År 2009 den 8. januar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
vert gjort desse endringane:
§ 15-5 første leddet skal lyde:
Medlemmet må sannsynliggjøre at vedkommende er enslig
mor eller far med aleneomsorg for barn. Som mor eller far regnes
også den som på grunn av dødsfall har fått foreldreansvaret etter
barnelova § 38.
I lista over innhaldet i kapittel 21 skal det fjerde strekpunktet
lyde:
innhenting og utveksling av opplysninger mv. står i §§
21-4 til 21-4 c
Niande strekpunktet vert oppheva.
§ 21-3 tredje leddet skal lyde:
Dersom Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller
det organ Helsedirektoratet bestemmer finner det nødvendig, kan
en person pålegges å la seg undersøke eller intervjue av den lege
eller annen sakkyndig som etaten bestemmer. Dette gjelder i forbindelse med
krav om ytelser og ved kontroll av om vilkårene for en ytelse fortsatt
er oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder. Dersom
det er forenlig med kontrollhensynet, skal det tas hensyn til personens
ønsker ved valg av lege eller sakkyndig.
§ 21-4 første, andre og tredje leddet skal lyde:
Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det
organ Helsedirektoratet bestemmer har rett til å innhente de opplysninger
som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er
oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder eller for
å kontrollere utbetalinger etter en direkte oppgjørsordning. Opplysninger
kan innhentes fra helsepersonell, andre som yter tjenester forutsatt
at de gjør det for trygdens regning, arbeidsgiver, tidligere arbeidsgiver,
postoperatør, utdanningsinstitusjon, barnetilsynsordning, offentlig
virksomhet, pensjonsinnretning, forsikringsselskap og annen finansinstitusjon.
Den som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse.
Helsepersonell plikter etter krav fra Arbeids- og velferdsetaten,
Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer å
undersøke eller intervjue en pasient og gi de erklæringer og uttalelser
som er nødvendige for å kunne vurdere rettigheter og plikter etter
loven her. Det samme gjelder andre som yter tjenester, forutsatt
at de gjør det for trygdens regning, og andre særskilt sakkyndige.
I en legeerklæring om sykefravær plikter legen å oppgi om en sykdom
eller skade kan ha sammenheng med arbeidssituasjonen. Arbeids- og
velferdsdirektoratet fastsetter godtgjørelsen for uttalelser og
erklæringer som nevnt etter drøfting med berørte organisasjoner.
Det kan ikke kreves betaling fra pasienten i forbindelse med innhenting
av erklæringer og uttalelser. Departementet kan gi forskrift om
at erklæringer og uttalelser skal sendes elektronisk til Arbeids-
og velferdsetaten.
Ved innhenting av opplysninger mv. etter første og andre
ledd gjelder reglene i § 21-4 c.
§ 21-4 noverande tredje leddet blir fjerde leddet.
§ 21-4 noverande fjerde leddet blir femte leddet og skal
lyde:
De som blir pålagt å gi opplysninger, erklæringer og uttalelser,
plikter å gjøre dette uten hinder av taushetsplikt.
§ 21-4 noverande femte leddet blir nytt sjette ledd.
Ny § 21-4 a skal lyde:
§ 21-4 a Innhenting av opplysninger fra tredjemann
– stedlig kontroll
Når det foreligger rimelig grunn til mistanke om at det
er skjedd eller vil skje urettmessige utbetalinger fra trygden,
kan Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet eller særskilt
utpekte enheter pålegge andre enn dem som er nevnt i § 21-4 å gi
de opplysninger som er nødvendige for å avdekke eller begrense urettmessige
utbetalinger fra trygden. Opplysninger kan kreves også om andre
enn stønadstakeren. Ved innhentingen av opplysninger gjelder reglene
i § 21-4 c.
Arbeids- og velferdsdirektoratet eller særskilt utpekte
enheter innen Arbeids- og velferdsetaten kan til enhver tid foreta
stedlig kontroll i virksomheter uten forutgående varsel. Slik kontroll
kan foretas i bransjer som erfaringsmessig er utsatt for trygdemisbruk,
og forøvrig ved konkret mistanke om dette. Klage etter forvaltningsloven
§ 15 skal ikke medføre at stedlig kontroll utsettes, og det kan
kreves bistand av politiet til å gjennomføre kontrollen. Under kontrollen
kan det kreves at arbeidstakere identifiserer seg for å kontrollere
om vedkommende er innmeldt i arbeidstakerregisteret eller mottar
trygdeytelser som er uforenlige med arbeidsforholdet. Det kan også
kreves innsyn i og kopi av dokumenter som kan avdekke eller hindre urettmessige
utbetalinger fra trygden. Helseopplysninger kan likevel bare innhentes
etter reglene i § 21-4, jf. § 21-4 c.
Den som blir pålagt å gi opplysninger eller innsyn i dokumenter
mv. i medhold av paragrafen her, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse
og uten hinder av taushetsplikt.
Ny § 21-4 b skal lyde:
§ 21-4 b Utveksling av opplysninger med finansinstitusjoner
Pensjonsinnretninger, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner
kan av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt informere Arbeids-
og velferdsetaten om forhold som har medført eller kan medføre urettmessig
utbetaling av trygdeytelser.
Når en person ved forsett eller uaktsomhet har fått eller
har søkt å oppnå utbetalinger fra Arbeids- og velferdsetaten som
vedkommende ikke hadde krav på, kan etaten av eget tiltak og uten
hinder av taushetsplikt informere en pensjonsinnretning, et forsikringsselskap
eller annen finansinstitusjon om forhold som har medført eller kan
medføre urettmessige utbetalinger fra denne institusjonen til denne
personen.
Informasjon som nevnt i andre ledd skal ikke omfatte formidling
av helseopplysninger e.l. innhentet i medhold av § 21-3, § 21-4
eller § 21-4 a første ledd. Det kan imidlertid opplyses hvilke ytelser
vedkommende urettmessig er tilstått eller har søkt å oppnå og om
de feilaktige eller mangelfulle opplysningene gjelder sivilstand,
bosted, økonomiske eller helsemessige forhold eller annet.
Den som opplysningene gjelder, skal ikke gjøres kjent med
at det er gitt informasjon etter første eller andre ledd.
Opplysninger som gis etter første eller andre ledd skal
være undergitt taushetsplikt hos mottaker i samme utstrekning som
i det organ som gir opplysningene, og kan bare brukes så langt nødvendig
for at mottaker av opplysningene kan kreve tilbake eller hindre urettmessige
utbetalinger.
Opplysninger som i god tro meddeles etter paragrafen her,
gir ikke grunnlag for erstatning eller straff.
Departementet gir forskrifter om hvordan opplysningsretten
etter første og andre ledd skal utøves.
Ny § 21-4 c skal lyde:
§ 21-4 c Nærmere om innhenting av opplysninger
Adgangen til innhenting av opplysninger etter § 21-4 første
ledd i saker om stønad etter loven her og ved rutinemessig kontroll
av behandlere omfatter ikke innhenting av fullstendig pasientjournal.
Det kan imidlertid kreves spesifiserte eller redigerte utdrag av journalen
når dette anses nødvendig.
Dersom forhold ved en behandlers praksis gir grunnlag for
å anta at det har skjedd urettmessige utbetalinger fra trygden,
eventuelt ved et samarbeid mellom behandler og stønadstaker, kan
det kreves fullstendig og uredigert pasientjournal. Krav om dette skal
framsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet eller Helsedirektoratet
eller av særskilt utpekte enheter.
Det innhentende organ skal oppgi formålet med opplysninger
og erklæringer mv. som innhentes etter § 21-4 eller § 21-4 a første
ledd. Det skal videre opplyses om hjemmelen for innhentingen og
om klageadgangen, se forvaltningsloven § 14. Dersom det i saker som
nevnt i andre ledd i paragrafen her er fare for at kontrollhensyn
motvirkes, kan formålet oppgis etter at opplysningene er utlevert.
Personopplysningslovens regler om informasjonsplikt og
om behandling av opplysninger, herunder tilgang, oppbevaring, viderebefordring
og sletting, gjelder for opplysninger innhentet etter reglene i loven
her, med de unntak som følger av § 21-4 b.
Reglene i tvisteloven om begrensninger i plikten til å
avgi forklaring mv. gjelder tilsvarende ved anvendelsen av bestemmelsene
i § 21-4 og § 21-4 a første ledd.
Opplysninger, uttalelser og erklæringer etter § 21-4 og
§ 21-4 a første ledd skal gis uten ugrunnet opphold.
I lista over innhaldet i kapittel 22 vert det gjort følgjande
endringar:
Femtande strekpunktet skal lyde:
tilbakekreving etter feilaktig utbetaling står i §§ 22-15,
22-15 a og 22-16
Sekstande strekpunktet skal
lyde:
renter står i §§ 22-17 og 22-17 a
Nytt syttande strekpunkt skal
lyde:
forholdet til erstatning står i § 22-17 b
Noverande syttande og attande
strekpunktet vert nye attande og nittande strekpunktet.
§ 22-8 nye femte og sjette ledd skal lyde:
Ved etterbetaling av en ytelse som etter loven kan medføre
at overgangsstønad eller pensjon etter kapittel 15, 16 eller 17
settes ned, gjøres det fradrag i etterbetalingen når det er utbetalt
overgangsstønad eller pensjon som nevnt for samme tidsrom. Fradraget
skal svare til det beløp som overgangsstønaden eller pensjonen skulle
ha vært redusert med.
Når en ytelse er utbetalt etter arbeidsmarkedsloven, og
det etterbetales en ytelse fra folketrygden som dekker samme formål,
skal etterbetalingen reduseres med det beløp som svarer til utbetalt
ytelse etter arbeidsmarkedsloven for samme tidsrom.
§ 21-11 a tredje ledd skal lyde:
Arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 6 og § 7 første,
tredje og femte ledd gjelder tilsvarende for Helsedirektoratet
ved behandling av saker etter kapittel 5.
§ 22-14 femte leddet første punktumet skal lyde:
Trekk etter § 22-15 sjuende ledd eller § 22-15 a femte
ledd eller avregning etter § 22-16 avbryter foreldelse.
§ 22-15 skal lyde:
§ 22-15 Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling
En utbetaling som Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet
eller organ underlagt Helsedirektoratet har foretatt til noen som
ikke hadde krav på den, kan kreves tilbake dersom den som har fått
utbetalingen (mottakeren) eller noen som opptrådte på vegne av mottakeren
forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil.
Det samme gjelder dersom vedkommende har forårsaket utbetalingen
ved forsettlig eller uaktsomt å gi feilaktige eller mangelfulle
opplysninger.
Krav etter første ledd skal rettes mot mottakeren av feilutbetalingen.
Dersom kravet ikke dekkes hos mottakeren, kan det rettes mot noen
som har opptrådt på vegne av mottakeren og som har utvist forsett
eller uaktsomhet som angitt i første ledd. På tilsvarende vilkår
kan krav om tilbakebetaling av en ytelse utbetalt til en arbeidsgiver
etter § 22-3 eller etter særskilt avtale, rettes mot en arbeidstaker.
Dersom det etterbetales lønn, eller erstatning for lønn,
for tidsrom som det allerede er utbetalt attføringspenger, tidsbegrenset
uførestønad eller dagpenger under arbeidsløshet for, kan det for
meget utbetalte kreves tilbake. Dersom ytelser etter kapitlene 4
og 11 er utbetalt som forskudd, kan det for meget utbetalte kreves
tilbake.
Det skal settes fram krav om tilbakebetaling etter første
til tredje ledd med mindre særlige grunner taler mot det. Det legges
blant annet vekt på graden av uaktsomhet hos den som kravet retter
seg mot, størrelsen av det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid
det er gått siden utbetalingen fant sted og om feilen helt eller delvis
kan tilskrives Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller
organ underlagt Helsedirektoratet. Tilbakebetalingskravet kan herunder
settes til en del av det feilutbetalte beløpet. Når den som kravet
retter seg mot har opptrådt forsettlig, skal krav alltid fremmes,
og beløpet kan ikke settes ned.
Feilutbetalte beløp som er mottatt i aktsom god tro, kan
kreves tilbake, begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende
blir kjent med feilen. Ved vurderingen av om dette beløpet helt
eller delvis skal kreves tilbake, legges det blant annet vekt på
størrelsen av det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gått
siden feilutbetalingen fant sted og om vedkommende har innrettet
seg i tillit til den.
Feilutbetalte beløp som utgjør mindre enn 50 prosent av
rettsgebyret, kreves ikke tilbake.
Vedtak om tilbakekreving etter paragrafen her er tvangsgrunnlag
for utlegg. Kravet kan innkreves ved trekk i framtidige trygdeytelser
eller inndrives etter reglene i bidragsinnkrevingsloven av Arbeids-
og velferdsetatens innkrevingssentral eller, for så vidt gjelder
ytelser etter kapittel 5, av det organ som Helsedirektoratet bestemmer.
Feilutbetalinger etter direkte oppgjørsordninger kreves
tilbake etter reglene i § 22-15 a.
Ny § 22-15 a skal lyde:
§ 22-15 a Tilbakekreving av utbetalinger etter
direkte oppgjørsordning
Feilutbetalinger som Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet
eller organ underlagt Helsedirektoratet har foretatt til behandlere,
tjenesteytere eller andre etter en direkte oppgjørsordning, skal
kreves tilbake med mindre annet følger av andre eller tredje ledd. Med
feilutbetalinger menes blant annet utbetalinger på grunn av feil
takstbruk, dobbeltregninger, overforbruk og behandling som ikke
kan anses nødvendig.
I den utstrekning en feilutbetaling skyldtes behandling
som ikke var nødvendig eller feil bruk av takster, kreves feilutbetalingen
ikke tilbake dersom den som har fått utbetalingen (mottakeren),
eller noen som opptrådte på vegne av mottakeren, har foretatt seg
det som med rimelighet kan kreves for å bringe på det rene hva som
anses å være nødvendig behandling eller riktig bruk av takstene.
Dersom feilutbetalingen helt eller delvis kan tilskrives
Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller organ underlagt
Helsedirektoratet, kan tilbakebetalingskravet settes ned eller falle
bort. Når mottakeren eller noen som opptrådte på vegne av mottakeren forsto
eller måtte forstå at det dreide seg om en feil, skal kravet likevel
alltid fremmes, og beløpet kan ikke settes ned.
Krav etter første ledd skal rettes mot mottakeren av feilutbetalingen.
Dersom kravet ikke dekkes, kan det rettes mot noen som har opptrådt
på vegne av mottakeren.
Vedtak om tilbakekreving etter paragrafen her er tvangsgrunnlag
for utlegg. Tilbakebetalingsbeløpet kan dekkes ved trekk i framtidige
oppgjør eller innkreves etter reglene i bidragsinnkrevingsloven
av Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral eller, for så
vidt gjelder ytelser etter kapittel 5, av det organ som Helsedirektoratet
bestemmer.
§ 22-16 skal lyde:
§ 22-16 Avregning av feilutbetalinger som skyldes for
høy inntekt
Når en ytelse som nevnt i andre ledd utbetales med for
høyt beløp fordi mottakerens inntekt er høyere enn forutsatt ved
fastsettingen av ytelsen, skal det som etter reglene om inntektsprøving,
meldeplikt og nedsetting av ytelser på grunn av endrede forhold
er utbetalt for mye, avregnes ved trekk i framtidige ytelser.
Dersom feilutbetalingen helt eller delvis kan tilskrives Arbeids-
og velferdsetaten, kan kravet settes ned.
Avregningsordningen gjelder ved feilutbetaling av
a) ektefelletillegg og barnetillegg som kan reduseres
etter § 3-26,
b) alderspensjon som ytes før fylte 70 år,
c) etterlattepensjon og overgangsstønad etter kapitlene
15, 16 og 17,
d) tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon.
Avregning etter første ledd skjer normalt med opptil 10
prosent av samlet månedlig ytelse, men kan settes til et høyere
beløp. Trekk kan foretas i ytelser som nevnt i andre ledd, i alderspensjon
fra fylte 70 år og i krigspensjon og pensjon etter yrkesskadetrygdloven.
Det kan foretas trekk også etter overgang fra en av disse ytelsene
til en annen, og feilutbetalte forsørgingstillegg kan avregnes i
pensjon mv. etter at tilleggene er falt bort.
§ 22-17 skal lyde:
§ 22-17 Renter ved etterbetaling av ytelser
Det ytes renter ved etterbetaling i medhold av § 22-13
sjette ledd eller § 22-14 fjerde ledd og ved etterbetaling når Arbeids-
og velferdsetaten av eget tiltak retter ytelser som er gitt med
for lavt beløp. Rentesatsen fastsettes av departementet og skal
utgjøre om lag halvparten av rentesatsen etter § 3 i lov 17. desember
1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling.
Renter regnes fra utbetalingsdato for den enkelte termin
som etterbetalingen omfatter fram til den dato da utbetalingen skjer.
Ytelsene for den enkelte termin i etterbetalingen renteberegnes
for seg. Rentesrente beregnes ikke.
Dersom det gjøres fradrag i en eller flere av de ytelsesterminer
som etterbetalingen omfatter, fordi vedkommende har mottatt andre
ytelser etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven eller har
fått økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenesteloven, skal renter
beregnes på grunnlag av de deler av etterbetalingen som gjenstår
etter at slike fradrag er gjort.
Det ytes ikke renter for tidsrom da stønadstakeren eller
andre som har opptrådt på vegne av ham eller henne er skyld i at
ytelsen ikke er kommet til utbetaling.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av paragrafen
her.
Ny § 22-17 a skal lyde:
§ 22-17 a Renter og rentetillegg ved tilbakekreving
av feilutbetalinger
Ved tilbakekreving etter § 22-15 første og andre ledd på
grunnlag av forsett eller grov uaktsomhet hos den som kravet retter
seg mot, beregnes et rentetillegg på 10 prosent av det beløp som
kreves tilbake.
Ved tilbakekreving etter § 22-15 a beregnes et rentetillegg
på 10 prosent av det beløp som kreves tilbake. Ved betaling etter
fastsatt betalingsfrist kreves det renter fra fristens utløp inntil
tilbakebetaling skjer, beregnet på grunnlag av tilbakebetalingsbeløpet
tillagt rentetillegg etter første punktum. Rentesatsen etter forsinkelsesrenteloven
legges til grunn.
Ny § 22-17 b skal lyde:
§ 22-17 b Forholdet til erstatning
Ved etterbetaling av en ytelse etter bestemmelsene i §
22-13 kan det ikke kreves erstatning etter skadeserstatningsloven
eller alminnelige erstatningsrettslige regler for ytelser for tidsrom
som ikke omfattes av etterbetalingen. Tilsvarende kan det ved etterbetaling av
ytelser ikke gis renter eller kreves erstatning for rentetap i andre
tilfelle eller i større utstrekning enn det som følger av bestemmelsene
i § 22-17.
I lista over innhaldet i kapittel 25 skal tredje strekpunktet
lyde:
gebyr og tvangsmulkt står i § 25-3
§ 25-3 overskrifta skal lyde:
§ 25-3 Gebyr og tvangsmulkt
§ 25-3 andre leddet skal lyde:
Gebyr kan ilegges når melding ikke er gitt innen den frist
som er fastsatt i forskrift. Gebyret skal utgjøre et halvt rettsgebyr
for hver melding som ikke er sendt. Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag
for utlegg.
I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker skal § 21 første
ledd nytt tredje punktum lyde:
Taushetsplikten gjelder heller ikke opplysninger som
gis til Arbeids- og velferdsetaten i medhold av folketrygdloven
§ 21-4 b første ledd.
I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker skal
§ 18 første ledd nytt tredje punktum lyde:
Taushetsplikten gjelder heller ikke opplysninger som
gis til Arbeids- og velferdsetaten i medhold av folketrygdloven
§ 21-4 b første ledd.
I lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven)
vert gjort følgjande endringar:
§ 7 nytt åttande ledd skal lyde:
Ved etterbetaling av forskott etter annet ledd kan det
ikke kreves erstatning etter skadeserstatningsloven eller alminnelige
erstatningsrettslige regler for ytelser for tidsrom som ikke omfattes
av etterbetalingen. Det kan heller ikke kreves erstatning for rentetap.
§ 9 fjerde leddet skal lyde:
Den som setter fram krav om eller får utbetalt bidragsforskott
plikter å opplyse bidragsfogden om alle forhold og endringer i forhold
som har betydning for retten til bidragsforskott. Bidragsfogden
kan innhente nødvendige opplysninger fra arbeidsgiver mv. i samsvar
med bestemmelsene i barneloven § 10 andre ledd og folketrygdloven
§ 21-4 første ledd.
I lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag
mv. (bidragsinnkrevingsloven) skal § 22 første ledd lyde:
Ved Innkrevingssentralens tvangsfullbyrdelse
etter loven her gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 1-2 andre ledd,
§§ 5-6 til 5-15, §§ 5-17 til 5-19, § 7-9 og §§ 7-11 til 7-28 om
gjennomføring av utleggsforretningen mv. så langt de passer.
I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper,
pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven) skal
§ 1-6 andre ledd nytt tredje punktum lyde:
Bestemmelsene i første ledd er heller
ikke til hinder for at opplysninger gis til Arbeids- og velferdsetaten
i medhold av folketrygdloven § 21-4 b første ledd.
I lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen
(arbeids- og velferdsforvaltningsloven) skal § 7 lyde:
§ 7 Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Arbeids- og
velferdsetaten etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven
§§ 13 til 13 e. Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato,
personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bosted og arbeidssted.
Bestemmelsene i forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6 gjelder ikke.
Det kan bare gjøres unntak fra taushetsplikten når dette følger
av bestemmelsene i andre til femte ledd eller av andre bestemmelser
gitt i eller i medhold av lov.
Opplysninger om en person kan brukes ved formidling av
arbeid eller ved gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak. Videre kan
en brukerkontakt som nevnt i folketrygdloven § 15-12 femte ledd
få oppgitt navn og adresse på enslige forsørgere som mottar overgangsstønad
innenfor brukerkontaktens virkeområde.
Opplysninger til andre forvaltningsorganer kan gis når
det er nødvendig for å fremme Arbeids- og velferdsetatens oppgaver,
for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på noens
helse eller for å hindre at noen urettmessig får utbetalt offentlige
midler eller unndrar midler fra innbetaling til det offentlige.
Departementet kan bestemme at opplysninger kan utleveres
til offentlige myndigheter i andre tilfelle enn nevnt i tredje ledd
når det er godtgjort at opplysningene er nødvendige for at disse
myndighetene skal kunne løse pålagte offentlige oppgaver. Dette
gjelder likevel ikke opplysninger om etnisitet, politisk eller religiøs
oppfatning, helseforhold, misbruk av rusmidler eller seksuelle forhold.
Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for
utveksling av informasjon som forutsatt i lov 6. juni 1997 nr. 35
om Oppgaveregisteret eller annen utlevering av opplysninger til
forvaltningsorganer som har hjemmel til å kreve opplysninger uten
hinder av taushetsplikt.
Iverksetjing og overgangsreglar
Lova her tek til å gjelde 1. januar 2009, likevel slik at:
a) Vedtak om tilbakekrevjing
av feilutbetalingar som etter dei tidlegare reglane berre kan bli
tvangsgrunnlag etter behandling ved domstolane, skal handsamast
ved domstolane dersom sak er teken opp der før lova tek til å gjelde.
Arbeids- og velferdsetaten og den private parten kan likevel gjere
avtale om at saka skal handsamast etter reglane i folketrygdlova
§§ 22-15 eller 22-15 a.
b) Reglane i folketrygdlova §§ 22-17 og 22-17 a om renter
og rentetillegg får berre verknad i saker der vedtak om etterbetaling
eller tilbakekrevjing vert gjort etter 31. desember 2008.
c) Reglane i folketrygdlova § 22-17 b første punktumet skal
ikkje gjelde for krav om erstatning som grunnar seg på hendingar
før lova tok til å gjelde.
Olav Gunnar Ballo |
Henning Skumsvoll |
president |
sekretær |