Grunnloven 1814–2014

Norges grunnlov fylte 200 år i 2014. På denne siden finner du nettpresentasjoner med historisk materiale fra Stortingets arkiver knyttet til det begivenhetsrike året 1814.

1814 var et skjebneår for Norge. I løpet av året gikk Norge fra å være et land med liten grad av selvstendighet i det dansk-norske tvillingriket, til å bli et land med stor grad av selvstyre i en løs union med Sverige.

Det var særlig fire dokumenter som formet Norge i 1814: Kieltraktaten av 14. januar, Grunnloven av 17. mai, Mossekonvensjonen av 14. august og den reviderte grunnloven av 4. november. De fire dokumentene dannet utgangspunktet for Stortingets jubileumsutstilling i 2014, og på denne siden finnes lenker til presentasjoner av hvert dokument.

Kieltraktaten av 14. januar 1814

200 år etter at den danske kongen avsto Norge til den svenske kongen ved freden i Kiel, har Stortinget fått sitt eget eksemplar av Kieltraktaten.

Grunnlova av 17. mai 1814

Grunnlova av 17. mai 1814 ligg bevart i stortingsarkivet. Originalen er ikkje tilgjengeleg for ålmenta, men er gjort digitalt tilgjengeleg på nettet.

Mossekonvensjonen

Fredsavtalen i Moss den 14. august 1814 reddet Grunnloven. Avtalen ble likevel betraktet som et nederlag.

Grunnloven av 4. november 1814

Da unionen med Sverige var et faktum høsten 1814, trådte det første overordentlige storting sammen for å gjøre de nødvendige endringer i Grunnloven. Målet var å redde frihetsverket fra Eidsvoll, og resultatet ble en mer liberal forfatning enn noen annen i samtiden.

Første overordentlige storting

7. oktober 1814 møttes Norges andre grunnlovgivende forsamling for å tilpasse grunnloven av 17. mai til unionen med Sverige. Målet var å bevare mest mulig selvstendighet for Norge.