområde
(1) Til gjennomføring av overenskomst med annen
stat om tollsamarbeid eller annen gjensidig bistand i tollsaker,
kan det fastsettes et særskilt kontrollområde:
a) langs grensen mot vedkommende stat som tilsvarer
et lignende område på denne statens område. Kontrollområdets
bredde på norsk område må ikke overstiger
15 kilometer,
b) andre steder på norsk område, som omfatter
veistrekninger, jernbanestrekninger med ett eller flere stasjonsområder,
landingsplasser for luftfartøyer, skipsleder eller havneområder,
når tollsamarbeidet om kontroll med vei-, jernbane-, luft-
eller sjøtrafikken gjør dette nødvendig.
(2) §§ 14-1, 14-3 (2), 14-4 (1) og 14-5
gjelder også utenfor kontrollområdene, dersom
formålet er å undersøke om det foreligger
forsøk på ulovlig vareførsel, og forfølgelsen
av den mistenkte ut over kontrollområdet skjer i umiddelbar
sammenheng med gjerningen.
(3) Departementet kan gi forskrift om utstrekningen av
de særskilte kontrollområder etter denne paragraf,
herunder om tollmyndighetenes kontrollvirksomhet i og utenfor disse
kontrollområdene.
§ 14-3 Håndhevelse
av norske tollbestemmelser på annen stats territorium
(1) Norske bestemmelser om toll, inn- og utførsel og
andre bestemmelser om trafikken som tollmyndighetene håndhever,
kan etter overenskomst med annen stat anvendes på denne
statens område.
(2) Den andre statens tjenestepersonell kan gis myndighet
til, helt eller delvis, å håndheve bestemmelser
som nevnt i første ledd på den annen stats område,
eller i kontrollområde på norsk område.
(3) Departementet kan gi forskrift om håndhevelse
av norske tollbestemmelser etter denne paragraf, herunder om i hvilken
utstrekning tollmyndighet skal overføres til fremmed stats
tjenestepersonell.
§ 14-4 Tjenestepersonell som utøver
annen stats tollmyndighet
(1) Tjenestepersonell som utøver annen stats tollmyndighet
innen kontroller på norsk område, etter overenskomst
med vedkommende stat, skal anses som offentlig tjenestepersonell
etter straffeloven kapittel 12 og 34. Straffeloven kapittel 34 gjelder
også for handlinger foretatt på annen stats territorium,
overfor tjenestepersonell som utfører norsk tolltjeneste
etter overenskomst med annen stat.
(2) Norsk tjenestepersonell som utfører annen stats
tolltjeneste etter overenskomst om tollsamarbeid med annet stat,
skal under slik tjeneste anses som offentlig tjenestepersonell etter
straffeloven kapittel 11 og 33 og etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om
statens tjenestemenn m.m.
(3) Annen stats tjenestepersonell som utfører norsk
tolltjeneste etter overenskomst om tollsamarbeid med vedkommende
annen stat, er ikke underlagt norsk straffe- eller disiplinærmyndighet
for handlinger foretatt under slik tjeneste. Deres fullmakt til å utføre
norsk tolltjeneste kan tas tilbake av vedkommende norske myndighet.
(4) Departementet kan gi forskrift om tolltjenestepersonells
utførelse av annen stats tollmyndighet etter denne paragraf.
§ 14-5 Overgivelse
av person til annen stats
kontrollmyndighet mv.
(1) Den som i forbindelse med iverksatt eller tilsiktet
iverksatt handling, pågripes innen kontrollsonen på norsk
territorium, fordi vedkommende med skjellig grunn mistenkes for
brudd på annens stats tollbestemmelser, jf. § 14-1
første ledd, kan umiddelbart føres til den annen
stats toll- eller politimyndighet, dersom det ikke foreligger spesielle
grunner mot det, og:
a) den mistenkte er ukjent og unndrar seg å oppgi navn
og hjemsted, eller det er skjellig grunn til mistanke om at den
mistenktes opplysninger er uriktige,
b) den mistenkte ikke har hjemsted i Norge eller den annen
stat, og det er skjellig grunn til å frykte for at den
mistenkte ved å begi seg til en tredje stat vil unndra
seg rettergang og straff,
c) det ellers med skjellig grunn kan antas at den mistenkte
vil unndra seg rettergang og straff, eller ved unndragelse av bevis
eller på annen måte vil vanskeliggjøre
sakens utredning.
(2) Dersom lovbruddet er begått før overlevering som
nevnt i første ledd fra annen stat til norsk toll- eller
politimyndighet, må den overleverte ikke straffeforfølges
eller straffes for annet lovbrudd enn overtredelse av de bestemmelser
som er nevnt i § 14-1 første ledd. Dette gjelder
likevel ikke dersom:
a) særskilt tillatelse er gitt av den
stat der den overleverte er pågrepet,
b) den overleverte selv i rettsmøte har samtykket
i det,
c) den overleverte har unnlatt å forlate landet
innen en måned etter rettergang og gjennomført
straff eller annen reaksjon som måtte være ilagt
den overleverte for lovbrudd som har vært årsak
til overleveringen,
d) den overleverte har vendt tilbake til landet etter å ha
forlatt det.
(3) Den overleverte må ikke utleveres til en tredje stat,
hvis ikke den stat hvor den overleverte er pågrepet, har
gitt tillatelse til det.
(4) Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder ikke norsk
statsborger med hjemsted i Norge.
(5) Departementet kan gi forskrift om overføring og
utlevering av person etter denne paragraf.
§ 14-6 Bruk av annen stats tollsegl
(1) Utøves norsk tollmyndighet etter overenskomst
med annen stat om tollsamarbeid eller annen gjensidig bistand i
tollsaker, kan den annen stats tollsegl benyttes som norsk tollsegl.
(2) Departementet kan gi forskrift om bruk av tollsegl
etter denne paragraf.
§ 14-7 Hjelp fra andre norske myndigheter
(1) § 12-3 første ledd skal gjelde tilsvarende
når annen stats tolltjenestepersonell utfører
norsk eller fremmed stats tolltjeneste på norsk område,
etter overenskomst med annen stat om tollsamarbeid eller annen gjensidig
bistand i tollsaker.
(2) Departementet kan gi forskrift om hjelpeplikt etter
denne paragraf.
§ 14-8 Utveksling av opplysninger med annen
stat
(1) Til gjennomføring av overenskomst med annen
stat om tollsamarbeid eller annen gjensidig bistand i tollsaker,
kan tollmyndighetene, uten hinder av taushetsplikt, utveksle opplysninger
til bruk for vedkommende stats myndigheter for å sikre
oppkreving av toll og avgifter, overholdelse av bestemmelser om transittering
og vareførsel, og hindre og forfølge overtredelser
av nevnte bestemmelser.
(2) Bestemmelser i lov om plikt til å gi opplysninger
til bruk for myndighetene ved utskrivning av skatt eller offentlig
avgift, gjelder tilsvarende, når det med hjemmel i overenskomst
med fremmed stat innhentes opplysninger til bruk for utenlandsk
tollmyndighet.
(3) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes
utveksling av opplysninger med annen stat etter denne paragraf,
herunder fastsette at tollmyndighetene under forbehold om gjensidighet
kan utveksle slike opplysninger med tollmyndighet i annen stat uten at
formell overenskomst med vedkommende stat er inngått.
§ 14-9 Innkreving av krav utskrevet av myndighet
i annen stat
(1) Til gjennomføring av overenskomst med annen
stat om tollsamarbeid eller annen gjensidig bistand i tollsaker,
kan tvangskraftige krav på toll og avgifter som er utskrevet
av myndighet i annen stat, innkreves av norske myndigheter etter
de regler som gjelder for tilsvarende eller lignende norske krav.
(2) Departementet kan gi forskrift om innkreving av krav
som nevnt i første ledd.
§ 15-1 Varsel og tilbakehold
av varer før
midlertidig forføyning
(1) Tollmyndighetene kan uten hinder av taushetsplikt varsle
rettighetshaveren dersom det foreligger begrunnet mistanke om at
innførsel eller utførsel av varer under tollbehandling
vil utgjøre et inngrep i en immateriell rettighet. Tollmyndighetene
kan holde varene tilbake i inntil fem virkedager regnet fra da varselet
ble gitt.
(2) Mottaker eller dennes representant skal varsles når
tollmyndighetene varsler rettighetshaver eller holder tilbake varer
etter første ledd.
(3) Departementet kan gi forskrift om at rettighetshavere
oppfordres til å gi tollmyndighetene opplysninger med sikte
på å avdekke varer som nevnt i første
ledd og om hvem som skal motta varsel på vegne av rettighetshaver.
§ 15-2 Midlertidig forføyning
(1) I midlertidige forføyninger til sikring av
immaterialrettigheter etter tvisteloven § 34-7, skal det angis
hvilke varer tollmyndighetene skal holde tilbake og i hvor lang
tid tollmyndighetene skal søke å avdekke slike
varer. Retten underretter tollmyndighetene om forføyningen.
Er saksøkeren pålagt å stille sikkerhet
for mulig erstatning til varens eier eller mottaker, underrettes
tollmyndighetene først når saksøkeren
har stilt sikkerhet. I underretningen skal retten ta med de tilleggsopplysninger
om varene som den har kjennskap til og som kan hjelpe tollmyndighetene
til å avdekke varer som skal holdes tilbake.
(2) Når tollmyndighetene har mottatt underretning fra
tingretten om å holde angitte varer tilbake fra frigjøring,
skal tollmyndighetene søke å avdekke slike varer
som mottas til tollbehandling.
(3) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes
kontroll av varer som skal holdes tilbake til sikring av immaterialrettigheter
etter denne paragraf.
§ 15-3 Varsel mv. ved tilbakehold av varer
etter midlertidig forføyning
(1) Når tollmyndighetene har avdekket varer som skal
holdes tilbake, skal de straks varsle tingretten, saksøkeren,
mottakeren av varen og i tilfelle den som representerer mottakeren
overfor tollmyndighetene, eller som på mottakerens vegne
har omsorg for varen ved innførsel. I varselet skal det
opplyses om at varene blir holdt tilbake i samsvar med den midlertidige
forføyningen inntil retten eller saksøkeren bestemmer annet,
eller retten gir beskjed om at forføyningen er rettskraftig
opphevet eller falt bort.
(2) Dersom retten mottar melding fra tollmyndighetene om
at de har til tollbehandling varer som ikke skal frigjøres,
skal retten straks sette en kort frist for saksøkeren til å reise
søksmål mot mottakeren av varen om det krav forføyningen
skal sikre, med mindre retten allerede har fastsatt en slik frist.
Retten kan etter begjæring beslutte at en part skal ha
adgang til å undersøke varene hos tollmyndighetene.
Er forføyningen besluttet uten innkalling til muntlig forhandling, kan
mottakeren av varen og enhver annen som er rammet av forføyningen,
kreve etterfølgende muntlig forhandling som nevnt i tvisteloven § 32-8.
(3) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes
varsling av tiltak til sikring av immaterialrettigheter etter denne
paragraf.
§ 15-4 Deklarering
ved tilbakehold av varer og
ansvar for skyldig lagerleie
(1) Tollmyndighetenes tilbakeholdelse av varer endrer ikke
plikten til å deklarere varene og til å svare toll
og omkostninger. Saksøkeren er ansvarlig, ved siden av
mottakeren av varen, for skyldig lagerleie, og skal varsles etter
skattebetalingsloven § 4-10 på samme måte
som mottakeren av varen før varen kan tvangsselges på grunn
av manglende betaling av lagerleie.
(2) Varen kan ikke tvangsselges etter §§ 4-2,
4-27 og 4-32 før forføyningen kan oppheves.
§ 15-5 Opphevelse og
bortfall av forføyning
(1) Opphever retten forføyningen, eller treffer
den avgjørelse om at forføyningen er falt bort,
skal den underrette tollmyndighetene om det når avgjørelsen
er rettskraftig. I tilfeller som nevnt i tvisteloven § 34-6 kan
tollmyndighetene anmode retten om å treffe avgjørelse
om at forføyningen er falt bort.
(2) Departementet kan gi forskrift om opphevelse og bortfall
av midlertidig forføyning etter denne paragraf.
§ 16-1 Alminnelige bestemmelser om straff
(1) Både uaktsomme og forsettlige overtredelser av §§ 16-2
til 16-7 er straffbare.
(2) Forsøk er straffbart. Forsøk straffes
på samme måte som fullbyrdet overtredelse.
(3) Medvirkning er straffbar. Medvirkeren straffes på samme
måte som hovedmannen.
(4) Overtredelser nevnt i §§ 16-2 til
16-6 er forseelser.
§ 16-2 Ulovlig vareførsel
(1) Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder
eller begge deler straffes den som i strid med bestemmelser gitt
i eller med hjemmel i denne lov, innfører eller utfører
en vare utenom tollmyndighetenes kontroll, eller som disponerer
over en vare i strid med noen bestemmelse gitt i eller med hjemmel
i denne lov.
(2) Som ulovlig innførsel eller utførsel
regnes også det forhold å ikke oppgi til tollmyndighetene
en vare som finnes i transportmiddel, når man er pliktig til
det. Det samme gjelder når en vare for å unndras riktig
tollbehandling, er gitt et villedende utseende eller er gjemt inne
i eller blant andre varer.
(3) På samme måte som i første
ledd straffes fører av transportmiddel som ikke på forsvarlig
måte søker å hindre at en vare ulovlig
føres ut fra, eller inn i, transportmiddelet.
§ 16-3 Forberedelse
til ulovlig vareførsel
Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder
eller begge deler straffes den som inngår avtale med noen
i inn- eller utland med sikte på inn- eller utførsel
av en vare i strid med bestemmelse gitt i eller med hjemmel i denne
lov.
§ 16-4 Heleri av ulovlig
innført vare mv.
Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder
eller begge deler straffes den som transporterer, oppbevarer, skjuler,
avhender, overlater til andre eller erverver en vare som er innført
eller disponert over i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel
i denne lov.
§ 16-5 Motarbeiding
av tollmyndighetene
(1) Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder
eller begge deler straffes den som i strid med bestemmelser gitt
i eller med hjemmel i denne lov, unnlater å følge fastsatte
kontrollbestemmelser eller pålagte kontrolltiltak, unnlater å yte
pliktig bistand eller unnlater å gi pliktige erklæringer
eller deklarasjoner.
(2) På samme måte straffes den som gir
uriktige erklæringer, uriktige opplysninger eller legger
frem uriktige legitimasjonsdokumenter eller på andre måter søker å villede
tollmyndighetene.
(3) På samme måte straffes den som i
Norge utsteder eller foranlediger utstedt uriktig opprinnelsesbevis,
faktura eller annet uriktig legitimasjonsdokument som er bestemt
til å tjene som bevis ved tollekspedisjon av en vare i
et annet land.
§ 16-6 Straff for brudd
på lås eller segl mv.
(1) Den som rettsstridig bryter:
a) tollmyndighetenes lås eller segl,
b) lås eller segl påsatt eller godkjent
av utenlandsk tollmyndighet som Norge etter konvensjon er forpliktet
til å godta, eller
c) annen stats tollsegl som er benyttet etter § 14-6
straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller
begge deler.
(2) Er lås eller segl som nevnt i første
ledd rettsstridig brutt, straffes den som er ansvarlig for låsen
eller seglet med bøter hvis bruddet skyldes forsømmelse fra
vedkommendes side eller hvis vedkommende ikke etter bruddet har
truffet forsvarlige tiltak for å hindre at noen vare kunne
fjernes eller forandres.
(3) Bestemmelsene i første og annet ledd får
tilsvarende anvendelse når noen rettsstridig skaffer seg adgang
til en vare som er under lås eller segl, selv om låsen
eller seglet ikke er blitt brutt.
§ 16-7 Særlig
grov overtredelse
(1) Straffen for særlig grov overtredelse av §§ 16-2
til 16-6 er bøter eller fengsel inntil 2 år, men
fengsel inntil 6 år ved forsettlig eller grovt uaktsom
overtredelse.
(2) Ved avgjørelsen av om overtredelsen skal regnes
som særlig grov, legges vekt på om overtredelsen har
stort omfang, om inn- og utførsel av varen er forbudt eller
underlagt særlige vilkår, om de varer overtredelsen
gjelder var bestemt til å omsettes av lovovertrederen,
om denne tidligere er dømt for overtredelse av tollovgivningen
eller om det foreligger andre omstendigheter av særlig
skjerpende art.
§ 16-8 Inndragning
(1) Dersom eieren av en vare som har vært gjenstand
for overtredelse etter dette kapittel, ikke er kjent eller har ukjent
oppholdssted i Norge, og heller ikke lovovertrederen er kjent eller
har ukjent oppholdssted i Norge, tilfaller varen statskassen, såfremt
eieren ikke har meldt seg innen 1 måned etter at varen
kom i det offentliges besittelse.
(2) Departementet kan gi forskrift om inndragning etter
denne paragraf.
§ 16-9 Forenklet forelegg
(1) For tollovertredelser av mindre alvorlig art kan bøtelegging
på stedet eller i ettertid, skje ved forenklet forelegg
etter faste bøtesatser. I slikt forelegg kan straffebudet
og det straffbare forhold betegnes ved stikkord eller på lignende
måte.
(2) Forelegget skal omfatte inndragning av de varer som
har vært gjenstand for tollovertredelsen. Istedenfor varene
kan inndras det beløp som svarer til varenes verdi.
(3) Tolltjenestepersonell kan gis myndighet til å utferdige
forenklet forelegg.
(4) Forelegg som er skrevet ut på stedet, faller
bort dersom det ikke straks vedtas. Er siktede under 18 år, kan
det gis en kort frist for vedtagelsen av forelegget. For forelegg
som er skrevet ut i ettertid, gjelder straffeprosessloven § 256
nr. 5 tilsvarende. Slikt forelegg faller bort dersom det ikke vedtas
innen fristen.
(5) Påtalemyndigheten kan til gunst for siktede oppheve
et vedtatt forelegg.
(6) Departementet kan gi forskrift om bruk av forenklet
forelegg etter denne paragraf, herunder hvilke tollovertredelser
ordningen skal omfatte, bøtesatser, subsidiær
fengselsstraff, inndragning og fremgangsmåten når
forelegget skrives ut i ettertid.
§ 16-10 Tilleggstoll
(1) Tollskyldneren kan ilegges tilleggstoll med inntil
60 prosent av toll fastsatt etter denne lov og Stortingets vedtak
om toll, dersom tollskyldneren forsettlig eller uaktsomt har overtrådt
denne lov eller forskrifter gitt i medhold av denne lov, og statskassen
er eller kunne ha vært unndratt toll.
(2) Tilsvarende gjelder hvor det i forbindelse med tollekspedering
er unnlatt gitt pliktige opplysninger eller er gitt uriktige opplysninger.
(3) Tilleggstoll kan ilegges inntil 3 år regnet
fra det tidspunkt tollmyndighetene oppdaget feilen, men ikke senere
enn 10 år fra innførselstidspunktet.
(4) Departementet kan gi forskrift om tilleggstoll etter
denne paragraf.
§ 16-11 Adgangen til å representere
mottaker eller avsender
(1) Personer som har opptrådt i strid med denne lov
eller forskrifter gitt i medhold av denne lov eller i strid med
meddelt tillatelse, eller som har gjort seg skyldig i annet straffbart
forhold overfor tollmyndighetene, kan forbys adgang til å representere
mottakeren eller avsenderen av varer.
(2) Departementet kan gi forskrift om adgangen til å representere
mottaker eller avsender etter denne paragraf.
§ 16-12 Tilbakehold av ting til sikring
av
inndragningsbeløp og bøter
(1) Transportmiddel og andre ting som har vært brukt
ved overtredelse som nevnt i dette kapittel, kan tilbakeholdes til
sikring av inndragningsbeløp og bøter som eieren
eller noen i tjeneste på transportmiddelet er eller antas å ville
bli ilagt i anledning av overtredelsen, såfremt overtredelsen
gjelder en vare som er toll- eller avgiftspliktig ved innførsel.
(2) Ting som er tilbakeholdt med hjemmel i denne paragraf,
kan selges til dekning av det beløp tilbakeholdelsen gjelder
og påløpte omkostninger dersom beløpet
ikke er betalt eller sikret på annen måte innen
1 måned etter at fastsettelsen av kravet er blitt endelig. Salget
kan skje etter reglene om tvangssalg i skattebetalingsloven § 14-10.
§ 16-13 Beslag og pågripelse
(1) Foreligger skjellig grunn til mistanke om overtredelse
som nevnt i dette kapittel, kan tollmyndighetene beslaglegge vare
det kan bli tale om å inndra. Er overtredelsen av den art
at den kan gi anledning til inndragning av transportmiddel eller
hel eller delvis inndragning av last i transportmiddelet, plikter
føreren og den øvrige besetning etter krav fra
tollmyndighetene å føre transportmiddelet til
det sted som tollmyndighetene bestemmer.
(2) Når vilkårene for pågripelse
etter reglene i straffeprosessloven er til stede, kan pågripelse
foretas av tollmyndighetene, som snarest mulig skal overlevere den
pågrepne til politiet.
§ 16-14 Behandling av beslag
(1) Tollmyndighetene kan ta beslaglagt vare i forvaring.
(2) Vare som er utsatt for hurtig bedervelse, og levende
dyr, kan straks utleveres eieren mot betaling av toll og offentlige
avgifter, og deponering av et beløp som svarer til varens
verdi eller mot annen sikkerhet. Såfremt eieren ikke vil
overta varen, eller eieren er ukjent, kan varen selges etter reglene
om tvangssalg i skattebetalingsloven § 14-10.
(3) Tollmyndighetene kan bestemme at varen istedenfor å selges,
kan tilintetgjøres eller tas hånd om på annen
måte. Blir varen tilintetgjort, plikter tollskyldneren å dekke
omkostningene ved tilintetgjørelsen og de omkostninger
som tidligere er påløpt.
(4) Departementet kan gi forskrift om beslag, forvaring,
utlevering, salg og tilintetgjøring etter denne paragraf,
herunder at også andre varer kan utleveres eieren på vilkår
som nevnt i annet ledd, og om tollmyndighetenes adgang til å kreve
dekket omkostninger.
§ 17-1 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan
sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
§ 17-2 Overgangsbestemmelser
(1) Forskrifter og instrukser gitt med hjemmel i tolltariffens
innledende bestemmelser eller lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven),
gjelder fortsatt så langt de passer, inntil departementet
opphever eller endrer dem i medhold av denne lov eller ved særskilt bestemmelse.
(2) Enkeltvedtak truffet i medhold av tolltariffens innledende
bestemmelser eller lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven), opprettholdes
i den perioden som er forutsatt i vedtakene, inntil de blir opphevet
eller endret i medhold av denne lov eller ved særskilt
bestemmelse.
(3) Departementet kan ellers gi nødvendige overgangsbestemmelser.
§ 17-3 Endring i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende
endringer i andre lover:
1. Lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) oppheves.
2. I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 62 første ledd annet
punktum skal lyde:
Grunnlaget for avgiftens beregning fastsettes i samsvar
med bestemmelsene i tolloven §§ 7-10
til 7-20.
§ 64 første ledd skal lyde:
Avgiften skal betales av den som etter tolloven §§ 2-2
og 2-3 er tollskyldner. Tolloven §§ 12-10 til
12-12 og § 16-10 får tilsvarende anvendelse på avgift etter
denne lov.
§ 65 skal lyde:
Tolloven § 1-5 får
tilsvarende anvendelse på avgift etter denne lov.
3. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i
straffesaker (straffeprosessloven) skal § 67 annet ledd
bokstav d lyde:
d) forbrytelse mot militær
straffelov § 34 annet ledd annet straffalternativ, jf.
tredje ledd, tolloven § 16-7, merverdiavgiftsloven § 72,
ligningsloven § 12-1, utlendingsloven § 47
annet ledd, jf. femte ledd, regnskapsloven § 8-5 første
ledd første og tredje punktum, jf. tredje ledd første
punktum a, og bokføringsloven § 15 første
ledd første og tredje punktum, jf. tredje ledd første
punktum.
4. I lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten (kystvaktloven)
skal § 10 lyde:
Kystvakten kan føre kontroll
med at bestemmelser gitt i eller i medhold av tolloven blir
overholdt.
5. I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang
i sivile tvister (tvisteloven) skal § 34-7 lyde:
(1) Til sikring av immaterialrettigheter
kan retten som midlertidig forføyning mot mottakeren
eller dennes representant, beslutte at tollmyndighetene skal holde
varer tilbake fra frigjøring, når innførsel
eller utførsel av varene vil utgjøre et inngrep
i en immaterialrettighet. Retten kan beslutte dette selv om mottakeren eller
dennes representant er ukjent. Forføyningen skal
i så fall besluttes uten innkalling til muntlig forhandling,
og det skal ikke fastsettes en frist for saksøkeren til å reise
søksmål om kravet. Fra det tidspunkt tollmyndighetene holder
varer tilbake i samsvar med forføyningen, får mottakeren
eller dennes representant stilling som saksøkt.
(2) For midlertidige forføyninger etter paragrafen her
gjelder i tillegg til loven her reglene i tolloven §§ 15-1
til 15-5. § 34-4 gjelder ikke.
6. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres
følgende endringer:
§ 10-51 bokstav f skal lyde:
f) tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2,
tilleggsavgift etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift §§ 64
og 73, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver § 44, lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 3
og § 4 første ledd, lov 19. juni 1959 nr. 2 om
avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter § 3, og tilleggstoll etter tolloven § 16-10.
§ 14-10 skal lyde:
(1) Salg av varer mv. etter tolloven §§ 4-2, 4-31, 16-12 og 16-14 skal
skje gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel
8 så langt de passer.
(2) Tollregionen kan begjære varen solgt 14 dager etter
at skriftlig varsel er sendt tollskyldneren.
Ved salg etter tolloven § 4-2 tredje ledd og § 16-14skal tollskyldneren om
mulig varsles. Har tollskyldneren ukjent adresse,
kan salget skje 14 dager etter at varene er hentet inn eller tilbakeholdt
etter tolloven §§ 4-2 og 16-12,
eller når fristen tollregionen har satt for tollekspedisjon
av varene er utløpt.
(3) Tollregionen kan velge mellom å selge varene i
fortollet eller ufortollet stand.
(4) Salget avsluttes ved at salgssummen utbetales til de
berettigede. Kostnadene ved tvangssalget dekkes forlodds av salgssummen.
Deretter dekkes kravet på toll, særavgifter og
merverdiavgift før omkostningene ved lagerholdet. Panthavere
og andre innehavere av begrensede rettigheter skal deretter ha dekning
etter prioritet. Ved salg etter tolloven § 16-12 skal
inndragningsbeløpet eller boten dekkes før krav
etter tredje og fjerde punktum. Rettigheter som er rettsgyldig sikret
i varen, skal likevel dekkes før de beløp tilbakeholdelsen
gjelder, hvis ikke rettighetshaveren forsto eller burde forstått
at varen skulle brukes til en overtredelse som nevnt i tolloven
kapittel 16.
(5) Etter at samtlige krav er dekket, skal tollskyldneren ha
et eventuelt overskytende beløp dersom han melder seg innen
tre måneder etter at salget fant sted. Etter utløpet
av denne fristen tilfaller beløpet statskassen.
Berit Brørby |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |