Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Her finner du de nyeste sakene om hovedtemaet forsvar. For å finne eldre saker velg sakstype eller et av undertemaene.
Foto: iStockphoto.
Temaet omfatter saker om atomvåpen, Etterretningstjenesten, festningsverk, Forsvarets ombudsmannsnemnd, forsvarseiendommer, forsvarsmateriell, kampfly, kvinner i Forsvaret, langtidsplaner, militært personell, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, sikkerhetspolitikk, utenlandsoperasjoner, verneplikt m.m.
Om hva utenriksministeren har gjort for å følge opp sin egen tale om regjeringens nordområdepolitikk i Tromsø for ett år siden, og om hva utenriksministeren skal gjøre for å bidra til et sterkere næringsgrunnlag og befolkningsutvikling i nord
Om hva som er bakgrunnen for statsrådens beslutning om å evaluere kun deler av håndteringen etterterrorangrepet ved London Pub 25. juni 2022 og om statsråden mener en ved denne etterforskningen får en god evaluering
Om hvilken gyldighet «Plakaten på veggen» har for befal som ikke inngår i Forsvarets styrkestruktur, og om hvordan statsråden vil utnytte forsvarsviljen og forsvarsevnen hos tidligere militært ansatte under 55 år med verneplikt
Om korleis statsråden vil sikre at Noreg fullt ut kan ta del i EU sine romprogram og andre felles europeiske romsatsingar, og sørge for å få på plass langsiktige og føreseielege nasjonale strategiar og program for å utvikle Noreg som romnasjon, ikkje minst sett i lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen
Om hva regjeringen tenker om den geografiske skjevfordelingen av sivile ressurser for forsvaret av Norge, og om hva regjeringen vil gjøre for å utjevne den på en bedre måte.
Statsbudsjettet 2026
Status, fremdrift, utfordringer og risiko i gjennomføring av langtidsplanen for forsvarssektoren 2025-2036
Sikkerhetsklareringer har de siste årene vært mye omtalt, ikke minst etter at ansatte i politiet, Forsvaret og andre etater har mistet sine klareringer etter mange års tjeneste. Det er en selvfølge at nasjonens sikkerhet må veie tyngst, men det er også avgjørende at alle får en rettferdig og individuell behandling basert på klare og forståelige kriterier. Hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å sikre at klareringsprosessen både bidrar til å trygge nasjonen og gir en rettferdig og individuell vurdering?
Suppleringsvalg til Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret
Om hvorfor Sjøforsvaret valgte å ignorere fiskerifaglige råd og senke fregatten KNM Bergen ved fiskefeltet Svensgrunnen utenfor Senja.
Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings-, og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om ulovlig lagring av data ved E-tjenestens bruk av metoden tilrettelagt innhenting (TI)
Om statsråden kan avklare om regjeringen planlegger for at NATO-landenes mål om at 5 pst. av BNP skal nås uten ekstra bevilgninger over statsbudsjettet
Om hvilken konkret konsekvens flyttingen av aktivitetene fra Andøya flystasjon til andre lokasjoner har for Norges samlede evne til å ta i mot alliert støtte i krise og krig
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Forsvarsdepartementet
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Justis- og beredskapsdepartementet
Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren. De siste årene har verden utvilsomt fått se et mer selvhevdende Kina, og kinesiske myndigheter plasserer landet i en annen posisjon enn de før har stått i. Vi ser klart og tydelig at Kina har ambisjoner om å oppnå en annen status i verdenspolitikken enn de tradisjonelt har hatt. I takt med denne ambisjonen har kinesiske myndigheter vedtatt en rekke lover som vi nordmenn bør tenke nøye over. En av dem, etterretningsloven, som har fungert siden 2017, gir i mine øyne grunn til bekymring. I artikkel 7 i den nevnte loven står det at enhver organisasjon eller borger skal støtte, bistå og samarbeide med statlig etterretningsarbeid i henhold til lov. Loven er altså en forpliktelse for borgere, organisasjoner og institusjoner om å bistå kinesiske myndigheter med et bredt spekter av etterretningsarbeid. Dette er ikke noen konspirasjonsteori eller svartmaling. Dette er kinesisk lov. I lys av det finner jeg det svært merkelig at ca. 300 kinesiske statsborgere befinner seg i kongeriket og har tilknytning til våre høyere utdanningsinstitusjoner. De jobber med et bredt spekter av fagområder, til dels med fagområder vi må kunne si er av strategisk art. Vi er et lite og sårbart land, men vi trenger ikke å være naive. Fremskrittspartiet ser med stor bekymring på fremstøtene fremmede makter gjør via sine etterretningstjenester, og finner det merkelig at statsråden ikke har en tydeligere ambisjon eller klare retningslinjer for hvordan vi skal behandle forskere og studenter fra land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med. Jeg vil derfor spørre: Mener statsråden at det er sikkerhetsmessig forsvarlig at et stort antall kinesiske studenter og forskere er i Norge, når man tar Kinas krystallklare lojalitetskrav med i betraktning?
Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid
Anskaffelse av ytterligere ubåter og langtrekkende presisjonsild
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026