Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Her finner du de nyeste sakene om hovedtemaet arbeidsliv. For å finne eldre saker velg sakstype eller et av undertemaene.
Foto: Bjørn Frostad/Samfoto/NTB scanpix.
Temaet omfatter saker om Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), arbeidsinnvandring, arbeidsledighet, arbeidsmarkedstiltak, arbeidsmiljø, arbeidstid, arbeidstillatelse, arbeidstakerorganisasjoner, Arbeidstilsynet, arbeidstvister, helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, ILO-konvensjoner, Intensjonsavtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), lønn, lønnsoppgjør, seniorpolitikk, sosial dumping, sysselsetting, varslere, yrkesrettet attføring m.m.
Om hvordan statsråden vil bidra til at alle fylker får et tettere samarbeid mellom Nav, fylkeskommunen, kommunene og næringslivet slik at opplæring og kvalifiseringstiltak møter næringslivets behov
Om hvilke endringer statsråden er villig til å gjøre i arbeidstidsbestemmelser, arbeids- og oppgavedeling mv. for å sikre gode helse- og omsorgstjenester for fremtiden
Om hvorfor ikke politiet etterforsker lønnstyverisaker, og om hva skal til for at politiet prioriterer arbeidslivskriminalitet høyere
Om når regjeringa vil ta grep for å redusere sjukefråværet
Grunnlovsforslag fra Torgeir Knag Fylkesnes og Mona Fagerås om ny § 112 a (om at de viltlevende marine ressursene tilhører fellesskapet og skal komme kystsamfunnene til gode)
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.)
Endringer i finansforetaksloven (utvidelse av garantiordningen for skadeforsikring)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Amalie Gunnufsen, Margret Hagerup og Aleksander Stokkebø om å la ansatte med VTA-plass jobbe ut over pensjonsalder
VG har avslørt at fleire legar som har mista autorisasjonen i andre land, fortsatt har kunna jobbe som lege i Noreg. Statens helsetilsyn har svikta og har ikkje behandla varslingane dei fekk om legar som har skadd eller feilbehandla pasientar i andre land, og som kan utgjera ein fare for norske pasientar. Dette handlar om legar som er dømde for alvorlege feilbehandlingar, utskriving av store mengder narkotiske stoff til seg sjølv eller nærståande, utnytting av pasientar seksuelt, og så vidare. At Statens helsetilsyn ikkje har hindra slike legar frå å jobbe i norsk helsevesen, er ein stor skandale. Saka sin karakter er så alvorleg at eg vil be statsråden snarast informera Stortinget om korleis dette i heile tatt kunne skje, kva omfanget er, konsekvensar det har hatt for pasientane, og kva som no vert gjort for å rette opp i skandalen?
Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Bengt Fasteraune om ei ny og offensiv satsing på arbeidsretta rehabilitering
I 2021, da statsministeren gikk på som statsminister for første gang, forhandlet han med SV, og vi fikk gjennomslag for en svært viktig endring i sosialtjenesteloven. Tidligere var det slik at hvis du mottok sosialhjelp, mistet du barnetrygden, for det ble regnet som inntekt. Samtidig har vi – også Arbeiderpartiet – hatt en valgkamp i år om å bygge et Norge der vi fordeler ressurser og stiller opp for fellesskapet. Hva betyr dette hvis vi ikke stiller opp for dem som trenger fellesskapet aller, aller mest? Valgkampens tapere var høyresiden, som ville prioritere milliardærene og ikke fellesskapet. Derfor ble jeg overrasket og sjokkert over at Arbeiderpartiet så på valgresultatene og tenkte at nå var tiden inne for å gjeninnføre Erna Solbergs usosiale kutt fra årene før. Nå skal vi altså tilbake til en situasjon, og det er ikke Erna som er statsminister, der vi kutter i barnetrygden til de aller fattigste familiene. Det er hjerterått. Det er 80 000 barn som lever i familier som mottar sosialhjelp. Halvparten av foreldrene som mottar sosialhjelp, sliter med å gi barna sine det de trenger, ifølge en rapport fra Røde Kors. I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer forteller disse foreldrene at barnetrygden er viktig for å kunne betale for boligen, for å kunne ha nok mat, nok klær og nok til fritidsaktiviteter. Vi vet at barnetrygden utgjør 13 pst. av inntekten til disse familiene. Å viske ut effekten av barnetrygden for disse familiene er alvorlig. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvorfor skal effekten av barnetrygden nulles ut for de familiene som har aller, aller dårligst råd i dette landet?
Det foregår en rasering av rehabiliteringsfeltet der Helse Sør-Øst sier opp flere avtaler med private og ideelle aktører, og kapasiteten er markant redusert. Regjeringen viser til at nedbyggingen skyldes en faglig gjennomgang, en såkalt behovsvurdering. Et hovedtrekk i planen fra Helse Sør-Øst er at spesialisthelsetjenesten i større grad skal understøtte kommunene med poliklinisk utredning av rehabiliteringsbehov og kompetanseoverføring. Kort sagt: mer ansvar skal ligge til kommunene. Mener statsråden at kommunene er rustet til denne overgangen?
Ideell sektor utgjer ein stor og viktig del av velferdstilbodet vårt og har kompetansemiljø som vi må ta vare på. Det hastar no å følgje opp Avkommersialiseringsutvalets tilråding om å få på plass ein juridisk definisjon og registerløysing for ideelle tilbydarar. Det har no gått svært lang tid utan at dette er fulgt opp. Når vil statsråden legge fram slike forslag som heile ideell sektor ventar på?
Regjeringen sier den står fullt og helt inne for at ambulansearbeidere skal ha det trygt på jobb, men sier samtidig at nasjonale retningslinjer for merking av farlige pasienter først kan komme på plass etter høringer og lovendringer i Stortinget. I mellomtiden risikerer ambulansepersonell eget liv og helse hver eneste dag. Mener statsråden virkelig at det er forsvarlig å vente i månedsvis – kanskje årevis – på byråkratiske prosesser, mens risikoen ambulansearbeidere møter på jobb, og antallet volds- og trusselhendelser øker for hver dag som går?
Spredt bosetning og levende distrikt har vært politisk prioritert i Norge for å sikre blant annet matproduksjon, beredskap og at vi tar hele landet i bruk. Gode tjenester til befolkningen, som barnehage, skole, kollektivtransport og kulturliv, er viktig for å sikre bolyst og tilflytting til distriktene. Bortfall av disse tjenestene, som nedleggelser av skoler, møter ofte stor folkelig motstand. Deler statsråden bekymringen for at skolenedleggelser i distriktene fører til sentralisering og nedbygging av lokalmiljø?