År 2009 den 15. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag
(finansavtaleloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 annet ledd skal lyde:
(2) Med lignende institusjoner menes i denne loven
a) statsbank
b) finansmeglerforetak
c) finansagent eller finansrådgiver
d) samvirkeforetak
e) pensjonsinnretning som omfattes av forsikringsloven
f) institusjon som loven gjelder for etter forskrift med
hjemmel i femte ledd bokstav a
g) betalingsforetak
h) e-pengeforetak
i) postgirokontor
j) den europeiske sentralbank og nasjonal sentralbank,
når disse ikke handler i egenskap av offentlig myndighet
k) stat, lokal eller regional myndighet, når disse ikke
handler i egenskap av offentlig myndighet.
§ 2 annet ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene i § 14, § 16 første til tredje ledd
og fjerde ledd første punktum, § 19 første ledd første punktum,
§ 20 tredje ledd, § 24 annet til fjerde ledd, § 24 a, § 26 a, §
26 b, § 27, § 29 annet ledd annet til femte
punktum, § 34, § 37 første ledd første og annet punktum med unntak
av reklamasjonsfristen på 13 måneder, § 39 b første ledd annet punktum,
§ 39 c, § 43, § 48 og § 61 samt kapitlene 5 og 6 kan
likevel ikke fravikes til skade for kunden.
Overskriften til kapittel 2 skal lyde:
Kapittel 2. Innskudd og betalingstjenester
§ 9 første og annet ledd skal lyde:
(1) Dette kapitlet gjelder for rammeavtaler
om innskudd og betalingstjenester, jf. § 11,med
finansinstitusjoner eller lignende institusjoner som nevnt i § 1
annet ledd. Dersom det er knyttet en kredittordning til en rammeavtale,
gjelder også reglene i kapittel 3.
(2) Bestemmelsene i avsnitt VI gjelder forholdet mellom
betaleren og mottakeren ved betalingsoverføringer mv.
§ 9 tredje ledd første punktum oppheves. Nåværende annet
og tredje punktum blir nytt første og annet punktum.
§ 9 fjerde til sjette ledd skal lyde:
(4) Bestemmelsene i § 29 annet ledd annet til
femte punktum, § 39 c og § 42 annet ledd gjelder bare for betalingstransaksjoner
der både betalerens og betalingsmottakerens institusjon er etablert
innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, og dersom
tjenesten ytes i euro eller i valutaen i en stat innenfor Det europeiske
økonomiske samarbeidsområdet som ikke er euro. Bestemmelsene i § 27
gjelder bare for betalingstransaksjoner i euro eller i valutaen i
en stat innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet som
ikke er euro. Bestemmelsene i § 29 annet ledd første punktum, § 38
og § 39 gjelder ikke for betalingstransaksjoner til og fra utlandet.
(5) Kongen kan i forskrift fastsette særlige regler om
betalingstransaksjoner til og fra land utenfor Det europeiske økonomiske
samarbeidsområdet og for innenlandske valutatransaksjoner i andre
valutaer enn euro eller valutaen i en stat innenfor Det europeiske
økonomiske samarbeidsområdet som ikke er euro.
(6) Bestemmelsene i § 23 gjelder betalingstjenester
som består i enkeltstående betalingstransaksjoner som ikke er omfattet
av en rammeavtale. § 11, § 12, § 13, § 14, § 14 a, § 24 annet til
fjerde ledd, § 24 a, § 26 a, § 26 c, § 28, § 29 annet ledd, § 33
a og avsnitt V, VI og VII gjelder tilsvarende for slike betalingstransaksjoner.
§ 11 skal lyde:
§ 11 Betalingstjenester
(1) Med betalingstjenester menes i kapitlet her
a) tjenester som gjør det mulig å sette
inn på og ta kontanter ut av en konto og alle transaksjoner som
er nødvendige for forvaltning av kontoen
b) gjennomføring av betalingstransaksjoner, herunder
overføring av midler som står på en konto eller er dekket av en
kredittlinje, ved direkte debiteringer, herunder direkte engangsdebiteringer,
betalingstransaksjoner ved betalingskort eller annet betalingsinstrument
eller kreditoverføringer, herunder faste betalingsordre
c) utstedelse av betalingsinstrument og innløsning av
transaksjoner hvor slike instrumenter er benyttet
d) pengeoverføringer, jf. § 12 bokstav k
e) gjennomføring av betalingstransaksjoner hvor betalerens
samtykke til transaksjonen er meddelt ved hjelp av telekommunikasjons-,
digital- eller IT-utstyr, og betalingen skjer til operatøren av nettverket
eller kommunikasjons- eller IT-systemet som bare opptrer som et
mellomledd mellom kunden og leverandøren av varer eller tjenester.
(2) Kapitlet gjelder likevel ikke for
a) kontante betalinger direkte fra betaleren
til betalingsmottakeren uten mellomledd, jf. likevel §§ 38 og 39
b) betalingstransaksjoner fra betaleren til betalingsmottakeren
gjennom en handelsagent som har fullmakt til å forhandle eller inngå
avtale om salg eller kjøp av varer eller tjenester på vegne av betaleren
eller betalingsmottakeren
c) yrkesmessig fysisk pengetransport
d) betalingstransaksjoner som består i innsamling og
utlevering av kontanter i forbindelse med ideell virksomhet eller
veldedighet utenfor næringsvirksomhet
e) kontantuttak ved varekjøp
f) veksling av kontanter uten at midlene står på
en konto
g) betalingstransaksjoner basert på papirbaserte reisesjekker,
sjekker, veksler, verdikuponger eller postanvisninger
h) betalingstransaksjoner som gjennomføres i et system
for oppgjør av betalinger eller verdipapirer mellom oppgjørsagenter,
sentrale motparter, oppgjørssentraler og/eller sentralbanker samt andre
deltakere i systemet og ytere av betalingstjenester
i) betalingstransaksjoner knyttet til forvaltning
av verdipapirer, herunder utbytte, inntekter og andre utdelinger,
eller innløsning eller salg, som foretas av deltakere i system for
oppgjør som nevnt i bokstav h eller av investeringsforetak, kredittinstitusjoner,
foretak for kollektiv investering i verdipapirer, eller kapitalforvaltningsforetak
som utfører investeringstjenester, og alle andre foretak som har
tillatelse til å ha finansielle instrumenter i depot
j) tjenester levert av ytere av tekniske tjenester
som støtter tilbudet av betalingstjenester uten på noe tidspunkt
å komme i besittelse av midlene som overføres
k) betalingstransaksjoner mellom et morforetak
og dets datterforetak eller mellom datterforetak av samme morforetak,
uten at noen annen yter av betalingstjenester enn et foretak i samme
konsern medvirker som mellomledd
l) tjenester som gjelder uttak av kontanter i kontantautomater
på vegne av én eller flere kortutstedere, der den som yter uttakstjenesten,
ikke deltar i rammeavtalen med kunden som tar ut penger fra en konto,
og ikke yter andre betalingstjenester
m) betalingstransaksjoner som gjennomføres ved hjelp
av telekommunikasjons-, digital- eller IT-utstyr, hvor de ervervede
varer eller tjenester leveres til og skal anvendes ved hjelp av
telekommunikasjons-, digital- eller IT-utstyr, forutsatt at telekommunikasjons-,
digital- eller IT-operatøren ikke utelukkende opptrer som mellomledd mellom
kunden og leverandøren av varer og tjenester
n) tjenester basert på betalingsinstrument som
bare kan benyttes til å kjøpe varer eller tjenester hos en leverandør
i dennes forretningslokaler eller innenfor et begrenset nettverk
av leverandører eller for et begrenset utvalg av varer eller tjenester.
§§ 34 til 37 skal likevel gjelde for slike betalingsinstrumenter.
§ 12 skal lyde:
§ 12 Definisjoner
I dette kapitlet betyr
a) betalingstransaksjon: handling som
iverksettes av en betaler eller betalingsmottaker for å innbetale,
overføre eller ta ut midler, uten hensyn til eventuelle underliggende
forpliktelser mellom betaleren og betalingsmottakeren
b) betalingsordre: anmodning fra en betaler eller betalingsmottaker
til en institusjon om å foreta en betalingstransaksjon
c) betalingsinstrument: personlig instrument eller sett
av prosedyrer som er avtalt mellom kunden og institusjonen, og som
kunden benytter for å iverksette en betalingsordre
d) betalingsmidler: pengesedler og mynter samt innskudd
og kreditt på konto og elektroniske penger som definert i lov 13.
desember 2002 nr. 74 om e-pengeforetak § 1-1 annet ledd
e) betaler: fysisk eller juridisk person som er
innehaver av en konto og tillater en betalingsordre fra denne kontoen,
eller, dersom vedkommende ikke har noen konto, som gir en betalingsordre
f) betalingsmottaker: fysisk eller juridisk person som
er den tiltenkte mottakeren av midlene som inngår i en betalingstransaksjon
g) rammeavtale: avtale om betalingstjenester som regulerer
den fremtidige gjennomføringen av enkeltstående og gjentatte betalingstransaksjoner, og
som kan inneholde forpliktelser og vilkår for oppretting av en konto
h) konto: en betalingskonto i navnet på én eller
flere kunder som benyttes for å gjennomføre betalingstransaksjoner
i) unik identifikasjonskode: kombinasjon av bokstaver,
tall eller symboler oppgitt av institusjonen til kunden, og som
kunden skal benytte for utvetydig å identifisere en annen kunde
og/eller dennes konto i forbindelse med en betalingstransaksjon
j) direkte debitering: betalingstjeneste for belastning
av betalerens konto der betalingstransaksjonen iverksettes av betalingsmottakeren
på grunnlag av betalerens samtykke meddelt til betalerens egen institusjon,
betalingsmottakerens institusjon eller betalingsmottakeren
k) pengeoverføring: betalingstjeneste hvor det
mottas midler fra en betaler uten at det opprettes en konto i betalingsmottakerens
eller betalerens navn, utelukkende med sikte på å overføre et tilsvarende
beløp til en betalingsmottaker eller til en institusjon på vegne
av en betalingsmottaker og/eller der midlene tas imot på mottakerens
vegne og stilles til mottakerens rådighet
l) referansevekslingskurs: vekslingskurs som benyttes
til å beregne en valutaveksling, og som stilles til rådighet av
institusjonen eller stammer fra en offentlig tilgjengelig kilde
m) referanserentesats: rentesats som benyttes ved beregningen
av renten som skal benyttes, og som stammer fra en offentlig tilgjengelig
kilde som begge partene i en avtale om betalingstjenester kan kontrollere
n) varig medium: enhver innretning som gjør det mulig
for kunden å lagre informasjon som er rettet personlig til kunden
på en måte som tillater fremtidig søking i et tidsrom tilpasset
formålet med informasjonen, og som gir mulighet til uendret gjengivelse
av den lagrede informasjonen
o) virkedag: dag hvor den relevante institusjonen
til betaleren eller betalingsmottakeren som er involvert i gjennomføringen
av en betalingstransaksjon, holder åpent som påkrevd for slik gjennomføring
p) valuteringsdag: referansetidspunkt som benyttes av
en institusjon for å beregne rente på midlene som belastes eller
godskrives en konto
q) autentisering: en prosedyre som gjør det mulig for
institusjonen å verifisere bruken av et bestemt betalingsinstrument,
herunder dets personlige sikkerhetsanordninger
r) småpengeinstrument: betalingsinstrument som
i henhold til rammeavtalen utelukkende gjelder individuelle betalingstransaksjoner
på høyst 30 euro, eller som har en beløpsgrense på 150 euro, eller
som ikke på noe tidspunkt lagrer mer enn 150 euro. Kongen kan gi
forskrift om at beløpsgrensene reduseres eller dobles når det gjelder nasjonale
betalingstransaksjoner, og om at de økes til 500 euro for forhåndsbetalte
instrumenter.
§ 13 skal lyde:
§ 13 Alminnelige vilkår
(1) De alminnelige vilkår for innskudd og betalingstjenester
som en institusjon benytter, skal holdes tilgjengelig for kundene
på ekspedisjonsstedene.
(2) Alminnelige vilkår for betalingstransaksjoner skal
opplyse om høyeste antall virkedager for å gjennomføre betalingstransaksjoner,
jf. § 26 c.
§ 14 første ledd skal lyde:
(1) Institusjonen kan ikke uten saklig grunn avslå å ta
imot innskudd eller utføre betalingstjenester
på vanlige vilkår.
I avsnitt I skal ny § 14 a lyde:
§ 14 a Forbud mot gebyr for oppfyllelse av
opplysningsplikt mv.
(1) Institusjonen kan ikke kreve gebyr av kunden for
opplysninger som skal gis etter §§ 15, 18, 21, 23 eller 30. Institusjonen
og kunden kan imidlertid avtale gebyrer for at det på kundens forespørsel
gis ytterligere eller hyppigere informasjon enn de nevnte bestemmelsene
krever, eller for at informasjonen stilles til rådighet ved hjelp
av andre kommunikasjonsmetoder enn de som følger av rammeavtalen.
Dersom gebyr kan kreves i samsvar med annet punktum, skal gebyret være
passende og stå i forhold til institusjonens faktiske kostnader.
(2) Institusjonen kan ikke kreve gebyr av kunden for
oppfyllelse av sine plikter til å gi informasjon eller utføre korrigerende
eller forebyggende tiltak etter §§ 14, 24 a, 28, 33 a, 34, 35, 37,
40 eller 43 med mindre noe annet er uttrykkelig bestemt i de nevnte
bestemmelsene. Slike gebyrer skal være avtalt mellom kunden og institusjonen,
være passende og stå i forhold til institusjonens faktiske kostnader.
§ 15 skal lyde:
§ 15 Opplysningsplikt mv.
(1) Institusjonen skal veilede kunden i valget mellom de
ulike typer av kontoer og betalingstjenester som
den tilbyr. På forespørsel fra en betaler skal institusjonen
opplyse om det høyeste antall virkedager for å gjennomføre en bestemt
betalingstransaksjon og om gebyrer som må betales. Dersom det er
relevant, skal enkeltelementer i gebyrene spesifiseres.
(2) I rimelig tid før kunden blir bundet av en
rammeavtale skal institusjonen gi kunden følgende opplysninger:
1. institusjonens navn og adresse, samt
adressen til en filial eller agent etablert her i landet dersom dette
er relevant, og enhver annen adresse, herunder e-postadresse, som
er relevant for å kommunisere med institusjonen
2. relevant tilsynsmyndighet, det offentlige register hvor
institusjonens tillatelse er registrert, og registreringsnummeret
eller tilsvarende identifikasjonsopplysninger
1. tjenestens viktigste egenskaper
2. de opplysningene eller den unike identifikasjonskode
som kunden må oppgi for at en betalingsordre skal kunne gjennomføres
korrekt
3. form og prosedyre for å gi og tilbakekalle samtykke
til å gjennomføre en betalingstransaksjon, jf. § 24 tredje ledd
4. tidspunktet for når en betalingsordre anses
mottatt, og eventuelle avskjæringstidspunkter fastsatt av institusjonen,
jf. § 26 a
5. det høyeste antall virkedager for å gjennomføre en
betalingstransaksjon, jf. § 26 c
6. om det er mulig å avtale belastningsgrenser
for bruk av betalingsinstrument, jf. § 24 a første ledd
1. alle gebyrer som kunden skal betale til
institusjonen, eventuelt med en spesifikasjon av enkeltelementene
2. når det er relevant, rentesatsene og vekslingskursene
som skal benyttes, eller, dersom det benyttes en referanserentesats
eller referansevekslingskurs, beregningsmetoden for den faktiske
renten og den relevante dato og indeks eller grunnlag for fastsetting
av slik referanserentesats eller referansevekslingskurs
3. dersom dette er avtalt, om den umiddelbare anvendelse
av endringer i referanserentesatsen eller referansevekslingskursen
og om hvordan det opplyses om disse endringene, jf. § 18 fjerde
ledd
1. når det er relevant, om kommunikasjonsmetode partene
har avtalt å benytte for opplysninger og meldinger, herunder om
de tekniske kravene til kundens utstyr
2. måten opplysninger etter kapitlet her skal meddeles
på og hvor ofte dette skal skje
3. hvilket eller hvilke språk rammeavtalen vil
bli inngått på og som det vil kommuniseres på under avtaleforholdet
4. kundens rett til å motta avtalevilkårene og
andre opplysninger etter § 16 fjerde ledd
1. når det er relevant, om de forholdsregler
kunden må iaktta for å beskytte et betalingsinstrument og om hvordan
underretning til institusjonen etter § 34 første ledd annet punktum
skal foretas
2. vilkårene for en eventuell avtalt rett for institusjonen
til å sperre et betalingsinstrument, jf. § 24 a annet ledd
3. institusjonens og kundens ansvar for uautoriserte betalingstransaksjoner
etter § 35, herunder om de relevante beløp
4. institusjonens ansvar for gjennomføring av betalingstransaksjoner
etter § 40, jf. § 41
5. hvordan og innen hvilken frist kunden skal underrette
institusjonen om en urettmessig betalingstransaksjon eller en betalingstransaksjon som
ikke er korrekt gjennomført, jf. § 37 første ledd, jf. § 40 fjerde
ledd
6. vilkårene for tilbakebetaling etter § 33 a
1. dersom det er avtalt, om at avtalevilkårene
kan endres med mindre kunden innen den foreslåtte ikrafttredelsesdatoen
gir institusjonen melding om at endringene ikke aksepteres
2. avtalens varighet
3. kundens rett til å si opp avtalen, jf. § 20
første ledd, og eventuelle avtaler om oppsigelse, samt eventuelt
om begrensninger i kundens oppsigelsesrett etter § 20 annet ledd
1. eventuelle bestemmelser om lovvalg og
verneting i avtalen
2. utenrettslige tvisteløsningsordninger, jf. §
4, og muligheten for å klage til tilsynsmyndigheten
(3) Opplysningene nevnt i annet ledd skal gis
på en klar og forståelig måte på papir eller annet varig medium
på norsk eller et annet språk partene avtaler. Opplysningsplikten
kan oppfylles ved å gi kunden en kopi av utkast til rammeavtale
inneholdende opplysningene nevnt i annet ledd.
(4) For småpengeinstrumenter må institusjonen bare
opplyse kunden om de viktigste egenskapene ved tjenesten, herunder
om hvordan betalingsinstrumentet benyttes og om ansvar, priser og
annen vesentlig informasjon som er nødvendig for at kunden skal
kunne ta en informert beslutning. Institusjonen skal også gi kunden
en angivelse av hvor opplysningene nevnt i annet ledd er stilt til
rådighet på en lett tilgjengelig måte.
(5) Skriftlig informasjon med opplysninger som nevnt i
annet ledd skal være tilgjengelig for alle kunder. Brosjyrer og
lignende markedsføringsmateriell om innskudd og betalingstjenester skal
alltid inneholde opplysninger som nevnt i annet ledd bokstav
c og opplysninger om eventuelle begrensninger i oppsigelsesrett
som nevnt i annet ledd bokstav f nr. 3. I annet markedsføringsmateriell
der det gis opplysninger om nominell rente knyttet til en konto,
skal det opplyses om kostnader ved å etablere, ha eller avvikle
kontoen, og det skal gis representative eksempler på effektiv rente.
§ 16 skal lyde:
§ 16 Rammeavtalen
(1) Rammeavtalen skal være skriftlig.
Den skal inneholde navn og adresse samt fødselsnummer eller organisasjonsnummer
på kunden og enhver som skal disponere en
eventuell konto. Dersom slikt nummer ikke eksisterer,
skal fødselsdato eller annen entydig identifikasjon benyttes.
(2) Rammeavtalen skal inneholde opplysninger som
nevnt i § 15 annet ledd. Opplysninger som nevnt i
§ 15 annet ledd som institusjonen har gitt før avtalen ble inngått,
skal i alle tilfeller regnes som en del av rammeavtalen.
(3) Et vilkår som ikke er tatt inn i rammeavtalen, er
ikke bindende for kunden med mindre institusjonen godtgjør
at vilkåret er vedtatt av kunden.
(4) Institusjonen skal gi kunden et
eksemplar av avtalen eller på annen måte gjøre avtalen tilgjengelig for kunden.
Kunden har til enhver tid under avtaleforholdet rett til å motta
avtalevilkårene samt vilkårene og opplysningene nevnt i § 15 annet
ledd på papir eller annet varig medium.
§ 18 skal lyde:
§ 18 Endring av rammeavtalen
(1) Er partene enige om å endre rammeavtalen, gjelder
§§ 15 og 16 tilsvarende så langt de passer.
(2) Endring av vilkårene i rammeavtalen
til kundens skade kan tidligst settes i verk
to måneder etter at institusjonen har sendt
varsel til kunden om endringen. Varselet
skal gis på samme måte som nevnt i § 15 tredje ledd, med mindre
det gjelder et småpengeinstrument, og det fremgår av rammeavtalen
at endringer kan varsles på annen måte.
(3) Dersom det er avtalt at kunden skal anses
for å ha akseptert en endring hvis kunden ikke varsler institusjonen
om det motsatte før iverksettelsesdatoen, jf. § 15 annet ledd bokstav
f nr. 1, skal institusjonen opplyse om dette og om at kunden har
rett til å si opp avtalen straks og vederlagsfritt innen iverksettelsesdatoen.
(4) Endring i rentesats eller vekslingskurs kan
anvendes straks og uten varsel dersom dette er avtalt i rammeavtalen
og endringen bygger på referanserentesatsen eller referansevekslingskursen
som er avtalt etter § 15 annet ledd bokstav c nr. 2 og 3. Kunden
skal informeres om enhver endring i rentesatsen så snart som mulig
i samsvar med § 15 tredje ledd, med mindre det er avtalt at opplysningene
skal stilles til rådighet med en bestemt hyppighet eller på en bestemt
måte. Endringer i rentesatser eller vekslingskurser som benyttes
i betalingstransaksjoner, skal beregnes og gjennomføres på en nøytral
måte uten forskjellsbehandling mellom kundene.
§ 19 skal lyde:
§ 19 Vederlag ved avvikling
(1) Institusjonen kan bare kreve vederlag (gebyr) for avvikling
av rammeavtalen eller deler av den
i den utstrekning dette følger av rammeavtalen. Vederlaget
skal være passende og stå i forhold til institusjonens kostnader.
Institusjonen kan uansett ikke kreve vederlag for oppsigelse av
en rammeavtale inngått på ubestemt tid eller for en bestemt periode
på mer enn tolv måneder hvis kunden sier opp avtalen etter utløpet
av tolv måneder, bortsett fra i tilfeller av bindingstid som nevnt
i § 20 annet ledd første punktum.
(2) Dersom det kreves løpende gebyr, kan institusjonen
bare kreve gebyr for perioden frem til oppsigelsestidspunktet. Forhåndsbetalte
gebyrer skal tilbakebetales forholdsmessig. Kunden skal få utbetalt pengene
på kontoen med påløpte renter frem til oppsigelsestidspunktet, eller
saldoen hvis rammeavtalen gjelder et forhåndsbetalt betalingsinstrument.
§ 20 skal lyde:
§ 20 Kundens oppsigelse og heving
(1) Kunden kan til enhver tid si opp rammeavtalen med
mindre det er avtalt en oppsigelsesfrist, som ikke kan overstige
én måned.
(2) Rammeavtalen kan likevel fastsette at en konto ikke
kan sies opp i en bestemt tidsperiode der det ikke kan foretas betalingstransaksjoner
til eller fra kontoen. En slik betingelse kan ikke gjøres gjeldende
dersom institusjonen endrer avtalevilkår til kundens skade, jf.
§ 18 annet ledd, og kunden sier opp rammeavtalen innen fire uker
etter at varsel etter § 18 annet ledd er sendt til kunden.
(3) Uten hensyn til hva som er avtalt i rammeavtalen,
kan kunden heve avtalen dersom det fra institusjonens
side foreligger vesentlig brudd på opplysningsplikten eller rammeavtalen.
Krav om heving må fremsettes innen rimelig tid etter at kunden
ble eller burde ha blitt klar over hevingsgrunnen.
(4) Avsluttes en rammeavtale etter
tredje ledd eller annet ledd annet punktum,
har kunden rett til å få utbetalt pengene på
kontoen med påløpte renter, eller saldoen hvis rammeavtalen
gjelder et forhåndsbetalt betalingsinstrument, og uten
fradrag for vederlag som nevnt i § 19 første ledd.Kunden
har i disse tilfeller også rett til å få tilbakebetalt en forholdsmessig
del av forhåndsbetalt periodeavgift.
§ 21 skal lyde:
§ 21 Institusjonens oppsigelse og heving
(1) Dersom det er avtalt i rammeavtalen, kan institusjonen
si opp rammeavtale inngått på ubestemt tid med
minst to måneders varsel på samme måte som
nevnt i § 15 tredje ledd dersom det foreligger saklig
grunn og det ikke er avtalt bindingstid i samsvar med §
20 annet ledd. Grunnen til oppsigelsen skal opplyses.
§ 20 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
(2) Institusjonen kan skriftlig heve avtalen ved vesentlig
mislighold fra kundens side. Grunnen til hevingen
skal opplyses.
Nåværende § 22 oppheves.
Nåværende § 23 blir ny § 22.
Ny § 23 skal lyde:
§ 23 Enkeltstående betalingstransaksjoner
(1)Før kunden blir bundet
av en avtale om en enkeltstående betalingstransaksjon som ikke omfattes
av en rammeavtale, skal institusjonen på en lett tilgjengelig måte
gi kunden opplysninger som nevnt i § 15 annet ledd bokstav b nr.
2 og 5 og bokstav c nr. 1. I tillegg skal institusjonen, når det
er relevant, opplyse om den faktiske vekslingskursen eller referansevekslingskursen
som skal anvendes ved transaksjonen. Når det er relevant, skal institusjonen
også på en lett tilgjengelig måte gi andre relevante opplysninger
som nevnt i § 15 annet ledd. Opplysningene skal gis på en klar og
forståelig måte, på norsk eller et annet språk avtalt mellom partene.
Dersom kunden ber om det, skal institusjonen gi opplysningene på
papir eller annet varig medium. Opplysningsplikten kan oppfylles ved
å gi kunden en kopi av avtaleutkast eller utkast til betalingsordre
inneholdende opplysningene nevnt i første til tredje punktum.
(2) Umiddelbart etter mottak av en betalingsordre skal
betalerens institusjon gi eller stille til rådighet for betaleren
opplysninger som nevnt i § 30 annet ledd.
(3) Umiddelbart etter at betalingstransaksjonen er
gjennomført, skal betalingsmottakerens institusjon uten ugrunnet
opphold gi betalingsmottakeren opplysninger som nevnt i § 30 tredje
ledd bokstav a, c og e. I tillegg skal institusjonen opplyse om
beløpet for betalingstransaksjonen i den valuta midlene er stilt
til rådighet for betalingsmottakeren, og om vekslingskursen benyttet
av betalingsmottakerens institusjon og det mottatte beløp før valutaomregningen.
(4) Dersom betalingsordren for en enkeltstående betalingstransaksjon
gis ved bruk av et betalingsinstrument som omfattes av en rammeavtale
med en annen institusjon, skal institusjonen som utfører transaksjonen,
ikke gi opplysninger som allerede er gitt eller vil bli gitt kunden
etter rammeavtalen med den andre institusjonen.
Overskriften til avsnitt III i kapittel 2 skal lyde:
III. Bruk av konto, betalingstransaksjoner mv.
§ 24 skal lyde:
§ 24 Disponering av konto. Samtykke til
betalingstransaksjoner
(1) Kunden kan bruke konto og
betalingsinstrument til innskudd, uttak og andre
betalingstransaksjoner i samsvar med rammeavtalen.
(2) En betalingstransaksjon anses bare som autorisert
dersom betaleren har gitt samtykke til transaksjonen. Samtykket
kan gis før betalingstransaksjonen gjennomføres, eller, dersom det
er avtalt mellom betaleren og dennes institusjon, etter gjennomføringen.
(3) Samtykke til å gjennomføre en betalingstransaksjon
eller gjentatte betalingstransaksjoner gis i den form og på den
måte som er avtalt mellom betaleren og dennes institusjon.
(4) Samtykket kan tilbakekalles, men ikke senere enn
tidspunktene angitt i § 28. Et samtykke til å gjennomføre gjentatte
betalingstransaksjoner kan tilbakekalles slik at fremtidige transaksjoner
anses som uautoriserte, jf. også § 26 femte ledd.
Ny § 24 a skal lyde:
§ 24 a Belastningsgrenser for betalingsinstrument. Sperring
(1) Det kan avtales belastningsgrenser for et
betalingsinstrument som benyttes til å samtykke til en betalingstransaksjon.
(2) Institusjonen kan i rammeavtalen forbeholde seg
rett til å sperre et betalingsinstrument av saklige grunner knyttet
til betalingsinstrumentets sikkerhet eller mistanke om uautorisert
eller svikaktig bruk. For betalingsinstrument det er knyttet kreditt
til, kan institusjonen også forbeholde seg rett til å sperre instrumentet
ved vesentlig forhøyet risiko for at betaleren ikke kan oppfylle
sin betalingsforpliktelse.
(3) Institusjonen skal på avtalt måte varsle kunden om
sperring etter annet ledd og om årsaken til sperringen. Varsel skal
gis før betalingsinstrumentet sperres, eller, dersom dette er umulig,
umiddelbart etter sperringen, med mindre varsel ville skade saklig
begrunnede sikkerhetshensyn eller stride mot lov eller bestemmelser
fastsatt i medhold av lov.
(4) Når årsaken til sperring er bortfalt, skal
institusjonen oppheve sperringen av betalingsinstrumentet eller
erstatte det med et nytt.
§ 26 første og annet ledd skal lyde:
(1) Denne bestemmelsen gjelder for avtale om gjentatte
direkte debiteringer eller fast betalingsordre der belastning skal
kunne foretas av institusjonen av eget tiltak.
(2) Kunden skal gi institusjonen skriftlig
melding om avtale om gjentatt direkte debitering inngått
med betalingsmottakeren eller betalingsmottakerens institusjon.
§ 26 femte ledd skal lyde:
(5) Kunden kan endre eller tilbakekalle
fullmakten ved melding til institusjonen, jf. § 24 fjerde
ledd annet punktum. Institusjonen skal gjennomføre endringen
eller tilbakekallet senest første virkedag etter at meldingen er
kommet fram.
§ 26 sjette ledd skal lyde:
(6) Bestemmelsene i annet til femte ledd kan fravikes
ved avtale om innenlandske direkte debiteringer i euro og ved avtaler
om direkte debitering til eller fra utlandet.
Ny § 26 a skal lyde:
§ 26 a Mottak av betalingsordre
(1) En betalingsordre, enten denne er gitt direkte av
betaleren eller av eller via betalingsmottakeren, anses mottatt
på det tidspunktet betalerens institusjon mottar betalingsordren.
Institusjonen kan fastsette at betalingsordre som mottas på et tidspunkt
nær slutten av en virkedag, skal anses mottatt først den påfølgende
virkedagen.
(2) Dersom kunden som iverksetter en betalingsordre,
og dennes institusjon har avtalt at betalingsordren først skal gjennomføres
på en bestemt dag eller ved utløpet av en bestemt periode eller
på den dagen da betaleren har stilt midler til rådighet for sin
institusjon, skal betalingsordren ved anvendelsen av § 26 c anses
mottatt den avtalte dagen hvis dette er en virkedag, og ellers den
påfølgende virkedagen.
Ny § 26 b skal lyde:
§ 26 b Avvisning av betalingsordre
(1) Ved avvisning av betalingsordre skal kunden underrettes
om avvisningen og, om mulig, om grunnen til den og om fremgangsmåten
for å rette eventuelle faktiske feil som ledet til avvisning, med
mindre noe annet er bestemt i lov eller i medhold av lov.
(2) Underretningen skal gis eller gjøres tilgjengelig
snarest mulig på avtalt måte og innenfor fristene etter § 26 c.
Institusjonen kan kreve gebyr for underretning hvis dette følger
av rammeavtalen og avvisningen er objektivt begrunnet.
(3) For småpengeinstrumenter kan det avtales at institusjonen
ikke må underrette kunden om avvisning av betalingsordre hvis avvisningen
fremgår tydelig av sammenhengen.
(4) Institusjonen kan ikke nekte å gjennomføre
en autorisert betalingsordre hvis alle vilkårene i betalerens rammeavtale
er oppfylt, med mindre noe annet er fastsatt i lov eller i medhold
av lov.
(5) En betalingsordre som er avvist, regnes ikke som
mottatt etter bestemmelsene i § 26 c, jf. § 40.
Ny § 26 c skal lyde:
§ 26 c Overføringstid
(1) Betalerens institusjon skal sørge for at beløpet overføres
til betalingsmottakerens institusjon senest innen utløpet av virkedagen
etter at betalingsordren ble mottatt. Overføringstiden kan forlenges
med én virkedag for papirbaserte betalingstransaksjoner. For innenlandske
betalingstransaksjoner i norske kroner skal beløpet dessuten godskrives
betalingsmottakerens institusjon samme dag som betalerens konto belastes.
(2) Når en betalingsordre er iverksatt av eller
via betalingsmottakeren, skal betalingsmottakerens institusjon oversende
betalingsordren til betalerens institusjon innen fristen avtalt
med betalingsmottakeren, ved direkte debiteringer slik at oppgjør
kan skje på avtalt forfallsdag.
(3) Dersom betalingsmottakeren ikke har konto hos
institusjonen som mottar beløpet på dennes vegne, skal institusjonen
stille de overførte midlene til rådighet innen fristen etter første
ledd. Dersom betalingsmottakeren har konto, skal midlene stilles
til rådighet i samsvar med § 27 annet ledd.
(4) For småpengeinstrumenter kan det avtales andre
overføringstider enn dem som er fastsatt i første til tredje ledd.
(5) Reglene i første til tredje ledd kan ikke
fravikes ved avtale for innenlandske betalingstransaksjoner i norske
kroner, betalingstransaksjoner i euro der både betalerens og mottakerens
institusjon er etablert innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet,
eller for betalingstransaksjoner innenfor Det europeiske økonomiske
samarbeidsområdet som bare omfatter en valutaomregning mellom euro
og norske kroner der valutaomregningen foretas i Norge og en eventuell
grensekryssende overføring skjer i euro. For andre betalingstransaksjoner
kan det avtales lengre overføringstid, men likevel ikke mer enn
fire virkedager fra mottak av betalingsordren for betalingstransaksjoner
innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Ved betalingstransaksjoner
til land utenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet skal
overføringstiden være høyst åtte virkedager fra mottak av betalingsordren
dersom det ikke er avtalt en annen tidsramme.
§ 27 skal lyde:
§ 27 Renteberegning ved godskriving og belastning av
konto (valutering) mv.
(1) Ved innbetaling i kontanter på konto tilhørende
en forbruker skal institusjonen stille beløpet til rådighet for
kunden med valuteringsdag umiddelbart etter at institusjonen har
mottatt midlene. Dersom kunden ikke er forbruker, skal beløpet stilles
til rådighet med valuteringsdag senest virkedagen etter at beløpet er
mottatt.
(2) Ved annen godskriving av konto skal valuteringsdagen
for godskrivingen ikke være senere enn virkedagen når beløpet blir
godskrevet institusjonens konto, og beløpet skal stilles til rådighet
umiddelbart etter at det er godskrevet institusjonens konto.
(3) Valuteringsdagen for belastning av konto skal ikke
være tidligere enn tidspunktet når beløpet belastes kontoen.
§ 28 skal lyde:
§ 28 Tilbakekall
(1) Kunden kan ikke tilbakekalle en betalingsordre
etter at ordren er mottatt av betalerens institusjon, med mindre
noe annet følger av annet til fjerde ledd.
(2) Når en betalingstransaksjon iverksettes av
eller via betalingsmottakeren, kan betaleren ikke tilbakekalle betalingsordren
etter at betaleren har gitt sin betalingsordre eller meddelt sitt
samtykke til transaksjonen til betalingsmottakeren. Ved direkte
debitering kan betaleren likevel tilbakekalle betalingsordren senest
innen utgangen av virkedagen før den avtalte belastningsdagen.
(3) I tilfeller som nevnt i § 26 a annet ledd
kan kunden tilbakekalle betalingsordren senest innen utgangen av
virkedagen før den avtalte dagen.
(4) Etter utløpet av fristene etter første til
tredje ledd kan en betalingsordre bare tilbakekalles hvis det er
avtalt mellom kunden og dennes institusjon. I tilfeller som nevnt
i annet ledd kreves i tillegg samtykke fra betalingsmottakeren.
Institusjonen kan kreve gebyr for tilbakekallet hvis det er avtalt
i rammeavtalen.
(5) For småpengeinstrumenter kan det avtales at en
betalingsordre ikke kan tilbakekalles etter at ordren er avgitt,
eller etter at betaleren har gitt samtykke til gjennomføring av
betalingstransaksjonen til betalingsmottakeren.
§ 29 annet ledd skal lyde:
(2) Institusjonen kan ikke utøve tilbakeholdsrett eller
foreta motregning i betalingsmidler som institusjonen har til disposisjon
for å utføre en betalingsordre. Institusjoner og andre
involvert i betalingstransaksjoner skal overføre hele beløpet
for transaksjonen uten å trekke fra gebyrer. Betalingsmottakeren kan
likevel avtale med sin institusjon at institusjonen skal trekke
fra sine gebyrer fra det overførte beløpet før det godskrives betalingsmottakeren.
I så fall skal beløpet for transaksjonen og gebyrene skilles fra hverandre
i opplysningene som gis betalingsmottakeren. Dersom gebyrer trekkes
fra det overførte beløpet i andre tilfeller enn nevnt i tredje punktum,
skal betalerens institusjon dersom betalingstransaksjonen er iverksatt
av betaleren, eller betalingsmottakerens institusjon dersom betalingstransaksjonen
er iverksatt av eller via betalingsmottakeren, sørge for at betalingsmottakeren
mottar det fulle beløpet for transaksjonen.
Overskriften til avsnitt IV i kapittel 2 skal lyde:
§ 30 skal lyde:
§ 30 Informasjon om konto og betalingstransaksjoner
(1) Institusjonen skal jevnlig, og minst én gang i året,
skriftlig informere kunden om rente- og gebyrsatser
for alternative typer kontoer som institusjonen tilbyr.
(2) Etter at et beløp er belastet betalerens konto, eller,
dersom betaleren ikke har konto, etter mottak av betalingsordren,
skal institusjonen på måten fastsatt i § 15 tredje ledd uten ugrunnet
opphold opplyse betaleren om
a) en referanse så betaleren kan identifisere
hver betalingstransaksjon, og, når det er relevant, informasjon
om betalingsmottakeren
b) beløpet for betalingstransaksjonen i den valuta det
har blitt overført fra betalerens konto eller i valutaen anvendt
i betalingsordren
c) eventuelle gebyrer for betalingstransaksjonen
eller renten som betaleren skal betale, og, når det er relevant,
med en spesifikasjon av enkeltelementene i gebyrene
d) når det er relevant, vekslingskursen betalerens institusjon
har benyttet i betalingstransaksjonen og det overførte beløp etter
valutaomregningen
e) valuteringsdatoen, jf. § 27 tredje ledd, eller
datoen da betalingsordren ble mottatt.
(3) Etter at en betalingstransaksjon er gjennomført,
skal betalingsmottakerens institusjon på måten fastsatt i § 15 tredje
ledd uten ugrunnet opphold opplyse betalingsmottakeren om
a) en referanse så betalingsmottakeren
kan identifisere betalingstransaksjonen, og, når det er relevant,
informasjon om betaleren, samt eventuelle ytterligere opplysninger
som fulgte transaksjonen
b) beløpet for betalingstransaksjonen i den valutaen betalingsmottakerens
konto ble godskrevet
c) eventuelle gebyrer for betalingstransaksjonen
eller renten som betalingsmottakeren skal betale, og, når det er
relevant, med en spesifikasjon av enkeltelementene i gebyrene
d) når det er relevant, vekslingskursen benyttet
av betalingsmottakerens institusjon og det mottatte beløp før valutaomregningen
e) valuteringsdatoen, jf. § 27 annet ledd tredje punktum.
(4) For småpengeinstrumenter kan det avtales at institusjonen
bare skal opplyse om eller stille til rådighet en referanse som
gjør det mulig for kunden å identifisere betalingstransaksjonen,
det overførte beløp og gebyrene. Dersom det er tale om flere betalingstransaksjoner
av samme art til samme betalingsmottaker, skal det bare opplyses
om det samlede beløp og de samlede gebyrer. Det er ikke nødvendig
å gi opplysninger som nevnt i første og annet punktum dersom småpengeinstrumentet
brukes anonymt eller det ikke er teknisk mulig for institusjonen
å gi opplysningene. Institusjonen må likevel gi kunden mulighet
til å kontrollere instrumentets saldo.
(5) Rammeavtalen kan fastsette at opplysninger som
nevnt i annet til fjerde ledd skal gis eller stilles til rådighet
periodisk minst hver måned på en avtalt måte som gjør det mulig
for kunden å lagre og reprodusere informasjonen uendret.
(6) Dersom kunden
har fått uriktige opplysninger om disponibelt beløp på kontoen og
i god tro har belastet kontoen for større beløp enn disponibelt,
kan institusjonen ikke kreve overtrekksrente av kunden
før kunden har fått rimelig tid til å rette
på forholdet.
I avsnitt IV skal ny § 33 a lyde:
§ 33 a Tilbakebetaling der eksakt beløp
ikke ble godkjent
(1) Betaleren har rett til tilbakebetaling fra
sin institusjon av det fulle beløpet for en betalingstransaksjon
iverksatt av eller via betalingsmottakeren hvis betaleren kan påvise
at
a) betaleren
ikke har autorisert det eksakte beløpet for betalingstransaksjonen,
jf. § 24 annet ledd første punktum, og
b) beløpet oversteg hva betaleren med rimelighet
kunne ha forventet ut fra sitt tidligere bruksmønster, vilkårene
i rammeavtalen og omstendighetene for øvrig.
(2) Endringer
i valutakursen kan ikke påberopes etter første ledd bokstav b dersom
kursen ble beregnet på grunnlag av en avtalt referansevekslingskurs.
(3) Det kan avtales i rammeavtalen mellom betaleren
og betalerens institusjon at betaleren ikke har rett til tilbakebetaling
etter første ledd dersom samtykket til å gjennomføre betalingstransaksjonen
ble gitt direkte til betalerens institusjon og, når det er relevant,
opplysning om den fremtidige betalingstransaksjonen ble gitt eller
stilt til rådighet for betaleren minst fire uker før forfallsdagen
av institusjonen eller betalingsmottakeren.
(4) For direkte debiteringer kan betaleren i rammeavtalen
gis rett til tilbakebetaling også der vilkårene i første ledd ikke
er oppfylt.
(5) Betaleren må overfor institusjonen fremsette krav
om tilbakebetaling senest åtte uker etter belastningsdagen.
(6) Innen ti dager etter å ha mottatt et krav
om tilbakebetaling skal institusjonen enten tilbakeføre det fulle
beløpet for betalingstransaksjonen eller gi et begrunnet avslag
på kravet med opplysning om tvisteordning som er etablert etter
§ 4. Institusjonen kan ikke avslå et krav om tilbakebetaling i tilfeller
som nevnt i fjerde ledd.
§ 34 skal lyde:
§ 34 Plikter ved bruk av betalingsinstrument
(1) En kunde som har rett til å bruke et betalingsinstrument,
skal bruke det i samsvar med vilkårene for utstedelse og bruk, og
skal herunder ta alle rimelige forholdsregler for å beskytte de
personlige sikkerhetsanordningene knyttet til betalingsinstrumentet
så snart instrumentet er mottatt. I tillegg skal kunden uten ugrunnet
opphold underrette institusjonen, eller den institusjonen har oppgitt,
dersom kunden blir oppmerksom på tap, tyveri eller uberettiget tilegnelse av
betalingsinstrumentet, eller på uautorisert bruk.
(2) Institusjonen som utsteder et betalingsinstrument,
skal, uten at det har betydning for kundens plikter etter første
ledd, sørge for at de personlige sikkerhetsanordningene knyttet
til et betalingsinstrument ikke er tilgjengelige for andre enn den
kunden som har rett til å bruke betalingsinstrumentet. I tillegg
skal institusjonen sørge for at kunden til enhver tid kan foreta
underretning som nevnt i første ledd annet punktum eller be om at
eventuell sperring av betalingsinstrumentet oppheves, jf. § 24a
fjerde ledd. Institusjonen skal også sørge for at kunden i 18 måneder
fra underretning som nevnt i forrige punktum kan dokumentere å ha
foretatt slik underretning, og skal dessuten hindre enhver bruk
av et betalingsinstrument etter at underretning etter første ledd
annet punktum er foretatt.
(3) Det kan avtales at første ledd annet punktum og
annet ledd tredje punktum ikke skal gjelde for småpengeinstrumenter
hvis det ikke er mulig å sperre instrumentet for bruk.
(4) Institusjonen skal ikke sende betalingsinstrument
uoppfordret, bortsett fra til utskiftning av betalingsinstrument
som tidligere er utlevert til kunden. Institusjonen har risikoen
for sending av betalingsinstrument til kunden og personlige sikkerhetsanordninger
knyttet til instrumentet.
§ 35 skal lyde:
§ 35 Misbruk av konto og betalingsinstrument
(1) Institusjonen er ansvarlig for tap som skyldes uautoriserte
betalingstransaksjoner, med mindre noe annet følger av paragrafen
her. En betalingstransaksjon er uautorisert dersom kunden ikke
har gitt samtykke til transaksjonen, jf. § 24.
(2) Kunden svarer med inntil kr 1 200 for tap
ved uautoriserte betalingstransaksjoner som skyldes bruk av et tapt
eller stjålet betalingsinstrument dersom personlig sikkerhetsanordning
er brukt, eller som skyldes uberettiget tilegnelse av et betalingsinstrument
dersom kunden har mislyktes i å beskytte de personlige sikkerhetsanordningene
og personlig sikkerhetsanordning er brukt.
(3) Kunden svarer for hele tapet ved uautoriserte betalingstransaksjoner
dersom tapet skyldes at kunden ved grov uaktsomhet har unnlatt å
oppfylle en eller flere av sine forpliktelser etter § 34 første
ledd. Dersom betalingstransaksjonen har skjedd ved bruk av et elektronisk
betalingsinstrument, svarer kunden likevel bare med inntil kr 12
000. Dersom tapet skyldes at kunden forsettlig har unnlatt å oppfylle
forpliktelsene etter § 34 første ledd, skal kunden bære hele tapet.
Det samme gjelder dersom tapet skyldes at kunden har opptrådt svikaktig.
(4) Kunden svarer ikke for tap som skyldes bruk
av tapt, stjålet eller uberettiget tilegnet betalingsinstrument
etter at kunden har underrettet institusjonen i samsvar med § 34
første ledd annet punktum, med mindre kunden har opptrådt svikaktig.
Kunden svarer heller ikke for tap som nevnt i første punktum hvis
institusjonen ikke har sørget for at kunden kan foreta slik underretning,
jf. § 34 annet ledd annet punktum.
(5) Dersom kunden nekter for å ha autorisert en betalingstransaksjon,
jf. § 24 annet ledd, skal bruken av et betalingsinstrument ikke
i seg selv anses som tilstrekkelig bevis for at kunden har samtykket
til transaksjonen, eller for at kunden har opptrådt svikaktig eller
forsettlig eller grovt uaktsomt unnlatt å oppfylle en eller flere
av sine forpliktelser etter § 34 første ledd. Det påhviler institusjonen
å bevise at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og
bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil.
(6) Det kan avtales at bestemmelsene i første
til tredje ledd samt femte ledd ikke skal gjelde for småpengeinstrumenter
som anvendes anonymt, eller dersom institusjonen av andre grunner
knyttet til betalingsinstrumentets karakter ikke vil kunne bevise
at en betalingstransaksjon ble autorisert. Det kan avtales at fjerde
ledd ikke skal gjelde for småpengeinstrumenter som ikke kan sperres
for bruk. For elektroniske penger som definert i lov 13. desember
2002 nr. 74 om e-pengeforetak § 1-1 annet ledd gjelder likevel første
til fjerde ledd med mindre institusjonen ikke kan sperre kontoen
eller betalingsinstrumentet.
§ 36 skal lyde:
§ 36 Lemping av kundens ansvar
(1) Kundens ansvar etter § 35
kan lempes dersom måten kontoen kan disponeres på ikke er betryggende, eller
dersom betalings- eller kontokortsystemet ikke oppfyller forsvarlige
standarder for identifikasjons-, kontroll- og varslingsrutiner,
og den uautoriserte betalingstransaksjonen har
sammenheng med dette. Det kan også tas hensyn til arten
av de personlige sikkerhetsanordningene knyttet til betalingsinstrumentet som
ble benyttet ved den uautoriserte transaksjonen, og omstendighetene
knyttet til hvordan instrumentet ble tapt, stjålet eller uberettiget
tilegnet, samt til manglende aktsomhet eller andre forhold
på institusjonens side som har medvirket til at den uautoriserte
transaksjonen kunne skje. Lemping kan ikke skje
hvis tapet ved den uautoriserte betalingstransaksjonen skyldes at
kunden har opptrådt svikaktig eller forsettlig unnlatt å oppfylle
sine forpliktelser etter § 34 første ledd.
(2) Kundens ansvar kan også nedsettes
dersom en leverandør av varer eller tjenester som har mottatt betalingen,
forsto eller burde forstå at bruken av betalingsinstrumentet var
urettmessig. Første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.
§ 37 første og annet ledd skal lyde:
(1) I den utstrekning kunden ut fra
reglene i § 35 bestrider å ha ansvar for en uautorisert
betalingstransaksjon, skal institusjonen tilbakeføre
beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt
at kunden setter frem krav om tilbakeføring
uten ugrunnet opphold etter at denne ble eller burde ha blitt kjent med
forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet.
Fristen på 13 måneder gjelder ikke der institusjonen ikke har gitt
kunden de opplysninger om betalingstransaksjonen som kreves etter
loven her. Plikten til tilbakeføring etter første punktum
gjelder ikke for egenandel etter § 35 annet
ledd.
(2) Første ledd gjelder ikke dersom
a) kunden skriftlig har erkjent
ansvar for betalingstransaksjonen, eller
b) institusjonen innen fire uker fra mottakelse av skriftlig
innsigelse fra kunden har anlagt søksmål eller
brakt saken inn for en nemnd som nevnt i § 4 første ledd.
§ 37 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Institusjonen kan kreve at en tredjeperson
tilbakebetaler betalingsmidler som vedkommende urettmessig har mottatt
som følge av en uautorisert betalingstransaksjon. Tilbakebetalt
beløp som overstiger institusjonens tap, skal benyttes til å dekke
kundens andel av tapet.
§ 39 annet ledd bokstav a skal lyde:
§ 39 tredje ledd skal lyde:
(3) Dersom en mottatt betalingsordre
ikke skal utføres straks, regnes avbruddet av betalingsfristen fra den
avtalte betalingsdagen.
§ 39 fjerde ledd skal lyde:
(4) Betalingsfristen avbrytes ikke dersom betalingstransaksjonen
ikke blir gjennomført og dette skyldes betalerens eget forhold.
Institusjonen skal i så fall varsle betaleren om dette i
samsvar med § 26 b.
I avsnitt VI skal ny § 39 a, ny § 39 b og ny § 39 c
lyde:
§ 39 a Veksling
(1) Betalinger skal foretas i den valutaen som
er avtalt.
(2) En betalingsmottaker eller en annen som på salgsstedet
tilbyr en valutaomregning til betaleren før en betalingstransaksjon
iverksettes, skal opplyse betaleren om gebyrer og om vekslingskursen
som vil bli benyttet ved vekslingen. Betaleren skal samtykke til vekslingen
på dette grunnlaget.
§ 39 b Gebyr for bruk av et bestemt betalingsinstrument
(1) Dersom en betalingsmottaker krever gebyr eller
gir rabatt for bruk av et bestemt betalingsinstrument, skal betaleren
opplyses om dette før en betalingstransaksjon iverksettes. Institusjonen
kan ikke hindre betalingsmottakeren i å kreve gebyr eller gi rabatt
som nevnt. Kongen kan i forskrift forby eller begrense retten til
å kreve slike gebyrer for å fremme konkurranse og bruk av effektive
betalingsinstrumenter.
(2) Dersom institusjonen eller noen annen krever gebyr
for bruk av et bestemt betalingsinstrument, skal kunden opplyses
om dette før en betalingstransaksjon iverksettes.
§ 39 c Fordeling av gebyrer
Dersom en betalingstransaksjon ikke omfatter en valutaveksling,
skal betaleren betale sin institusjon gebyrene denne krever, og
betalingsmottakeren skal betale sin institusjon gebyrene denne krever.
§ 40 skal lyde:
§ 40 Ansvar for betalingstransaksjoner som
ikke gjennomføres korrekt
(1) Ved betalingstransaksjoner som er iverksatt
av betaleren, er betalerens institusjon ansvarlig overfor betaleren
for korrekt gjennomføring av betalingstransaksjonen, med mindre
institusjonen kan bevise at mottakerens institusjon har mottatt
beløpet for transaksjonen innen utløpet av overføringstiden, jf.
§ 26 c første ledd. Er institusjonen ansvarlig etter første punktum,
skal den uten ugrunnet opphold overføre beløpet for betalingstransaksjonen
til betaleren og eventuelt gjenopprette tilstanden på betalerens
konto slik den ville vært om den mangelfullt gjennomførte betalingstransaksjonen
ikke hadde funnet sted. Etter at betalingsmottakerens institusjon
har mottatt beløpet, er denne institusjonen ansvarlig overfor mottakeren
for korrekt gjennomføring av transaksjonen, og skal i tilfelle umiddelbart
sørge for at beløpet for transaksjonen gjøres disponibelt for betalingsmottakeren,
eventuelt godskrives dennes konto.
(2) Ved betalingstransaksjoner som er iverksatt
av eller via betalingsmottakeren, er mottakerens institusjon overfor
mottakeren ansvarlig for korrekt oversending av betalingsordren
til betalerens institusjon, jf. § 26 c annet ledd, og skal i tilfelle
umiddelbart oversende betalingsordren til betalerens institusjon på
nytt. Betalingsmottakerens institusjon er også ansvarlig overfor
betalingsmottakeren for oppfyllelse av sine forpliktelser etter
§ 27 annet ledd, og skal sørge for at beløpet for betalingstransaksjonen
gjøres disponibelt for betalingsmottakeren umiddelbart etter at det
er godskrevet institusjonens konto. Dersom betalingsmottakerens
institusjon ikke er ansvarlig etter første og annet punktum, er
betalerens institusjon ansvarlig overfor betaleren og skal i så
fall overføre beløpet for betalingstransaksjonen til denne uten
ugrunnet opphold og gjenopprette tilstanden på betalerens konto
til slik den ville vært om den mangelfullt gjennomførte betalingstransaksjonen
ikke hadde funnet sted.
(3) Ansvar etter første og annet ledd omfatter
i tillegg til det overførte beløp gebyrer og renter som må betales,
og rentetap som skyldes at en betalingstransaksjon ikke er blitt
korrekt gjennomført.
(4) § 37 første ledd om reklamasjon fra kunden gjelder
tilsvarende.
(5) Ved betalingstransaksjoner som er iverksatt
av betaleren, skal betalerens institusjon på forespørsel umiddelbart
forsøke å spore betalingstransaksjonen og melde fra til betaleren
om utfallet. Ved betalingstransaksjoner som er iverksatt av eller
via betalingsmottakeren, skal mottakerens institusjon på forespørsel
umiddelbart forsøke å spore betalingstransaksjonen og melde fra
til mottakeren om utfallet.
(6) Dersom kunden hevder at en betalingstransaksjon
ikke er korrekt gjennomført, påhviler det institusjonen å bevise
at transaksjonen er korrekt registrert og bokført og ikke rammet
av teknisk svikt eller andre feil.
§ 41 skal lyde:
§ 41 Annet tap
(1) De institusjonene som forestår betalingstransaksjonen,
er i samsvar med ansvarsfordelingen fastsatt i § 40,
ansvarlige for annet direkte tap, herunder kurstap, inkassogebyrer
o.l., som betaleren eller mottakeren er påført som følge av at en
betalingstransaksjon ikke er blitt korrekt gjennomført.
(2) For indirekte tap som betaleren eller mottakeren har
lidt, er institusjonen ansvarlig dersom tapet er voldt ved grov
uaktsomhet eller forsett fra institusjonens side. Ved betalingstransaksjoner
til og fra utlandet gjelder første punktum bare dersom tapet er
voldt ved grov uaktsomhet eller forsett fra institusjonen selv.
(3) Dersom institusjonen særskilt har påtatt seg ubetinget
ansvar for at betaling skal være kommet fram til mottakeren innen
en bestemt frist, kan kunden uten hensyn til reglene i paragrafen
her kreve tapet erstattet av institusjonen.
§ 42 skal lyde:
§ 42 Omstendigheter utenfor kontroll. Regress
(1) Institusjonen kan ikke gjøres ansvarlig etter
§§ 40 og 41 for tap som skyldes usedvanlige omstendigheter utenfor
institusjonens kontroll som institusjonen ikke kunne forutse eller
unngå følgene av, selv med enhver anstrengelse for å unngå dem,
eller som skyldes plikter pålagt institusjonen etter annen lov eller
i medhold av lov.
(2) En institusjon som har erstattet tap etter
§§ 40 eller 41 som skyldes forhold hos en annen institusjon eller
mellomledd, kan kreve tilbakeføring hos denne.
§ 43 skal lyde:
§ 43 Feil unik identifikasjonskode mv.
(1) En betalingsordre som er gjennomført i samsvar
med den unike identifikasjonskoden, skal anses som korrekt gjennomført
når det gjelder betalingsmottakeren den unike identifikasjonskoden
utpeker.
(2) Institusjonen kan ikke gjøres ansvarlig etter
§§ 40 til 41 dersom den unike identifikasjonskoden kunden har oppgitt,
ikke er korrekt. Dersom kunden i tillegg til identifikasjonskoden
har oppgitt ytterligere informasjon, skal institusjonen likevel
bare være ansvarlig for gjennomføring av betalingsordren i samsvar
med den unike identifikasjonskoden kunden har oppgitt.
(3) Selv om institusjonen ikke kan gjøres ansvarlig for
at betalingstransaksjonen ikke gjennomføres korrekt, skal institusjonen
likevel treffe rimelige tiltak for å få beløpet tilbakeført. Det
kan kreves gebyr for dette hvis det er avtalt i rammeavtalen. §
37 fjerde ledd første punktum gjelder tilsvarende overfor en tredjeperson
som urettmessig har mottatt betalingsmidler som følge av at kunden
har oppgitt uriktig informasjon i betalingsordren.
Ny § 43 a skal lyde:
§ 43 a Erstatningsansvar for manglende sikkerhet i nettbaserte
betalingstjenester
(1) Har kunden ved bruk av personlig kode eller annen
lignende sikkerhetsanordning knyttet til en nettbasert betalingstjeneste
gitt en betalingsordre som ved en feil har fått et annet innhold
enn tilsiktet, kan kunden kreve at institusjonen erstatter tap som
følge av at betalingsordren blir gjennomført dersom institusjonens
nettbaserte betalingstjeneste ikke gir den sikkerhet mot slik feilbruk
som en kunde eller allmennheten med rimelighet kunne vente.
(2) Institusjonen er ikke ansvarlig etter første
ledd for tap som skyldes at kunden da betalingsordren ble gitt,
bevisst har oversett en særskilt varslingsordning etablert for å
hindre slik feilbruk. Det samme gjelder tap som skyldes forsettlig
eller grovt uaktsom feilbruk fra kundens side.
(3) Ved avgjørelsen av om tapet skyldes grov uaktsomhet
fra kundens side, skal det blant annet legges vekt på om slike krav
til forsiktighet og egenkontroll som med rimelighet kan stilles
til brukere av nettbaserte betalingstjenester er blitt klart tilsidesatt,
og i hvilken utstrekning den nettbaserte betalingstjenesten gir
slik sikkerhet mot feilbruk som en kunde eller allmennheten med
rimelighet kunne vente.
§ 45 første ledd skal lyde:
(1) Uten særskilt samtykke fra låntakeren kan långiverens
fordring bare overdras til en finansinstitusjon eller til en lignende
institusjon som nevnt i § 1 annet ledd bokstav a, d, e eller f.
I lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt
og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted
(angrerettloven) gjøres følgende endringer:
§ 7 a annet ledd skal lyde:
Hvis fjernsalgsavtalen gjelder betalingstjenester som
definert i finansavtaleloven § 11, skal tjenesteyteren istedenfor
opplysninger som nevnt i første ledd bokstav a, b, c, e, l, m, o,
p og q gi opplysningene nevnt i finansavtaleloven § 15 annet ledd,
eventuelt opplysningene nevnt i finansavtaloven § 23 første ledd
hvis det gjelder en enkeltstående betalingstransaksjon som ikke
er omfattet av en rammeavtale.
Nåværende annet til femte ledd blir nytt tredje til
sjette ledd.
I sjette ledd skal nytt annet punktum lyde:
Dette gjelder ikke ved fjernsalg av betalingstjenester
som definert i finansavtaleloven § 11.
I lov 21. juni 1985 nr. 82 om kredittkjøp m.m. oppheves § 13.
1. Loven gjelder fra den
tid Kongen bestemmer.
2. Frem til 1. januar 2012 kan betaleren og dennes institusjon
ved unntak fra § 26 c første ledd første punktum avtale en overføringstid
på høyst tre virkedager. Dette kan forlenges med en virkedag for papirbaserte
betalingstransaksjoner. Bestemmelsene her gjelder ikke for innenlandske
betalingstransaksjoner i norske kroner. Frem til 1. januar 2012
gjelder § 26 c første ledd tredje punktum ikke for papirbaserte
betalingstransaksjoner.
3. I inntil seks måneder fra ikrafttredelsen av loven kan
endringer i eksisterende avtalevilkår til ugunst for kunden med
sikte på å bringe avtalevilkårene i overensstemmelse med lovens
krav til rammeavtaler, jf. § 16, iverksettes én måned etter at institusjonen
har sendt varsel til kunden om endringene. Institusjonen skal i
varselet opplyse om at dersom kunden ikke motsetter seg endringene
innen iverksettelsesdatoen, anses kunden å ha akseptert endringene
i avtalevilkårene. I varselet skal kunden videre opplyses om retten
til å si opp avtalen straks og vederlagsfritt innen iverksettelsesdatoen.
For øvrig gjelder § 18 tilsvarende så langt den passer.
Berit Brørby |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |