År 2009 den 15. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 1-4 andre, tredje og nytt fjerde ledd skal
lyde:
Grunnbeløpet fastsettes av Kongen og reguleres årlig
med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten.
Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling
i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet
og faktisk lønnsutvikling siste år.
Kongen gir forskrifter med nærmere regler om regulering
av grunnbeløpet.
§ 3-5 tredje ledd skal lyde:
I tillegg regnes som trygdetid kalenderår da medlemmet
fyller 67 til og med 75 år og opptjener pensjonspoeng.
§ 3-15 tredje ledd skal lyde:
Pensjonsgivende inntekt fastsettes for hvert kalenderår
fra og med det året medlemmet fyller 13 år, til og
med det året medlemmet fyller 75 år.
§ 3-16 første ledd første setning og bokstav a skal
lyde:
For år da et medlem har utført omsorgsarbeid, godskrives
det tre og et halvt pensjonspoeng i følgende
tilfeller:
a) Medlemmet har minst halve året hatt den daglige omsorgen
for et barn som ikke har fylt seks år innen årets
utgang. For barnets fødselsår godskrives tre og et halvt pensjonspoeng
selv om omsorgen har vart mindre enn et halvt år. Pensjonspoengene
godskrives den som mottar barnetrygd for barnet etter barnetrygdloven,
dersom ikke noe annet er bestemt i forskrift.
Etter kapitteloverskriften i kapittel 19 skal ny
innholdsfortegnelse lyde:
Bestemmelser om
formål
og virkeområde står i § 19-1 vilkår for rett til alderspensjon står i §§ 19-2 til 19-4
basispensjon står i § 19-5levealdersjustering, nøytralt uttak og forholdstall
står i §§ 19-6 og 19-7minste pensjonsnivå og pensjonstillegg står i §§ 19-8
og 19-9uttak av alderspensjon står i § 19-10vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år står
i § 19-11omregning av pensjon ved endring i pensjonsgrad
står i § 19-12omregning av pensjon ved opptjening mv. etter pensjonsuttak
står i § 19-13regulering av pensjon under opptjening og utbetaling
står i § 19-14alderspensjon til årskullene 1954–1962 står i § 19-15alderspensjon til gjenlevende ektefelle står i
§ 19-16avkall på alderspensjon står i
§ 19-17forholdet til avtalefestet pensjon med statstilskott står
i
§ 19-18ventetillegg står i
§ 19-19alderspensjon ved yrkesskade står i
§ 19-20.
§ 19-1 skal lyde:
§ 19-1. Formål og virkeområde
Formålet med alderspensjon er å sikre inntekt for personer i
alderdommen og å legge til rette for en fleksibel og gradvis overgang
fra arbeid til pensjon.
Dette kapitlet gjelder for personer født til og
med 1962. For personer født i årene 1954–1962 skal alderspensjonen
bestå av en forholdsmessig andel etter dette kapitlet, jf. kapittel
3, og etter kapittel 20. Se § 19-15.
§ 19-4 skal lyde:
§ 19-4. Alder
En person kan tidligst ta ut alderspensjon fra
fylte 62 år. Ved uttak av alderspensjon før fylte 67 år må visse
vilkår være oppfylt, se § 19-11 om vilkår for uttak før 67 år.
§ 19-5 skal lyde:
§ 19-5. Basispensjon
Grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter reglene
i kapittel 3 utgjør basispensjonen.
Ved uttak av alderspensjon skal basispensjonen divideres
med et forholdstall, se §§ 19-7 og 19-10.
§ 19-6 skal lyde:
§ 19-6. Levealdersjustering og nøytralt uttak
Alderspensjon skal levealdersjusteres. Levealdersjustering
vil si at den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for
endringer i befolkningens levealder.
Alderspensjon skal være nøytral i forhold til
uttaksalder. Nøytralt uttak vil si at forventet nåverdi av den enkeltes
samlede pensjonsutbetalinger skal være uavhengig av uttaksalder.
Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres
ved hjelp av forholdstall, se § 19-7. Levealdersjusteringen kommer
til uttrykk gjennom endring i forholdstall fra et årskull til det
neste for et gitt uttakstidspunkt. Nøytralt uttak kommer til uttrykk
gjennom forskjeller i forholdstall ved ulike uttakstidpunkt innen hvert
årskull.
Det fastsettes forholdstall for hvert årskull
fra og med 1943-kullet til og med 1962-kullet som gjelder for uttak
av alderspensjon mellom 62 og 75 år. Det fastsettes månedlige forholdstall,
som gjelder for uttaksaldre mellom hele år. Det fastsettes felles
forholdstall for kvinner og menn.
Levealdersjusteringen skal fases gradvis inn,
se § 19-7 tredje ledd.
§ 19-7 skal lyde:
§ 19-7. Fastsetting av forholdstall
Forholdstallene fastsettes endelig det året et
årskull fyller 61 år.
Forholdstallene fastsettes på bakgrunn av forventet
gjenstående levetid på uttakstidspunktet beregnet ut fra gjennomsnittet
av observerte dødelighetsrater for eldre årskull de siste ti årene
forut for fastsettingstidspunktet. Ved fastsettingen tas det hensyn
til dødelighet mellom 62 år og uttakstidspunktet. Regulering etter
§ 19-14 inngår i beregningene. Som diskonteringsrente ved fastsetting
av forholdstallene brukes lønnsvekst, se § 19-14. Forholdstallet
normeres til 1 for 1943-kullet ved 67 år.
Dersom endringen i forholdstallet ved 67 år som følger
av andre ledd er høyere enn 0,5 prosent fra ett årskull til det
neste, skal forholdstall for årskullene 1944-1958 fastsettes slik:
a) For årskullene 1944–1949 skal økningen
i forholdstallet ved 67 år fra ett årskull til det neste være 0,5
prosent.
b) For årskullene 1950–1958 skal økningen i forholdstallet
ved 67 år fra ett årskull til det neste tilsvare en veid sum av
0,5 prosent og den prosentvise økningen i forholdstallet beregnet
etter andre ledd. For 1950-kullet skal 0,5 prosent multipliseres
med 0,9 og legges sammen med den prosentvise økningen i forholdstallet
beregnet etter andre ledd multiplisert med 0,1. For 1951-kullet
skal 0,5 prosent multipliseres med 0,8 og legges sammen med den
prosentvise økningen i forholdstallet beregnet etter andre ledd
multiplisert med 0,2. Vektingen endres tilsvarende for senere årskull
til og med 1958-kullet der 0,5 prosent multipliseres med 0,1 og
legges sammen med den prosentvise økningen i forholdstallet beregnet
etter andre ledd multiplisert med 0,9.
For årskullene 1959–1962 skal endringen i forholdstallene
ved 67 år fra ett årskull til det neste tilsvare endringen som følger
av beregning av forholdstall i andre ledd.
Forholdstallene ved andre uttaksaldre enn 67 år fastsettes
med utgangspunkt i forholdstallene ved 67 år, slik at alderspensjonen
blir nøytral i forhold til uttaksalder.
Månedlige forholdstall fastsettes ved lineær interpolering
mellom de to tilstøtende forholdstallene for uttaksalder i hele
år.
Forholdstallene fastsettes med tre desimaler.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler om
fastsetting av forholdstall.
Forholdstallene fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.
§ 19-8 skal lyde:
§ 19-8. Minste pensjonsnivå
En person som har minst 40 års trygdetid, se §
3-5, har rett til et uavkortet minste pensjonsnivå ved 67 år. Er
trygdetiden mellom 3 og 40 år, avkortes nivået forholdsmessig. Det
kreves minst 3 års trygdetid for rett til et minste pensjonsnivå
ved 67 år.
Satsene for minste pensjonsnivå ved 67 år for ugradert
pensjon fastsettes i forbindelse med den årlige reguleringen av
alderspensjoner, se § 19-14 åttende ledd. Nivået fastsettes med
flere satser som avhenger av sivilstatus og størrelsen på ektefellens
inntekt og pensjon.
Lav sats ytes til den som lever sammen med en
ektefelle som mottar foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller
alderspensjon.
Ordinær sats ytes til samboere som har levd sammen
i 12 av de siste 18 månedene, og til personer som har en ektefelle
som ikke mottar foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller alderspensjon.
Høy sats ytes til personer som ikke omfattes av tredje
eller fjerde ledd. Det kan likevel gis høy sats til personer som
nevnt i fjerde ledd dersom ektefellen eller samboeren har en årlig
inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er mindre enn to ganger grunnbeløpet.
En flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden har rett
til et pensjonsnivå som nevnt i første til femte ledd uten hensyn
til bestemmelsene om trygdetid.
Dersom summen av grunnpensjon og tilleggspensjon
er lavere enn pensjonsnivået vedkommende har rett til i henhold
til denne bestemmelsen, skal differansen utbetales som et pensjonstillegg,
se § 19-9.
Departementet gir forskrifter om minste samlede pensjonsnivå
til pensjonistektepar og kan herunder gjøre unntak fra reglene i
tredje ledd.
§ 19-9 skal lyde:
§ 19-9. Pensjonstillegg
Ved lav opptjening av tilleggspensjon utbetales
et pensjonstillegg, som beregnes med utgangspunkt i basispensjonen,
se § 19-5, og minste pensjonsnivå, se § 19-8.
Dersom pensjonen tas ut ved 67 år, framgår minste
pensjonsnivå av § 19-8. Ved annen uttaksalder skal vedkommendes
minste pensjonsnivå ved 67 år beregnes. Dersom uttaket skjer før
67 år, framskrives gjeldende minste pensjonsnivå til 67 år ved hjelp
av reguleringsprinsippene i § 19-14 tredje ledd. Beregningen gjøres
i faste lønninger. Dersom uttaket skjer etter 67 år, oppreguleres
minste pensjonsnivå som gjaldt da vedkommende fylte 67 år med lønnsveksten fram
til uttakstidspunktet.
Minste pensjonsnivå etter andre ledd multipliseres
med forholdstallet ved 67 år og avkortes mot basispensjonen. Gjenstående
beløp utgjør vedkommendes basispensjonstillegg.
Basispensjonstillegget divideres med forholdstallet
på uttakstidspunktet og utgjør vedkommendes pensjonstillegg.
Ved gradert pensjon, se § 19-10 tredje ledd, skal den
delen av basispensjonstillegget som tilsvarer uttaksgraden, divideres
med forholdstallet og utbetales.
§ 19-10 skal lyde:
§ 19-10. Uttak av alderspensjon
Grunnpensjon og tilleggspensjon fastsettes på grunnlag
av basispensjonen på uttakstidspunktet, se § 19-5. Pensjonstillegget
fastsettes på grunnlag av basispensjonstillegget, se § 19-9.
Basispensjon og basispensjonstillegg gjøres om til
årlig pensjon ved å dividere med vedkommendes forholdstall på uttakstidspunktet,
se § 19-7.
Alderspensjon kan tas ut helt eller delvis. Laveste uttaksgrad
er 20 prosent. Pensjonen graderes med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100
prosent.
Pensjonsgraden kan endres eller oppdateres når det
har gått ett år fra uttakstidspunktet. Tilsvarende gjelder for senere
endringer. Den enkelte kan likevel ta ut full pensjon eller stanse
pensjonen uten hensyn til bestemmelsene i første og andre punktum.
Ved gradert uttak overføres verdien av basispensjonen
og eventuelt basispensjonstillegg som ikke tas ut, til en restpensjon.
§ 19-11 skal lyde:
§ 19-11. Vilkår for uttak av alderspensjon før 67
år
For å ta ut alderspensjon før fylte 67 år må summen
av grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg etter §§ 19-5
og 19-9 når vedkommende fyller 67 år, minst tilsvare minste pensjonsnivå
med full trygdetid når vedkommende fyller 67 år. Se § 19-9 andre ledd
om framskriving av minste pensjonsnivå til 67 år. I beregningene
skal minste pensjonsnivå med høy sats benyttes, se § 19-8. Se også
§ 19-15 tredje ledd.
Ved gradert pensjon skal restpensjonen, se § 19-10
femte ledd, forutsettes tatt ut ved 67 år og medregnes i beregningene
etter første ledd.
Dersom vedkommende mottar avtalefestet pensjon
med statstilskott, skal den delen som er livsvarig og gjenstand
for regulering medregnes i beregningene etter første ledd.
§ 19-12 skal lyde:
§ 19-12. Omregning av pensjon ved endring i pensjonsgrad
Dersom pensjonsgraden endres eller oppdateres, skal
pensjon under utbetaling multipliseres med forholdstallet på endringstidspunktet.
Dette beløpet legges sammen med eventuell restpensjon, se § 19-10. Summen
multipliseres med aktuell uttaksgrad og divideres med forholdstallet
på endringstidspunktet. Pensjon som ikke tas ut, utgjør ny restpensjon.
Ved stans i pensjonen skal pensjon under utbetaling
multipliseres med forholdstallet på endringstidspunktet. Dette beløpet
legges sammen med eventuell restpensjon, se § 19-10, og utgjør vedkommendes
nye restpensjon. Ved senere uttak multipliseres restpensjonen med
aktuell uttaksgrad og divideres med forholdstallet på uttakstidspunktet.
§ 19-13 skal lyde:
§ 19-13. Omregning av pensjon på grunnlag av opptjening
mv. etter pensjonsuttak
Etter at pensjonsuttaket har startet skal det
beregnes ny basispensjon, se § 19-5, dersom opptjente pensjonspoeng
eller økt trygdetid etter uttaket kan gi høyere pensjon. Beregningen
foretas med virkning fra januar året etter at skatteligningen for
det aktuelle året foreligger.
Dersom det beregnes ny basispensjon etter første ledd,
skal tidligere beregnet basispensjonstillegg avkortes mot økningen
i basispensjonen. Det avkortes også mot eventuell basispensjon som
det ikke er avkortet mot tidligere. Ved økt trygdetid skal basispensjonstillegget
først økes med endringen i minste pensjonsnivå etter § 19-9 andre
ledd multiplisert med forholdstallet ved 67 år.
Økning i basispensjonen skal ved uttak av full pensjon
divideres med forholdstallet på omregningstidspunktet og tillegges
pensjon under utbetaling. Ved gradert uttak skal økningen i basispensjonen
tillegges restpensjonen.
Ved uttak av hel pensjon skal pensjon under utbetaling
endres med endringen i basispensjonstillegget etter andre ledd,
dividert med forholdstallet på omregningstidspunktet. Ved gradert
uttak skal restpensjonen endres tilsvarende endringen i basispensjonstillegget
etter andre ledd.
Ved endring i sivilstand mv. som påvirker pensjonen,
skal pensjonen og restpensjonen omregnes.
Departementet gir forskrifter om pensjonsberegning
etter denne paragrafen.
§ 19-14 skal lyde:
§ 19-14. Regulering av pensjon under opptjening og utbetaling
Pensjon under opptjening reguleres gjennom endringer
i grunnbeløpet, se § 1-4. Restpensjon, se § 19-10, reguleres i samsvar
med lønnsveksten.
Pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med
lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.
Satsene for minste pensjonsnivå, se § 19-8, reguleres
i samsvar med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen
for 67-åringer i reguleringsåret. Satsene for minste pensjonsnivå
skal likevel ikke reguleres lavere enn etter andre ledd.
Regulering etter første til tredje ledd skjer
årlig med virkning fra 1. mai.
Dersom vedkommende mottar hel alderspensjon og
utbetalt pensjon blir lavere enn satsen for minste pensjonsnivå
som vedkommende har rett til etter § 19-8, skal differansen utbetales
som et tillegg til pensjonen. Som utbetalt pensjon etter denne bestemmelsen inngår
også ytelser som kan medregnes ved tidliguttak etter § 19-11 tredje
ledd. Se også § 19-15 andre ledd.
Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling
i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet
og faktisk lønnsutvikling siste år.
Ved første regulering etter uttak eller endring
av uttaksgrad, skal pensjonen eller restpensjonen reguleres etter
første og andre ledd i forhold til når på året pensjonen tas ut
eller endres.
Kongen fastsetter reguleringsfaktorer etter første og
andre ledd og satser for minste pensjonsnivå etter tredje ledd,
jf. § 19-8.
Kongen gir forskrifter med nærmere regler om regulering
etter denne paragrafen.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler om
framgangsmåten ved regulering som nevnt i sjuende ledd.
§ 19-15 skal lyde:
§ 19-15. Alderspensjon til årskullene 1954–1962
Personer som er født i 1954 får 9/10 av pensjonen beregnet
etter dette kapitlet, og 1/10 beregnet etter kapittel 20. Andelen
beregnet etter dette kapitlet reduseres med 1/10 for hvert senere
årskull, slik at personer født i 1962 får 1/10 av pensjonen beregnet
etter dette kapitlet og 9/10 beregnet etter kapittel 20.
Ved regulering av den andelen av pensjon som utbetales
etter dette kapitlet, se første ledd, gjelder § 19-14 tilsvarende.
Ved beregning av tillegg etter § 19-14 femte ledd skal den samlede
pensjonen etter kapitlene 19 og 20 legges til grunn. Den satsen
for minste pensjonsnivå som skal legges til grunn, beregnes som
forholdsmessige andeler av satsen for minste pensjonsnivå etter
kapittel 19 og garantipensjonssatsen etter kapittel 20. Fastsetting
av andeler følger av første ledd.
Ved vurdering av vilkår for uttak av alderspensjon før
67 år etter § 19-11 skal den samlede pensjonen etter kapitlene 19
og 20 legges til grunn.
Någjeldende §§ 19-7 til 19-11 blir nye §§ 19-16 til 19-20.
Overskriften del VII: Forvaltningsmessige bestemmelser
flyttes til mellom kapittel 20 og kapittel 21.
Bestemmelser om
formål og virkeområde står i § 20-1alder står i § 20-2sammensetning av alderspensjon står i § 20-3pensjonsbeholdning står i § 20-4pensjonsopptjening på grunnlag av pensjonsgivende inntekt
står i § 20-5pensjonsopptjening ved avtjening av førstegangstjeneste
står i § 20-6pensjonsopptjening for dagpengemottakere står i § 20-7pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid står i § 20-8garantipensjon står i §§ 20-9, 20-10 og 20-11levealdersjustering, nøytralt uttak og delingstall står
i §§ 20-12 og 20-13uttak av alderspensjon står i § 20-14vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år står i § 20-15omregning av pensjon ved endring i pensjonsgrad står i
§ 20-16omregning av pensjon ved opptjening mv. etter pensjonsuttak
står i § 20-17regulering av pensjonsbeholdning og pensjoner står i §
20-18alderspensjon til årskullene 1954
–1962
står i § 20-19garanti for opptjente rettigheter står i § 20-20pensjon opptjent før 1. januar 2010 står i § 20-21.
§ 20-1. Formål og
virkeområde
Formålet med alderspensjon er å sikre inntekt for personer
i alderdommen og å legge til rette for en fleksibel og gradvis overgang
fra arbeid til pensjon.
Dette kapitlet gjelder for personer født fra og med 1954.
For personer født i årene 1954–1962 skal alderspensjonen bestå av
en forholdsmessig andel beregnet etter dette kapitlet og etter kapittel
19. Se § 20-19.
§ 20-2. Alder
En person kan tidligst ta ut alderspensjon fra fylte 62
år. Ved uttak av alderspensjon før fylte 67 år må visse vilkår være
oppfylt, se § 20-15 om vilkår for uttak før 67 år.
§ 20-3. Sammensetning av alderspensjon
Alderspensjon etter dette kapitlet består av inntektspensjon
beregnet ut fra en opparbeidet pensjonsbeholdning. Til personer
som har opparbeidet liten eller ingen pensjonsbeholdning gis det
garantipensjon.
§ 20-4. Pensjonsbeholdning
Pensjonsbeholdningen danner grunnlag for beregning av inntektspensjon,
og bygges opp ved summen av årlig pensjonsopptjening. Pensjonsopptjening
skjer på grunnlag av
a) pensjonsgivende inntekt (§ 20-5)
b) førstegangstjeneste (§ 20-6)
c) mottak av dagpenger (§ 20-7)
d) omsorgsarbeid (§ 20-8).
Summen av årlig pensjonsopptjening etter første ledd bokstavene
a til c kan ikke overstige 18,1 prosent av et beløp tilsvarende
7,1 ganger grunnbeløpet.
Pensjonsopptjeningen for et kalenderår oppreguleres med
lønnsvekst og tilføres pensjonsbeholdningen ved utløpet av året
ligningen for det aktuelle året er ferdig.
Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten,
se § 20-18.
§ 20-5. Pensjonsopptjening på grunnlag av
pensjonsgivende inntekt
Et medlem som har pensjonsgivende inntekt, se § 3-15, får
hvert kalenderår en pensjonsopptjening tilsvarende 18,1 prosent
av inntekten. Det regnes bare med inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet.
§ 20-6. Pensjonsopptjening ved avtjening
av
førstegangstjeneste
Et medlem som i en sammenhengende periode på minst seks
måneder utfører militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig
slik tjeneste, gis pensjonsopptjening.
Pensjonsopptjeningen for et medlem med tolv måneders tjenestetid
utgjør 18,1 prosent av et beløp tilsvarende 2,5 ganger grunnbeløpet.
Pensjonsopptjening gis forholdsmessig for hver måned. Påbegynt
måned regnes som en hel måned.
§ 20-7. Pensjonsopptjening for dagpengemottakere
Et medlem som mottar dagpenger etter kapittel 4, får pensjonsopptjening
på grunnlag av inntekt som omfattes av § 4-11 andre ledd og § 4-17
femte ledd.
Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av inntekt
etter første ledd, opp til 7,1 ganger grunnbeløpet.
Opptjening etter § 20-5 på grunnlag av utbetalte dagpenger
for samme tidsrom går til fradrag i opptjeningen etter andre ledd.
Departementet gir forskrifter om beregning av pensjonsopptjening
ved mottak av dagpenger, herunder pensjonsopptjening for fiskere
og fangstmenn som mottar dagpenger etter forskrift gitt i medhold
av § 4-18.
§ 20-8. Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid
Et medlem som har utført omsorgsarbeid, får hvert kalenderår
en pensjonsopptjening tilsvarende 18,1 prosent av et beløp på 4,5
ganger grunnbeløpet i følgende tilfeller:
a) Medlemmet har minst halve året hatt den daglige omsorgen
for et barn som ikke har fylt seks år innen årets utgang. For barnets
fødselsår opptjenes det samme beløpet selv om omsorgen har vart mindre
enn et halvt år. Opptjening gis den som mottar barnetrygd for barnet
etter barnetrygdloven, dersom ikke noe annet er bestemt i forskrift.
b) Medlemmet har minst halve året utført omsorgsarbeid for
en syk, en funksjonshemmet eller en eldre person som selv er medlem
i eller mottar pensjon fra folketrygden. Omsorgsarbeidet må utgjøre
minst 22 timer pr. uke. Dersom omsorgsarbeidet tar slutt på grunn
av varig institusjonsopphold eller dødsfall, opptjenes det samme
beløpet selv om omsorgsarbeidet avsluttes før halve året er gått.
Det er forutsatt at det har vært pensjonsopptjening for omsorgsarbeidet
i de tre umiddelbart foregående årene.
Det kan gis pensjonsopptjening etter første ledd fra og
med det året vedkommende fyller 17 år, til og med det året vedkommende
fyller 69 år.
Beløpet som opptjenes etter første ledd, reduseres med
pensjonsopptjening for det enkelte år etter §§ 20-5, 20-6 og 20-7.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene
i denne paragrafen. Det kan herunder gis bestemmelser om pensjonsopptjening når
foreldrene deler omsorgen for barn, om hvilke omsorgsforhold bestemmelsene
i første ledd bokstav b skal gjelde for, om dokumentasjon av omsorgsforholdet,
og om plikt for offentlige organer til å bistå med å skaffe dokumentasjon.
§ 20-9. Garantipensjon – satser
Garantipensjonen fastsettes med en ordinær og en høy sats
som gjelder ved 67 år for ugradert pensjon med full trygdetid.
Ordinær sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle
a) som får foreløpig uførepensjon, uførepensjon
eller alderspensjon, eller
b) som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som
er større enn to ganger grunnbeløpet.
I tillegg til de personene som er likestilt med ektefeller
etter § 1-5, skal bestemmelsen i andre ledd også gjelde for samboere
som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Garantipensjon
ytes også med ordinær sats når samboeren får pensjon eller overgangsstønad
etter kapitlene 16 og 17.
Personer som ikke omfattes av andre eller tredje ledd,
skal ha garantipensjon med høy sats.
Garantipensjonssatsene fastsettes av Kongen i forbindelse
med den årlige reguleringen av alderspensjon, se § 20-18.
§ 20-10. Garantipensjon – trygdetid
Garantipensjon fastsettes på grunnlag av trygdetid. Som
trygdetid regnes tidsrom da en person fra fylte 16 år til og med
det året han eller hun fylte 66 år har vært medlem av trygden med
rett til ytelser etter pensjonskapitlene. Dette gjelder også når
vedkommende har tatt ut hel eller delvis pensjon. Når samlet trygdetid
utgjør minst tre år, avrundes trygdetiden til nærmeste hele år.
Det er et vilkår for rett til garantipensjon at vedkommende
har minst tre års trygdetid. Full garantipensjon ytes til den som
har minst 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere, blir
garantipensjonen tilsvarende mindre.
En flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden, får full
garantipensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid i første
og andre ledd.
Det er et vilkår for rett til garantipensjon at vedkommende
er medlem i trygden eller har minst 20 års samlet trygdetid. Garantipensjon
beregnet på grunnlag av tredje ledd beholdes bare så lenge vedkommende
er medlem i trygden.
§ 20-11. Garantipensjon – beholdning
Når pensjonen tas ut, regnes garantipensjonen om til en
egen beholdning.
Dersom pensjonen tas ut ved 67 år, framgår garantipensjonsnivået
av §§ 20-9 og 20-10. Ved annen uttaksalder skal vedkommendes garantipensjonsnivå ved
67 år beregnes. Dersom uttaket skjer før 67 år, framskrives gjeldende
garantipensjonsnivå til 67 år ved hjelp av reguleringsprinsippene
i § 20-18 tredje ledd. Beregningen gjøres i faste lønninger. Dersom
uttaket skjer etter 67 år, oppreguleres garantipensjonsnivået som
gjaldt da vedkommende fylte 67 år med lønnsveksten fram til uttakstidspunktet.
Garantipensjonsnivået etter andre ledd multipliseres med
delingstallet ved 67 år og avkortes med 80 prosent av pensjonsbeholdningen,
se § 20-4. Gjenstående beløp utgjør vedkommendes beholdning av garantipensjon.
§ 20-12. Levealdersjustering og nøytralt
uttak
Alderspensjon skal levealdersjusteres. Levealdersjustering
vil si at den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for
endringer i befolkningens levealder.
Alderspensjon skal være nøytral i forhold til uttaksalder.
Nøytralt uttak vil si at forventet nåverdi av den enkeltes samlede
pensjonsutbetalinger skal være uavhengig av uttaksalder.
Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved
hjelp av delingstall, se § 20-13. Levealdersjusteringen kommer til
uttrykk gjennom endring i delingstall fra ett årskull til det neste
for et gitt uttakstidspunkt. Nøytralt uttak kommer til uttrykk gjennom forskjeller
i delingstall ved ulike uttakstidspunkt innen hvert årskull.
Det fastsettes delingstall for hvert årskull fra og med
1954-kullet som gjelder for uttak av alderspensjon mellom 62 og
75 år. Det fastsettes månedlige delingstall, som gjelder for uttaksaldre
mellom hele år. Det fastsettes felles delingstall for kvinner og
menn.
§ 20-13. Fastsetting av delingstall
Delingstallene fastsettes endelig det året et årskull fyller
61 år.
Delingstallene fastsettes på bakgrunn av forventet gjenstående
levetid på uttakstidspunktet beregnet ut fra gjennomsnittet av observerte
dødelighetsrater for eldre årskull de siste ti årene forut for fastsettingstidspunktet.
Ved fastsettingen tas det hensyn til dødelighet fram til uttakstidspunktet.
Regulering etter § 20-18 inngår i beregningene. Som diskonteringsrente
ved fastsetting av delingstallene brukes lønnsvekst, se § 20-18.
Månedlige delingstall fastsettes ved lineær interpolering
mellom de to tilstøtende delingstallene for uttaksalder i hele år.
Delingstallene fastsettes med to desimaler.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler om fastsetting
av delingstall.
Delingstallene fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.
§ 20-14. Uttak av alderspensjon
Inntektspensjon fastsettes på grunnlag av pensjonsbeholdningen
på uttakstidspunktet, se § 20-4. Garantipensjon fastsettes på grunnlag
av beholdning etter avkorting, se § 20-11 tredje ledd.
Beholdningene gjøres om til årlig pensjon ved å dividere
med vedkommendes delingstall på uttakstidspunktet, se § 20-13.
Alderspensjon kan tas ut helt eller delvis. Laveste uttaksgrad
er 20 prosent. Pensjonen graderes med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100
prosent.
Pensjonsgraden kan endres eller oppdateres når det har
gått ett år fra uttakstidspunktet. Tilsvarende gjelder for senere
endringer. Den enkelte kan likevel ta ut full pensjon eller stanse
pensjonen uten hensyn til bestemmelsene i første og andre punktum.
Deler av beholdningene som ikke tas ut, se tredje ledd,
reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten.
§ 20-15. Vilkår for uttak av alderspensjon
før 67 år
For å ta ut alderspensjon før fylte 67 år må summen av
inntektspensjon og garantipensjon når vedkommende fyller 67 år,
minst tilsvare garantipensjonsnivået med full trygdetid når vedkommende
fyller 67 år. Se § 20-11 andre ledd om framskriving av garantipensjonsnivå
til 67 år. I beregningene skal garantipensjonsnivå med høy sats
benyttes, se § 20-9. Se også § 20-19 tredje ledd.
Ved gradert pensjon, skal den delen av pensjonsbeholdningene
som ikke er tatt ut, se § 20-14, forutsettes tatt ut ved 67 år og
medregnes i beregningene etter første ledd.
Dersom vedkommende mottar avtalefestet pensjon med statstilskott,
skal den delen som er livsvarig og gjenstand for regulering medregnes
i beregningene etter første ledd.
§ 20-16. Omregning av pensjon ved endring
i
pensjonsgrad
Dersom pensjonsgraden endres eller oppdateres, skal inntektspensjonen
gjøres om til pensjonsbeholdning ved å multiplisere den med delingstallet
på endringstidspunktet. Dette beløpet legges sammen med eventuell
beholdning som ikke er tatt ut, se § 20-14 femte ledd. Pensjonen
beregnes deretter etter reglene i § 20-14.
Ved stans i pensjonen gjøres inntektspensjonen om til en
pensjonsbeholdning etter reglene i første ledd.
Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder tilsvarende
for garantipensjon.
§ 20-17. Omregning av pensjon på grunnlag
av opptjening mv. etter pensjonsuttak
Ved uttak av hel alderspensjon skal pensjonsopptjening
som tilføres pensjonsbeholdningen etter uttak, regnes om til årlig
pensjon ved hjelp av delingstallet på omregningstidspunktet, og
legges til pensjonen som allerede er tatt ut. Eventuell garantipensjon
avkortes med 80 prosent av økningen i inntektspensjonen, jf. § 20-11
tredje ledd.
Ved gradert uttak av pensjon skal pensjonsopptjening som
tilføres pensjonsbeholdningen etter uttak omregnes til pensjon når
uttaksgraden endres, se § 20-16. Beholdning av garantipensjon, se
§ 20-11, avkortes med 80 prosent av økt pensjonsbeholdning.
Omregninger foretas med virkning fra januar året etter
at skatteligningen foreligger.
Ved økt trygdetid beregnes ny opptjening av garantipensjon
ved å multiplisere endringen i garantipensjonsnivået etter § 20-11
andre ledd med delingstallet ved 67 år. Beregnet opptjening avkortes
mot eventuell pensjonsbeholdning som det ikke er avkortet mot tidligere.
Ved uttak av hel alderspensjon omregnes verdien av økt trygdetid
til årlig pensjon ved å dividere med delingstallet på omregningstidspunktet, og
legges til garantipensjonen. Ved uttak av gradert pensjon tilføres
verdien beholdningen av garantipensjon.
Ved endring i sivilstand mv. som påvirker pensjonen, skal
pensjonen og eventuell restbeholdning omregnes.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av denne
paragrafen.
§ 20-18. Regulering av pensjonsbeholdning
og
pensjoner
Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten.
Pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten
og fratrekkes deretter 0,75 prosent.
Satsene for garantipensjon, se § 20-9, reguleres i samsvar
med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for
67-åringer i reguleringsåret. Satsene for garantipensjon skal likevel
ikke reguleres lavere enn etter andre ledd.
Regulering etter første til tredje ledd skjer årlig med
virkning fra 1. mai.
Dersom vedkommende mottar hel alderspensjon og utbetalt
pensjon blir lavere enn satsen for garantipensjon som vedkommende
har rett til etter §§ 20-9 og 20-10, skal differansen utbetales
som et tillegg til pensjonen. Som utbetalt pensjon etter denne bestemmelsen
inngår også ytelser som kan medregnes ved tidliguttak etter § 20-15
tredje ledd. Se også § 20-19 andre ledd.
Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling
i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet
og faktisk lønnsutvikling siste år.
Ved første regulering etter uttak eller endring av uttaksgrad,
skal pensjonen eller pensjonsbeholdningen reguleres etter første
og andre ledd i forhold til når på året pensjonen tas ut eller endres.
Kongen fastsetter reguleringsfaktorer etter første og andre
ledd og satser for garantipensjon etter tredje ledd, jf. § 20-9.
Kongen gir forskrifter med nærmere regler om regulering
etter denne paragrafen.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler om framgangsmåten
ved regulering som nevnt i sjuende ledd.
§ 20-19. Alderspensjon til årskullene 1954–1962
Personer som er født i 1954 får 1/10 av pensjonen beregnet
etter dette kapitlet, og 9/10 beregnet etter kapittel 19, jf. kapittel
3. Andelen beregnet etter dette kapitlet økes med 1/10 for hvert
senere årskull, slik at personer født i 1962 får 9/10 av pensjonen
beregnet etter dette kapitlet og 1/10 beregnet etter kapittel 19,
jf. kapittel 3.
Ved regulering av den andelen av pensjon som utbetales
etter dette kapitlet, se første ledd, gjelder § 20-18 tilsvarende.
Ved beregning av tillegg etter § 20-18 femte ledd skal den samlede
pensjonen etter kapitlene 19 og 20 legges til grunn. Den garantipensjonssatsen som
skal legges til grunn, beregnes som forholdsmessige andeler av satsen
for minste pensjonsnivå etter kapittel 19 og garantipensjonssatsen
etter kapittel 20. Fastsetting av andeler følger av første ledd.
Ved vurdering av vilkår for uttak av alderspensjon før
67 år etter § 20-15 skal den samlede pensjonen etter kapitlene 19
og 20 legges til grunn.
§ 20-20. Garanti for opptjente rettigheter
Pensjonen skal ikke være lavere enn pensjon beregnet etter
kapittel 19, jf. kapittel 3, på grunnlag av pensjonsrettigheter
opptjent pr. 31. desember 2009, justert for effekten av levealdersjusteringen
ved 67 år.
Pensjon beregnet etter denne paragrafen kommer tidligst
til utbetaling fra fylte 67 år. Dersom alderspensjon er tatt ut
tidligere, skal pensjonen etter første ledd sammenholdes med det
pensjonen ville utgjort dersom uttak hadde skjedd ved 67 år. Eventuell
differanse utbetales som et garantitillegg.
Dersom alderspensjon ikke tas ut ved 67 år, skal garantitillegget
multipliseres med delingstallet ved 67 år og inngå i en egen beholdning
som reguleres i takt med lønnsveksten, se § 20-18. Ved uttak divideres
beholdningen med delingstallet på uttakstidspunktet. Garantitillegg
tas ut i samme grad som alderspensjon og reguleres i takt med lønnsveksten
og fratrekkes 0,75 prosent, se § 20-18 andre ledd.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av denne
paragrafen.
§ 20-21. Pensjon opptjent før 1. januar
2010
Pensjonsgivende inntekt for tiden før 1. januar 2010 legges
til grunn for fastsetting av pensjonsbeholdning pr. 1. januar 2010.
Inntekten for hvert år oppreguleres i forhold til det gjennomsnittlige
grunnbeløp for det enkelte år og grunnbeløpet pr. 1. januar 2010.
For år det er godskrevet pensjonspoeng for omsorgsarbeid
etter § 3-16, skal pensjonsbeholdningen tilføres 18,1 prosent av
et beløp tilsvarende fire ganger grunnbeløpet. Tilsvarende skal
gjøres for år før 1992 dersom vedkommende i denne perioden utførte
omsorgsarbeid som nevnt i § 3-16 første ledd bokstav a.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av denne
paragrafen.
Ikrafttredelse
og overgangsbestemmelser
Loven trer i kraft 1. januar 2010.
Endringen i § 3-5 og endringen i øvre aldersgrense i §
3-15 gis virkning for personer født fra og med 1943. Endringen i
nedre aldersgrense i § 3-15 skal gjelde for inntekt opptjent fra
og med 2010.
Endringene i § 1-4 og i kapittel 19 gis virkning fra 1.
januar 2011.
Någjeldende § 19-6 første ledd skal fortsatt gjelde for
personer født i 1942 og tidligere år.
Dersom personer født i 1943 tar ut og stanser pensjon i
2010, skal det ved nytt uttak fra 2011 eller senere tas hensyn til
at det er utbetalt pensjon i 2010.
For personer født i 1943 som tar ut pensjon i 2010 beregnet
med foreløpig poengtall, gir departementet regler om hvordan omregning
skal skje når faktisk poengtall foreligger.
For årskullene 1943–1949 skal det i 2010 fastsettes forholdstall.
Forholdstallene skal fastsettes som angitt i §§ 19-6 og 19-7 slik
disse vil lyde fra 1. januar 2011.
§ 20-6 gis virkning for personer som starter sin førstegangstjeneste
etter 31. desember 2009.
Departementet gir forskrifter om gjennomføring av reglene
her, herunder om omregning av pensjon for personer født til og med
1942 ved økt opptjening og endring i sivilstand mv. etter uttak.
Olav Gunnar Ballo |
Henning Skumsvoll |
president |
sekretær |